Rundskriv

§ 8-12 Antall sykepengedager

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Sykepengekontoret 01.05.97

Sist endret 07.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, jf § 8-12 andre ledd, jfr overskriften:

Arbeidsavklaringspenger

Generell kommentar

[Endret 3/98, 7/98, 1/02]

Den tidligere lov inneholdt en bestemmelse om at lønn under sykdom eller sykepenger som utbetales av militærvesenet, skulle likestilles med sykepenger fra folketrygden. Personer i forsvarets tjeneste er offentlige tjenestemenn på linje med andre statsansatte, og det er unødvendig å nevne militærvesenet særskilt. Denne bestemmelsen er derfor ikke videreført i den nye loven.

Ved lov av 19. desember 1997 nr. 99 ble arbeidsgivers ansvar for arbeidsgiverperioden utvidet med to dager, hvilket medførte at folketrygdens ansvar ble redusert fra 250 sykepengedager til 248 sykepengedager for arbeidstakere.

Ved lov av 21 desember 2001 nr. 118 ble ventetiden (egenrisikoperioden) for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere utvidet fra 14 til 16 kalenderdager, slik at den harmoniserer med arbeidsgiverperioden.

§ 8-12 første ledd

Hovedregel

[Endret 3/98, 1/02]

Etter første ledd er antall sykepengedager begrenset til sammenlagt 248/250/260 dager. Med tre år tilbake i tiden menes tre år fra siste sykmeldingsperiode dekket av folketrygden, ikke de tre siste hele kalenderår.

Tidsrammen på tre år er satt av praktiske grunner. Det vil lette arbeidet for Arbeids- og velferdsetaten som da slipper å sjekke stønadstilfeller som ligger langt tilbake i tid. Begrensningen vil dessuten øke rettssikkerheten for medlemmene, i og med at de selv har mulighet til å skaffe seg oversikt over hvor mange sykepengedager de har tatt ut i de tre siste årene.

Bestemmelsene i § 8‑12 gjelder bare for sykepenger fra folketrygden. Fra arbeids­giveren har arbeidstakeren derimot rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av hvert sykefravær selv om vedkommende har brukt opp retten til sykepenger fra folketrygden etter denne paragraf. Det samme gjelder tilfeller der arbeidstakeren er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter §§  8‑20 og 8‑21 og folketrygden refunderer sykepenger som er utbetalt av arbeidsgiveren.

I tilfeller der utbetalingen av sykepengene avbrytes, f.eks. på grunn av avvikling av ferie, permisjon, soning eller utenlandsopphold, skal det tidsrom da sykepengene er stanset ikke medregnes i stønadstiden. Det samme gjelder dersom kravet fra medlemmet er avslått på grunn av foreldelse. Se imidlertid nedenfor om situasjonen dersom arbeidsgiveren forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden.

Delvis sykmelding

[Endret 3/00]

Medlemmet må gjøres oppmerksom på at hver dag med delvis sykmelding, teller som én dag av stønadsperioden. Dette følger av § 8-11 , som bestemmer at sykepenger fra folketrygden ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager. Ved en uføregrad på f.eks. 20 % og fravær en hel dag i uken, telles således alle de øvrige fire virkedagene med i sykmeldingsperioden.

Reisetilskott

Dager medlemmet mottar tilskott til arbeidsreiser etter § 8-14 og er i fullt arbeid, medregnes ikke i stønadsperioden i § 8-12 .

Yrkesskade

For arbeidsuførhet som er en følge av yrkesskade, skal det beregnes særskilt stønadsperiode, se § 8-55 bokstav f med merknader.

Sykepengedager i arbeidsgiverperioden

Dager det utbetales sykepenger for i arbeidsgiverperioden medregnes ikke i stønadsperioden, selv om folketrygden refunderer sykepengene til arbeidsgiveren, f.eks. i henhold til § 8-20 eller § 8-21 .

Arbeidsgiveren forskutterer sykepenger

Dersom arbeidsgiveren har forskuttert sykepenger og refusjonskravet blir avslått på grunn av foreldelse, blir stønadstiden ikke tilsvarende forlenget. Dette skyldes at arbeidsta­keren har mottatt sykelønn i dette tidsrom.

Regelen gjelder tilsvarende i tilfeller der folketrygden ikke godtar en tilbakedatert sykmeldingsattest.

