Rundskriv

§ 9-6 Antall dager med omsorgspenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen, Seksjon for fagutvikling

Sist endret 01.07.2005, jf overskriftene

Generell kommentar

§ 9-6 Andre ledd — Kronisk syke eller funksjonshemmete barn

Generell kommentar

[Tilføyd 7/03, endret 7/05]

Bestemmelsen regulerer antallet dager det kan gis omsorgspenger for i løpet av ett kalenderår. Dersom man har mer enn to barn, er alene om omsorgen eller barnet er kronisk sykt gis det utvidet rett til omsorgspenger. Utgiftene til omsorgspenger utover ti stønadsdager per år dekkes av trygden.

Reglene om omsorgspenger ble opprinnelig utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien. Tidligere var retten til omsorgspenger forbeholdt foreldre som bor sammen med barnet. Ved samlivsbrudd var det bare den av foreldrene som hadde den daglige omsorgen for barnet som kunne motta omsorgspenger.

I Ot.prp. nr. 8 (1996-97) foreslo Sosial- og helsedepartementet å utvide ordningen til også å gjelde foreldre som har samværsrett. Fra 1. mai 1997 ble det adgang til å fordele stønadsdagene mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær, se kommentarene til femte ledd.

I Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) ble det foreslått ytterligere endringer i ordningen med omsorgspenger for å bringe rettighetene mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører. Endringene i loven ble vedtatt med virkning fra 01.07.03. En av endringene innebar at foreldre som er alene om omsorgen kan overføre inntil ti stønadsdager til ny ektefelle/partner eller samboer, dersom samboerforholdet har vart i minst 12 måneder, se kommentarene til sjette ledd.

I Ot.prp. nr. 94 (2004-2005) foreslo Arbeids- og sosialdepartementet at retten til omsorgspenger for foreldre med flere kronisk syke eller funksjonshemmete barn skulle utvides. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 01.07.05. Endringen innebærer at retten til omsorgspenger for foreldre med flere funksjonshemmete barn utvides slik at hver av foreldrene får 10 stønadsdager ekstra for hvert kronisk syke eller funksjonshemmete barn.

§ 9-6 Første ledd - Hovedregel

Første ledd inneholder hovedbestemmelsene om hvor mange dager med omsorgspenger den enkelte arbeidstaker har rett til i et kalenderår.

Stønadsretten er etter første ledd begrenset til 10 dager per kalenderår, 15 dager ved omsorg for mer enn to barn, og til 20 dager, henholdsvis 30 dager for den som er alene om omsorgen for barn (aldersgrense 12 år).

Deltidsansatte med flere arbeidsgivere har krav på til sammen inntil 10 fraværsdager per år (eventuelt 20, 30 eller 40 dager, jf. også andre ledd, dersom vedkommende fyller kravene til utvidede rettigheter) fra sine arbeidsgivere.

Ved avgjørelsen av om en person kan anses å være alene om omsorgen er det forutsetningen å legge samme forståelse til grunn som ved begrepet “enslig forsørger” i forhold til andre stønadsformer i loven, dvs. etterlatte, enslige mødre, skilte og separerte. Grunnen til at det er lagt en såpass snever forståelse av dette begrep til grunn er de problemer en ellers ville få med avgrensningen. Se likevel tredje ledd.

Det gjelder ingen særlige regler for arbeidstakere som er i deltidsarbeid, eventuelt bare arbeider deler av året. Det er heller ingen regulering av stønadsretten i løpet av året selv om stønadsretten skulle bli brukt opp de første månedene av året.

Nærmere om begrepet "alene om omsorgen"

[Endret 3/99, 7/03]

Ved avgjørelsen av om en person kan anses å være alene om omsorgen legges i utgangspunktet samme forståelse til grunn som begrepet “enslig forsørger” i relasjon til andre stønadsformer etter folketrygdloven, dvs. etterlatte, enslige forsørgere, skilte og separerte.

På den annen side skiller formålet bak § 9-6 seg fra formålet med folketrygdlovens kapittel 15 og 18. I enkelte situasjoner kan derfor forståelsen bli en annen. At man kan legge forskjellig forståelse til grunn selv om formuleringene er like, fremgår av Høyesterettsdom avsagt 12. januar 1995, se Rettstidende 1995, side 54, som gjaldt forståelsen av begrepet “alene om omsorgen” i relasjon til barnetrygdloven.

•        Hvis foreldrene ikke lever sammen, men deler den daglige omsorgen likt, har de rett til 10 (evt. 15 eller 20) dager hver med omsorgspenger. Dette gjelder selv om enten mor eller far eller begge inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg med en annen.

