Rundskriv

§ 8-9 Opphold i Norge eller i utlandet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, sykepengekontoret 01.05.97

Enhetsnavn mv. er endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Arbeid og aktivitet 31.10.2007

Forholdet til EØS-avtalen og nordisk konvensjon:

[Endret 5/01, 10/07]

EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994 inneholder regler om koordinering av trygd. Hovedforordningen på trygdeområdet er EF-forordning nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet.

Ved motstrid går forordningens regler foran folketrygdloven. Dette innebærer at NAV lokalt i hvert enkelt tilfelle må ta stilling til om saken faller inn under EØS-reglene eller om saken skal avgjøres etter norsk intern rett.

Kommentarene til § 8-9 inneholdt tidligere en oversikt over tilfeller som skal behandles etter EØS-reglene. Denne oversikten er nå lagt inn som et eget vedlegg nr 2 til dette rundskrivet. For korrekt behandling av EØS-tilfellene vises det til EØS-rundskrivet.

Den nye nordiske konvensjon om trygd trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen, 1. januar 1994. Den omfatter også personer som ikke omfattes av EØS-avtalen, dvs. ikke yrkesaktive og statsborgere fra land utenfor EØS. I henhold til konvensjonen gjelder reglene i EF-forordningene om trygd tilsvarende mellom de nordiske land for ikke-nordiske statsborgere som er bosatt i et nordisk land. Under opphold i et EØS-land utenfor Norden vil imidlertid statsborgere fra land utenfor EØS verken være dekket av nordisk konvensjon eller EØS-avtalen.

Dersom tilfellet verken omfattes av EØS-avtalen eller Nordisk konvensjon om trygd, skal saken behandles etter reglene i folketrygdloven § 8-9 .

§ 8-9 Første ledd - Sykepenger bare under opphold i Norge

[Endret 4/99, 5/01]

Hovedregelen om at sykepenger bare ytes til medlemmer som oppholder seg i Norge, gjelder både for medlemmer som blir arbeidsuføre under utenlandsopphold og for medlemmer som er arbeidsuføre når de reiser ut av landet, dersom de ikke omfattes av EØS-avtalen (se ovenfor).

Begrunnelsen for bestemmelsen er blant annet at det ikke er mulig å føre den nødvendige kontroll med hensyn til sykdommens karakter, utvikling, varighet og innvirkning på arbeidsevnen, når et medlem oppholder seg i utlandet. Et utenlandsopphold vil videre kunne være til hinder for oppfølgingen av den sykmeldte med henblikk på å få vedkommende tilbake i arbeid.

Sykepenger som en arbeidsgiver utbetaler under arbeidstakerens utenlandsopphold i strid med denne paragrafen, kan ikke regnes som avvikling av arbeidsgiverperioden.

Unntak fra hovedregelen må ha hjemmel enten i andre eller tredje ledd. Dersom det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at vilkårene i unntaksbestemmelsene er oppfylt, skal hovedregelen anvendes.

§ 8-9 Andre ledd - Unntak

§ 8-9 Andre ledd bokstav a - Medlemmer etter § § 2-5 , 2-6 eller 2-8

Etter denne bestemmelsen ytes det sykepenger til personer som er frivillige medlemmer etter § 2-8 . I Ot.prp. nr 29 (1995-96) er det presisert at det her er en forutsetning at medlemskapet omfatter sykepenger i den aktuelle situasjonen.

Det vises for øvrig til § § 2-5 , 2-6 og 2-8 med merknader.

§ 8-9 Andre ledd bokstav b - Første alternativ:
innleggelse i helseinstitusjon i utlandet

Ingen kommentarer.

§ 8-9 Andre ledd bokstav b - Andre alternativ: oppholdet dekkes etter avtale med et annet land om trygd

[Endret 4/99, 5/01]

Dette alternativet gjelder i de tilfeller hvor vedkommende er innlagt i helseinstitusjon under opphold i utlandet og hvor oppholdet ikke dekkes av Norge men av avtalelandet. Denne bestemmelsen er i dag mindre aktuell enn tidligere fordi forordningen uansett gir rett til sykepenger ved opphold i andre EØS-land.

