Rundskriv

15-6 Overgangsstønad

Utgitt av Rikstrygdeverket, Familiekontoret, 01.02.98

Sist endret 29.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser jf overskriftene:
Rett til overgangsstønad på grunn av omsorg for barn
Spesielt om oppfølgingen av enslig mor eller far 

Aktuelle forskrifter

 Med hjemmel i siste ledd kan departementet gi forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid. Sosial- og helsedepartementet har den 19. desember 1997 gitt "Forskrift om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far".

 Generelt

 § 15-6 gir regler om når en enslig forsørger har rett til overgangsstønad. Det er en forutsetning at vedkommende fyller de generelle vilkårene i §§ 15-2 til og med 15-5.

 § 15-6 Første ledd - Vilkår for overgangsstønad

Rett til overgangsstønad på grunn av omsorg for barn

[Endret 12/11]

Stønad kan ytes dersom forsørgeren midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Ordlyden i første ledd medfører at det stilles krav om årsakssammenheng mellom muligheten til selvforsørgelse og omsorg for barn.

Det er lagt til grunn at kravet om årsakssammenheng er oppfylt dersom forsørgeren finner det nødvendig å avstå fra lønnet arbeid for selv å ha omsorgen for barnet inntil det yngste barnet fyller ett år (tre år for gamle tilfeller, se kommentarene til § 15-8). Etter at det yngste barnet har fylt ett (tre) år, stilles det krav til yrkesrettet aktivitet, jf. § 15-8. E01-rapporten varsler saker hvor barnet fyller 2 ½ år. NAV Forvaltning må i påvente av systemendring sette fremlegg når det yngste barnet fyller ½ år med tanke på varsel om aktivitetskrav i tilfeller hvor dette inntrer når barnet fyller ett år.

Det kan forekomme at barn av forskjellige årsaker oppholder seg i institusjon e.l. for kortere eller lengre tid. Vanligvis vil de oppholde seg hjemme hele eller deler av ferier og helger. I hvilken utstrekning dette hindrer forsørgeren fra å ta seg lønnet arbeid og derfor berettiger til overgangsstønad, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Dersom det er andre årsaker enn omsorgen for barn som gjør at forsørgeren ikke kan forsørge seg selv, er utgangspunktet at stønad ikke kan gis.

Eksempler på tilfeller hvor det ikke er årsakssammenheng mellom muligheten til selvforsørgelse og omsorgen for barn:

• Forsørgeren avtjener militærtjeneste/siviltjeneste. I disse tilfellene er det den pålagte tjenesten og ikke omsorgen for barn, som er årsaken til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Siden dette er en samfunnstjeneste vil dessuten det offentlige dekke både forsørgerens og barnets/barnas utgifter til livsopphold mv.
• En snekker tar permisjon fra arbeidet for å bygge eget hus. Her vil det være husbyggingen som er årsaken til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv, og ikke omsorgen for barn.

Det forekommer tilfeller hvor omsorgen for barn uventet opphører, for eksempel dødsfall. Dette er regulert i folketrygdloven § 22-12.

Rett til overgangsstønad på grunn av utdanning

Dersom forsørgeren er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid fordi vedkommende tar utdanning, kan det også ytes overgangsstønad. Så lenge barnet er under tre år, stilles det ikke krav til omfanget eller nødvendigheten av utdanningen for å kunne tilstå overgangsstønad. Det er tilstrekkelig at vedkommende er under utdanning. Når barnet har fylt tre år, stilles det krav til omfanget av utdanningen.

Rett til overgangsstønad på grunn av omstillingstid

[Endret 1/04]

 Dersom forsørgeren er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid fordi vedkommende er i en omstillingstid etter samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, separasjon eller skilsmisse, kan det også ytes overgangsstønad. Bestemmelsen får bare selvstendig betydning når barnet har fylt åtte år, jf. femte ledd. Det stilles krav til yrkesrettet aktivitet, jf. § 15-8 /nødvendig utdanning, jf. § 15-6 tredje ledd.

§ 15-6 Andre ledd - Stønadstid - hovedregel

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år i frem til det yngste barnet fyller åtte år.

Det er det yngste barnets alder som er avgjørende for om forsørgeren kan få overgangsstønad og for hvor lang tid stønad kan gis. Det yngste barnet må med andre ord være under åtte år for at det kan gis overgangsstønad, se likevel unntakene i femte til åttende ledd. Får forsørgeren et nytt barn mens vedkommende mottar stønad, kan det gis stønad i en ny periode på tre år.

Det stilles ikke krav om at stønadsretten må foreligge sammenhengende.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt:

"For å sikre stønadsmottakerne en viss fleksibilitet, foreslår departementet at det ikke skal være nødvendig å ta de tre ordinære stønadsårene sammenhengende. Departementet viser til at Stortinget ved sitt vedtak om at retten til overgangsstønad skal beholdes til det yngste barnet fyller åtte år, nettopp legger vekt på fleksibilitet.

Dette innebærer at en stønadsmottaker som for eksempel etter ett års stønadstid flytter sammen med barnefaren, har to års stønadstid igjen dersom paret etter en tid flytter fra hverandre og vilkårene for overgangsstønad ellers er oppfylt."

Forskrift om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far - § 1 første ledd - Tidsrom som regnes som stønadstid etter § 15-6 andre ledd

Enkelte forsørgere som er i inntektsgivende arbeid, tjener så mye at overgangsstønaden blir redusert til "0" på grunn av avkortingsreglene. Andre, som tjener mindre vil motta en redusert overgangsstønad, avhengig av inntekten.

