Rundskriv

§ 8-7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen, sist endret 10.05.06.

Endret 25.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler jf. overskriften:
§ 8-7a siste ledd - Tilretteleggingstilskudd ( tidligere § 8-6 femte ledd)

Sist endret 19.10.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler jf :
§ 8-7a siste ledd - Tilretteleggingstilskudd er tatt ut av dette rundskrivet og flyttet til § 8-7a

 

Generell kommentar

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 01/10]

Sykefraværsutvalget ledet av statsministeren høsten 2006, presenterte en ”Modell for endret sykmeldingspraksis” som ble fulgt opp med lovendringer både i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven fra 01.03.07. Modellen understreker sykefraværsarbeidet som et felt der ansvaret er delt mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten. Ikke minst rettes økt fokus på arbeidsgivers ansvar. For Arbeids- og velferdsetaten innebærer modellen nye føringer og forventninger til vår oppgaveløsning og resultatoppnåelse.

§ 8-7 Første ledd - Legeerklæring eller egenmelding

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 01/10]

Hovedregelen er at det bare er leger som kan dokumentere arbeidsuførhet. I nytt niende ledd til § 8‑7 er det gitt hjemmel for å gjøre unntak fra vilkåret om legeerklæring for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell. I forskrift av 21.12.05 har Arbeids- og sosialdepartementet gitt kiropraktorer og manuellterapeuter adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker. Nærmere retningslinjer om praktiseringen av denne forskriften er gitt i kommentarene til § 8‑7 niende ledd.

I all hovedsak vil det gjelde de samme regler for kiropraktorer og manuellterapeuter som gjelder for leger. Dette gjelder også de retningslinjene som er gitt i rundskrivet her. For enkelhets skyld har vi for det meste latt betegnelsen lege bli stående i stedet for å benytte en mer generell benevnelse som også omfatter kiropraktorer og manuellterapeuter.

For å kunne sykmelde, må man i henhold til § 8‑7 første ledd være lege. Det er således bare leger med lisens som har rett til å sykmelde. Dette gjelder også turnuskandidater. Medisinske studenter med studentlisens har ikke adgang til å utstede sykmeldingsattester.

Når det gjelder kiropraktorer, har turnuskandidater tilsvarende rettigheter forutsatt at vedkommende har gjennomgått nødvendig opplæring i trygdefaglige emner, se kommentarene til § 8‑7 niende ledd.

I henhold til forvaltningsloven §§ 6 og 10 er enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan (NAV) i en del situasjoner ugild til å tilrettelegge grunnlaget for NAV avgjørelse. Legen anses i forhold til sykmelding som en som utfører tjeneste eller arbeid for NAV  . Bestemmelsene i forvaltningsloven § 6 og 10 får da anvendelse. Dette betyr at leger ikke skal sykmelde seg selv. Leger har heller ikke adgang til å sykmelde ektefelle/samboer eller egne barn/stebarn med mindre det gjelder en kortvarig sykmelding og det foreligger spesielle forhold eller annen art.

Dersom NAV ønsker en nærmere vurdering av de medisinske forhold og deres betydning for den sykmeldtes arbeidsevne, kan saken forelegges for rådgivende lege. Sykmeldingstilfeller der det ikke synes å foreligge objektivt påvisbare medisinske funn, skal som hovedregel forelegges rådgivende lege. Dersom NAV er i tvil om behandlende leges vurdering, må saken alltid forelegges enten rådgivende lege, eller eventuelt en annen lege.

Ifølge praksis likestilles tannlege med lege når det gjelder sykmelding i forbindelse med arbeidsuførhet på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd.

Arbeidsuførhet kan for enkelte grupper medlemmer også dokumenteres ved egenmelding, jf. § § 8‑23 til 8‑27 med merknader.

«Vurdering av arbeidsmulighet /Sykmelding»

[Endret 10/02, 7/04, 5/06, 2/07, 01/10]

Blanketten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding” bygger på Sykefraværsutvalgets rapport av 06.11.06 og fokuserer på aktivitet. Den skal understøtte legen i vurderingen av om pasienten kan være delvis i arbeid. Som kommunikasjonsverktøy gir den legen anledning til å gi meldinger og veiledning om muligheter og hindringer for arbeidsrelatert aktivitet, samtidig som arbeidsplassen kan melde tilbake om planer og muligheter framover.

Det skal legges fram en legeerklæring senest når arbeidsuførheten har vart i åtte uker uten at arbeidsrelatert aktivitet er igangsatt. Vær oppmerksom på at blanketten ikke lenger har en egen del avsatt kun til dette. Det er blankettens felt 6.1 som skal benyttes som ”åtte ukers erklæring”. Dette er ikke nødvendig hvis den sykmeldte forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker), lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at vedkommende blir arbeidsfør igjen eller når vedkommende er innlagt i helseinstitusjon.