Dersom refusjonen avbrytes på grunn av ferie, blir stønadstiden tilsvarende forlenget. I slike tilfeller skjer forskutteringen oftest på bakgrunn av en arbeids­avtale der hensikten er å tilgodese arbeidstakeren med bedre ytelser enn det som følger av folke­trygdloven.

Om rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter at arbeidstakeren har brukt opp stønadsperioden vises til § 8-18 med merknader.

§ 8-12 andre ledd

Ny rett til sykepenger - opptjeningstid

[Endret 3/98, 7/98, 3/00, 1/05, 10/05, 5/06, 3/10, 10/11]

Andre ledd regulerer hvor lenge et medlem etter en sykeperiode må ha vært arbeidsfør for at vedkommende igjen får rett til sykepenger fra folketrygden i nye 248/250/260 dager. Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker, får igjen rett til sykepenger fra folketrygden i nye 248, 250 eller 260 sykepengedager.

For vurdering av ny rett til sykepenger er det to tidspunkt som må fastsettes, tidspunktet for seneste utbetaling av sykepenger fra folketrygden og tidspunktet for ny arbeidsuførhet. For at det skal kunne løpe en ny sykepengeperiode på 248 eller 250 dager fra det nye arbeidsuførhetstidspunktet må det ligge minst 26 sammenhengende uker med arbeidsførhet mellom de to tidspunkt. At perioden må være sammenhengende fremkommer av Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse i ankesak nr. 68-1983-S. Anken over Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse ble nektet fremmet av Trygderettens ankeutvalg, se Trygderettens ankesak nr. 2305/85. Se også Arbeids- og velferdsdirektoratets kjennelse i ankesak nr. 97/03559.

Sykefravær som ikke går utover arbeidsgiverperioden avbryter ikke opptjeningsperioden. Dette gjelder uansett hvem som utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden . En arbeidstaker som blir arbeidsufør like før han har vært i arbeid i 26 uker, har derfor rett til sykepenger fra folketrygden dersom det på det tidspunkt arbeidsgiverperioden utløper, er gått 26 uker siden folketrygden utbetalte sykepenger.

I en del situasjoner kan det være vanskelig å se om en person skal regnes som helt arbeidsfør i forhold til § 8-12 andre ledd. Nedenfor vil vi ta for oss en del slike tilfeller:

Reisetilskott

Dersom medlemmet mottar tilskott til arbeidsreiser etter § 8-14 og er i fullt arbeid, medregnes disse dager i opptjeningstiden.

Yrkesskade

Den tid sykepenger er utbetalt på grunnlag av yrkesskade holdes helt utenfor ved beregning av opptjeningstiden på 26 uker. Arbeidsføre tidsrom før og etter sykepengeperioden for yrkesskaden skal legges sammen. Utgjør slike tidsrom til sammen minst 26 uker, er ny rett til sykepenger opptjent.

Mindre grad av redusert arbeidsevne

En person som har fått redusert sin arbeidsevne, men i for liten grad til at det gir rett til stønad i form av arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, opptjener også ny rett til sykepenger, dersom vedkommende utnytter sin restarbeidsevne i 26 uker.

Arbeidsavklaringspenger

[Endret 3/11, 12/11]

En person som har brukt opp sin sykepengerett må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å få ny rett til sykepenger. Dersom man mottar arbeidsavklaringspenger anses man ikke som helt arbeidsfør. Periode med arbeidsavklaringspenger gir således ikke opptjeningsrett til ny periode med sykepenger etter § 8-12 andre ledd.

En som mottar reduserte arbeidsavklaringspenger og samtidig har inntektsgivende arbeid ved siden av opptjener altså ikke ny sykepengerett i deltidsstillingen.

Etter folketrygdloven § 11-14 første ledd kan det gis arbeidsavklaringspenger i tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre før vedkommende har fått tilbud om eller har fått arbeid, når vedkommende er registrert som reell arbeidssøker og overholder meldeplikten. For å være reell arbeidssøker må man være arbeidsfør. Dersom man kommer inn under bestemmelsen i § 11-14 første ledd vil man i disse tilfellene opparbeide seg nye sykepengerettigheter.

I perioder under arbeidsrettede tiltak, hvor personen mottar 100% lønn fra arbeidsgiver, vil det være mulig å opptjene ny rett til sykepenger. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift, tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift, tiltak med lønnstilskudd og midlertig sysselsettingstilskudd. I perioden for disse tiltakene opptjenes ny rett til sykepenger, når brukeren er ansatt og mottar lønn i en 100% stilling fra arbeidsgiveren.