Etter forskriftens første ledd skal alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for, regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden etter lovens § 15-6 andre ledd dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15.

 Det er i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt om dette:

"Det kan oppfattes som lite rimelig dersom den som tjener mye ikke skulle bruke opp stønadstiden, mens den som tjener noe mindre og får utbetalt en ubetydelig overgangsstønad ved siden av, bruker av den ordinære stønadstiden. Dersom forsørgeren mottar andre ytelser som enslig forsørger, for eksempel stønad til barnetilsyn, foreslår departementet at stønadstiden skal løpe også i tilfeller hvor overgangsstønaden reduseres til "0" pga. avkortingsbestemmelsene."

Det er således kun perioder hvor forsørgeren ikke mottar noen løpende ytelser etter kapittel 15 som ikke regnes som stønadstid. Dette gjelder også når forsørgeren har sagt fra seg retten til ytelser som enslig mor eller far fordi vedkommende f.eks. ønsker å "spare" på stønadstiden.

Eksempel:

Forsørgeren er blitt enslig forsørger ved barnets fødsel. Etter en stønadsperiode på ett år begynner vedkommende i arbeid. På grunn av høy inntekt blir overgangsstønaden redusert til 0. Barnets bestemor har tilsyn med barnet. Hun mottar ikke betaling for tilsynet. Forsørgeren mottar ingen ytelser etter kapittel 15.

Etter tre år i arbeid, blir forsørgeren arbeidsledig. Vedkommende kan da få stønad i "resten av tre-årsperioden", dvs. i to år.

Spesielt om oppfølgingen av enslig mor eller far

[Tilføyd 11/09, endret 12/11]

Så lenge barnet er under ett (tre år for gamle tilfeller, se kommentarene til § 15-8) år stilles det ikke krav til yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad i hovedperioden. Når det yngste barnet har fylt ett (tre) år, stilles det imidlertid krav om aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis, se kommentarene til § 15-8. Selv om det ikke er aktivitetskrav før barnet er fylt ett (tre) år, skal forsørgeren følges opp med tanke på arbeid og aktivitet. Avhengig av forsørgerens situasjon, bør eventuelt generell kartlegging og oppfølging starte allerede i første møte med bruker.  Når NAV-kontoret får beskjed om kravet om overgangsstønad er avgjort og antatt stønadstid, må videre oppfølging vurderes på nytt. Brukeren må alltid informeres om sine rettigheter som enslig forsørger, spesielt mulighetene for stønad under utdanning og stønad til barnetilsyn. Det er viktig å gjøre brukeren oppmerksom på at når vedkommende bare mottar stønad til barnetilsyn også bruker av stønadstiden for overgangsstønad.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at enslig mor eller far med rett til overgangsstønad uten videre har rett til utdanningsstønad dersom vedkommende ikke har oppnådd yrkeskompetanse, se kommentarene til § 15-12. Da utdanningsstønad bare kan gis i perioder med rett til overgangsstønad, er det spesielt viktig at stønadsmottakeren så tidlig som mulig får informasjon og oppfølging slik at stønadsperioden kan utnyttes best mulig.

I tilfeller der stønadsperioden starter ved fødsel, anses det naturlig at forsørgeren er hjemme med barnet det første året. I tilfeller hvor aktivitetskravet inntrer når barnet fyller ett år, må oppfølging/planlegging likevel komme i gang rundt det tidspunktet barnet fyller ½ år . Innkalling med tanke på å planlegge aktivitet bør ta utgangspunkt i søknadsfrister for skoler og barnehager. Det vises ellers til kommentarene til § 15-8 og at det er lagt til grunn at det i “startfasen” kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang.

NAV-kontoret  må allerede når vedtak om overgangsstønad foreligger fastsette oppfølgingspunkter i Arena for informasjon og videre oppfølging. Det skal alltid settes et oppfølgingspunkt når barnet fyller ½ år (to og halvt år for gamle tilfeller), jf kravet til yrkesrettet aktivitet.

Selv om kravet om minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet er oppfylt, må forsørgeren likevel følges opp med tanke på selvforsørgelse når stønadsperioden er over.

I saker hvor det ikke er krav til yrkesrettet aktivitet, får det ingen konsekvenser for retten til overgangsstønad dersom forsørgeren ikke ønsker å være i aktivitet. I saker med krav til yrkesrettet aktivitet, faller overgangsstønaden bort når aktivitetskravet ikke er oppfylt.  

Det vises for øvrig til at enslig mor eller far også skal få tilbud om generell oppfølging i NAV avhengig av brukerens totale situasjon, og ikke kun ut i fra situasjonen som enslig forsørger.

En enslig mor eller far som er i en situasjon hvor deltagelse i kvalifiseringsprogrammet kan være aktuelt etter at retten til overgangsstønad er opphørt, bør følges opp på en måte som sikrer at eventuell deltagelse er avklart før retten til overgangsstønad etter § 15-6 andre, eventuelt tredje ledd/fjerde ledd første punktum faller bort. Det vises til kommentarene til § 15-6 fjerde ledd og muligheten for forlenget tid med overgangsstønad i seks måneder. Den som er ansvarlig for oppfølgingen av den enslige moren/faren må derfor i god tid før overgangsstønaden opphører avklare mulige rettigheter og hvilken bistand vedkommende vil ha behov for når retten til overgangsstønad faller bort – herunder om det er aktuelt med deltagelse på kvalifiseringsprogrammet. Selv om personer med rett til overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15 i utgangspunktet ikke er i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet, er ikke dette til hinder for at avklaring og søknadsprosess kan komme i gang før overgangsstønaden er endelig opphørt.