Attesten er produsert i sett med fire eksemplarer. For nærmere detaljer om bruk/utfylling vises det til Veiledning til bruk og utfylling av sykmeldingsblankett.

Sykmeldingen bør vanligvis ikke gis for mer enn 14 dager om gangen.

Friskmelding

Legen skal på alle sykmeldingsattester fylle ut hvilken til-og-med dato pasienten er sykmelding til. Av hensyn til blant annet arbeidsgiveren og NAVs oppfølgingsarbeid bør legen påføre friskmeldingsdato når pasienten ikke lenger er arbeidsufør på grunn av sykdom.

Elektronisk innsending av sykmelding

Det er fastsatt ny forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten. Tilsvarende er det fastsatt en forskrift om elektronisk innsending av oppgjør fra legene.

I utgangspunktet skal alle leger ta den elektroniske løsningen i bruk for innsending av krav om direkte oppgjør, sykmeldinger og legeerklæringer ved arbeidsuførhet. Det er likevel utarbeidet bestemmelser om unntak fra pålegg om elektronisk innsending - se vedlegg. Unntaksreglene tilsvarer vedlegg til Kollektivavtalen, fastsatt 8. september 2009. 

Rutiner for behandling av «Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding»

[Endret 3/98, 7/04, 05/06, 01/10]

Kvalitetssikring og kontroll av attesten

[Endret 7/04, 2/07]

NAV må kontrollere at attesten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding” er fullstendig utfylt av legen, slik at den kan gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om retten til sykepenger er oppfylt. Det må videre gå tydelig fram hvilken lege som har skrevet ut attesten, som må være personlig underskrevet av legen. I tillegg skal legens navn fremgå ved enten maskinell underskrift, elektronisk signatur, stempel, blokkbokstaver e.l.

En mangelfullt utfylt eller uleselig attest skal returneres til legen. Inntil ny og korrekt utfylt attest mottas, må det ikke foretas noen sykepengeutbetaling.

NAV må kontrollere at egenerklæringen på D-blanketten er fylt ut av den sykmeldte før utbetaling kan foretas.

Godkjenning, registrering og oppbevaring av attesten

[Endret 10/02, 7/04, 05/06, 2/07, 01/10]

Attester som NAV godkjenner for brukere som er bosatt i kommunen, skal registreres.

Attester kan først makuleres ett år etter at det aktuelle tilfellet ble avsluttet.

1D er et økonomibilag (grunnlagsdokumentasjon som utløser penger fra NAV) og skal således arkiveres i 10 år.   

Diagnosekoder på attestene

[Endret 7/04, 01/10]

Legen skal påføre diagnosekode på sykmeldingsattest og Legeerklæring ved arbeidsuførhet. Leger i primærhelsetjenesten skal bruke ICPC-koder (International Classification of Primary Care). Ikke alle diagnoser gir grunnlag for sykmelding, se f.eks. kap. Z i ICPC. ICPC finnes i kortversjon som egen blankett. Sykehusleger og praktiserende spesialister kan velge mellom kodesystemene ICPC og ICD-10 (International Classification of Diseases, tenth revision), I tillegg til koden må diagnosen alltid registreres i klartekst.

Dette er nærmere utdypet i eget punkt om diagnosekoder under merknader til § 8‑4 første ledd.

§ 8-7 Andre ledd - Tilbakedatering av sykmelding

[Endret 7/04, 01/10]

Hovedregelen i andre ledd er at en legeerklæring ikke kan godtas for tidsrom før medlemmet ble undersøkt av lege. Andre ledd inneholder også en unntaksbestemmelse som bør praktiseres forholdsvis strengt.

Det første vilkåret som må være oppfylt for å gjøre unntak er at medlemmet har vært forhindret fra å søke lege. Et eksempel på dette kan være der medlemmet ikke har kunnet få kontakt med lege tidligere, f.eks. på grunn av influensaepidemi. Dersom det er et par dagers ventetid hos lege, vil man også kunne anses for å ha vært forhindret. Legestreik eller andre forhold kan også forhindre pasienten. I slike situasjoner kan det bare godtas en forholdsvis kort tilbakevirkning. Ved lengre tilbakedatering kan det gjøres unntak for psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege.

Medlemmet har selv ansvar for å søke lege i tide for å bli sykmeldt og få rett til sykepenger. Så vel av behandlingshensyn som av hensyn til oppfølgingen av sykepengetilfellet er det viktig at lege søkes snarest mulig.

Det andre vilkåret som også må være oppfylt, er at det på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen har medført arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt. For at unntak kan gjøres, bør det alltid foreligge en utførlig legeerklæring om medlemmets medisinske tilstand på det tidspunkt legen behandlet vedkommende første gang og en vurdering fra legen om vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Slike saker bør også forelegges rådgivende lege, i allefall når tilbakedateringen ikke er helt kortvarig.

