Rundskriv
§ 8-35 Sykepengegrunnlag
Utarbeidet av Rikstrygdeverket,
Sist endret 10.11.2005, jf. overskriften
Skjønnslignet inntekt
Generell kommentar
Tidligere hadde Rikstrygdeverket hjemmel i forskrift til å gi utfyllende bestemmelser om hvordan antatt årlig arbeidsinntekt skulle fastsettes. Slike bestemmelser ble aldri gitt. Denne hjemmelen til å gi utfyllende bestemmelser er etter Trygdelovutvalgets forslag ikke videreført i den nye loven. Retningslinjer kan fortsatt gis i rundskriv.
Når det gjelder å fastsette graden ved graderte sykepenger til selvstendig næringsdrivende, vises det til § 8‑13 .
§ 8-35 Første ledd
Ingen merknader.
§ 8-35 Andre ledd - Pensjonsgivende årsinntekt fastsatt på grunnlag av pensjonspoeng
Andre ledd uttrykker hovedregelen for beregning av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende. Av Ot.prp. nr. 29 (1995-96) fremgår følgende:
“I samsvar med Trygdelovutvalgets forslag er betegnelsen “antatt årlig inntekt” erstattet med “pensjonsgivende årsinntekt”, som er et bedre uttrykk for den inntekten som skal beregnes og som sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter.”
Det er den næringsdrivendes pensjonsgivende inntekt som kan kompenseres via folketrygdens sykepengeregler. Dersom den selvstendig næringsdrivende har store fradrag kan den pensjonsgivende inntekten bli lav, selv om brutto næringsinntekt er høy.
Poengtallsbestemmelsen i § 8‑35 andre ledd er alltid utgangspunktet når den pensjonsgivende årsinntekten skal fastsettes.
Hvilket grunnbeløp som skal brukes
Det er grunnbeløpet på det tidspunktet arbeidsuførheten oppstår som skal brukes. Dette vil være den dag den selvstendig næringsdrivende gir melding om sykdom til trygdekontoret eller søker lege, jf. § 8‑34 .
Selv om grunnbeløpet endres i løpet av den perioden medlemmet mottar sykepenger skal det ikke skje noen omregning av sykepengene.
Opplysninger på sykmeldingstidspunktet
Når trygdekontoret fastsetter sykepengegrunnlaget skal det, etter fast og langvarig praksis, bare tas hensyn til det faktum som er tilgjengelig på sykmeldingstidspunktet. Se også rundskrivets generelle del om forholdet til andre bestemmelser i folketrygdloven, kommentaren til § 20‑2 .
Sykepengegrunnlaget skal beregnes etter de tre siste fastsatte pensjonspoengtall som foreligger etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet.
Dersom ligningen ikke er utlagt, kan poengtallet for det aktuelle året ikke tas med ved gjennomsnittsberegningen i andre ledd. Det kan imidlertid tas hensyn til som et argument for en høyere eller lavere skjønnsmessig fastsatt pensjonsgivende årsinntekt etter tredje ledd.
Dersom ligningen er utlagt, men trygdekontoret ennå ikke har fått tilsendt liste over pensjonspoengtallene for foregående år, og den sykmeldte selv kan dokumentere dette ved oppgave fra ligningskontoret eller ved å legge frem skatteseddelen, tas dette tall med i beregningen. Trygdekontoret kan også selv ta initiativ til å fremskaffe siste års poengtall etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet, slik at grunnlaget blir mest mulig korrekt. Trygdekontoret må i alle tilfeller orientere den sykmeldte om denne muligheten.
Rikstrygdeverkets kjennelser nr. 91/09935 og nr. 92/11204 illustrerer at det er de tre siste ligninger som er utlagt på sykmeldingstidspunktet, som er avgjørende. I kjennelsene ble sykepengegrunnlaget ikke endret selv om det forelå ny ligning på grunn av bokettersyn og tre år med mye høyere pensjonspoeng. I Trygderettskjennelse nr. 5160/92 ble anken over Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 91/09935 nektet fremmet.
Skjønnslignet inntekt
[Endret 11/05]
Pensjonsgivende inntekt som er skjønnslignet er merket særskilt i Rikstrygdeverkets sentrale poengregister. Dersom en person har flere inntektstyper (arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, jord/skog/fisk), vil alle inntektstypene merkes.