Andre unntak fra § 8-9

Yrkesskade

Ved arbeidsuførhet på grunn av en sykdom eller skade som går inn under kapittel 13 utbetales det sykepenger til personer i utlandet. Vi viser til § 8-55 bokstav e.

§ 8-9 Tredje ledd - Krav til søknad

[Endret 4/99, 5/01, 10/07]

For å få rett til sykepenger under opphold i utlandet etter § 8-9 tredje ledd, må det foreligge en søknad fra medlemmet. Det er ikke krav om at søknaden skal settes frem før man drar til utlandet. Medlemmet er imidlertid forpliktet til å gi NAV lokalt melding hvis han eller hun reiser til utlandet. Varslingsplikten fremgår av sykmeldingsattest D.

For medlemmets del er det en fordel å sette frem søknad før avreise, slik at han eller hun kan innrette seg etter NAV sitt vedtak.

Trygdens skjønn

[Endret 4/99,5/01, 10/07]

Lovens hovedregel er at medlemmet skal oppholde seg i Norge for å få sykepenger. Dersom det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at unntaksbestemmelsen kan komme til anvendelse, må man falle tilbake på utgangspunktet som altså er at det ikke ytes sykepenger ved opphold utenfor Norge.

Ved å velge uttrykket ”Etter søknad kan ...” har lovgiver gitt trygden en hjemmel til å foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt den sykmeldte skal få sykepenger under opphold i utlandet. En praktisering hvor alle som søker automatisk får unntak for tre uker, vil derfor være i strid med lovgivers intensjoner. På samme måte vil det være i strid med lovgivers intensjoner dersom alle søknader ”rutinemessig” avslås Det understrekes at alle søknader skal behandles individuelt, og at NAV lokalt må foreta en konkret vurdering på bakgrunn av alle opplysningene i saken. Dersom vilkårene i unntakshjemmelen er oppfylt, skal man innvilge sykepenger under utenlandsopphold. Det vil for eksempel være vanskelig å begrunne et avslag med hensynet til trygdens kontroll og oppfølging dersom det ikke er aktuelt med tiltak eller undersøkelser i det aktuelle tidsrommet.

Det vil i praksis være lettere å argumentere for utbetaling av sykepenger under et kortere enn under et lengre utenlandsopphold. Reiser av lengre varighet vil lettere kunne komme i konflikt med hensynene til blant annet behandling og oppfølging. Det er imidlertid ikke mulig å si noe generelt om for hvor lenge sykepenger under utenlandsopphold kan ytes. Man må her foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Det er uten betydning om utenlandsoppholdet var planlagt, eller reisen bestilt, før sykdomstilfellet inntrådte.

Den sykmeldte kan velge å ta ut lovbestemt ferie i forbindelse med utenlandsoppholdet. Sykepengene stopper under avvikling av ferie (se § 8-17 2. ledd) og maks-dato for sykepenger forskyves tilsvarende.

At den sykmeldte mottar graderte sykepenger er ikke til hinder for at vedkommende kan få sykepenger under opphold i utlandet.

Vilkår om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade

[Endret 4/99,10/07]

Medlemmet må være arbeidsufør på grunn av sykdom under hele utenlandsoppholdet. Hvis det er tvil om vilkåret er oppfylt, har medlemmet ikke rett til sykepenger etter § 8-9 , jf. § 8-4 . Når vilkåret om arbeidsuførhet vurderes, må dette gjøres konkret i forhold til den aktuelle lidelse. Det må vurderes om lidelsen tilsier hel arbeidsuførhet, selv om medlemmet greier å gjennomføre utenlandsreisen og oppholdet. Ved tvil bør NAV lokalt innhente ytterligere dokumentasjon fra den sykmeldende lege eller be medlemmet selv gi en nærmere redegjørelse.

