Rundskriv

§ 8-30 Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

Utarbeidet av Rikstrygdeverket,

Sist endret 10.11.2005, jf. overskriften;

Skjønnslignet inntekt

§ 8-30 Første ledd - Den aktuelle ukeinntekten omregnet til årsinntekt

I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) uttaler departementet følgende om bestemmelsen i første ledd:

“Første ledd er i samsvar med bestemmelsene §§ 1 og 2 i gjeldende forskrifter til lovens § 3‑4 bokstav a andre ledd. Etter disse bestemmelsene skal sykepengegrunnlaget fastsettes etter den aktuelle ukeinntekten også når trygden yter sykepenger. Når trygden yter sykepenger omregnes den aktuelle ukeinntekten til årsinntekt ved å multiplisere ukeinntekten med 52.”

Fastsettelse av sykepengegrunnlaget til lærere

[Endret 11/97, 3/00]

Det ble uttalt følgende i Ot.prp nr. 46 (1998-99):

“Arbeidstidsordningen for lærere har gjort det komplisert å fastsette sykepengegrunnlaget, fordi det ikke er samsvar mellom opptjent og utbetalt lønn i beregningsperioden etter folketrygdloven § 8‑28 tredje ledd. Dette har ført til ulik praktisering av reglene og er problematisk i forhold til kommunenes rett til refusjon fra trygden.

Departementet foreslår at ferielovens feriebegrep legges til grunn også i forhold til folketrygdlovens bestemmelser, slik at ferie i folketrygdloven § 8‑17 andre ledd endres til lovbestemt ferie. Dette medfører at lærere kan kreve sykepenger under den utvidede skoleferie, dersom arbeidsuførheten oppsto før skoleferien begynte. Kommunene vil på samme måte kunne kreve refusjon for sykepenger utbetalt i avspaseringsperioden av skoleferien. Kommunen skal ved refusjonskrav i resten av skoleåret legge til grunn utbetalt månedslønn i beregningsperioden. Gjeldende praksis hvor refusjon ytes på grunnlag av opptjent lønn bortfaller.”

Endringen trådte i kraft 1. januar 2000 og gjelder for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntreffer etter dette tidspunkt.

§ 8-30 Andre ledd - 25-prosent-regelen

[Endret 5/01]

Sykepenger skal i utgangspunktet tilsvare den inntekt arbeidstakeren vanligvis har. I tilfeller der en arbeidstaker bare er i arbeid i kortere perioder i løpet av året, kan den aktuelle ukeinntekten gi et langt høyere sykepengegrunnlag enn det som tilsvarer vedkommendes normale inntektsnivå. Omvendt vil det også kunne forekomme tilfeller der den aktuelle ukeinntekten gir et vesentlig lavere sykepengegrunnlag enn det som tilsvarer vedkommendes vanlige inntektsnivå.

Det er grunnen til at sykepengene fra trygden skal beregnes etter paragrafens tredje til femte ledd dersom den aktuelle ukeinntekt i arbeidsforholdet omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 % fra arbeidstakerens pensjonsgivende årsinntekt.

For å kunne beregne avviket må trygdekontoret sammenligne den aktuelle ukeinntekt i arbeidsforholdet omregnet til årsinntekt ( § 8‑30 første ledd) med arbeidstakerens pensjonsgivende årsinntekt ( § 8‑30 andre ledd). Beregningen er slik, i to trinn:

1. Differansen mellom omregnet ukeinntekt og pensjonsgivende årsinntekt utgjør avvik i kroner.

2. 100 x avvik i kroner

= Avvik i %

Pensjonsgivende årsinntekt

Det er viktig å være klar over at man må gå gjennom fastsettelsen av pensjonsgivende årsinntekt etter både tredje og fjerde ledd før man beregner om det er 25 % avvik etter andre ledd.

§ 8-30 Tredje ledd - Pensjonsgivende årsinntekt

Utgangspunktet er gjennomsnittet av pensjonspoengtallene fastsatt for de siste tre år.

Forholdet mellom poengtall og overtid

Etter § 8‑29 tredje ledd skal overtidsgodtgjørelse bare i særlige tilfeller medregnes i den aktuelle ukeinntekten. Dersom arbeidstakeren i flere år har arbeidet mye overtid, vil det kunne medføre at den pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene avviker så meget fra den aktuelle ukeinntekt i arbeidsforholdet omregnet til årsinntekt, at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter tredje og eventuelt fjerde ledd.