•        Hvis den som er alene om omsorgen for barnet inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg, opprettholdes likevel status som alene om omsorgen og rett til 20 (evt. 30 eller 40) dager med omsorgspenger. I disse tilfellene kan inntil 10 stønadsdager overføres ektefellen, eller til den nye samboeren dersom samboerforholdet har vart i minst 12 måneder, se kommentarene til nytt sjette ledd.

•        Hvis den som er alene om omsorgen for barnet inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg og får felles barn med sin nye samboer/ektefelle, vil vedkommende ikke lenger anses for å være alene om omsorgen. Barnets mor eller far og den nye samboeren/ektefellen vil derfor ha rett til 10 (evt. 15 eller 20) dager hver med omsorgspenger .

§ 9-6 Andre ledd - Kronisk syke eller funksjonshemmete barn

[Endret 3/99, 7/05]

Retten til omsorgspenger etter andre ledd tilsvarer utvidet rett til permisjon i henhold til arbeidsmiljøloven § 33 A nr. 3 og 4.

For at lidelsen skal medføre en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, må barnets lidelse samsvare med en av de diagnoser som er nevnt i § 1 i forskrifter fastsatt i henhold til paragrafens sjette ledd. Dersom lidelsen henføres under “andre betydelige kroniske sykdommer og funksjonshemninger”, jf. listens nr. 27, må legen oppgi diagnose eller beskrive og dokumentere sykdommen/funksjonshemningen.

Omsorgspenger etter et utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos kronisk syke eller funksjonshemmete barn eller andre barn under 12 år.

Hvert kronisk syke eller funksjonshemmete barn utløser rett til flere stønadsdager med omsorgspenger. Foreldre som har ett kronisk sykt eller funksjonshemmet barn kan til sammen ha rett på 40 stønadsdager. Foreldre med to friske og et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn kan til sammen ha rett til 50 stønadsdager, og foreldre med to kronisk syke eller funksjonshemmete barn kan ha rett til 60 stønadsdager . Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

§ 9-6 Tredje ledd - Likestilt med aleneomsorg

Tredje ledd har noen særbestemmelser om aleneomsorg.

En person regnes også som alene om omsorgen dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet på grunn av egen funksjonshemning, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

I Rikstrygdeverket kjennelse nr. 93/04836 ble det bl.a. tatt stilling til om moren kunne anses for å være alene om omsorgen for barnet og derfor få rett til utvidede omsorgspenger (sykepenger etter gammel lov), i et tilfelle hvor faren var sjømann og derfor var fraværende fra hjemmet i lengre perioder. Rikstrygdeverket kom til at moren likevel ikke kunne anses å ha omsorgen alene. Det ble bl.a. vist til at forutsetningen er å legge samme forståelse til grunn som ved begrepet “enslig forsørger “i relasjon til andre stønadsformer etter folketrygdloven. Begrunnelsen for at det er lagt en såpass snever forståelse av dette begrepet til grunn er de problemer en ellers ville få med avgrensningen.

Saken ble anket inn til Trygderetten. I trygderettskjennelse 6281/93 ble anken avvist i forhold til det faktiske grunnlaget for Rikstrygdeverkets kjennelse. I forhold til den delen som ikke gjaldt det faktiske grunnlaget for kjennelsen fant ankeutvalget at anken ikke ville føre frem, og nektet således anken fremmet.

§ 9-6 Fjerde ledd - Trygdekontorets godkjennelse

[Endret 3/03]

For at foreldre skal få rett til omsorgspenger etter andre ledd, må de henvende seg til trygdekontoret og fremlegge en legeerklæring. Denne erklæringen skal dokumentere at lidelsen i det enkelte tilfellet medfører en markert høyere risiko for fravær på grunn av barnets lidelse. Dersom trygdekontoret er i tvil om så er tilfelle, bør saken forelegges rådgivende lege.

Utvidet rett kan også gis selv om en av foreldrene ikke er yrkesaktiv. Etter § 9-5 er det imidlertid krav om omsorg og nødvendig tilsyn med barnet.

Søknad må fremsettes på RTV-blankett nr. 3.22.

Bestemmelsen gir ikke noen konkret anvisning på når trygdekontorets godkjennelse gjelder fra, i motsetning til for eksempel § 8-20 . Rikstrygdeverket anser derfor at den alminnelige tremånedersfristen i § 22-13 kommer til anvendelse. Dermed kan omsorgspenger utbetalt fra arbeidsgiver før kravet om godkjennelse blir fremsatt, refunderes av trygdekontoret.