Rett til overgangsstønad før fødsel

[Endret 11/09]

Overgangsstønad kan gis i opptil to måneder før fødsel.

Bestemmelsen skal praktiseres slik at retten til stønad foreligger for den kalendermåned fødselen er ventet i henhold til dokumentasjon, og for måneden før denne.

Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted senere enn forventet, er det lagt til grunn at for mye utbetalt stønad ikke kreves tilbake. Dersom utbetaling er iverksatt før fødsel, og fødselen finner sted tidligere enn forventet, skal stønaden etterbetales. Ved etterbetaling av stønad for tiden før fødselen, vil retten til stønad foreligge for måneden fødselen faktisk fant sted, og for måneden før denne.

Stønad før fødsel kommer i tillegg til tre års stønadstid etter fødsel.

§ 15-6 Tredje ledd første punktum - Utvidet stønadsrett under nødvendig utdanning

[Endret 1/04]

Stønadstiden kan utvides med to år frem til barnet fyller åtte år når forsørgeren er under nødvendig utdanning. Ved vurderingen av om utdanningen er nødvendig skal det ikke tas hensyn til om det er tilstått utdanningsstønad tidligere. Begrepet "nødvendig utdanning" er ellers som i § 15-12, dvs at utdanningen skal være hensiktsmessig og føre frem til selvforsørgelse. Dersom vedkommende har oppnådd yrkeskompetanse kan overgangsstønaden som hovedregel ikke forlenges.

Eksempel:

Forsørgeren har mottatt overgangsstønad og utdanningsstønad i til sammen tre år. Da hovedperioden med overgangsstønad opphører, har vedkommende fremdeles igjen ett år av sin fire-årige lærerutdanning. Vedkommende kan få utvidet perioden med overgangsstønad. Hun har imidlertid ikke rett til utdanningsstønad etter § 15-12.

Forsørgeren har mottatt overgangsstønad i til sammen tre år. Da hovedperioden med overgangsstønad opphører, starter hun i utdanning. Hun begynner på halvårig kurs som veterinærsekretær. Kurset er ikke offentlig godkjent og hun har ingen konkrete jobbtilbud. Etter § 15-12 anses ikke utdanningen for å være hensiktsmessig. Vedkommende kan da ikke få utvidet perioden med overgangsstønad.

Det stilles ikke krav om at stønadsperioden på to år under nødvendig utdanning tas fortløpende etter den ordinære stønadsperioden på tre år, jf. § 15-6 andre ledd.

Utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid. Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt følgende:

"For at utdanningen i praksis skal bedre stønadsmottakerens muligheter til å få arbeid, må utdanningen være av et visst omfang. Departementet foreslår derfor at den aktuelle utdanningstiden må utgjøre minst halvparten av vanlig fulltidsutdanning."

Forskrift om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far - § 1 første og andre ledd - Tidsrom som regnes som stønadstid etter § 15-6 tredje ledd

 [Endret 2/01]

 Etter forskriftens § 1 første ledd skal alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for under nødvendig utdanning etter § 15-5 tredje ledd regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden etter tredje ledd dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15. Det er således kun i perioder hvor forsørgeren ikke mottar noen løpende ytelser etter kapittel 15 som ikke regnes som stønadstid.

Eksempel:

Forsørgeren er under nødvendig utdanning til sykepleier. Hun har ett barn på tre år. Hun ønsker ikke overgangsstønad på grunn av at hun har noe inntekt og et høyt underholdsbidrag. Hun får utbetalt utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn.

I den perioden vedkommende får utbetalt løpende utdanningsstønad og/eller stønad til barnetilsyn regnes dette som stønadstid etter tredje ledd.

Etter forskriftens § 1 andre ledd kan overgangsstønad under nødvendig utdanning etter § 15-6 tredje ledd gis i opptil 24 måneder. Overgangsstønaden kan gis i sammenheng eller i flere atskilte tidsrom. Det er likevel en forutsetning at barnet er under åtte år, jf. lovens § 15-6 tredje ledd.

Det er lagt til grunn at stønadsmottakeren selv kan velge om hun/han vil motta overgangsstønad i sommerferien mellom to skoleår eller om hun/han vil "spare" overgangsstønaden til skolen begynner igjen. Samlet stønadstid etter dette leddet er uansett 24 måneder.

Dersom en forsørger er i utdanning og må søke opptak hvert skoleår, er det tilstrekkelig at vedkommende dokumenterer at hun/han har søkt skoleplass for neste skoleår og dokumenter etter hovedopptaket at vedkommende har kommet inn på utdanning. Dersom vedkommende ikke har kommet inn, stanses stønaden fra måneden etter.

Spesielt om endringen inntatt i forskriften § 1 første ledd andre setning

[Tilføyd 11/11] 

Forskriften § 1 første ledd fikk i 2009 en tilføyelse om at også tidsrom hvor forsørgeren har mottatt stønad uten at vilkårene var oppfylt, skal regnes som stønadstid i henhold til bestemmelsene i § 15-6. Endringen har sin bakgrunn i erfaringer fra arbeidet med trygdemisbruk.   