Hvilket grunnbeløp som skal legges til grunn

Det er grunnbeløpet på det tidspunkt arbeidsuførheten inntrer som skal legges til grunn. Dette tidspunktet bestemmes i samsvar med § 8‑7 .

Selv om grunnbeløpet endres i løpet av det tidsrom vedkommende mottar sykepenger, skal det ikke skje noen omregning av sykepengene.

Pensjonspoengtallene for de siste tre år etter utlagt ligning

Det er bare de tre siste fastsatte pensjonspoengtall som foreligger etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet som skal tas i betraktning.

Dersom ligningen ikke er utlagt, kan poengtallet for det aktuelle året ikke tas med ved gjennomsnittsberegningen i andre ledd. Det kan imidlertid tas hensyn til som et argument for en høyere eller lavere skjønnsmessig fastsatt pensjonsgivende årsinntekt etter fjerde ledd.

Dersom ligningen er utlagt, men trygdekontoret ennå ikke har fått tilsendt liste over pensjonspoengtallene for foregående år, og den sykmeldte selv kan dokumentere dette ved oppgave fra ligningskontoret eller ved forevisning av skatteseddelen, tas dette tall med i beregningen. Trygdekontoret kan også selv ta initiativ til å fremskaffe siste års poengtall etter utlagt ligning på sykmeldingstidspunktet, slik at grunnlaget blir mest mulig korrekt. Trygdekontoret må i alle tilfeller orientere den sykmeldte om denne muligheten.

Skjønnslignet inntekt

[Endret 11/05]

Pensjonsgivende inntekt som er skjønnslignet er merket særskilt i Rikstrygdeverkets sentrale poengregister. Dersom en person har flere inntektstyper (arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, jord/skog/fisk), vil alle inntektstypene merkes.

På bakgrunn av innspill om forskjellig praksis ved beregning av sykepenger og rehabiliteringspenger og skjønnslignet inntekt, har Rikstrygdverket tatt dette opp med Skattedirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet. Sykepengegrunnlaget skal beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende inntekt vi får opplyst fra skattemyndighetene, også i de tilfeller inntekten er fastsatt på grunnlag av skjønnsligning. Skattedirektoratet har anført at pensjonsgivende inntekt fastsatt på grunnlag av skjønnsligning, er å regne som formelt riktig, inntil den eventuelt blir endret.

Uansett om inntekten er fastsatt etter skjønnsligning eller vanlig ligning må medlemmet dokumentere sin inntekt på sykmeldingstidstidspunktet. Det er også viktig at det foretas en grundig vurdering av vilkårene i § 8-2 om opptjeningstid og § 8-3 om tap av pensjonsgivende inntekt.

Ulike inntektsformer i pensjonspoengtallene

Poengtallene kan inneholde alle former for pensjonsgivende inntekt, også inntekt utenfor tjeneste. Det skal ikke foretas noen oppdeling av inntekten for å fastsette sykepengegrunnlaget. At inntektene skriver seg fra ulike typer inntektsforhold kan innebære at det kan bli 25 % avvik i inntekten når den pensjonsgivende årsinntekten skal vurderes etter fjerde ledd.

Beregning av gjennomsnittet

[Endret 7/98]

I henhold til § 8‑30 tredje ledd skal den pensjonsgivende årsinntekten beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de tre seneste pensjonspoengtallene. Det fremgår ikke av § 8‑30 hvordan omregningen skal skje. Omregning mellom pensjonsgivende inntekt og poengtall er regulert i § 3‑13 andre ledd, og omregning tilbake fra poengtall til pensjonsgivende årsinntekt skjer tilsvarende. Grunnbeløpet ganges med det gjennomsnittlige poengtall. Deretter legges grunnbeløpet til. Resultatet av denne regneoperasjonen kan gjerne gi et beløp over 6 G. Det er det endelige sykepengegrunnlag som anvendes ved utbetalingen som skal begrenses i henhold til § 8‑10 andre ledd.

Vanlige tilfeller (tre poengår)

Med en poengrekke på 2,00, 2,50 og 2,50 og et grunnbeløp på 41 000, beregnes gjennomsnittet på følgende måte:

41000x(2,00+2,50+2,50) /3+41000= 95667+41000= 136667

"nullår"

I tilfeller der ett eller to av de siste tre pensjonspoengtall er null, vil sykepengegrunnlaget bli for høyt dersom gjennomsnittet av de tre poengtall multipliseres med grunnbeløpet og tillegges et grunnbeløp på vanlig måte. Den sykmeldte ville i så fall få godskrevet en inntekt tilsvarende grunnbeløpet også i det eller de år da inntekten var mindre enn grunnbeløpet.