Vedtak

[Endret 3/99]

Trygdekontoret gjør vedtak i saken. Dersom vilkårene anses oppfylt, skal trygdekontoret utstede en erklæring om at foreldrene, på grunn av barnets kroniske sykdom eller funksjonshemning, har utvidet rett til omsorgspenger i henhold til folketrygdloven § 9-6 andre ledd. Erklæringen skal arbeidstakeren fremvise for sin arbeidsgiver som dokumentasjon for sine utvidede rettigheter. Erklæringen skal derfor ikke inneholde noen diagnose.

Avslag kan påklages til fylkestrygdekontoret på vanlig måte.

§ 9-6 Femte ledd - Fordeling av omsorgspenger når foreldrene ikke bor sammen

[Endret 7/03]

I Ot.prp. nr. 8 (1996-97) foreslo Sosial- og helsedepartementet å utvide personkretsen når det gjelder rett til omsorgspenger ved barns sykdom og barnepassers sykdom fra og med 1. mai 1997. Tidligere var retten begrenset til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet. Ordningen er nå utvidet til også å gjelde foreldre som ikke bor sammen med barnet, men som har samværsrett.

I Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) ble det foreslått en ytterligere utvidelse av personkretsen som ble vedtatt med virkning fra 01.07.03. Etter denne lovendringen kan foreldre som er alene om omsorgen overføre inntil 10 stønadsdager til ny ektefelle, eller til samboer, dersom samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det vises til kommentarene til sjette ledd nedenfor.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 8 (1996-97):

“Dersom en av foreldrene bare har “vanlig samvær” etter barneloven § 44 fjerde ledd, eller det er avtalt en utvidet samværsordning, har vedkommende ikke tilsvarende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. I tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen og ikke har avtalt delt daglig omsorg er det dermed bare den av foreldrene som barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger, selv hvor den andre faktisk kan ha en betydelig del av omsorgstiden.

Det er etter departementets oppfatning uheldig at det bare er den barnet bor fast hos som har rett til omsorgspenger. Departementet antar at problemet gjør seg gjeldende i større grad for samværsberettigede som har en stor del av omsorgen, enn for dem som bare har “vanlig samvær”.

Dagens ordning fører erfaringsmessig til praktiske problemer når barnet blir sykt mens det er hos den av foreldrene som har samværsrett. Ingen av foreldrene har i disse tilfellene rett til omsorgspenger, med mindre barnet bringes tilbake til sitt faste bosted.

Det kan være en ulempe i arbeidslivet at foreldre som har omsorgen alene risikerer å ha et høyt fravær på grunn av syke barn, fordi de ikke har noen å dele ansvaret med.

Barneloven legger opp til at det skal være avtalefrihet med hensyn til omsorgsfordelingen når foreldrene ikke bor sammen. Det vil skape sammenheng i regelverket dersom retten til omsorgspenger kan deles på samme måte.

Departementet foreslår en ordning hvor antall dager med rett til omsorgspenger etter avtale kan fordeles forholdsmessig på hver av foreldrene på grunnlag av faktisk avtalt samvær. Den totale rammen på henholdsvis 20, 30 og 40 sykepengedager beholdes.

Reglene vil da bli mer i samsvar med gjeldende praksis etter gjeldende lov § § 9-10 til 9-12, hvor et videre omsorgsbegrep er lagt til grunn. Etter denne bestemmelsen har begge foreldrene også etter dagens regler rett til kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, selv om de ikke bor sammen.

Forslaget innebærer en ny forpliktelse for arbeidsgivere som har ansatt den av foreldrene som har mindre enn 50 prosent av omsorgen for barnet. På den annen side vil permisjonsretten til den av foreldrene som barnet bor fast hos bli begrenset i forhold til dagens ordning. Departementet mener at den merbelastning som arbeidsgiverne blir pålagt ikke er urimelig. Alle arbeidsgivere som har ansatt arbeidstakere med barn under 12 år må være innstilt på å kunne yte omsorgspenger i inntil 10 dager på grunn av barns sykdom. Forpliktelsene for en arbeidsgiver vil ikke bli større enn om foreldrene bodde sammen. Ordningen bidrar også til likestilling mellom kjønnene på arbeidsmarkedet.

Foreldrene skal ikke kunne avtale andre fordelingsordninger på grunnlag av individuelle ønsker og behov enn det som følger forholdsmessig av samværsretten. Dette skyldes administrative hensyn og at den foreslåtte ordning etter departementets oppfatning i de fleste tilfeller vil tilfredsstille foreldrenes behov. Det er arbeidsgiver som i det vesentlige yter omsorgspenger. Hensynet til arbeidsgiver tilsier en ordning hvor arbeidsgivers plikter fremgår klart av loven.