Forskriftsendringen reiser en rekke problemstillinger både i forhold til tilbakekreving og også eventuelt straff. Dette er tatt opp med departementet.   

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at endringen i forskriften § 1 første ledd ikke skal komme til anvendelse før det foreligger endelig svar fra departementet

§ 15-6 Tredje ledd andre punktum - Utvidet stønadsrett under nødvendig utdanning for visse grupper enslige forsørgere

 [Endret 11/09]

Undersøkelser har vist at særlig enkelte grupper enslige forsørgere har problemer med å fullføre påbegynt utdanning. Dette gjelder blant annet

• Enslig mor eller far med aleneomsorg for flere enn to barn
• Enslig mor eller far som fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år

For å gi disse gruppene større mulighet til å bli selvforsørget ved eget arbeid, kan det gis overgangsstønad under nødvendig utdanning i inntil tre år (i stedet for to).

Bestemmelsen er et alternativ til § 15-6 tredje ledd første punktum og det som er sagt under omtalen av første punktum gjelder således tilsvarende for andre punktum.

Forskriften om stønadstid er foreløpig ikke endret som følge av lovendringen. Inntil dette skjer, må det legges til grunn at det i slike tilfeller kan gis stønad i 36 måneder (i stedet for 24). Stønaden må på samme måte som for første punktum kunne gis sammenhengende eller i flere atskilte tidsrom.

§ 15-6 Fjerde ledd - Forlenget stønadstid ut skoleåret eller i påvente av skolestart, arbeid eller barnetilsyn

[Endret 11/09] 

§ 15-6 fjerde ledd første punktum - forlenget stønadstid ut skoleåret

[Endret 11/09, 11/11] 

Stønad gitt etter andre og tredje ledd kan av ulike årsaker opphøre på et hvilket som helst tidspunkt i året. For en enslig mor eller far som er i utdanning, vil dette lett kunne medføre at retten til overgangsstønad opphører midt i et skoleår. For å forhindre at forsørgeren får problemer med å fullføre det aktuelle skoleåret, kan overgangsstønad gis til og med den måned skoleåret avsluttes.

Det er et vilkår for forlengelse av stønadstiden at den enslige moren eller faren er i nødvendig utdanning. Hvis det er gitt forlengelse av stønadstiden etter tredje ledd, vil denne vurderingen allerede foreligge i saken. NAV kan legge de samme kriterier til grunn også når det er snakk om forlengelse av stønadstiden i andre ledd, herunder kravet til minst 50 % utdanning.  

Det er lagt til grunn at stønad gitt etter andre ledd bare kan forlenges dersom det ikke er aktuelt å utvide stønadstiden etter tredje ledd. Forlengelse av stønadstiden etter andre ledd vil derfor i praksis være begrenset til tilfeller hvor stønadstiden utløper på grunn av barnets alder.

De aller fleste utdanninger følger det ordinære skoleåret med oppstart om høsten og med avslutning i løpet av våren kalenderåret etter. Ett skoleår regnes som ti måneder, noe som vil medføre at stønadstiden kan forlenges i inntil ni måneder. Ved ordinære utdanningsløp anses skoleåret for å vare fra og med september til og med juni året etter.Det vises i denne forbindelse til at vedkommende må ha påbegynt utdanningen innenfor stønadsperioden i andre eller tredje ledd. Det er imidlertid uten betydning når utdanningen tar til eller avsluttes. Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret eller er av lenger varighet enn ett skoleår, kan forlengelse også gis i inntil ni måneder. Når det gjelder utdanninger av kortere varighet enn et skoleår, kan forlengelse gis til og med den måned utdanningen avsluttes. Forlengelse kan imidlertid ikke gis ut over det tidspunktet hvor det avlegges eksamen eller avsluttende prøver for den del av utdanningen som ble påbegynt i hovedperioden i andre/tredje ledd.

Eksempel:

NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter yngste barn fyller åtte år 5. august, slik at stønadstiden etter andre/tredje ledd opphører 1. september. Vilkårene om forlengelse er ikke tilstede, da stønadsretten falt bort i august

Eksempel:

NN tar sykepleierutdanning. Det tredje skoleåret starter 15. august og avsluttes 16. juni året etter.. Yngste barn fyller åtte år 5. september slik at stønadstiden i andre/tredje ledd opphører 1. oktober. Vilkårene om forlengelse er dermed til stede.

Eksempel:

NN tar hovedfag i psykologi. Vedkommende har planer om å ta eksamen våren 2012. Stønadstiden etter andre/tredje ledd opphører 1. oktober 2010. Forlengelse av stønadstiden kan gis frem til 1. juli 2011.

Eksempel:

NN tar førsteavdeling jus. Stønadstiden i andre/tredje ledd opphører 1. oktober 2011. Vedkommende har planer om å ta eksamen til jul 2011 og vil fortsette på andreavdeling etter nyttår. Forlengelse av stønadstiden kan bare gis frem til jul. Dersom hun ikke skulle bestå eksamen kan stønad gis også i vårsemesteret. 

Når det gjelder utdanninger som ikke følger det ordinære skoleåret, vil det forekomme tilfeller hvor utdanningsperioden avbrytes av en lenger ferie. Selv om forlengelse av stønadstiden forutsetter sammenhengende stønadsrett, må det kunne godtas at stønad gis etter et slikt avbrudd. Da lovens ordlyd forutsetter at stønad skal gis til og med den måned skoleåret avsluttes, er det lagt til grunn at forsørgeren ikke kan velge å motta overgangsstønad i avbruddsperioden i stedet for i perioder vedkommende faktisk er i utdanning.

