Rundskriv

§ 9-11 Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, 01.01.98

Sist endret 26.02.13 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen,  Regelverkskontoret jf overskriften:

§ 9-11 andre ledd - Varig sykdom hos barnet

Generell kommentar

[Endret 4/02, 7/03, 2/06]

I motsetning til stønad etter § 9-10 kan stønad etter § 9-11 ytes fra første dag. Pleiepenger etter § 9-11 kan dessuten ytes til begge foreldrene samtidig, både når barnet er innlagt og når pleien foregår i hjemmet, se kommentarene til første ledd. Det er ikke noe krav etter denne bestemmelsen om at barnet først må ha vært innlagt i helseinstitusjon for å få rett til stønad for å pleie barnet i hjemmet.

Det er et generelt krav om at barnet skal ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie for at det skal foreligge rett til pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11. På grunn av dette kravet har departementet tidligere ment at det ikke var anledning til å yte graderte pleiepenger. Heller ikke forarbeidene nevner muligheten for graderte ytelser. Det har imidlertid vært åpnet for at stønaden kan graderes i slutten av pleiepengeperioden i inntil to måneder når barnet som et ledd i rehabiliteringen deltar helt eller delvis i barnehage/skole.

Ved lov av 16.12.05 nr. 119 (Ot.prp. nr. 22 (2005-2006)) ble folketrygdloven tilføyd en ny § 9-11a som innebærer at det kan tilstås graderte pleiepenger ned til 50 % fra begynnelsen av en stønadsperiode. Det er en forutsetning at barnet i utgangspunktet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men at barnets omsorgsbehov er dekket ved tilsynsordning deler av dag eller noen dager i uken. Bestemmelsen gjelder både pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11.

Som en konsekvens av den nye bestemmelsen i § 9-11a om graderte pleiepenger ble lovteksten i § 9-11a første ledd endret slik at barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie ikke nødvendigvis måtte være ”fra en eller begge foreldrene”. Graderte pleiepenger forutsetter at behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie delvis kan ivaretas ved avlastningstiltak, som involverer andre enn barnets foreldre. Samtidig er det presisert i lovteksten at begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig hvis barnets behov tilsier det.

I utgangspunktet skal det ikke utbetales pleiepenger ved varig pleiebehov hos barnet. Unntak gjelder imidlertid når sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) ble det foreslått en endring av lovteksten i § 9-11 for å klargjøre når varig sykdom hos barnet kan gi rett til pleiepenger.

Ved lov av 16.12.05 nr. 118 ble § 9-11 tilføyd et nytt andre ledd der det presiseres at retten til pleiepenger ved varig sykdom hos barnet er begrenset til perioder der sykdommen er ustabil. Videre ble det klargjort at det kan foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger når barnet lider av en svært alvorlig progredierende sykdom, og at pleiepenger også kan utbetales i startfasen av en svært alvorlig, varig sykdom.

Endringene trådte i kraft 1. januar 2006, og gjelder også for løpende stønadstilfeller.

Se også kommentarene til §§ 9-10 og 9-11a.

§ 9-11 første ledd - Omfang

[Endret 2/06]

Første ledd angir personkretsen som har rett til pleiepenger, og er i samsvar med tidligere praksis. Bestemmelsen omfatter alle medlemmer som har rett til sykepenger, jf. § 9‑16 .

Bestemmelsen omfatter alle barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Den ble innført for å dekke tapt arbeidsinntekt for personer som hadde omsorg for kreftsyke barn eller andre alvorlig syke barn, der det ofte gjennom flere år, i perioder er behov for at vedkommende er til stede ved sykehuset under behandlingen av barnet. Bestemmelsen gjelder også ved andre livstruende eller svært alvorlige sykdommer eller skader, og pleiepenger kan ytes både når barnet er innlagt og når pleien foregår i hjemmet.

Se kommentarene til § 9-11 andre ledd, som gir nærmere regler om når varig sykdom hos barnet kan gi rett til pleiepenger.

Omsorgen for barnet

[Endret 10/05, 2/06]

Det er et vilkår for å få rett til pleiepenger etter § 9-11 at medlemmet har omsorgen for barnet og at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon eller pleie barnet i hjemmet.