Sykepenger kun i en begrenset periode

[Endret 4/99]

Retningslinjer til leger om utstedelse av sykmeldingsattest sier at legen ikke bør utstede sykmeldingsattest for mer enn 14 dager om gangen. I en sykmeldingsperiode bør derfor pasienten, som hovedregel, konsultere legen minst hver 14. dag, med mindre det er på det rene at den aktuelle sykdommen medfører arbeidsuførhet i lengre tid. Hvis vilkårene for unntak ellers er oppfylt må periodens lengde vurderes ut fra dette. Disse retningslinjer må ligge til grunn ved vurderingen av hvor lang den begrensede periode skal være.

Utenlandsoppholdet skal ikke forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten

[Endret 4/99, 5/01, 10/07]

En reise kan i seg selv være belastende. For eksempel kan en lang flytur, venting på flyplasser, bussreiser samt å dra bagasjen med seg, være uheldig for en del lidelser. Hvis det synes å være et motsetningsforhold mellom den aktuelle lidelse og de anstrengelser reisen og oppholdet medfører, må det legges frem ytterligere dokumentasjon.

Hvis medlemmet ikke kan sannsynliggjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten, må medlemmets søknad avslås.

I en rekke saker har medlemmet fremmet påstand om at utenlandsoppholdet vil kunne virke helsebringende. Dette er ikke et tema som i seg selv er relevant etter lovteksten. En slik påstand bør vurderes etter retningslinjene som gjelder ved sykmelding kun for den perioden oppholdet varer, se nedenfor. Påstanden kan imidlertid være ment som dokumentasjon for at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. Påstanden må i så fall underbygges via en erklæring fra lege hvor det fremgår hva det er med utenlandsoppholdet som vil virke gunstig. Det kan også være aktuelt at NAV lokalt undersøker hvilke medisinske holdepunkter det er for antakelsen, hvorfor behandling i Norge ikke er å foretrekke, eventuelt andre undersøkelser eller avklaringer som den konkrete sak gjør nødvendig. I slike tilfeller bør rådgivende lege involveres.

Utenlandsoppholdet skal ikke hindre NAV lokalt sin kontroll og oppfølging

[Endret 4/99, 5/01, 10/07]

NAV lokalt skal gjennom hele sykepengeperioden vurdere behovet for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak med henblikk på at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid så raskt som mulig.

NAV lokalt må i samarbeid med behandlende lege, arbeidsgiver og den sykmeldte, finne frem til hensiktsmessige tiltak, som for eksempel nærmere medisinsk utredning og behandling, aktiv sykmelding, kjøp av helsetjenester, graderte sykepenger m.m., samt eventuelt innkalling til basisgruppemøte.

Det er videre angitt noen særskilte ”nøkkeltidspunkter” i oppfølgingsarbeidet. Etter seks uker går det brev til alle sykmeldte med informasjon om mulige tiltak i sykepengeperioden og tilbud om samtale på NAV lokalt . Etter åtte uker skal legen sende inn en særskilt legeerklæring, jf § 8-7 tredje ledd. Når medlemmet har vært sykmeldt i 12 uker, skal NAV lokalt vurdere om de medisinske vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, jf § 8-7 femte ledd. I 12-uker vedtaket skal det legges opp en plan for videre oppfølging og tiltak. I denne sammenheng bør man ofte ha en samtale med den sykmeldte.

Dersom et utenlandsopphold vil hindre eller forsinke oppfølgingsarbeidet, bør dispensasjon etter tredje ledd ikke gis.

Godkjente behandlingsreiser

[Endret 4/99., 10/07]

I henhold til folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav b kan det gis sykepenger under behandling. For å få rett til sykepenger under behandling må legen attestere at det er nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider. Se for øvrig kommentarene til denne bestemmelsen.

Personer som deltar i de godkjente behandlingsreiser til utlandet for pasienter med revmatisme og psoriasis har rett til sykepenger i samme utstrekning som under sykehusopphold i Norge.