På bakgrunn av innspill om forskjellig praksis ved beregning av sykepenger og rehabiliteringspenger og skjønnslignet inntekt, har Rikstrygdverket tatt dette opp med Skattedirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet. Sykepengegrunnlaget skal beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende inntekt vi får opplyst fra skattemyndighetene, også i de tilfeller inntekten er fastsatt på grunnlag av skjønnsligning. Skattedirektoratet har anført at pensjonsgivende inntekt fastsatt på grunnlag av skjønnsligning, er å regne som formelt riktig, inntil den eventuelt blir endret.
Uansett om inntekten er fastsatt etter skjønnsligning eller vanlig ligning må medlemmet dokumentere sin inntekt på sykmeldingstidstidspunktet. Det er også viktig at det foretas en grundig vurdering av vilkårene i § 8-2 om opptjeningstid og § 8-3 om tap av pensjonsgivende inntekt.
Ulike inntektsformer i pensjonspoengtallene
Poengtallene kan inneholde alle former for pensjonsgivende inntekt, også arbeidstakerinntekt og inntekt utenfor tjeneste. Det skal ikke foretas noen oppdeling av inntekten for å fastsette sykepengegrunnlaget. Dersom pensjonspoengene skriver seg fra tidsrom da vedkommende ikke drev selvstendig næringsvirksomhet, skal disse likevel legges til grunn for gjennomsnittsberegningen i andre ledd. At inntektene skriver seg fra ulike typer inntektsforhold kan imidlertid innebære at det kan bli 25 % avvik i inntekten når den pensjonsgivende årsinntekten skal vurderes etter tredje ledd.
Beregning av gjennomsnittet
Vanlige tilfeller (tre poengår)
Med en poengrekke på 2,00, 2,50 og 2,50 og et grunnbeløp på 41 000, beregnes gjennomsnittet på følgende måte:
41 000 x (2,00 + 2,50 + 2,50) : 3 + 41 000 = 95 667 + 41 000 = 136 667
"nullår"
I tilfeller der ett eller to av de siste tre pensjonspoengtall er null, vil sykepengegrunnlaget bli for høyt dersom gjennomsnittet av de siste tre poengtallene multipliseres med grunnbeløpet og tillegges et grunnbeløp på vanlig måte. Den sykmeldte ville i så fall få godskrevet en inntekt tilsvarende grunnbeløpet også i det eller de år da inntekten var mindre enn grunnbeløpet.
Dersom inntekten for et av årene er null, skal gjennomsnittet av de siste tre poengtallene multipliseres med grunnbeløpet på vanlig måte. Resultatet skal imidlertid bare tillegges 2/3 av grunnbeløpet. Er inntekten for to av årene null, skal resultatet bare tillegges 1/3 av grunnbeløpet.
Med poengrekken 2,00, 0 og 2,50 og grunnbeløp 41 000 kroner blir beregningen slik:
41 000 x (2,00 + 0 + 2,50) : 3 + 41 000 x 2 : 3 = 61 500 + 27 334 = 88 834
Dersom den sykmeldte har hatt pensjonsgivende inntekt i det året pensjonspoengtallet var null, skal denne inntekten medregnes i sykepengegrunnlaget med det faktiske beløp. Det gjelder også når inntekten er mindre enn 50 % av grunnbeløpet. Med samme poengrekke som ovenfor og faktisk inntekt på 15 000 kroner, blir beregningen slik:
41 000 x (2,00 + 0 + 2,50) : 3 + 41 000 x 2 : 3 + 15 000 : 3 = 61 500 + 27 334 + 5000 = 93 834
Det kan ikke uten videre legges til grunn at inntekten øker fra år til år i samme utstrekning som grunnbeløpet justeres. Faktisk inntekt skal derfor ikke omregnes med grunnbeløpsfaktor. En omregning av den faktiske inntekten vil for øvrig ha svært liten betydning for det endelige beløpet.
§ 8-35 Tredje ledd - Pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn
Første punktum - Varig endret arbeidssituasjon eller virksomhet
I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) skriver departementet følgende om bestemmelsen i tredje ledd første punktum:
“Tredje ledd første punktum svarer til § 2 andre ledd i gjeldende forskrifter, og gir adgang til å fravike poengtallene når medlemmets arbeidssituasjon er varig endret, og dette også innebærer at den pensjonsgivende inntekten er endret vesentlig.
Begrepet “ervervssituasjon” som er brukt i gjeldende bestemmelser er erstattet med “arbeidssituasjon”.”
Som ved bestemmelsen i § 8‑30 fjerde ledd så er lovgivers intensjon å videreføre den tidligere praksis når det gjelder i hvilke situasjoner trygdekontoret kan fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.
Første punktum beskriver i hvilke situasjoner det kan bruke skjønn: “Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret...”.