Det å ha omsorgen for barnet i relasjon til § 9-11 bør i denne sammenheng ikke fortolkes for snevert. Dersom f.eks. barnets foreldre er skilt, bør begge foreldre, om nødvendig, kunne få rett til pleiepenger, selv om den daglige omsorg for barnet i normalsituasjonen ligger bare hos den ene. Videre kan andre enn barnets foreldre få rett til pleiepenger, dersom de helt eller delvis har omsorgen for barnet og hensynet til barnet tilsier at vedkommende bør være til stede. Avgjørende for hvilke omsorgspersoner som skal ha stønadsrett er derfor vedkommendes nærhet til barnet.

Profesjonelle aktører rundt barnet som for eksempel støttekontakter, avlastningshjem og lignende anses ikke som annen omsorgsperson i relasjon til § 9-10, hvis de ikke samtidig har en privat tilknytning til barnet som nevnt over. Det vises i denne sammenheng til kommentarene til § 9‑11a .

På dette punkt er fortolkningen “omsorg for barnet” forskjellig fra den fortolkning som legges til grunn ved anvendelsen av bestemmelsen om omsorgspenger, se § 9-5 med merknader. Dette er begrunnet i det helt særlige behov som oppstår når barnet er i en så kritisk situasjon som det her dreier seg om.

Kravet til omsorg etter § 9-11 er det samme som etter § 9-10 der barnet er eller har vært innlagt i helseinstitusjon.

Pleiepenger til mer enn én av barnets pårørende

[Tilføyd 4/02, endret 7/03, 2/06]

Pleiepenger etter § 9-11 kan utbetales til begge foreldre samtidig.

Ved lov av 14. juni 2002 nr. 22 (Ot.prp. nr. 60 (2001-2002)) ble det presisert at pleiepenger kan gis til begge foreldrene samtidig ved pleie av alvorlig sykt barn i hjemmet. Lovendringen trådte i kraft straks.

Rikstrygdeverket har tidligere tolket lovbestemmelsen slik at pleiepenger ved innleggelse kunne ytes til begge foreldre samtidig, mens det ved pleie i hjemmet bare var anledning til å yte pleiepenger til en person av gangen.

Sosialdepartementet har i brev av 16. januar 2002 redegjort for hvordan bestemmelsen skal praktiseres.

Departementet skiller i sin redegjørelse mellom situasjoner der barnet er innlagt i sykehus, og der det er aktuelt med pleie av barnet i hjemmet:

”Ved pleiepenger etter § 9-11 når barnet er innlagt i sykehus er slike situasjoner i utgangspunktet så alvorlige at det i utgangspunktet bør ytes pleiepenger til begge uten ytterligere dokumentasjon av pleiebehov. Herunder kan tilføyes at det ofte vil være slik at desto alvorligere sykdommen/skaden er, desto mindre kan foreldrene gjøre. Det bør derfor ikke stilles noe krav til pleie fra foreldrenes side (dette kan også være vanskelig å avgrense i forhold til sykehuspersonalets oppgaver). I disse alvorlige situasjonene er det barnets behov for begges tilstedeværelse som må være avgjørende.”

Departementet viser i sitt brev til en konkret sak som eksempel på tilfeller der det kan være aktuelt å yte pleiepenger til begge foreldre ved pleie av barn i hjemmet:

”Når det gjelder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å gi pleiepenger til begge foreldre samtidig er vi enige i at det kan være vanskelig å gi en eksakt avgrensning. De momenter som departementet mener bør være avgjørende er først og fremst hvor omfattende pleiebehovet er. For eksempel i den konkrete saken (...) fremkommer det at barnet kunne være våkent 2 døgn i strekk med kontinuerlig pleiebehov, og at hun ofte fikk epileptiske anfall/krampe i søvne. I slike tilfeller, hvor det ikke synes mulig for én person å ivareta omsorgs - og pleiebehovet alene, bør vilkårene anses oppfylt. Departementet legger til grunn at det i slike tilfeller (alvorlige sykdomstilstander som faller inn under bestemmelsen, og ekstraordinære pleiebehov) vanligvis vil være aktuelt med sykehusinnleggelse med rett til pleiepenger til begge foreldrene. Når foreldrene likevel ønsker å pleie barnet i hjemmet i slike situasjoner kan det ofte foreligge uhelbredelig sykdom, og en familiesituasjon som gjør det vanskelig for begge foreldrene å være på sykehuset. Dersom foreldrene i fellesskap klarer å ta seg av barnet hjemme, vil det i slike situasjoner være uheldig å ”tvinge” dem til å velge sykehusinnleggelse.”