Ved behandlingsreiser til utlandet i regi av humanitære eller andre organisasjoner der medlemmet blir sykmeldt med det formål å delta i reisen, bør det følges en streng praksis. Medlemmet er ikke arbeidsufør på grunn av sykdom. Det kan likevel ytes sykepenger dersom behandlingen gjør det nødvendig at medlemmet ikke arbeider, jf § 8-4 andre ledd bokstav b.

Det er videre et vilkår at en spesialist i vedkommende disiplin gir en erklæring som underbygger dette og anbefaler reisen fra et medisinsk synspunkt. Det skal imidlertid bemerkes at en anbefaling fra en spesialist ikke alene er tilstrekkelig for å kunne dispensere fra hovedregelen under et utenlandsopphold. Se i denne forbindelse Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 93/01630. Anken over Rikstrygdeverkets kjennelse ble nektet fremmet i Trygderettens ankeutvalg i kjennelse i ankesak nr. 3840/93.

Det bør bare gis sykepenger i utlandet dersom det er overveiende sannsynlig at behandlingsreisen eller oppholdet i utlandet vil

•        forebygge en senere innleggelse på sykehus og/eller

•        er nødvendig for at vedkommende bevarer sin arbeidsevne.

Ved vurderingen bør NAV lokalt i tillegg støtte seg til tidligere sykehistorie, f.eks. sykehusinnleggelser og sykmeldingsperioder.

Sykmeldt kun for den perioden oppholdet varer

[Endret 4/99]

Hvis medlemmet blir sykmeldt kun for den perioden reisen varer, vil det ofte kunne være tvilsomt om vilkårene i § 8-4 er oppfylt. Hvis det er grunn til å mistenke at medlemmet spekulerer i sykmeldingen, skal hovedregelen benyttes, og det skal da ikke gis sykepenger under opphold i utlandet.

Flere trygdekontor har lagt følgende situasjon frem for Rikstrygdeverket: Medlemmet bestiller feriereise, men blir sykmeldt på ferietidspunktet. Ferien utsettes, men reisen foretas og medlemmet krever sykepenger under utenlandsoppholdet. I slike situasjoner kan trygdekontoret sitte med innrykk av at medlemmet misbruker sykepengeordningen for å slippe å bruke av sine feriedager. For at det skal kunne ytes sykepenger under utenlandsoppholdet må det legges frem dokumentasjon slik at dette inntrykket fjernes.

Medlemmet må dokumentere via legeuttalelse at det er inntrådt en sykdomstilstand, eventuelt en forverrelse, som tilsier at vedkommende er helt ute av stand til å utføre arbeid i den aktuelle periode. Videre må det begrunnes at medlemmet til tross for at han eller hun er helt ute av stand til å arbeide, greier å gjennomføre reisen. Det må dessuten dokumenteres at reisen og oppholdet ikke vil forlenge arbeidsuførheten. Vi viser for øvrig til avsnittet om at utenlandsoppholdet ikke skal forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 96/02476:

Den ankende part var sykmeldt for perioden 24. november til 8. desember 1995, og friskmeldt umiddelbart etter hjemkomsten. Diagnose psoriasisartritt. Medlemmet hadde tidligere deltatt på godkjente behandlingsreiser, men hadde ikke fått plass dette året. Rikstrygdeverket fant at det ikke forelå et godkjent behandlingsopplegg. Selv om den ankende part kan ha nytte av en reise til syden er ikke vilkårene for unntak oppfylt i dette tilfellet.

Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 97/06757:

Den ankende part var 50% sykmeldt fra 24.10.96 - 17.11.96. Den 12.11.96 anbefalte behandlende lege at han skulle være 100 % sykmeldt fra 18.11.96 - 22.12.96 i forbindelse med et opphold i utlandet, for å se om klimaforandringer kunne ha en gunstig virkning på hans leddlidelser. Rikstrygdeverket fant i det foreliggende tilfelle ikke grunnlag for å dispensere for den som blir 100 % sykmeldt utelukkende for å kunne reise utenlands i en lengre periode. Det ble i det foreliggende tilfelle lagt vekt på legeopplysningene i saken. Rikstrygdeverket fant det i tillegg tvilsomt om det forelå en sykdomstilstand av så betydelig karakter og omfang at den trygdede kunne sies å være helt arbeidsufør under hele utenlandsoppholdet på fem uker. Trygderetten har stadfestet Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 98/00554.