§ 15-6 fjerde ledd andre og tredje punktum - forlenget stønadstid i påvente av skolestart, arbeid eller barnetilsyn

[Endret 2/01, 6/02, 1/03, 4/06, 12/08, 11/11]

Stønadstiden kan forlenges i inntil seks måneder i påvente av skolestart, arbeid, barnetilsyn eller hvis forsørgeren er registrert som reell arbeidssøker. Stønadstiden kan også forlenges i inntil seks måneder i påvente av deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. De øvrige vilkårene for forlengelse må være oppfylt.

Stønad i påvente av skolestart og arbeid kan bare gis dersom det foreligger et konkret tilbud om arbeid eller tilsagn om skoleplass. Tilsvarende forutsettes det at stønad i påvente av deltagelse i kvalifiseringsprogrammet er avklart før retten til overgangsstønad etter § 15-6 andre, eventuelt tredje ledd/fjerde ledd første punktum faller bort og at oppstart vil skje innen seks måneder.

Det er tilstrekkelig at arbeidet eller utdanningen utgjør minst halvparten av full tid. Det er også tilstrekkelig at vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker til 50 % stilling. Det vises til at det ellers er tilstrekkelig med 50 % aktivitet for å oppfylle aktivitetskravet.

Den forlengede stønadsperioden kan bare gis i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode etter andre og tredje ledd og ikke som en separat stønadsperiode. Det vises til omtalen av § 15-6 fjerde ledd siste punktum når det gjelder kravet til umiddelbarhet. Det er ingen aldersgrense, slik at stønaden i praksis også kan gis til barnet er noe over åtte år.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt:

"Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis adgang til å forlenge stønadstiden i slike situasjoner, som omtales nærmere nedenfor.

En del enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn fra barnet blir født eller fra kort tid etter fødselen, vil ellers kunne få problemer når stønadstiden på tre år utløper dersom de ikke tar eller trenger utdanning, ikke har et arbeidsforhold å gjenoppta og heller ikke får arbeid umiddelbart. Departementet foreslår derfor at enslige forsørgere gis mulighet til overgangsstønad i opptil seks ekstra måneder når vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker fra det tidspunkt barnet fyller tre år. Forslaget innebærer at de som er enslige fra barnet ble født, kan få seks måneders ekstra stønadstid fra barnet fyller tre år.

Når det gjelder stønadsmottakere som har fått et konkret tilbud om arbeid, men hvor stønadstiden utløper før arbeidet kan tiltres, foreslås likeledes at det gis mulighet for opptil seks måneders ekstra stønadstid i påvente av at vedkommende kan tiltre arbeidet.

Etter endt utdanning kan den samlede stønadstiden (den ordinære stønadstiden på tre år og den forlengede stønadstiden på to år) være brukt opp. For at stønadsmottakeren ikke skal miste familiens inntektsgrunnlag i overgangsperioden mellom endt utdanning og inntektsgivende arbeid, kan det også være hensiktsmessig å forlenge stønadstiden noe, slik at vedkommende gis rimelig tid til å finne passende arbeid. Departementet foreslår derfor at stønadstiden også kan forlenges med opptil seks måneder etter endt utdanning når vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

For stønadsmottakere som trenger utdanning (nødvendig utdanning) og som har fått tilsagn om skoleplass, foreslås likeledes at stønadstiden kan forlenges i opptil seks måneder i påvente av skolestart. Det foreslås at utdanningen må være nødvendig og kunne gi rett til utdanningsstønad........

I enkelte tilfelle må man regne med at arbeid og skolegang må utsettes i påvente av barnetilsyn. Trygdeetaten skal imidlertid på et tidlig tidspunkt i stønadsperioden informere om aktivitetskravene og mulighetene for barnetilsyn og stønad til det ................. Som regel bør derfor barnetilsynsordninger være etablert i god tid før den ordinære stønadstiden utløper. Når stønadsmottakeren har fått to ekstra stønadsår på grunn av nødvendig utdanning, vil det vanligvis allerede være etablert en ordning med barnetilsyn. Dersom stønadstiden er brukt opp og forsørgeren likevel ikke har klart å skaffe barnetilsyn, foreslår departementet at det skal være mulig å forlenge stønadstiden med opptil seks måneder også i påvente av barnetilsyn."

Det fremkommer videre i forarbeidene at forlenget stønadstid bare kan gis etter en særskilt vurdering, og at det spesielle forholdet som tilsier behov for forlengelse må dokumenteres.

Forlengelsen av stønadsperioden kan bare gis en gang. Hvis forsørgeren har fått forlenget stønadstiden med seks måneder etter de tre første årene, jf. andre ledd, kan det ikke gis forlenget stønadstid også etter nødvendig utdanning, jf. tredje ledd. Siden loven bruker uttrykket "opptil" er bestemmelsen forstått slik at dette gjelder selv om stønadstiden bare er forlenget med f.eks. tre måneder.

Spesielt om stønad etter § 15-6 fjerde ledd tredje punktum  

[Endret 2/01, 1/03]

 Det fremgår av det ovenstående at stønad i påvente av arbeid når vedkommende står tilmeldt NAV bare kan gis dersom forsørgeren kan godkjennes som reell arbeidssøker.

