Rundskriv

§ 25-5a Sanksjoner ved sykmelders brudd på plikt til å delta i dialogmøter

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektpratet, Seksjon Oppfølging 06.10.2011. 

 

Når det skal vurderes sanksjon for sykmelders manglende deltakelse i dialogmøte 1, 2 og 3 er det visse føringer for tilfeller der sykmelder faktisk ikke har hatt mulighet til å møte og derfor har gyldig forfallsgrunn til dialogmøter han/hun er innkalt til. Det skal tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre relevante forhold av betydning som gjør det vanskelig å møte. Det skal foretas en konkret vurdering.  

Generelt stort arbeidspress vil ikke være gyldig grunn til ikke å delta. Det må foreligge noe ekstraordinært for at sykmelder skal ha gyldig fravær, for eksempel at sykmelder må foreta en øyeblikkelig medisinsk vurdering eller behandling, at en pasient trenger øyeblikkelig tilsyn eller en pasient som på slutten av en time kommer opp med en ny problemstilling som ikke kan vente, alvorlige forhold som pasienten har vegret seg mot å ta opp og som sykmelder må ta seg tid til. Sykmelders medisinskfaglige vurdering skal tillegges vekt. Samtidig viser departementet til at pliktene til deltakelse i dialogmøter er lovpålagt plikter. Sykmelder må derfor ta ansvar for å organisere virksomheten slik at det som hovedregel er mulig å overholde disse pliktene.       

Sykmelders plikt til å delta må vurderes i lys av hvor mye fleksibilitet det er utvist når det gjelder hvor dialogmøtene kan holdes, om det gjøres over telefon, videomøter m.v. Det skal også legges til grunn at sykmelder skal tas med i vurderingen når møter skal berammes, og at møter kan omberammes dersom noe uforutsett skjer. Disse forholdene er viktige momenter i vurderingen av om sykmelder har gyldig forfallsgrunn til et dialogmøte.