Sykmelding per telefon

[Endret 10/02, 7/04]

En legeerklæring skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten.

Vanligvis vil en attest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidsuførhet.

Telefonkonsultasjon vil imidlertid kunne godtas som tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden, dersom den blir fulgt opp av en vanlig konsultasjon innen få dager eller så snart som mulig, og legen finner det fyldestgjørende godtgjort at pasienten har vært arbeidsufør fra dette tidligere tidspunkt.

Dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende

Når det gjelder dokumentasjon av arbeidsuførhet for selvstendig næringsdrivende, viser vi til § 8‑34 tredje ledd med merknader.

§ 8-7 Tredje ledd - Funksjonsvurdering

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 01/10]

For å få vurdert og utbetalt sykepenger fra folketrygden må arbeidsuførheten dokumenteres ved legeerklæring. Dette innebærer at legen ved sykmelding skal foreta en funksjonsvurdering for å kunne fastslå om vedkommende er arbeidsufør.

Funksjonsvurderingen må ta utgangspunkt i helsetilstanden sett opp mot situasjonen på arbeidsplassen. Den kan danne utgangspunkt for en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvilke tiltak eller hvilken form for tilrettelegging som er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne være til stede på arbeidsplassen. Den bør av den grunn avgis så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Det er ikke lenger satt av et eget felt for funksjonsvurdering på sykmeldingsblanketten. Funksjonsvurderingen forutsettes å ivaretatt i legens vurdering av om aktivitet er mulig eller ikke og ligger således implisitt i blankettens spørsmålsstillinger og oppbygging.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal legen i forbindelse med førstegangs og senere sykmeldinger alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Det vil si at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at medlemmet bør være borte fra arbeidet. Dersom legen finner at sykmelding er nødvendig skal gradert sykmelding være første alternativ, deretter aktiv sykmelding.

Fra 01.09.09 ble ordningen avventende sykmelding innført. Det er en melding om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan være aktuell å bruke i arbeidsgiverperioden hvis arbeidstakeren ikke greier å utføre sitt vanlige arbeid, men der legen foreslår å forsøke tilrettelegging på arbeidsplassen. Legen vurderer at de medisinske vilkårene for sykmelding er tilstede og gir innspill om tilrettelegging på sykmeldingsblanketten som arbeidstaker tar med til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan gi tilbakemelding på baksiden av blankettens del C. Arbeidstakeren vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes.

§ 8-7 Fjerde ledd - Medisinsk dokumentasjon ved 8 uker

[Tilføyd 10/02, endret 7/04, 2/07, 01/10]

Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker uten at medlemmet er i arbeidsrelatert aktivitet, må det legges frem en legeerklæring. Bestemmelsen er ment å gi rom for en mer individuell tilpasset oppfølging av den enkelte. Dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt innen åtte uker må legen fylle ut felt 6.1 på blanketten ”Vurdering av arbeidsmulighet / Sykmelding”. Her må  legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for aktivitet. Legen må dokumentere at passivitet er en nødvendig del av behandlingen. Jf omtalen av blanketten ovenfor.

Legen skal redegjøre for inaktivitet bare dersom dette er medisinsk begrunnet. Hvis aktivitet ut i fra en medisinsk vurdering er tilrådelig, men ikke mulig på arbeidsplassen, skal dette ikke begrunnes med erklæring fra legen. I slike tilfeller er det arbeidsgiver som må dokumentere overfor NAV at det ikke er mulig å legge til rette for aktivitet på arbeidsplassen.

NAV skal så tidlig som mulig og senest innen 8 uker kontrollere om aktivitetsplikten er ivaretatt. NAV må vurdere om utvidet legeerklæring har god nok kvalitet for fortsatt rett til sykepenger, samt om den gir tilstrekkelige opplysninger angående aktivitetskravet. Attester som er mangelfullt utfylt, skal returneres til legen. Der legen ved flere anledninger leverer for dårlig utfylte attester, må NAV gå i dialog med legen med sikte på å forbedre kvaliteten. Oppnås ikke resultater med dette, må sanksjoner vurderes.

For den sykmeldte gjelder aktivitetsplikten etter folketrygdloven, mens arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven.