Dersom inntekten for et av årene er null, skal gjennomsnittet av de tre poengtall multipliseres med grunnbeløpet på vanlig måte. Resultatet skal imidlertid bare tillegges 2/3 av grunnbeløpet. Er inntekten for to av årene null, skal resultatet bare tillegges 1/3 av grunnbeløpet.

Med poengrekken 2,00, 0 og 2,50 og grunnbeløp 41 000 kroner blir beregningen slik:

41000x(2,00+0+2,50) /3+(41000x2) /3= 61500+27334= 88834

Dersom den sykmeldte i det år pensjonspoengtallet var null har hatt pensjonsgivende inntekt, skal denne medregnes i sykepengegrunnlaget med det faktiske beløp. Det gjelder også når inntekten er mindre enn 50 % av grunnbeløpet. Med samme poengrekke som ovenfor og faktisk inntekt på 15 000 kroner, blir beregningen slik:

41000x(2,00+0+2,50) /3+(41000x2) /3 +15000/3= 61500+27334+5000= 93834

Det kan ikke uten videre legges til grunn at inntekten øker fra år til år i samme utstrekning som grunnbeløpet justeres. Faktisk inntekt skal derfor ikke omregnes med grunnbeløpsfaktor. En omregning av den faktiske inntekten for øvrig ha svært liten betydning for det endelige beløp.

§ 8-30 Fjerde ledd - Pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn

I Ot.prp. nr. 29 (1995-96) sier departementet følgende om fjerde ledd:

“Fjerde ledd gir bestemmelser om en alternativ måte å beregne den pensjonsgivende årsinntekten på. Utkastet svarer til § 4 i gjeldende forskrifter til lovens § 3‑4 bokstav a andre ledd jamført med §§ 1 og 2 i forskrifter til lovens § 3‑4 bokstav b. Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett, men er omformulert og forenklet noe.”

I de tidligere forskriftene var det to 25 % regler for arbeidstakere. Den ene fantes i § 4 i forskriften til den tidligere § 3‑4 bokstav a, den andre i § 2 andre ledd i forskriften til den tidligere § 3‑4 bokstav b. Den sistnevnte krevde 25 % avvik mellom inntekten fastsatt etter pensjonspoengene og inntekten fastsatt ved skjønn for at inntekten fastsatt ved skjønn kunne legges til grunn. Dette kravet er ikke videreført for arbeidstakere i den nye lovteksten.

Sykepengegrunnlaget skal fastsettes ved skjønn:

• dersom inntekten etter pensjonspoengtallene ikke er representativ for den pensjonsgivende inntekten på sykmeldingstidspunktet, eller

• dersom det ikke foreligger pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt.

Første punktum - Pensjonspoenggrunnlaget er ikke representativt

Lovgivers intensjon er å videreføre den tidligere praksis når det gjelder i hvilke situasjoner trygdekontoret kan fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.

For å ta stilling til når pensjonspoenggrunnlaget ikke er representativt for den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet, må trygdekontoret ha opplysninger om den sykmeldtes arbeidssituasjon i poengårene og på sykmeldingstidspunktet.

Veiledende for om pensjonspoenggrunnlaget er representativt eller ikke, kan være om den sykmeldtes arbeidssituasjon på sykmeldingstidspunktet er fast og varig endret sett i forhold til arbeidssituasjonen i de aktuelle poengårene.

Nedenfor følger en del eksempler på situasjoner hvor trygdekontoret bør vurdere om den pensjonsgivende årsinntekt etter pensjonspoengtallene er representativt for inntekten på sykmeldingstidspunktet.

1. En arbeidstaker som har en noe uregelmessig tilknytning til arbeidslivet gjennom tilfeldige småjobber, blir sykmeldt tre uker etter at han har begynt i arbeid. Alle de tidligere arbeidsforholdene har vært kortvarige. Lønnen i arbeidsforholdet omregnet til årsinntekt utgjør 200 000 kroner. Pensjonsgivende årsinntekt etter pensjonspoengtallene er 80 000 kroner.