Videre uttaler departementet om situasjonen når det er flere barn som er alvorlig syke og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie:

”Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det for eksempel er to barn og begges sykdomstilstand faller inn under § 9-11 og pleies i hjemmet, bør det også i slike tilfeller ytes pleiepenger til begge foreldrene dersom den ene ikke klarer å ivareta begge barnas pleiebehov.”

Ved tilføyelsen av den nye bestemmelsen i § 9-11a om graderte pleiepenger ble første ledd i § 9-11 endret slik at det ikke lenger står at barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie skal være fra ”en eller begge foreldrene”. Endringen av lovteksten var nødvendig for å få fram at barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie delvis kan ivaretas ved avlastningstiltak, og at foreldrene i en slik situasjon kan motta graderte pleiepenger. Samtidig ble det tatt inn en ny setning i § 9-11 første ledd som slår uttrykkelig fast at begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig, dersom det er behov for det.

Stønad ved pleie av barnet i hjemmet

[Endret 2/06]

Tidligere kunne pleiepenger ved pleie av barnet i hjemmet bare gis i terminalfasen eller i andre kritiske perioder. Ved innføring av ny folketrygdlov ble ordningen med pleiepenger utvidet slik at det kunne gis pleiepenger etter § 9-10 (stønaden het den gang omsorgspenger) også etter at barnet var utskrevet fra sykehus.

Sosialkomiteen uttaler i Innst. O. nr. 46 (1996-97):

“Som følge av forslaget om å utvide retten til omsorgspenger til også å gjelde i en pleieperiode etter utskrivelsen bør også retten til pleiepenger utvides tilsvarende. I dag ytes pleiepenger til foreldre ved pleie av svært alvorlig syke barn i hjemmet kun i kritiske perioder.”

Kravet om at pleiepenger ved pleie i hjemmet bare kunne gis i terminalfasen eller i andre kritiske perioder bortfalt, og det ble stillet krav om at medlemmet må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Se § 9-10 med merknader.

Nærmere om sykdomskravet

[Endret 03/12]

Pleiepenger ytes til en person som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Vilkåret om svært alvorlig sykdom innebærer at det bare er de mest alvorlige sykdomstilfellene hos barn som gir rett til pleiepenger. Om den medisinske tilstanden til barnet er alvorlig nok til å utløse rett til pleiepenger, beror på skjønn. Stønadsretten er begrenset til perioder hvor sykdommen eller skaden er livstruende eller svært alvorlig. Hvis situasjonen stabiliserer seg vil det vanligvis ikke lenger kunne ytes pleiepenger etter § 9-11. Stønad vil da kunne ytes etter § 9-10 dersom vilkårene for stønad etter § 9-10 er oppfylt, herunder aldersvilkåret. Det vises for øvrig til § 9-11 andre ledd med kommentarer.

Ved sykehusinnleggelse på grunn av mistanke om livstruende eller alvorlig sykdom vil det kunne ytes pleiepenger etter § 9-11, selv om mistanken blir avkreftet. Utgangspunktet for vurderingen av om det foreligger rett til ytelser etter § 9-11, er situasjonen slik den fremstår ved innleggelsen.

Trygderetten har i trygderettskjennelse nr. 763/88 vurdert anvendelsen av lovens krav til alvorlighet av sykdommen.

Barnet i den aktuelle sak var fem år gammelt og led av medfødt feilstilling av øvre del av lårbena i hofteleddet. På grunn av lidelsen ble barnet operert i begge ben. Sykehuset uttalte at barnet trengte tilsyn fra en av foreldrene i ca. to måneder etter siste operasjon for at barnet ikke skulle belaste bena og derved ødelegge resultatet av operasjonene.

Trygderetten gav trygdekontoret og Rikstrygdeverket medhold i at den beskrevne tilstand ikke kan anses alvorlig nok til at foreldrene kunne ytes pleiepenger etter § 9‑11 (gammel lov: sykepenger etter § 3-23).