§ 8-7 Femte ledd - Unntak

[Endret 10/02, 4/03, 7/04, 2/07]

Det skal ikke sendes inn legeerklæring i tilfeller hvor:

• medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker)
• lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen
• medlemmet er innlagt i helseinstitusjon

Aktivitetskravet kan også unntaksvis fravikes når det dokumenteres av arbeidsgiver at aktivitet ikke kan gjennomføres på den sykmeldtes arbeidsplass. Det forutsettes at denne unntaksbestemmelsen praktiseres strengt.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger noen unntaksgrunner, vil utbetalingen av sykepenger utover åtte uker bli stanset automatisk.  NAV må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

§ 8-7 Sjette ledd - Oppfølging av sykmeldte som ikke har arbeidsgiver

[Endret 7/98, 10/02, 4/03, 7/04, 2/07, 01/10]

Skriftlig vedtak

For personer som ikke har arbeidsgiver skal det seneste ved 12 ukers sykmelding fattes et skriftlig vedtak som inneholder en plan for videre oppfølging. I slike tilfeller er det spesielt viktig at behovet for medisinske, yrkesrettede eller andre tiltak vurderes tidlig. Dersom ytterligere medisinske tiltak ikke forventes å bedre vedkommendes funksjonsevne, må det vurderes andre arbeidsrettede tiltak. Er vedkommende bare arbeidsufør i forhold til tidligere arbeid, skal friskmelding til arbeidsformidling vurderes.

Det skal ikke fattes vedtak i tilfeller hvor:

• den sykmeldte forventes å bli friskmeldt rundt 12 ukers tidspunktet (maksimalt ytterligere to uker)
• den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon
• den sykmeldte lider av alvorlig sykdom

§ 8-7 Sjuende ledd - Oppfølgingsplan

[Tilføyd 3/08, endret 7/04, 2/07, 3/08, 01/10, 8/11]

Oppfølgingsplan / dialogmøte senest ved 7 ukers sykmelding

Arbeidsgivers ansvar for å avklare behov og tilrettelegge via bedriftsinterne tiltak skal nedfelles i en oppfølgingsplan som skal være utarbeidet senest ved 6 ukers sykmelding, jf arbeidsmiljølovens § 4‑6. Planen skal løpende oppdateres i henhold til de erfaringer som gjøres underveis og ved avdekking av eventuelt nye behov og tiltak. NAV lokalt kan etter behov innhente oppdatert plan fra arbeidsgiver.

Av folketrygdloven framgår at Arbeids- og velferdsetaten etter behov kan innhente oppdatert oppfølgingsplan fra arbeidsgiver og at dette skal skje der arbeidsuførheten har vart i 12 uker.

Arbeids- og velferdsetatens plikt til å innhente oppfølgingsplan senest ved 12 uker må ses i sammenheng med arbeidsgivers plikt til å sende skriftlig melding til NAV lokalt om 12 ukers dialogmøte.

Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 har arbeidsgiver ansvar for å innkalle arbeidstaker til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen 12 uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av blant annet sykdom. I dette møtet skal bedriftshelsetjenesten være representert, der det finnes bedriftshelsetjeneste. Legen eller annen sykmeldende behandler skal delta hvis arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidstaker alene, ønsker det.

Arbeidsgiver skal i henhold til arbeidsmiljøloven § 4‑6 gi skriftlig melding om dialogmøtet til NAV. Det må også redegjøres skriftlig hvis møtet ikke er avholdt og hva som er årsaken til det. Melding om dette kan gis i oppfølgingsplanen eller i eget brev til NAV.

Unntak for utarbeiding av oppfølgingsplan og å avholde dialogmøte

Arbeidsgiver er pliktig til å utarbeide oppfølgingsplan og innkalle til dialogmøte på 12 ukers tidspunktet med mindre dette er åpenbart unødvendig. Unntak fra dette ansvaret omtales i Ot.prp. nr. 6:

• der sykdomstilstanden sannsynliggjør at arbeidstaker uansett vil vende tilbake til jobb uten nødvendig tilrettelegging
• ved alvorlige sykdomstilstander der det kan fastslås at arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid

Innhenting/innsending av dokumentasjon

Som nevnt ovenfor skal NAV lokalt senest ved 12 ukers tidspunktet innhente oppfølgingsplan fra arbeidsgiver. Ved 10 ukers sykmelding blir det automatisk sendt brev til arbeidsgiver hvor vi ber om å få tilsendt oppfølgingsplan. I brevet ber vi samtidig om en skriftlig melding om det er avholdt dialogmøte. Hvis dialogmøte ikke er avholdt ber vi om en skriftlig begrunnelse for dette. Tilbakemelding om dialogmøte kan gis i oppfølgingsplanen eller i eget brev.

NAV lokalts bruk av dokumentasjonen

Oppfølgingsplanen skal blant annet inneholde tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. Den kan således, eventuelt sammen med skriftlig melding fra dialogmøtet, gi NAV lokalt informasjon om det foregår tiltak i tråd med aktivitetskravet. Dette er viktige opplysninger i forhold til NAV lokalts kontrollansvar. Videre kan dokumentasjonen vise eventuelle behov for bistand fra NAV. Sammenholdt med øvrige opplysninger i saken kan dette gi et signal om at NAV på eget initiativ bør ta kontakt med partene.

Manglende innsending av oppfølgingsplan og melding etter dialogmøtet

Arbeidsgiver skal som nevnt ovenfor sende inn oppdatert oppfølgingsplan og skriftlig melding om dialogmøte ved 12 ukers tidspunktet. I brevet som NAV sender arbeidsgiver ved 10 ukers sykmelding, tilbyr NAV bistand i form av veiledning til arbeidet med å utarbeide plan/holde dialogmøte.