Særlig om sykdom som inntreffer i utlandet

[Endret 4/99, 5/01.]

EØS-avtalen gir rett til sykepenger under sykdom som inntreffer i et EØS-land (se EØS-rundskrivet). I disse tilfellene vil medlemmet altså ha krav på sykepenger under sykdom som oppstår i utlandet.

I de tilfeller der sykdom inntreffer under opphold i utlandet utenfor EØS-området, bør det ikke gis dispensasjon selv om medlemmet fremlegger sykmelding fra utenlandsk lege og er arbeidsufør ved tilbakekomsten.

Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 1538/94:

Medlemmet var på ferie i Spania der hun måtte opereres for tarmslyng. For perioden hun var innlagt på sykehus fikk hun utbetalt sykepenger etter § 8-9 andre ledd (tidligere § 3-3 nr. 3 første ledd). Hun ønsket imidlertid å få utbetalt sykepenger både for perioden forut for innleggelsen og for perioden etter innleggelsen inntil hun reiste hjem. Trygderetten avslo sykepenger for perioden før innleggelse, men mente at det forelå særlige grunner for perioden mellom sykehusoppholdet og hjemreisen. Trygderetten uttalte følgende:

“Den ankende part lå fortsatt på sykehus ved den opprinnelig fastsatte avreisedato - 29. mai 1992. Det var en relativt stor operasjon hun gjennomgikk og hun ble fortsatt sykmeldt etter at hun kom tilbake til Norge. Det er ingen tvil om at hun også var arbeidsufør i tiden mellom utskrivingen fra sykehus og hjemreisen. Hun ble utskrevet fra sykehuset 1. juni 1992, men fikk etter det opplyste ikke lov til å reise tilbake til Norge før stingene ble fjernet 4. juni 1992. Dagen etter - den 5. juni - reiste hun tilbake til Norge.

Under disse omstendigheter finner retten at det foreligger slike særlige grunner at det er rimelig å dispensere fra lovens hovedregel for så vidt gjelder de få dagene den ankende part oppholdt seg i Spania etter at hun var utskrevet fra sykehuset.”

Denne saken gjaldt et sykdomstilfelle som oppstod i Spania. EØS-avtalen gir nå rett til sykepenger i tilsvarende tilfeller, men eksemplet er fortsatt relevant i de tilfellene som ikke omfattes av EØS.

Utenlandsopphold uten sykepengerett

[Endret 4/99, 11/05]

Dersom den sykmeldte reiser til utlandet uten å ha rett til sykepenger, eller velger å oppholde seg i utlandet utover det tidsrom det er gitt dispensasjon for og fremdeles er syk ved hjemkomsten, anses dette som et nytt sykmeldingstidspunkt. Etter Rikstrygdeverkets syn må da saken vurderes etter § 8‑47 . Er det gått mer enn en måned siden sist sykepenger ble utbetalt, vil krav om sykepenger måtte avslås.

Forholdet til § 8-5 , sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling

[Endret 4/99, 3/00]

Bestemmelsene i § 8-9 inneholder i seg selv ingen unntak for tilfeller der medlemmet mottar sykepenger i forbindelse med friskmelding til arbeidsformidling. Spørsmål om muligheten for å kunne yte sykepenger ved opphold utenfor Norge må derfor vurderes etter de samme retningslinjer som gjelder for alle andre.

Vi minner i denne forbindelse om at det er et vilkår etter § 8-5 at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker på arbeidskontoret. Vilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker vil således kunne være med på å sette ytterligere begrensninger for utenlandsopphold i den aktuelle perioden.

§ 8-9 Fjerde ledd - Arbeid i utlandet

[Endret 5/01.]

Arbeidsgiveren pålegges etter fjerde ledd en forskutteringsplikt for arbeidstakere som arbeider i utlandet.