Spørsmålet er om den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter pensjonspoengtallene er representativ for vedkommendes pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet. I dette tilfellet har altså tilknytningen til arbeidslivet bestått av tilfeldige småjobber. Vi forutsetter at arbeidstakeren ikke har gjennomgått en utdannelse som har ledet frem til det nye arbeidsforholdet. Videre forutsetter vi at opplysningene om det arbeidsforholdet han er i på sykmeldingstidspunktet tilsier at det er av samme karakter som de han har hatt tidligere. På det tidspunktet han blir sykmeldt er det ikke gode nok grunner som taler for at han er blitt stabil i yrkeslivet. Det er således ikke sannsynliggjort at hans pensjonsgivende inntekt ett år fremover fra sykmeldingstidspunktet ville oversteget 80 000 kroner dersom han ikke var blitt sykmeldt. Den pensjonsgivende inntekt etter pensjonspoengene er representativ og pensjonsgivende årsinntekt blir da 80 000 kroner i dette tilfellet. Avviket mellom 80 000 kroner og 200 000 kroner er mer enn 25 % og sykepengegrunnlaget settes til 80 000 kroner.

2. Som i eksempelet ovenfor har arbeidstakeren hatt en noe uregelmessig tilknytning til arbeidslivet gjennom tilfeldige småjobber. Alle de tidligere arbeidsforholdene har vært kortvarige. På sykmeldingstidspunktet er det tre uker siden medlemmet fikk fast jobb. Lønnen i arbeidsforholdet omregnet til årsinntekt utgjør 200 000 kroner. Pensjonsgivende årsinntekt etter pensjonspoengtallene er 80 000 kroner.

Spørsmålet er også i dette tilfellet om den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter pensjonspoengtallene er representativ for vedkommendes pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet. Før medlemmet fikk denne jobben gikk han på kveldsundervisning i to år og vi forutsetter at dette ledet frem til det nye arbeidsforholdet. Videre forutsetter vi at opplysninger om arbeidsforholdet tilsier at dette er et arbeidsforhold av varig karakter . Dette er argumenter som taler for at medlemmet nå er stabil i yrkeslivet slik at pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene ikke er representativt for hans inntektstap på sykmeldingstidspunktet.

Pensjonsgivende årsinntekt skal etter dette fastsettes ved skjønn. Skjønnet kan innebære at det er den aktuelle ukeinntekten i arbeidsforholdet som legges til grunn. Pensjonsgivende årsinntekt utgjør da det samme som omregnet årsinntekt og det blir ikke 25 % avvik. Sykepengegrunnlaget settes til 200 000 kroner.

Kommentar til eksemplene 1. og 2.:

Som eksemplene 1. og 2. viser er det å få fast jobb ikke avgjørende for om dette arbeidsforholdet er av varig karakter for dette vedkommende. Når man skal vurdere om pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene er representativ eller ikke, bør det legges vekt på opplysninger som forteller hvorvidt situasjonen på sykmeldingstidspunktet er fast og varig endret sett i forhold til situasjonen i poengårene. Relevante momenter ved vurderingen kan blant annet være:

• tidligere tilknytning til arbeidslivet

• hvor lenge har arbeidsforholdet vart på sykmeldingstidspunktet

• hvor lenge er det avtalt at arbeidsforholdet skal vare, er vedkommende fast ansatt

• type avlønning (timebetalt, fast månedslønn)

• arbeidstider

• er det sammenheng mellom eventuell utdannelse og type arbeid

• endring i livssituasjon.

3. En arbeidstaker er i et arbeidsforhold med en lønn omregnet til årsinntekt på 200 000 kroner. Pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene er 80 000 kroner. Arbeidstakeren greier å dokumentere at den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter pensjonspoengtallene ikke er representativ for hans pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet. Han godtgjør en pensjonsgivende årsinntekt på 145 000 kroner. Avviket mellom 200 000 kroner og 145 000 kroner er mer enn 25 % og sykepengegrunnlaget blir således 145 000 kroner i dette tilfellet.

4. En butikksjef orker ikke lenger sjefsansvaret og begynner i en lavere stilling i samme firma, med en lavere lønn. I den nye stillingen er lønnen omregnet til årsinntekt 185 000 kroner. Pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene er 250 000 kroner.

Spørsmålet er om den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter pensjonspoengtallene er representativ for hans pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet. Arbeidstakerens situasjon på sykmeldingstidspunktet er en annen enn situasjonen i pensjonspoengårene. I dette tilfellet vil det være inntekten etter endringen i arbeidssituasjonen som må anses å være det fremtidige, varige lønnsnivå. Poengtallgrunnlaget gir da ikke et representativt uttrykk for den pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet og pensjonsgivende årsinntekt skal fastsettes ved skjønn.