 Dersom stønadsmottakeren allerede er tilmeldt NAV på deltid eller er i en deltidsjobb, og melder seg til NAV som reell arbeidssøker på fulltid, kan det ikke gis stønad etter § 15-6 fjerde ledd. Det vises til at det ellers er tilstrekkelig med 50 prosent aktivitet for å oppfylle aktivitetskravet.

Forlengelse av stønadstiden etter fjerde ledd skal bare gis i særlige tilfeller. I motsetning til i saker som kommer inn under § 15-8 er det derfor lagt til grunn at overgangsstønad ikke kan gis før det er klart at forsørgeren er reell arbeidssøker.

 Dersom forsørgeren er reell arbeidssøker og stønaden iverksettes, skal saken følges opp på samme måte som i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-8 første ledd bokstav c. Se kommentarene til § 15-8. Det er lagt til grunn at det også i disse tilfellene kan utbetales stønad i den måneden forsørgeren varsles om at vedkommende ikke lenger er registrert som aktiv arbeidssøker. Det er videre lagt til grunn at det må godtas at forsørgeren takker nei til tilbud om arbeid/tiltak dersom vedkommende var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Hensikten bak bestemmelsene i fjerde ledd tilsier imidlertid at det bør stilles strenge krav til forsørgeren. Det er derfor lagt til grunn at stønaden ikke kan iverksettes igjen dersom den har vært stanset etter inaktiv periode. Stønaden skal videre stanses (ikke bare midlertidig) dersom forsørgeren takker nei til tilbud fra NAV  uten at dette skyldes forhold som nevnt ovenfor. Vilkårene for forlengelse anses da ikke lenger oppfylt. § 15-6 fjerde ledd har ingen henvisninger til § 15-8. Det er derfor ikke aktuelt å fatte vedtak om å sette vilkår med eventuell påfølgende stans i en måned etter § 15-8 andre ledd.

"De første seks månedene"

[Tilføyd 6/02]

Dersom stønadsmottakeren har vært tilmeldt NAV sammenhengende seks måneder eller mer ved hovedperiodens utløp, kan det ikke gis stønad etter dette leddet. Dersom stønadsmottakeren har vært tilmeldt NAV sammenhengende mindre enn seks måneder ved hovedperiodens utløp, blir forlengelsen etter dette leddet tilsvarende forkortet.

Dersom stønadsmottakeren tidligere har vært tilmeldt NAV, men har hatt "gyldig" opphold fra tilmeldingen, for eksempel på grunn av arbeid eller utdanning, skal ikke denne tilmeldingen medtas i vurderingen.

Spesielt om kravet til umiddelbarhet i § 15-6 fjerde ledd siste punktum

[Tilføyd 4/06, endret 11/09]

Forlenget tid med overgangsstønad kan i henhold til forarbeidene bare gis i direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode og ikke som en separat stønadsperiode. Kravet om direkte tilknytning anses oppfylt dersom vilkåret for forlengelse senest er oppfylt i løpet av måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden utløper. Trygderetten har i saker hvor det har vært aktuelt å forlenge stønaden på grunn av tilmelding som reell arbeidssøker (blant annet i ankesak 03/02720) lagt til grunn at stønad kan gis selv om forsørgeren melder seg som reell arbeidssøker i måneden etter den kalendermåneden den ordinære stønadsperioden løper ut. Tilsvarende må gjelde forlengelse i påvente av arbeid, skolestart og barnetilsynsordning. Forlengelsen skal allikevel ses i sammenheng med den ordinære stønadsperioden og tilfellet anses som et løpende stønadstilfelle, slik at stønaden utbetales uten opphold.

§ 15-6 Femte ledd - Rett til overgangsstønad når forsørgeren er i en omstillingstid

[Endret 11/09]

Dersom forsørgeren er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid fordi vedkommende er i en omstillingstid etter separasjon, skilsmisse eller samlivsbrudd, kan det ytes overgangsstønad selv om barnet har fylt åtte år. Alternativet "samlivsbrudd" gjelder samlivsbrudd mellom ugifte foreldre. I disse tilfellene kan det bare gis stønad hvis partene har felles barn, jf. ordlyden i femte ledd.

Overgangsstønad kan gis i en omstillingsperiode på inntil to år før det yngste barnet fyller ti år. I det første året stilles det krav til yrkesrettet aktivitet, jf. § 15-8. I det andre året er det et krav at forsørgeren tar nødvendig utdanning, jf. § 15-6 tredje ledd.

Det er på samme måte som for tilfeller nevnt i § 15-6 tredje ledd andre punktum et behov for å gi enslig mor eller far i omstillingstid større mulighet til å bli selvforsørget. Det kan derfor gis overgangsstønad i opptil to år i stedet for ett år dersom forsørgeren benytter det siste året til nødvendig utdanning. Når det gjelder krav til utdanning og omfang vises det til det som er sagt under kommentarene til § 15-6 tredje ledd første punktum.

Enslig mor eller far som får overgangsstønad i en omstillingstid skal også følges opp med tanke på arbeid eller aktivitet. Det vises til punktet ”Spesielt om oppfølgingen av enslig mor eller far” under kommentarene til § 15-6 andre ledd – Stønadstid - hovedregel

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren har mottatt overgangsstønad for det samme barnet etter § 15-6 andre ledd i en tidligere periode

[Tilføyd 11/11]

Overgangsstønad i omstillingstid kan ikke gis dersom forsørgeren tidligere har mottatt overgangsstønad for det samme barnet etter § 15-6 andre ledd i tre år.