Et medlem som før arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010 mottok gradert tidsbegrenset uførestønad (TU) og hadde opptjent ny sykepengerett etter reglene i § 8-12, beholder retten til sykepenger ut vedtaksperioden for TU, i forhold til stønadstilfeller som inntrer før 31.12.12 . Se forskrift om overgangsregler av 15.09.2009 nr 1194 - § 12. Dersom medlemmet blir sykmeldt før 31.12.12, kan det utbetales sykepenger ut sykepengeperioden, selv om det innebærer at sykepenger utbetales utover overgangsperioden.

Se forskrift om overgangsregler av 15.09.2009 nr 1194 - § 12. Dersom medlemmet blir sykmeldt før 31.12.12, kan det utbetales sykepenger ut sykepengeperioden, selv om det innebærer at sykepenger utbetales utover overgangsperioden.

Sykepenger - fødselspenger

[Tilføyd 10/05]

Dersom en person blir sykmeldt på nytt etter en periode hvor vedkommende har mottatt sykepenger og fødselspenger, skal det ved vurderingen av om vedkommende har opptjent ny sykepengerett, legges vekt på perioder hvor medlemmet har hatt omsorg for eget barn. Omsorgsarbeid i fødselspengeperioden likestilles med inntektsgivende arbeid. Dersom vedkommende er i stand til å ha omsorgen for sitt barn, opptjenes ny rett til sykepenger. Dersom det er uklart at omsorgsarbeidet er gjenopptatt, må det vurderes om det er behov for dokumentasjon for å avgjøre om vedkommende har vært arbeidsfør i forhold til omsorgsarbeidet.

§ 8-12 tredje ledd

Gradert uføreytelse

[Endret 3/00,01/05, 10/05, 03/10]

Etter tredje ledd gjelder regelen i andre ledd tilsvarende for medlemmer som mottar gradert uførepensjon . Vurderingen av om vedkommende har vært helt arbeidsfør gjøres da ut fra restarbeidsevnen. Det motsatte resultatet ville innebære at medlemmet aldri ville opptjent ny syke­pengerett uansett hvor lenge vedkommende arbeidet delvis, noe som ville vært urimelig, særlig sett i forhold til andre deltids­arbeidende. Vi viser for øvrig til § 8-50 med merknader.

En person med gradert uførepensjon som har vært arbeidsfør i minst 26 uker siden sist vedkommende fikk sykepenger fra folketrygden, har igjen rett til sykepenger i nye 248, 250 eller 260 dager. Selv om vedkommende bare er delvis ufør, regnes utnyttelsen av restarbeidsevnen som hel arbeidsførhet i forhold til § 8-12 andre ledd fordi den graderte uførepensjonen er en varig ytelse.

Opptjeningstiden for ny rett til sykepenger begynner å løpe når medlemmet begynner i arbeid. Dette gjelder også i tilfeller hvor medlemmets uføregrad er 100% før friinntektsgrensen overskrides og uføregraden reduseres.

En som mottar 100 % uførepensjon har imidlertid ikke rett til sykepenger, jf § 8-50 . Sykepenger fra arbeidsgiver kan først komme til utbetaling når uføregraden reduseres, forutsatt at vedkommende har vært arbeidsfør i 26 uker regnet fra det tidspunkt en begynte i arbeid.

Gradert foreløpig uførepensjon

[Endret 3/00, 1/05]

Gradert foreløpig uførepensjon som utbetales i påvente av gradert uførepensjon, jf. § 12-16 , likestilles med gradert uførepensjon. Ny sykepengerett vil kunne opptjenes etter 26 uker dersom medlemmet utnytter sin resterende arbeidsevne i en deltidsstilling.

Dersom uførepensjon innvilges med tilbakevirkende kraft, er det virkningstidspunktet som legges til grunn ved vurderingen av om ny rett til sykepenger er opptjent.

§ 8-12 fjerde ledd 

Maks sykepengeperiode for medlem mellom 67 og 70 år

[Endret 1/10, 1/11]

Etter fjerde ledd gjelder det særlige regler for de som er mellom 67 og 70 år. Antall sykepengedager fra trygden er for disse begrenset til 60. For øvrig gjelder bestemmelsen i andre ledd tilsvarende. Man tjener opp ny rett til 60 dager sykepenger dersom man har vært helt arbeidsfør i 26 uker fra sist man fikk sykepenger fra trygden. Se også § 8-51 med merknader.