Ved skjønnsfastsettelsen skal man komme frem til den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. I dette tilfellet vil det være naturlig å bruke inntekten i den nye stillingen. Pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn blir da 185 000 kroner, altså sammenfallende med omregnet årsinntekt. Det er etter dette ikke 25 % avvik mellom pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn og omregnet årsinntekt. Sykepengegrunnlaget skal derfor være lik omregnet årsinntekt, dvs. 185 000 kroner.

5. En ekspeditrise avanserer til butikksjef og får derved et lønnsopprykk. I den nye stillingen er lønnen omregnet til årsinntekt 230 000 kroner. Pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene er 170 000 kroner.

Spørsmålet er om den pensjonsgivende årsinntekten beregnet etter pensjonspoengtallene er representativ for hennes pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet. Som ovenfor er arbeidstakerens situasjon på sykmeldingstidspunktet en annen enn situasjonen i pensjonspoengårene. Også i dette tilfellet vil det være inntekten etter endringen i arbeidssituasjonen som må anses å være det fremtidige, varige lønnsnivå. Poengtallgrunnlaget gir da ikke et representativt uttrykk for den pensjonsgivende årsinntekt på sykmeldingstidspunktet og pensjonsgivende årsinntekt skal fastsettes ved skjønn.

Også i dette tilfellet vil det være naturlig å si at det er inntekten etter endringen i arbeidsforholdet som er den pensjonsgivende årsinntekten som er godtgjort på sykmeldingstidspunktet. Pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn blir da 230 000 kroner, altså sammenfallende med omregnet årsinntekt. Det er etter dette ikke 25 % avvik mellom pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn og omregnet årsinntekt. Sykepengegrunnlaget skal derfor være lik omregnet årsinntekt, dvs. 230 000 kroner.

6. En arbeidstaker som nylig har startet opp eller hatt avbrudd i sin yrkesaktivitet, f.eks. på grunn av videreutdanning eller skolegang, vil også som regel ha en pensjonsgivende årsinntekt etter pensjonspoengtallene som ikke er representativ for inntekten på sykmeldingstidspunktet. Det kan f.eks. gjelde en person som etter endt utdanning begynner i et arbeidsforhold og blir syk etter kort ansettelse, se Rikstrygdeverkets kjennelser nr. 92/10659 og nr. 92/13975. I sistnevnte sak var ett av de tre siste pensjonspoengtall opptjent under obligatorisk turnustjeneste, der inntekten var betydelig lavere enn vedkommendes normale lønnsnivå.

7. Hvis arbeidstakeren har utført militærtjeneste i løpet av pensjonspoengårene kan det være at pensjonspoenggrunnlaget ikke er representativt for den pensjonsgivende årsinntekten på sykmeldingstidspunktet.

I alle de ovennevnte tilfellene må det selvfølgelig være et avvik på 25 % mellom omregnet årsinntekt og pensjonsgivende årsinntekt. Bestemmelsen skal brukes ikke bare når inntekten i arbeidsforholdet er 25 % høyere enn pensjonsgivende årsinntekt, men også dersom inntekten i arbeidsforholdet er 25 % lavere, se Trygderettskjennelse nr. 3207/90.

Andre punktum - Medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt

Et medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt, men som kan godtgjøre inntektstap på sykmeldingstidspunktet, skal ha sykepenger etter den pensjonsgivende årsinntekt som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Skjønnsfastsettelsen innebærer ikke nødvendigvis at det er inntekten i arbeidsforholdet som legges til grunn.

Vi gjør oppmerksom på at regelen om mer enn 25 % avvik mellom omregnet årsinntekt og pensjonsgivende årsinntekt gjelder tilsvarende i disse tilfellene.

Eksempler:

1. En arbeidstaker har en lønn tilsvarende 200 000 kroner i omregnet årsinntekt. Pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene utgjør 0. På sykmeldingstidspunktet kan hun imidlertid godtgjøre en pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn på 200 000 kroner. I dette tilfellet er omregnet årsinntekt og pensjonsgivende årsinntekt sammenfallende og sykepengegrunnlaget blir 200 000 kroner.

2. En arbeidstaker har en lønn tilsvarende 200 000 kroner i omregnet årsinntekt. Pensjonsgivende årsinntekt beregnet etter pensjonspoengtallene utgjør 0. På sykmeldingstidspunktet kan han godtgjøre en pensjonsgivende årsinntekt fastsatt ved skjønn på 170 000 kroner. Avviket mellom 200 000 kroner og 170 000 kroner er mindre enn 25 % og sykepengegrunnlaget blir da 200 000 kroner.