Dersom vedkommende har mottatt overgangsstønad i mindre enn tre år, kan det gis stønad i omstillingstid. Samlet stønadstid kan

ikke overstiger tre år.   

Eksempler:  

Forsørgeren var alene om omsorgen for barnet fra fødselen og mottok overgangsstønad i tre år. Hun giftet seg da barnet var fire år, men ble separert fra ektefellen da barnet var åtte år. Ektefellene hadde ingen barn sammen. Det kan ikke gis overgangsstønad etter § 15-6 femte ledd.  

Forsørgeren var alene om omsorgen for barnet fra fødselen og mottok overgangsstønad frem til hun flyttet sammen med barnets far da barnet var 2 år. De bodde sammen til barnet var 8 ½ år. De fikk ikke flere barn. Overgangsstønad etter § 15-6 femte ledd kan gis i ett år.   

§ 15-6 Sjette ledd - Forlenget stønadstid ved forbigående sykdom

[Endret 2/01, 6/02, 4/06]

Bestemmelsen slår fast at løpende overgangsstønad ikke faller bort før barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid.

Bestemmelsen kan bare benyttes i direkte tilknytning til en allerede løpende stønadsperiode, slik at det blir en sammenhengende stønadsrett. Det må ved denne vurderingen legges til grunn de samme betraktninger som når det gjelder kravet til umiddelbarhet i § 15-6 fjerde ledd siste punktum, jf omtale ovenfor. Bestemmelsen kan bare benyttes hvis forsørgeren ikke har rett til overgangsstønad etter andre bestemmelser i § 15-6.

Retten til forlengelse av overgangsstønad på grunn av barns sykdom er ikke bare knyttet til yngste barn. Perioden med overgangsstønad kan også forlenges på grunn av sykdom hos eldre barn så lenge de er under ti år og overgangsstønaden allerede er innvilget.

Forbigående sykdom hos barn og forsørgeren må dokumenteres av lege.

Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt om dette:

"Kortvarige sykdomsperioder, som for eksempel ved influensa skal ikke gi grunnlag for forlenget tid med overgangsstønad. I slike tilfeller er vanligvis ikke sykdommen til hinder for at forsørgeren kan ta seg arbeid.

At sykdommen er "forbigående", innebærer i trygderettslig forstand at den vanligvis ikke bør vare mer enn to år. Deretter vil mer naturlige trygdeytelser være attføringspenger, rehabiliteringspenger eller eventuelt uførepensjon for forsørgeren.............. For barnet vil hjelpestønad - eventuelt forhøyet hjelpestønad - være et aktuelt alternativ.

Prinsipielt sett bør ikke sykdom gjøres til et selvstendig grunnlag for å få overgangsstønad. Det vil for øvrig være komplisert å administrere en særordning med overgangsstønad ved forbigående sykdom som ikke er knyttet til en løpende stønadsperiode. Vilkårene for rett til overgangsstønad måtte i så fall vurderes ved siden av om det foreligger en forbigående sykdom."

Eksempler:

Forsørgeren har ett barn på fire år. Hun er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Vedkommende har hatt stønad i to år. Forsørgeren blir midlertidig syk og må avbryte tilmeldingen. Stønad gis fortsatt etter § 15-6 andre ledd, jf.§ 15-8 siste ledd. Når hovedperioden går ut, vurderes det om stønad kan gis etter § 15-6 sjette ledd.

Forsørgeren har ett barn på tre år. Hun mottar stønad etter § 15-6 tredje ledd i forbindelse med første året av i alt fireårig utdanning. Forsørgeren blir midlertidig syk og må avbryte utdanningen. Forlengelse kan gis etter § 15-6 sjette ledd.

Kravet om å være forhindret fra å være i arbeid / forsørgeren har inntekt.

[Tilføyd 6/02]

Lovens ordlyd og forarbeidene tilsier at forlengelse bare kan gis dersom den enslige moren eller faren har arbeid eller er forhindret fra å ta arbeid som planlagt. Lovens ordlyd eller forarbeidene gir ikke noe entydig svar på om forlengelse skal gis i tilfeller hvor forsørgeren har arbeidsinntekt eller mottar ytelser etter folketrygdens sykdomskapitler.

Ut fra administrative hensyn og med utgangspunkt i at formålet med bestemmelsen er å sikre inntekt ved forbigående sykdom, er det lagt til grunn at forlengelse skal gis uavhengig av aktuelt arbeidsforhold eller hvilke planer/muligheter vedkommende har med hensyn til å ta arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Forlengelse skal videre gis uavhengig av hvilken inntekt vedkommende har – såfremt det på forlengelsestidspunktet utbetales full eller redusert/samordnet overgangsstønad.

Lovens ordlyd "hindrer forsørgeren i å være i arbeid" må imidlertid få betydning når det gjelder sykdommens art og omfang. Forlengelse kan derfor bare gis dersom det er dokumentert at sykdommen er midlertidig, jf ovenfor og av en slik art at den er eller ville ha vært til hinder for arbeid.

Eksempel:

Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har en 100 % stilling. Ved hovedperiodens utløp har hun vært sykmeldt i ett halvt år. Hun mottar redusert overgangsstønad på grunn av lav inntekt. Det er dokumentert at sykdommen er forbigående. Stønad kan gis etter § 15-6 sjette ledd.