Dersom oppfølgingsplan og melding om dialogmøte ikke sendes inn innen 16 ukers sykmelding, vil arbeidsgiver få et purrebrev. Hvis arbeidsgiver etter purring likevel ikke sender inn de opplysningene NAV ber om innen en oppgitt tidsfrist, og heller ikke har tatt i mot tilbud om bistand, må NAV vurdere om det er aktuelt å ilegge mulkt med sikte på å oppnå aktivitet, jf § 25‑3. En slik vurdering må blant annet gjøres ut i fra den kjennskap en har til bedriften.

§ 8-7 Åttende ledd - Vurdering av arbeidsrettede tiltak tidligst mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden - Dialogmøte senest ved 6 måneders sykmelding

[Tilføyd 1/04, 3/08, endret 2/07, 3/08, 01/10, 3/10]

Lovteksten lyder:

”Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Senest når arbeidsuførheten har vart i seks måneder skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal det igjen vurderes om arbeidsrettede tiltak skal prøves.”

Vurdering av arbeidsrettede tiltak tidligst mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden

Arbeidsgiver er ansvarlig for å avklare behov og tilrettelegge via bedriftsinterne tiltak. Dette i form av utprøving av funksjonsevnen, opplæring, tilpasning av arbeidsoppgaver eller annen tilrettelegging. Dette skal nedfelles i en oppfølgingsplan som skal være utarbeidet senest ved 6 ukers sykmelding. Planen skal løpende oppdateres i henhold til de erfaringer som gjøres underveis og avdekking av eventuelt nye behov og tiltak.

Eksterne arbeidsrettede tiltak skal vurderes der bedriftsinterne tiltak har vist å ikke føre fram eller har blitt vurdert ikke å være hensiktsmessig. Oppfølgingsplanen fra arbeidsgiver bør inngå som dokumentasjon på hva som faktisk er vurdert og eventuelt utprøvd av tilretteleggingstiltak.

Ved dialogmøtet senest ved 6 måneder bør eksterne arbeidsrettede tiltak vurderes der det er dokumentert at tiltak på arbeidsplassen ikke fører fram.

Der eksterne arbeidsrettede tiltak ikke har vært aktuelt tidligere i sykepengeperioden, må det senest ved utløpet av sykepengeperioden igjen vurderes om slike tiltak skal prøves.

Dialogmøte senest ved 6 måneders sykmelding

Som en milepæl for å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, pålegges NAV å gjennomføre dialogmøter med arbeidsgiver og arbeidstaker senest når sykefraværet har vart i 6 måneder. Lege og annet helsefaglig personell bør være med i disse møtene hvis NAV vurderer dette som hensiktsmessig.

Deltakelse

Hvilke aktører som skal delta i dialogmøtet framgår av lovteksten, og den uttalte intensjonen er at partene skal møte hverandre til en felles gjennomgang av situasjonen. Som et minimum må derfor arbeidsgiver og arbeidstaker delta samtidig for at møtet skal godkjennes som et dialogmøte.

Det er viktig at etaten prioriterer sin innsats i oppfølgingsarbeidet ut fra dette, og dreier sin praksis inn mot de lovpålagte dialogmøtene framfor tradisjonelle en-til-en oppfølgingsmøter. Møter hvor bare en av partene er til stede, godkjennes ikke som dialogmøte.

Det er NAV som avgjør om lege/behandler bør innkalles, eventuelt etter avklaring av den sykmeldtes ønske.

Tidspunkt

Tidspunktet for dialogmøte 2 er satt for at arbeidsgiver/arbeidstaker skal få mulighet til å avholde dialogmøte 1 senest ved 12 ukers sykmelding, og til å gjennomføre/utprøve de tiltak som er besluttet på arbeidsplassen. I de fleste tilfeller vil derfor tidsrommet rett i forkant av 6 måneders sykmelding være et hensiktsmessig tidspunkt i forhold til den sykmeldtes oppfølgingsprosess. Dialogmøte 2 skal oppsummere status, men skal også fungere som planlegging/avklaring i forhold til videre løp.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å avholde dialogmøte 2 på et tidligere tidspunkt, for eksempel der det allerede i dialogmøte 1 blir konkludert med at det ikke er mulig å iverksette tiltak, eller at alle mulige tiltak er utprøvd uten å føre til friskmelding/tilbakevending til arbeid. Møter som avholdes av NAV før 12 ukers sykmelding, skal imidlertid ikke defineres/registreres som dialogmøte 2. Dette gjelder også der hvor arbeidsgiver ut fra loven ikke har avholdt dialogmøte 1 (for eksempel for gradert sykmeldte).