På den annen side går departementet ikke inn for at foreldre som ikke bor sammen, skal måtte dele dagene seg imellom i forhold til faktisk avtalt samvær. I situasjoner hvor samværsforelderen ikke har ønske eller mulighet til å ha omsorg for barnet under sykdom, har den som har den daglige omsorgen var barnet fortsatt rett til omsorgspenger i dobbelt tid. Det vil dermed være opp til foreldrene om de ønsker å benytte seg av den foreslåtte ordningen.

Retten til omsorgspenger vil for en enbarnsfamilie bli som følger, fordelt på de/den barnet bor fast hos og den samværsberettigede:

Foreldrenes status/ omsorgsfordeling	Antall dager på de(n) barnet bor fast hos	Antall dager på samværsberettiget
gift/samboere	10 x 2
Separert/skilt
- delt omsorg	10 x 2
- 40 % samvær	12	8
- 30 % samvær	14	6
- 20 % samvær	16	4
- vanlig samværsrett	17	3
alene om omsorgen	20

 

Retten til forholdsmessig fordeling av antall dager med omsorgspenger mellom foreldre må bygge på samværsavtalen mellom foreldrene. Departementet foreslår at kravet til dokumentasjon oppfylles ved at foreldrene avgir skriftlig erklæring til trygdekontoret om omsorgsfordelingen i henhold til samværsavtalen. Trygdekontoret utsteder videre en erklæring til arbeidsgiver om fordeling av retten til omsorgspenger. Dette er tilnærmet det samme som dagens praksis ved utvidet rett til omsorgspenger ved kronisk sykdom og funksjonshemming hos barn, hvor forhåndsgodkjenning gis på grunnlag av legeerklæring.”

§ 9-6 Sjette ledd — Adgang til overføring av stønadsdager til ny ektefelle/samboer

[Tilføyd 7/03]

Dersom en mor eller far som er alene om omsorgen for barn inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg og får felles barn med sin nye samboer/ektefelle, vil vedkommende ikke lenger anses for å være alene om omsorgen. I slike tilfeller kan stemor eller stefar ha rett til omsorgspenger uansett om det er fellesbarnet eller særkullsbarnet som er sykt. Dersom barnets mor eller far ikke har felles barn med ny samboer eller ektefelle, har vedkommende i utgangspunktet ikke rett til omsorgspenger.

I Ot.prp. nr. 56 (2002-2003) ble det foreslått at foreldre som er alene om omsorgen og inngår nytt samboerforhold eller ekteskap/partnerskap, får adgang til å overføre opptil ti stønadsdager til samboer/ektefelle. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2003. Departementet begrunnet forslaget slik:

”Når det gjelder omsorgspersoner som bor sammen med barn de ikke har foreldreansvaret for, finner departementet det uheldig at omsorgspengeretten kun er knyttet til foreldrene, uten muligheter for tilpasning til den faktiske omsorgssituasjonen. Blant annet har man mottatt reaksjoner på at det ikke foreligger omsorgspengerett for ny ektefelle når biologisk far eller mor er død. I de tilfeller hvor far eller mor har dobbelt dagantall med omsorgspenger, bør det gis adgang til å overføre opptil 10 dager av omsorgspengene til ny ektefelle/samboer. Blant annet av hensyn til arbeidsgiver bør det imidlertid stilles krav til at et samboerforhold er av en viss varighet før deler av omsorgspengerettighetene kan overføres. Det bør derfor foreligge et krav om at samboerforholdet har vart i 12 måneder. Partnerskap likestilles med ekteskap, se folketrygdloven § 1-5 andre ledd.

Ovennevnte regelendringer vil kunne innebære noe økte kostnader for arbeidsgiveren til ektefelle/samboer, men aleneforelderens arbeidsgiver vil på sin side kunne få en fordel i form av mindre fravær. Det bør også legges vekt på at muligheten for å kunne dele dager vil kunne bedre aleneforelderens arbeidssituasjon ved at det blir mulig å dele den belastningen det kan innebære å måtte være mye borte fra jobb. Videre vil en slik ordning bare ha konsekvenser for samboers/ektefelles arbeidsgiver i tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har egne barn, eller når paret ikke har felles barn.”

Det er et vilkår etter § 9-6 sjette ledd at trygdekontoret får skriftlig melding om overføringen av stønadsdager til samboer/ektefelle.

§ 9-6 Sjuende ledd - Forskrifter

Sjuende ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i § 9-6, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.