Forsørgeren har ett barn på seks år. Hun har i hele hovedperioden mottatt 100 % uførepensjon fra folketrygden. Ytelsene har vært noe lavere enn overgangsstønaden, slik at hun har mottatt redusert overgangsstønad med hjemmel i §15-8 siste ledd. Ved hovedperiodens utløp blir barnet forbigående sykt. Stønad kan gis etter § 15-6 sjette ledd.

§ 15-6 Syvende ledd - Forlenget stønadstid for barn som er særlig tilsynskrevende

[Endret 2/01]

Bestemmelsen slår fast at overgangsstønad kan gis når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig omsorgskrevende frem til barnet fyller 18 år.

Det er uttalt i Ot.prp. nr. 8 (1996-97):

"I Velferdsmeldingen uttaler Regjeringen at en adgang til forlengelse bør videreføres ved at nye regler om aldersgrenser, stønadstid og aktivitetskrav ikke skal gjelde enslige forsørgere med særlig tilsynskrevende barn, funksjonshemmede/varig syke barn eller barn med store sosiale problemer.

Sosialkomiteens flertall understreker at det må være mulighet for forlenget tid med overgangsstønad der særlige forhold tilsier det. Det gjelder for eksempel der barnet er sterkt pleietrengende, funksjonshemmet/varig sykt eller med store sosiale problemer."

Bestemmelsen skal bare benyttes hvis forsørgeren ikke har rett til overgangsstønad etter andre bestemmelser i § 15-6. Det stilles ikke krav til sammenhengende stønadsrett.

Eksempler:

Forsørgeren blir separert når barnet er fire år. Barnet er født multi-handikappet. Det skal likevel gis stønad etter § 15-6 andre ledd.

Forsørgeren ble separert da barnet var 11 år. Som følge av en bilulykke tre år senere blir barnet handikappet. Stønad gis etter § 15-6 syvende ledd.

Forsørgeren ble separert da barnet var seks år og mottok stønad i to år etter § 15-6 andre ledd. Da barnet er ti år får det en alvorlig varig sykdom. Stønad gis etter § 15-6 syvende ledd.

Det stilles strenge krav til årsakssammenheng mellom forsørgerens mulighet til selvforsørgelse og omsorgen for barn i disse tilfellene. Det er ikke tilstrekkelig at forsørgeren selv hevder at barnet er ekstra omsorgskrevende. Det må bekreftes av lege, psykolog e.l. Det må fremgå av bekreftelsen i hvilken grad barnets omsorgsbehov hindrer forsørgeren i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker forsørgerens arbeidsmuligheter. Det er med andre ord omsorg ivaretatt av forsørgeren selv som danner grunnlag for stønad. Dersom behovet for omsorg kan ivaretas ved tilsyn av andre enn forsørgeren, vil kravet til årsakssammenheng ikke være oppfylt. I slike tilfeller vil det imidlertid kunne være aktuelt å gi stønad til barnetilsyn, jf. § 15-11 tredje ledd.

§ 15-6 Åttende ledd - Utvidet stønadstid for tidligere brukerkontakter

 [Endret 2/01]

Tidligere brukerkontakter kan etter dette leddet tilstås overgangsstønad for den tiden de har vært brukerkontakter. Bakgrunnen er at brukerkontaktene har anvendt sin stønadstid til å hjelpe andre enslige forsørgere. En stønadsmottaker som tidligere har vært brukerkontakt, kan således "få igjen" den tiden som vedkommende har vært brukerkontakt, begrenset opp til to år, dersom barnet er under ti år. Det er tilstrekkelig at vedkommende fyller de alminnelige kravene til yrkesrettet aktivitet etter § 15-8.

Det understrekes at kravet til yrkesrettet aktivitet ikke kan fylles ved å inneha rollen som brukerkontakt dersom overgangsstønad tilstås etter dette leddet.

Det er ikke krav til sammenhengende stønadsrett. Stønadsmottakeren kan være ute av stønadsordningen en periode for senere å kunne få overgangsstønad etter dette leddet.

Eksempler:

Forsørgeren blir separert når barnet er fem og et halvt år. Vedkommende er brukerkontakt fra barnet er seks år til det fyller åtte år. Stønaden opphører på grunn av bestemmelsen i § 15-6 andre ledd. Forsørgeren blir tilmeldt NAV som reell arbeidssøker når barnet er 8½ år. Vedkommende kan få overgangsstønad fram til barnet fyller ti år. Kan i tillegg eventuelt få stønad til barnetilsyn etter reglene i § 15-11.

Forsørgeren blir enslig mor ved at hun føder et barn. Året etter blir hun brukerkontakt. Etter to år slutter hun som brukerkontakt, samtidig opphører stønaden etter bestemmelsene i § 15-6 andre ledd. Samme år begynner hun på fire-årig lærerutdanning og fyller vilkårene for utdanningsstønad. Hun tilstås stønad etter § 15-6 tredje ledd. Når stønaden opphører etter dette leddet har hun fremdeles igjen to år av sin utdanning. Da hun tidligere har vært brukerkontakt i to år, kan hun få igjen denne perioden ved at stønad tilstås etter § 15-6 åttende ledd.

§ 15-6 Niende ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 2/01]

Det er gitt hjemmel for forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid. Sosial- og helsedepartementet har den 19. desember 1997 gitt "Forskrift om stønadstid for overgangsstønad til enslig mor eller far.