Folketrygdlovens definisjon av selvstendig næringsdrivende er “... enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt”, se § 1‑10 . Når § 8‑35 tredje ledd nevner arbeidssituasjon i tillegg til virksomhet, så antar Rikstrygdeverket at pensjonsgivende årsinntekt kan fastsettes ved skjønn ikke bare når virksomheten er endret, men også i tilfeller hvor virksomheten ikke er endret, men hvor andre forhold medfører at den selvstendig næringsdrivendes arbeidsforhold er varig endret.
Et eksempel på dette kan være en som starter en selvstendig næringsvirksomhet og som tidligere har vært arbeidstaker. Som regel skal imidlertid også disse ha sykepenger beregnet på grunnlag av sine tidligere pensjonspoeng etter andre ledd, med mindre det er et avvik på mer enn 25 % mellom sykepengegrunnlaget fastsatt på grunnlag av tidligere pensjonspoeng og den pensjonsgivende årsinntekt som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet.
Et annet eksempel kan være en selvstendig næringsdrivende som driver en bensinstasjon. Poengtallsberegningen på bakgrunn av årene 1991, 1992 og 1993 gir 200 000 kroner. Fra 1. januar 1995 legges veien om, kundegrunnlaget svikter og inntekten synker til 70 000 kroner. Medlemmet blir sykmeldt 1. august 1995. Inntektstapet er åpenbart 70 000 kroner per år, men sykepengegrunnlaget etter andre ledd blir 200 000 per år. Det kan i dette tilfellet ikke sies å ha skjedd en varig endring av virksomheten, bensinstasjonen drives som før. Poengtallsberegningen kan likevel fravikes i og med at det kan sies å foreligge en varig endret arbeidssituasjon. Sykepengegrunnlaget kan da fastsettes til 70 000 kroner.
Et tredje eksempel kan være i tilfeller hvor den ene av ektefellene i en felles bedrift ikke tidligere hadde inntekt, men hvor en nylig fordeling av inntekten likevel legges til grunn. Se nedenfor.
Ifølge tidligere praksis innebærer imidlertid endret inntekt på grunn av konjunktursvingninger og endringer i markedet ikke at medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet anses varig endret. Sykepengegrunnlaget fastsettes da etter poengtallene.
Nærmere om ektefeller i felles bedrift (personlig firma, ikke aksjeselskap)
For ektefeller som arbeider i felles bedrift, er retten til sykepenger betinget av at det er fastsatt pensjonsgivende inntekt for hver av dem. Normalt er fastsettelsen av sykepengegrunnlaget ikke noe problem hvis ektefellene har fordelt inntekten seg imellom i flere år.
Utgangspunktet er som kjent at det er opplysninger som er tilgjengelige på sykmeldingstidspunktet som skal legges til grunn når sykepengegrunnlaget skal fastsettes. Fordeling av inntekten må derfor være gjennomført før arbeidsuførheten inntrer.
I tilfeller hvor ektefellene ikke har fordelt inntekten de tidligere år, men hvor det på sykmeldingstidspunktet allerede er tatt skritt for å fordele inntekten, kan imidlertid en anvendelse av tredje ledd vurderes. Situasjonen kan da være at den sykmeldte ektefellens pensjonspoenggrunnlag ikke er representativt fordi det senere har skjedd en endring ved at de har tatt skritt for å fordele inntekten. I så fall må begge ektefeller ha deltatt i driften og de må ha levert selvangivelse med opplysninger om fordeling av inntekten til ligningsmyndighetene. Det må dessuten foreligge en uttalelse fra ligningskontoret om at inntektsfordelingen vil bli godtatt i samsvar med den innleverte selvangivelse.
Andre punktum - Medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt, eller fordi medlemmet ble yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene
[Endret 7/98]
I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) skriver departementet følgende om bestemmelsen i tredje ledd andre punktum:
“Tredje ledd siste punktum svarer til § 2 første ledd og § 3 i gjeldende forskrifter. Den som har for lav årlig inntekt til å få fastsatt pensjonspoengtall, skal ha rett til sykepenger etter den inntekten vedkommende godtgjør å ha.
Trygdelovutvalget foreslo at unntaksregelen i forskriftens § 2 første ledd om nyetablerte næringsdrivende og personer som har vært ute av yrkesaktivitet går ut, slik at man bare får en unntaksregel. Departementet følger ikke opp utvalgets forslag.”