Gyldige unntak

I utgangspunktet skal alle sykmeldte arbeidstakere som har vært sykmeldt i 6 måneder innkalles til dialogmøte.

Ved følgene tilfeller som er beskrevet under kan det gis unntak fra dialogmøte:

Medisinske grunner:

Unntak fra dialogmøte av medisinske grunner skal gjelde tilfeller med alvorlige sykdomstilstander. Det må forutsettes at unntaket gis på grunnlag av dokumenterte opplysninger som legeerklæring, oppfølgingsplan mv, der det framgår at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid.

Rådgivende leger kan trekkes inn når veileder er i tvil om de medisinske forhold. For å unngå at rådgivende legers kapasitet i for stor grad brukes i enkeltsaker, bør det oppfordres til at legene prioriterer opplæring av veilederne slik at de kan foreta slike vurderinger selv.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å utsette møtet, f eks ved alvorlige lidelser der legen dokumenterer at vedkommende ikke kan møte i dialogmøte ved 6 måneders tidspunktet men hvor det kan forventes en bedring i tilstanden på lengre sikt. I så fall registreres saken med unntak fra dialogmøte 2. Deretter innkalles til et oppfølgingsmøte så snart dette er medisinsk mulig, men dette møtet skal ikke registreres som dialogmøte 2.

Innleggelse i helseinstitusjon:

Hovedregelen bør være at også de som er innlagt i helseinstitusjon skal vurderes for innkalling til dialogmøte, og at innleggelsessituasjonen alene ikke oppfattes som unntaksgrunn.

I en del av disse tilfellene vil de medisinske forholdene gjøre dialogmøte vanskelig, noe som må tillegges vekt i vurderingen (se også unntaket ovenfor)

Det kan også være tilfeller hvor det er andre forhold enn de rent medisinske, for eksempel at institusjonen ligger langt fra bosted/arbeidsplass slik at det er uhensiktsmessig å innkalle den sykmeldte, eller at selve behandlingsopplegget kan være til hinder for deltakelse. Ved vurdering av slike forhold må det også tas hensyn til den sykmeldtes helsetilstand .

Forventet friskmelding innen 28 ukers sykmelding:

En vurdering av om det reelt sett kan forventes en friskmelding innen 28 ukers sykmelding, må bygge på en grundig gjennomgang av de foreliggende medisinske opplysninger om behandlingsopplegget, progresjon hittil og legens vurdering av friskmeldingstidspunkt. Der NAV er kjent med at legen har som praksis å løpende forlenge friskmeldingsdatoen, skal det ikke gis unntak. Hvis NAV derimot har erfaring med at legen setter reelle friskmeldinger, bør dette kunne gi støtte for å gjøre unntak.

Dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding:

For at det skal kunne gjøres unntak etter denne bestemmelsen, må det i oppfølgingsplanen eller i NAVs handlingsplan tydelig framgå at reelle tiltak er i gang og at oppfølgingsprosessen mellom NAV, den sykmeldte og arbeidsgiver er ivaretatt.

Det må videre framgå hva som er det reelle innholdet i og tidsperioden for tiltaket/tiltakene, og hva som er forventet progresjon. Eksempler på slike tilfeller kan være der det er igangsatt tiltak med NAVs virkemidler, som kjøp av helse og rehabiliteringstjenester, gradert sykmelding eller aktiv sykmelding som er i avslutningsfasen.

Unntak etter denne bestemmelsen skal bare gis der det er sannsynliggjort at tilbakegang til arbeid / friskmelding vil skje innen 39 ukers sykmelding.

Gravide er i utgangspunktet ikke unntatt fra å møte i NAVs dialogmøte. Det må imidlertid tas hensyn til hvor langt i svangerskapet vedkommende har kommet og om det er hensiktsmessig å iverksette nye tiltak på dette tidspunktet.

Gjennomføring av dialogmøte

Dialogmøtet skal gjennomføres som en strukturert veiledningssamtale, og må utvikles til å bli et kvalitativt godt verktøy i oppfølgingsarbeidet både for den sykmeldte, arbeidsgiver og NAV. Intensjonen med møtet er å finne fram til de gode løsningene og legge til rette for en plan for tilbakeføring eller tiltak. Det er NAV som er ansvarlig for å innkalle til og å gjennomføre møtet. Gjennomføring av et slikt møte krever at møteleder har egnet prosess- og veilednings­kompetanse. I tillegg må NAVs deltakere ha god kunnskap om den aktuelle saken både når det gjelder den sykmeldte og om bedriften.

Tema og innhold for dialogmøtet med NAV vil langt på vei være det samme som i dialogmøtet på arbeidsplassen. Det innebærer at oppfølgingsplanen skal gjennomgås på nytt og resultatene av bedriftsinterne tiltak skal vurderes, eventuelt om det er behov for nye tiltak på arbeidsplassen. Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal eksterne arbeidsrettede tiltak vurderes. I møtet må den videre ansvarsfordelingen avklares. Hvis det er aktuelt med videre bedriftsinterne tiltak, er det naturlig at dette innarbeides i oppfølgingsplanen. Hvis det er behov for eksterne tiltak, må dette i tilfelle nedfelles i en plan utarbeidet av NAV og den sykmeldte.