Nærmere om enkelte sykdommer

[Endret 03/12]

Det kan ikke gis noen uttømmende opplisting av sykdommer eller diagnoser som gir eller ikke gir rett til pleiepenger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med medisinsk miljø likevel utarbeidet en liste over noen sykdommer som kan gi rett til pleiepenger etter § 9-11. Beskrivelsene i listen nedenfor er ment som en rettesnor i forhold til hvilken alvorlighetsgrad som kreves for å fylle sykdomsvilkåret i § 9-11. Listen nedenfor er ikke uttømmende og det kan gis rett til pleiepenger også ved andre livstruende og svært alvorlige sykdommer. Diagnose i seg selv er ikke avgjørende, man må se på den medisinske tilstanden og funksjonen til barnet.

Sakene skal forelegges rådgivende lege ved tvil om sykdomskravet er oppfylt.

Kreftsyke barn

Bestemmelsen kommer til anvendelse ved enhver innleggelse av barn i sykehus når det er nødvendig at pårørende oppholder seg hos barnet eller besøker barnet jevnlig. Den kommer også til anvendelse når barnet pleies hjemme i terminalfasen eller i andre kritiske situasjoner, f.eks. under kompliserende infeksjoner, i forbindelse med cytostatikakurer som påvirker barnets allmenntilstand og blodbilde, og i faser når sykdommen ikke er under kontroll.

Barn med store trafikkskader eller andre alvorlige skader

Bestemmelsen kan anvendes ved innleggelse i sykehus når en av de pårørende i den første kritiske tiden må oppholde seg hos barnet.

For tidlig fødte barn, barn med alvorlige medfødte misdannelser og andre kritisk syke nyfødte barn

[Endret 01/08, 11/11]

Retten til pleiepenger er knyttet opp mot barnets sykdom og barnets behov for å ha foreldrene til stede. Lovens krav om at situasjonen skal være livstruende eller svært alvorlig medfører imidlertid at ikke alle tilfeller med for tidlige fødsler vil kunne dekkes etter denne bestemmelsen.

Når det gjelder for tidlig fødte barn som blir innlagt på nyfødtavdelingen, er den medisinske situasjonen ofte uavklart. Det medisinske hendelsesforløpet kan beskrives i tre faser:

Fase A
I en avklaringsperiode på inntil syv dager kan pleiepenger ytes til begge foreldrene. I denne perioden vil mistanke om livstruende eller svært alvorlig sykdom som oftest bli bekreftet eller avkreftet. Det er viktig at begge foreldrene gis mulighet for å være hos barnet, slik at familien kan mestre situasjonen best mulig til beste for barnet.

Fase B
Etter avklaringsperioden vil det for noen nyfødte være nødvendig med behandling/intensivbehandling. I tilfeller hvor barnet trenger pustehjelp, får behandling mot pustestopp eller får intravenøse infusjoner/medisiner, vil situasjonen være såpass alvorlig at vilkårene for rett til pleiepenger etter § 9-11må anses for å være oppfylt.

Fase C
I en stabil vokse/gro fase, vil retten til pleiepenger etter § 9-11 som regel ikke foreligge. Selv om barnet fremdeles vil ha behov for sondemat eller oppvarming for å holde på temperaturen, vil barn i denne fasen ikke komme inn under alvorlighetskravet i § 9-11.

Noen syke nyfødte har spesielle behov for behandling og oppfølging av lengre varighet. Ved behov for opplæring for at foreldrene skal kunne ta den videre omsorg og pleie av barnet når de kommer hjem, kan opplæringspenger etter § 9-13 tilstås dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

Etter folketrygden § 14-11 kan perioden med foreldrepenger utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Hvorvidt det i en slik periode kan ytes pleiepenger etter §§ 9-10 eller 9-11, avgjøres ved en selvstendig vurdering av vilkårene i kapittel 9.

Når barnet kommer hjem kan den ene forelder få pleiepengerer etter § 9-10 samtidig med at den andre forelder mottar foreldrepenger, så lenge vilkårene for øvrig er oppfylt.

Barn med hjertefeil

Bestemmelsen kan anvendes når barn med slike lidelser legges inn til utredning og til kirurgisk eller medisinsk behandling, når det av hensyn til behandlingen er nødvendig at de pårørende er hos barnet. Den kan også anvendes når barnet pleies hjemme og situasjonen er kritisk.