En selvstendig næringsdrivende som er blitt yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene, eller har hatt for lav inntekt til å få pensjonspoeng, vil kunne ha en pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene (jf. andre ledd) som er lavere enn det som tilsvarer den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet. Sykepengegrunnlaget skal derfor i slike tilfeller fastsettes skjønnsmessig, også selv om det ikke er 25 % avvik. Ved den skjønnsmessige fastsettelsen tas det hensyn til den inntekten den selvstendig næringsdrivende har hatt etter at vedkommende ble yrkesaktiv.
Det som stod i den tidligere forskriften om avbruddssituasjoner gjelder ikke lenger. Avbruddssituasjoner må nå løses etter første punktum.
Nærmere om den skjønnsmessige fastsettingen av den pensjonsgivende årsinntekten
Ved fastsetting av sykepengegrunnlaget etter tredje ledd, må trygdekontoret bygge på de opplysninger som foreligger på sykmeldingstidspunktet.
Det kan være vanskelig å foreta skjønnet når medlemmet nylig er blitt yrkesaktiv. Et ledespørsmål som kan være anvendelig er: Hva ville den næringsdrivende ha hatt i pensjonsgivende inntekt et år fremover fra sykmeldingstidspunktet dersom vedkommende ikke var blitt sykmeldt? Vi vil nedenfor nevne noen typer opplysninger som kan være til hjelp når det skal brukes skjønn.
Dersom en nystartet selvstendig næringsdrivende har pensjonspoeng for bare det siste eller de to siste år, kan sykepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av dette eller disse dersom resultatet må antas å tilsvare faktisk inntektsnivå. Dette er i så fall ikke noen poengtallsberegning etter andre ledd, som alltid baserer seg på alle de tre siste poengtallene, men et ledd i bruken av skjønn i tredje ledd.
Likeledes kan poengtall fra en ligning som ennå ikke er fremlagt, som riktignok ikke kan benyttes ved gjennomsnittberegningen i andre ledd, brukes som et moment ved bruken av skjønn etter tredje ledd.
Oppgave fra regnskapsfører eller revisor er et moment ved skjønnsutøvelsen dersom den inneholder opplysninger om pensjonsgivende årsinntekt. Dersom oppgaven bare inneholder opplysninger om omsetningstall o.l., kan den ikke benyttes som grunnlag for å fastsette sykepengegrunnlaget. En slik oppgave gir få eller ingen holdepunkter for trygdekontoret til å fastsette den pensjonsgivende årsinntekten. Andre opplysninger som kan legges til grunn kan f.eks. være kopi av selvangivelse for siste, ikke avsluttede ligning. Tallene som fremkommer på selvangivelsen bør som hovedregel være bekreftet av ligningsmyndighetene.
Oppgave fra ligningsmyndighetene over utskrevet forskottsskatt for inneværende inntektsår kan også benyttes av trygdekontoret som et moment når sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn. En slik oppgave bør imidlertid følges av andre opplysninger som kan bidra til et sikrere grunnlag for å fastsette inntekten. Dette har sammenheng med at ligningskontoret som hovedregel bygger på den selvstendig næringsdrivendes egen vurdering av situasjonen i etableringsfasen når det skriver ut forskottsskatt.
Gevinst ved salg av driftsmidler anses i skattesammenheng også som pensjonsgivende inntekt. Dersom virksomheten som inntekten skriver seg fra er opphørt, kan det tyde på at arbeidssituasjonen eller virksomheten er varig endret. Dette gjelder også når inntekten ved salg av driftsmidler av skattemessige hensyn fordeles over flere år.
Ved bruken av skjønn kan følgende andre momenter brukes:
• Innbetalt skatt.
• Ved avbrudd: Inntekten før avbruddet, dersom den er representativ.
• Inntekt i lignende næringer i distriktet. Man må imidlertid være oppmerksom på at dette momentet bare gir liten veiledning, da inntekten skal være helt avhengig av egen innsats.
• Minsteinntekt vi vet den sykmeldte ville fått (f.eks. minstelott).
Dersom de momenter man vurderer ved bruken av skjønn ikke med tilstrekkelig tyngde tilsier noen annen pensjonsgivende årsinntekt enn den som følger av poengtallsberegningen i andre ledd, må poengtallsberegningen legges til grunn som endelig sykepengegrunnlag.
Uansett er det viktig å samarbeide med den selvstendig næringsdrivende og redegjøre for reglene om pensjonsgivende årsinntekt og reglene om hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes. De fleste selvstendig næringsdrivende vil da kunne hjelpe til for å finne riktig sykepengegrunnlag.
Trygdekontoret kan i tillegg gjøre oppmerksom på § 21‑7 og om følgene av, mot bedre vitende, å gi uriktige opplysninger til trygdekontoret.