Det må i alle saker lages et referat fra møtet med kopi til deltakerne. Legen bør få kopi uavhengig av om han har deltatt i møtet.

Ansvar for videre oppfølging må framgå av referatet samt eventuelt revidert oppfølgingsplan fra arbeidsgiver eller plan utarbeidet av NAV og den sykmeldte.

Oppfølging etter dialogmøtet

Når sykepengeperioden nærmer seg slutten, skal behov for tiltak vurderes på nytt. Her er det viktig å ha fokus på behov for tiltak som NAV disponerer, for eksempel  eksterne arbeidsrettede tiltak, rehabiliteringstiltak eller bruk av andre tiltak.

NAV må forsterke bruken av individuelle samtaler med de sykmeldte i forbindelse med utsendelse av brev ved 39 uker. Vurderinger av videre oppfølging må skje i dialog med den sykmeldte, som for eksempel kan kontaktes gjennom brev som går ut til alle ved 39 ukers tidspunktet.

Det er viktig å skape forutsigbarhet for bruker mht rettigheter, aktivitet, oppfølging med mer på dette tidspunktet. Planarbeid mot slutten av oppfølgingsperioden må ha fokus ut over sykepengeperioden. Det må videre sikres en avstemning av planene mot de kravene som er satt opp for plan i rehabiliteringspengeperioden og tidsbegrenset uførestønad.

§ 8-7 Niende ledd - Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeut dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

[Endret 5/06, 2/07, 01/10]

I niende ledd gis departementet adgang til å fastsette forskrifter om unntak fra vilkåret i legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2005

Kommentarer til forskrift til § 8-7 niende ledd

F21.12.05 nr. 1668 Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

Generelt om forskriften

Ved lovendring 21. desember 2005 ble folketrygdloven § 8‑7 tilføyd et niende ledd som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om unntak fra kravet om legeerklæring for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

Til § 1 (Retten til å dokumentere arbeidsuførhet)

Bestemmelsen angir de personellmessige vilkår for å kunne dokumentere arbeidsuførhet etter unntaksreglene.

Etter første ledd stilles det krav om autorisasjon eller turnuslisens som kiropraktor.

I andre ledd er det nærmere definert hva som ligger i benevnelsen manuellterapeut.

For begge grupper er det etter fjerde ledd krav om gjennomført opplæring i trygdefaglige emner. Det er videre forutsatt at nærmere bestemmelser om omfanget av opplæringen skal fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Til § 2 (Erklæring om arbeidsuførhet)

§ 2 første ledd første og andre punktum - Unntak fra krav om legeerklæring

I første ledd første punktum er det gjort unntak fra kravet om legeerklæring i folketrygdloven § 8‑7 . Forskriften gjør ikke unntak fra de øvrige bestemmelsene om sykepenger i lovens kapittel 8.

Det er presisert i første ledd andre punktum at unntaket også gjelder sykmelding ved behandling etter § 8‑4 tredje ledd bokstav b. Bakgrunnen for at dette sykmeldingsgrunnlaget er særskilt nevnt, er at ordlyden i bestemmelsen uttrykkelig forutsetter at legen bekrefter at behandlingen gjør det nødvendig at vedkommende ikke arbeider. Denne presiseringen i forskriften innebærer at også kiropraktor eller manuellterapeut kan gi en slik bekreftelse.

Behandling kan være et aktuelt grunnlag for sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut, og det vises til merknadene til § 8‑4 tredje ledd bokstav b om enkeltstående behandlingsdager.

Det kan også være aktuelt å motta sykepenger på grunnlag av attføring, aktiv sykmelding og friskmelding til arbeidsformidling. Det er ingen begrensninger mht hvilke tiltak som kan settes i gang på initiativ fra kiropraktor/manuellterapeut. I enkelte saker kan det imidlertid være behov for å kartlegge årsakene til at medlemmet ikke kan fortsette i arbeid på et bredere grunnlag. NAV må i slike tilfelle vurdere om det bør innhentes uttalelse fra lege før det tas videre stilling til saken.

§ 2 første ledd tredje punktum - Sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet

Hva som ligger i begrensningen “direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet“, er ikke nærmere definert i forskriften. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i forskriftens § 3 fått fullmakt til å utarbeide retningslinjer for praktiseringen av forskriften, herunder om hvilke sykdommer og skader som faller inn under § 2 første ledd tredje punktum, og om anvendelsen av § 2 første ledd ved gjentatt arbeidsuførhet hos et medlem. Hensikten med å gi slike retningslinjer er å gi NAV et grunnlag for å kunne vurdere om en sykmelding fra kiropraktor eller manuellterapeut ligger innenfor rammene av forskriften.