Store funksjonshemninger

Bestemmelsen kan anvendes når barnet er innlagt i sykehus dersom sykdommen er livstruende eller svært alvorlig, og i kritiske perioder ved pleie i hjemmet når en av foreldrene må være hos barnet på grunn av funksjonshemningen og dens behandling.

Alvorlig astma

Ved status astmaticus og andre store astmaanfall kan bestemmelsen anvendes enten barnet behandles i sykehus eller i hjemmet.

Psykiatriske lidelser og atferdsforstyrrelser

[Endret 4/02]

Bestemmelsen kan anvendes dersom den psykiatriske lidelsen er livstruende eller svært alvorlig. Dette vil være tilfellet når barnet er i en suicidal eller selvmutilerende tilstand eller i en så alvorlig tilstand at barnet av andre grunner trenger kontinuerlig tilsyn, enten i institusjon eller i hjemmet.

I Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 01/04298 var det fremsatt krav om pleiepenger i en to måneders periode til en mor i forbindelse med den yngste sønnens sykdom. Sønnen var 11 ½ år gammel og hadde diagnosen hyperaktivitetssyndrom. Han var under daglig medisinering, og hadde tidligere vært innlagt to ganger ved barnepsykiatrisk avdeling. Trygderetten uttaler følgende:

”Den ankende part, (...) har lagt ned påstand om at det påankede vedtak omgjøres, slik at det ytes pleiepenger for perioden (...). Som begrunnelse har hun i hovedsak anført at sønnen ble dramatisk verre i tida etter at hun begynte i arbeid (...). Alternativet til at hun var hjemme var innleggelse eller tyngre medisinering av sønnen. Til tross for dårlig økonomi så hun seg derfor tvunget til å slutte slik at hun kan være hjemme når sønnen kommer fra skole.

...

(...) har en sønn med diagnosen hyperaktivitetssyndrom. Det er på det rene at dette blant annet medfører atferdsproblemer og utagering. Det framgår imidlertid av saken at hans vanskeligheter våren 2001 ikke førte til at skolegangen ble avbrutt. Selv om sønnen til tider har truet med å ta sitt eget liv og også har kommet med trusler overfor andre barn kan retten ikke se at det i den omsøkte periode forelå en så alvorlig og akutt tilstand at vilkårene for å yte pleiepenger var oppfylt.”

Trygderetten viste i sin begrunnelse blant annet til Ot.prp. nr 24 (1997-98) og Ot.prp. nr. 4 (1998-99), der det er uttalt at det etter gjeldende regler ytes pleiepenger ved pleie av barnet i hjemmet kun i kritiske perioder, og at pleiepenger ikke kan ytes for å dekke et inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet.

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

[Tilføyd 03/12]

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) anses i utgangspunktet ikke som en livstruende eller svært alvorlig sykdom. Sykdommen kan imidlertid utvikle seg slik at sykdomsvilkåret i § 9-11 kan anses som oppfylt i alvorlige faser av sykdomsforløpet.

CFS/ME er en sykdom som kan variere sterkt i utvikling, grad og styrke. Trygderetten har lagt til grunn at det generelle sykdomsbildet ikke er slik at diagnosen i seg selv gir rett til pleiepenger. Selv om det eventuelt er behov for omfattende pleie fra foreldrene, kan ikke sykdomsbildet generelt sammenlignes med de sykdommene som etter retningslinjene anses som svært alvorlige.

I Trygderettens kjennelse 07/02700 la retten til grunn at sykdommen ikke ble ansett som tilstrekkelig alvorlig før den utviklet seg slik at barnet måtte sondeernæres. Kjennelsen viser hvilken alvorlighetsgrad som i praksis kreves for at CFS/ME i det enkelte tilfellet skal kunne anses som svært alvorlig eller livstruende sykdom. I tillegg til behov for sondenæring kan andre forhold som behov for fullt sengeleie, svært omfattende behov for hjelp til vitale funksjoner som ernæring, toalettbesøk og hygiene, være momenter som i en helhetsvurdering kan tilsi at sykdommen er ”livstruende eller svært alvorlig”.