Nærmere om den skjønnsmessige fastsettingen av den pensjonsgivende årsinntekten

[Endret 7/98]

Ved fastsetting av sykepengegrunnlaget etter fjerde ledd, må trygdekontoret bygge på de opplysninger som foreligger på sykmeldingstidspunktet.

For å finne den pensjonsgivende årsinntekten som er representativ på sykmeldingstidspunktet, kan man stille et ledespørsmål: Hva ville arbeidstakeren hatt i pensjonsgivende inntekt et år fremover fra sykmeldingstidspunktet, dersom vedkommende ikke var blitt sykmeldt?

Man kan ved den skjønnsmessige fastsettelsen gjerne komme til et beløp over 6 G. Det er det endelige sykepengegrunnlag som anvendes ved utbetalingen, som skal begrenses i henhold til § 8‑10 andre ledd.

§ 8-30 Femte ledd - Tidsbegrenset arbeidsforhold

Femte ledd er en særbestemmelse for beregning av sykepengegrunnlaget i de tilfeller der en arbeidstaker blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder.

Bestemmelsen skal anvendes på tidsbegrensede arbeidsforhold på under seks måneder selv om inntekten avviker mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekt. Hvis omregnet årsinntekt etter første ledd i et kortvarig arbeidsforhold ikke avviker med mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekten etter pensjonspoengtallene, kommer ikke femte ledd til anvendelse.

Som eksempel på grupper nevner vi ferie- og sesongarbeidere og studenter.

For at bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse, må det være avtalt før tiltredelse at arbeidsforholdet skal opphøre fra et bestemt tidspunkt, fra sesongslutt eller fra det tidspunkt den egentlige stillingsinnehaver er tilbake i arbeid. I slike tilfeller vil sykepenger kunne ytes etter inntektsgrunnlaget i det kortvarige arbeidsforholdet så lenge arbeidsforholdet skulle ha vart.

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i tilfeller der en arbeidstaker i et ordinært arbeidsforhold blir oppsagt, uavhengig av om oppsigelsen skjer før eller etter sykmelding.

Følgende eksempler vil klargjøre bruken av bestemmelsen:

1. En arbeidstaker i et tidsbegrenset arbeidsforhold har en inntekt i arbeidsforholdet som utgjør 200 000 kroner i omregnet årsinntekt. Den pensjonsgivende årsinntekten etter pensjonspoengtallene utgjør 180 000 kroner. Det er ikke mer enn 25 % avvik mellom 200 000 kroner og 180 000 kroner. Femte ledd kan ikke anvendes fordi avviket er mindre enn 25 % og sykepenger skal ytes etter et grunnlag på 200 000 kroner i hele sykmeldingsperioden.

2. En arbeidstaker som har hatt en uregelmessig tilknytning til arbeidslivet er ansatt av en gårdbruker for å plukke jordbær så lenge jordbærsesongen varer. I midten av juli blir arbeidstakeren sykmeldt. Inntekten i arbeidsforholdet utgjør 200 000 kroner i omregnet årsinntekt. Den pensjonsgivende årsinntekten etter de siste tre pensjonspoengtallene utgjør 120 000 kroner. I dette tilfellet er det mer enn 25 % avvik mellom omregnet og pensjonsgivende årsinntekt og femte ledd kan anvendes da vedkommende må anses å være i et tidsbegrenset arbeidsforhold.

Medlemmet får sykepenger etter et grunnlag på 200 000 kroner så lenge jordbærsesongen ville ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter den pensjonsgivende årsinntekten dersom medlemmet kan dokumenterer inntektstap.

3. Arbeidstakeren hadde et vikariat i kommunen i perioden 23. januar til 24. juni 1994. Han ble sykmeldt 20. april. Se Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 94/06571 hvor tilfellet ble ansett å falle inn under den tidligere bestemmelsen om tidsbegrensede arbeidsforhold.

4. Arbeidstakeren hadde vært ansatt i A/S siden 30. september 1968, periodevis på redusert tid. Fra 1. januar 1986 arbeidet hun full tid med månedslønn på 11 984 kroner. Dette arbeidsforholdet varte til 1. november 1986, da hun begynte i en stilling av tidsbegrenset varighet for bostyret med en månedslønn på 17 826 kroner. Se Rikstrygdeverkets kjennelse nr. 467/87-S hvor tilfellet ble ansett å falle inn under den tidligere bestemmelsen om tidsbegrensede arbeidsforhold.