Det er bare pasienter kiropraktoren eller manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling som kan sykmeldes av vedkommende. Dette vilkåret står i naturlig sammenheng med vilkåret om at sykmeldingen må gjelde sykdom eller skade i direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at de fleste sykmeldinger fra kiropraktorer og manuellterapeuter vil omfattes av L-diagnoselisten innenfor ICPC-systemet. Når diagnosefeltet er fylt ut med en av disse kodene, ligger sykmeldingen klart innenfor definisjonen “muskel- og skjelettsystemet”, og det er derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på diagnosen.

Det er imidlertid ikke bare L-diagnosene som kan omfattes av definisjonen “direkte sammenheng” med muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktorer og manuellterapeuter behandler også en del tilstander innenfor nervesystemet, for eksempel hodepine og carpal-tunnelsyndromet. Slike tilstander vil kunne anses å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og det må derfor være adgang for kiropraktor/manuellterapeut til å sykmelde pasienter for denne typen lidelser.

Noen sykdommer og tilstander ligger i grenseland mellom muskel- og skjelettsystemet og andre diagnosegrupper. I mange tilfelle har pasienten smertetilstander i muskler og skjelett, mens årsaken til lidelsen ligger på det psykososiale plan. Dette er ikke til hinder for at kiropraktor/manuellterapeut i første omgang kan sykmelde pasienten. Det er imidlertid ønskelig at primærlegen blir koblet inn etter en viss tid, slik at det kan vurderes om andre behandlingsmåter er aktuelle. Der det dreier seg om svært kompliserte tilfeller, kan det være at legen finner det nødvendig å henvise pasienten videre til spesialist, for eksempel psykiater.

Dersom NAV er i tvil om diagnosen faller utenfor de sykdomstilstander kiropraktorer og manuellterapeuter har anledning til å dokumentere arbeidsuførhet ved, vil det være aktuelt å be om nærmere opplysninger fra behandleren selv, eller det kan innhentes uttalelse fra rådgivende lege.

§ 2 første ledd fjerde punktum - Henvisning til § 8-7 andre og tredje ledd

Fjerde punktum slår fast at reglene i folketrygdloven § 8‑7 andre og tredje ledd skal gjelde tilsvarende for erklæring fra kiropraktor og manuellterapeut. Denne henvisningen innebærer at omfanget av disse bestemmelsene utvides til å gjelde for kiropraktorer og manuellterapeuter, selv om de etter lovens ordlyd bare gjelder for leger.

I tilfeller der medlemmet har oppsøkt kiropraktor eller manuellterapeut i forbindelse med første gangs sykmelding, må tidspunktet for denne undersøkelsen likestilles med tidspunktet for legeundersøkelse i relasjon til bestemmelsen i § 8‑7 andre ledd.

Henvisningen til § 8‑7 tredje ledd presiserer at reglene om funksjonsvurdering gjelder uansett hvem som dokumenterer arbeidsuførheten.

§ 2 andre ledd - Arbeidsuførhet inntil tolv uker

Kiropraktor og manuellterapeut har bare adgang til å dokumentere arbeidsuførhet i en periode på inntil tolv uker fra første sykefraværsdag. Bakgrunnen for denne begrensningen er at det i Stortingsvedtaket som lå til grunn for innføringen av ordningen var forutsatt at sykmeldingsadgangen bare skulle gjelde i ”en kortere periode.” Departementet har i forskriften fastsatt en absolutt grense ved tolv uker.

Det er adgang for kiropraktor og manuellterapeut til å forlenge en sykmelding som er påbegynt av lege, men ikke slik at sykmeldingen varer ut over tolv uker fra sykmeldingstidspunktet.

Særlig om tilbakefall

Det er ikke gitt noen begrensning mht. antall ganger en pasient kan bli sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut. Det ville imidlertid være i strid med Stortingets forutsetninger dersom kiropraktor og manuellterapeut hadde kunnet sykmelde samme pasient et ubegrenset antall ganger, så lenge vedkommende hadde vært friskmeldt i mellomtiden. Det er ikke noe i veien for at kiropraktoren eller manuellterapeuten i en viss periode sykmelder en pasient for noen dager av gangen, og dette gjentar seg flere ganger. Dersom medlemmet stadig blir sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut over flere uker, bør NAV imidlertid vurdere å følge saken opp nærmere.

Når et medlem har hatt hyppige sykefravær over lengre tid for de samme plagene, kan det være grunn til å tro at sykmeldingen skyldes en mer sammensatt problematikk. I slike tilfelle kan det ofte være aktuelt å ta saken opp med lege og eventuelt henvise til spesialist. NAV bør dessuten i samråd med behandleren og medlemmet selv vurdere mulighetene for å sette i gang aktive tiltak.