Det kreves at diagnosen CFS/ME skal være stilt av barnelege etter bred utredning som også inkluderer barne- og ungdomspsykiatrisk vurdering, og at dette vedlegges søknad om pleiepenger (NAV-blankett 09-11.05).

§ 9-11 andre ledd - Varig sykdom hos barnet

[Tilføyd 2/06, endret 2/13]

Bestemmelsens andre ledd ble tilføyd ved lov av 16.12.05 nr. 118, og er stort sett i samsvar med tidligere praksis. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006.

Varig sykdom

Hovedregelen er at det ikke skal utbetales pleiepenger dersom barnets svært alvorlige sykdom er varig. Med varig sykdom menes i denne sammenheng at sykdommen etter all sannsynlighet vil vare i 2-3 år eller mer. Den aktuelle ytelsen er da hjelpestønad.

Hvis det blir fastslått at sykdommen er varig hos barnet, foreligger det ikke rett til pleiepenger bortsett fra i perioder der sykdommen forverrer seg og kommer i en ustabil fase. I perioder der det for eksempel er nødvendig å endre et behandlingsopplegg, kan det særlig være behov for at foreldrene får rett til pleiepenger inntil situasjonen har stabilisert seg igjen.

Progredierende sykdom

I andre punktum slås det fast at når barnet lider av en svært alvorlig progredierende sykdom, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Endringen er et direkte resultat av Trygderettens kjennelse nr. 04/03634 som gjaldt et barn med Spielmeyer-Vogt syndrom, en progredierende sykdom som fører til at barnet blir gradvis psykisk og fysisk redusert, mister etter hvert evnen til å kommunisere med omgivelsene, blir blind og rullestolbruker og helt pleietrengende.

I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) uttaler departementet:

”Trygdeetaten har fortolket vilkåret om behandling og rehabilitering til også å gjelde tilfeller hvor behandling og rehabilitering ikke nødvendigvis gjør barnet frisk, men hvor det er håp om at barnet kan bli bedre. I forhold til livstruende sykdommer hvor barnet etter all sannsynlighet vil dø, vil det kunne foreligge rett til pleiepenger selv om barnet ikke kan bli bedre. ”

Videre siterer departementet fra Trygderettens kjennelse:

”Retten legger til grunn at pleiepenger kan ytes så lenge det er nødvendig for behandling og rehabilitering av det enkelte barn. Med behandling inkluderer retten i dette tilfellet lindrende tiltak eller rene pleietiltak som ikke nødvendigvis lindrer tilstanden som sådan, men virker positivt på pasientens helhetlige situasjon.”

Departementet kommenterer kjennelsen slik:

”Trygderetten understreker at varig pleiebehov hos barnet ikke gir rett til pleiepenger. Retten gir imidlertid uttrykk for at det i ustabile perioder hvor en sykdom forverrer seg foreligger rett til pleiepenger selv om sykdommen er varig. Denne forståelsen av bestemmelsen er i tråd med trygdeetatens praktisering. For alvorlig progredierende sykdommer er det imidlertid etter rettens mening vanskelig å trekke grensen mellom stabile faser og progredierende faser. Dette innebærer etter rettens mening at når slike progredierende sykdommer forverrer seg til et stadium hvor kravet til svært alvorlig sykdom må anses oppfylt, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger frem til barnet er 18 år. Denne forståelsen er lagt til grunn for praktiseringen av regelverket.”

Startfasen

Pleiepenger kan utbetales i startfasen av en svært alvorlig, varig sykdom.

En startfase vil minst anses å vare i seks måneder, men vil også kunne strekke seg over en periode på inntil 1-1 ½ år. Hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt. Ofte vil særlig de minste barna ha behov for kontinuerlig omsorg og pleie fra foreldrene i en litt lengre periode, slik at et solid behandlings- og pleieopplegg som sikrer ivaretakelse av barnet blir etablert, samtidig som foreldrene får tid til å omstille seg til den nye livssituasjonen.

Stønadsperiodens lengde

I forbindelse med ny folketrygdlov (Ot.prp. nr. 26 (1997-98)) ble reglene om pleiepenger utvidet slik at foreldrene fikk rett til pleiepenger så lenge det er nødvendig. Tidligere var det en øvre grense for hvor mange dager det kunne ytes pleiepenger.

Ved lov 19.12.1997 nr. 99 ble det presisert i § 9‑15 om at pleiepenger etter §§ 9-10 og 9-11 skulle ytes så lenge det er nødvendig for behandling og rehabilitering av det enkelte barn.

Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 24 (1997-98):

”Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet. Dette er i samsvar med lovgivers intensjoner ved utvidelsen av antall stønadsdager, se Innst.O. nr. 46 (1996-97) side 18.”

På bakgrunn av den ovennevnte Trygderettskjennelsen ble § 9-15 foreslått opphevet i Ot.prp. nr. 21 (2005-2006). Departementet uttalte i denne forbindelse:

”Det fremgår av forarbeidene i Ot.prp. nr. 24 (1997-98) at vilkåret om behandling og rehabilitering i § 9-15 innebærer en avgrensning mot varig sykdom. Kan barnet rehabiliteres tilsier dette at sykdommen ikke er varig. I praksis har vilkåret vært liberalt praktisert. Det kreves bare at det er håp om at barnet blir bedre. Den aktuelle kjennelsen innebærer at vilkåret ikke har noe selvstendig innhold i forhold til vilkåret om kontinuerlig tilsyn og pleie tilfeller med svært alvorlig progredierende sykdom. Vilkåret er dermed lite egnet til å avgrense stønadsperioden når barnet lider av svært alvorlig og varig sykdom.

Det foreslås at kriteriet om behandling om rehabilitering tas ut av loven. For å avgrense retten til pleiepenger ved varig sykdom, foreslås at det tas inn et vilkår i § 9-11 om at sykdommen er i en ustabil fase. Samtidig foreslås det å ta inn i lovteksten at svært alvorlig progredierende sykdom gir rett til pleiepenger.”

Ved lov av 16.12.05 nr. 118 ble § 9-15 opphevet samtidig med at § 9-11 andre ledd ble tatt inn.

Forholdet mellom pleiepenger og forhøyet hjelpestønad

Barn og unge under 18 år som har et omfattende behov for tilsyn og pleie på grunn av en varig lidelse kan få forhøyet hjelpestønad etter folketrygdloven § 6-5. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) uttaler departementet om forholdet mellom pleiepenger og forhøyet hjelpestønad:

”Bestemmelsene om pleiepenger utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad. Tilsvarende har ikke hjelpestønadsbestemmelsene noen samordningsbestemmelse når familien også mottar pleiepenger. Det er dermed ikke utelukket at en familie kan motta begge ytelser i forhold til pleie og omsorgsbehov hos samme barn. Det mest aktuelle tilfelle hvor det kan være perioder hvor en familie mottar både hjelpestønad og pleiepenger er når barnet i utgangspunktet er blitt berettiget til hjelpestønad og sykdommen senere forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det foreligge rett til begge ytelser. Når svært progredierende sykdom gir en stabil rett til pleiepenger vil det bare kunne være aktuelt å tilstå hjelpestønad til barnet dersom hjelpebehovet er ekstra stort.”

§ 9-11 tredje ledd - Aldersgrense for psykisk utviklingshemmet person

[Endret 2/06]

Bestemmelsen var tidligere plassert i andre ledd, men er flyttet til tredje ledd som følge av at § 9-11 er tilføyd et nytt andre ledd fra 01.01.2006.

Etter denne bestemmelsen har medlemmer med omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, rett til pleiepenger etter § 9-11 uten hensyn til aldersgrensen. Bakgrunnen for opphevingen av aldersgrensen for personer med psykisk utviklingshemming er at disse har et særlig behov for sine foreldres omsorg når de er livstruende eller alvorlig syke.

§ 9-11 fjerde ledd - Fortsatt rett til pleiepenger inntil tre måneder dersom barnet dør

[Tilføyd 7/10]

Etter denne bestemmelsen har medlemmer som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år rett til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at pleieforholdet opphører fordi barnet dø r.  Helt små avbrudd i ytelsen, for eksempel av administrative hensyn, kan regnes med , dersom  det underliggende pleiebehovet er sammenhengende.  Har man i mellomliggende perioder hatt andre ytelser som sykepenger, pleiepenger eller foreldrepenger, regnes perioden med pleiepenger som sammenhengende, dersom det underliggende pleiebehovet er sammenhengende.

Dersom man har arbeidsinntekt i denne perioden ytes graderte pleiepenger.