Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret.
Sist endret 24.02.2010 av NAV Drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften:
Generell kommentar
[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 1/10, 2/10]
Med innføring av folketrygdloven fra 1967 ble det gitt engangsstønad ved dødsfall med 15 prosent av grunnbeløpet for enslige, og 40 prosent hvis avdøde etterlot seg ektefelle eller hadde foreldremyndig over barn.
Fra 1. mai 1981 ble satsen for gravferdsstønaden løsrevet fra folketrygdens grunnbeløp. Stønaden ble fastsatt til en felles sats på 4 350 kroner (tilsvarende 25 prosent av grunnbeløpet) fra 1. mai 1981, og til 4 000 kroner fra 1. januar 1982. Den fastsettes nå av Stortinget.
Fra 1. september 1997 ble det innført et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden på 8 000 kroner (ved lov 6. juni 1997 nr. 36 (Ot.prp. nr. 32 for 1996-97 og Innst. O nr. 68 for 1996-97)
på bakgrunn av forslag i Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 for 1994-95) punkt 6.17).
Formålet med tilleggsstønaden var å sikre at pårørende med lav betalingsevne kan gi avdøde en verdig begravelse.
Fra 1. januar 2002 ble maksimal grense hevet til 8 250 kroner. Stønad til gravferd kunne etter dette samlet utgjøre opp til 12 250 kroner (ordinær gravferdsstønad 4 000 kroner + tillegg 8 250 kroner).
Fra 1. januar 2003 ble den ordinære gravferdsstønaden avviklet, og det ble innført en rent behovsprøvet ytelse der maksimal stønad ble fastsatt til 15 000 kroner (ved lov av 20. desember 2002 nr. 111 , Ot.prp.nr.5 for 2002-2003).
Fra 1. januar 2004 ble den maksimale stønaden øket til 15 540 kroner (ved Stortingets vedtak av 10. desember 2003, St.prp. nr 1 for 2003-2004). Samtidig økte egenandelen for båretransport il 1 554 kroner.
Fra 1. januar 2005 ble den maksimale stønaden øket til 16 068 kroner (ved Stortingets vedtak av 17. desember 2004, St.prp. nr 1 for 2004-2005). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 607 kroner.
Fra 1. januar 2006 ble den maksimale stønaden øket til 16 582 kroner (ved Stortingets vedtak av 8. desember 2005, St.prp. nr 1 for 2005-2006). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 658 kroner.
Fra 1. januar 2007 ble den maksimale stønaden øket til 17 212 kroner (ved Stortingets vedtak av 8. desember 2006, St.prp. nr 1 for 2006- -2007). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 721 kroner.
Fra 1. januar 2008 ble den maksimale stønaden øket til 17 952 kroner (ved Stortingets vedtak av 6. desember 2007, St.prp. nr 1 for 2007- -2008). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 795 kroner.
Fra 1. januar 2009 ble den maksimale stønaden øket til 18 744 kroner (ved Stortingets vedtak av 5. desember 2008, St.prp. nr 1 for 2008 - 2009). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 874 kroner.
Fra 1. januar 2010 ble den maksimale stønaden øket til 19 344 kroner (ved Stortingets vedtak av 8. desember 2009, Prop. 1 S 2009-2010). Samtidig økte egenandelen for båretransport til 1 934 kroner.
Det er ulike vilkår for å gi gravferdsstønad, avhengig av om avdøde var under eller over 18 år og om avdøde over 18 år var enslig eller etterlot seg ektefelle, partner eller samboer (jf. § 1‑5 ).
Dersom avdøde var under 18 år, skal det ikke foretas noen prøving mot formue. Det skal alltid gis full gravferdsstønad, begrenset av faktiske utgifter, ved gravlegging av barn under 18 år, jf. § 7‑2 andre ledd. Vær oppmerksom på at det er egne regler for gravferdsstønad når det gjelder dødfødte barn, se § 7‑2 fjerde ledd.
Når avdøde var over 18 år, reduseres gravferdsstønaden med formue, eventuelle forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet, utbetaling av tjenestepensjon for måneden etter dødsfallet, utbetalinger fra begravelseskasser o. l. For avdøde som var gift/partnere/samboere gis det et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad i formue mv, jf. § 7‑2 andre ledd bokstav b.
[Endret 2/01,12/02]
Det er et vilkår for rett til stønad at avdøde var medlem i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet. Det fremgår av folketrygdlovens kapittel 2 hvem som er medlem i folketrygden.
EØS-reglene kan gi utvidet rett til gravferdsstønad, se kapittel 7 i EØS-rundskrivet Hovednr. 40.
[Endret 12/02, 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07,12/08, 1/10]
Gravferdsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget, og er med virkning for dødsfall som finner sted tidligst 1. januar 2010 maksimalt 19 344 kroner. Stønaden behovsprøves etter bestemmelsen i § 7-2 andre og tredje ledd. Den skal ikke overstige de dokumenterte utgiftene til gravferden, jf. § 7-2 første ledd andre punktum og § 1 i forskriften til folketrygdloven § 7-2.
Dersom avdøde blir gravlagt i et land utenfor Norden og det byr på praktiske problemer å skaffe dokumentasjon for utgiftene til gravleggingen i utlandet, kan det legges til grunn at utgiftene tilsvarer de alminnelige utgiftene til gravferd som ville ha påløpt dersom avdøde var blitt gravlagt i Norge, jf. § 1 i forskriften til folketrygdlovens § 7-2. Det forutsettes at vilkårene for å gi gravferdsstønad etter reglene folketrygdloven § 7-2 er til stede. Det må være dokumentert at båren med avdøde faktisk er transportert til gravlegging i et land utenfor Norden.
[Tilføyd 12/02]
Det skal ikke foretas noen prøving mot formue når avdøde var under 18 år. Det vil si at det alltid skal gis fullt behovsprøvet tillegg når et barn under 18 år gravlegges. Det må foreligge dokumenterte utgifter for gravferden. Samlet utbetaling av gravferdsstønad må imidlertid begrenses til de faktiske dokumenterte utgiftene, jf. § 1 i forskriften om behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden.
Stønaden skal begrenses til de faktiske utgiftene til gravferden. Utgifter til minnestund kan ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dersom de dokumenterte utgiftene til gravferden er lavere enn det som kan gis i gravferdsstønad, kan antatte utgifter til gravmonument legges til, slik at hele stønaden kan utbetales på en gang. På denne måten unngår man en ekstra behandling av saken for å få utbetalt eventuelt restbeløp. Dette gjelder likevel ikke når gravferden bekostes av det offentlige (kommunen). Gravferdsstønaden må da begrenses til de faktiske dokumenterte utgiftene.
Dersom restbeløp til utgifter til gravmonument ikke er blitt utbetalt samtidig som gravferdsstønad til dekning av utgiftene til selve gravferden ble gitt, kan restbeløpet utbetales når gravmonumentet anskaffes. Krav om utbetaling av restbeløp til dette må setter fram innen seks måneder etter at utgiftene til gravmonument faktisk ble betalt.
[Tilføyd 12/02, endret 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08]
Når avdøde var over 18 år, reduseres gravferdsstønaden med formue, eventuelle forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet, utbetaling av tjenestepensjon for måneden etter dødsfallet, utbetalinger fra begravelseskasser o. l. For avdøde som var gift/partnere/samboere gis det et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad i formue mv, jf. § 7-2 andre ledd bokstav b.
[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10]
Søkeren skal oppgi eventuelle forsikringsbeløp på kravblanketten. Dette legges til grunn med mindre NAV lokalt har positiv kjennskap til at opplysningene er uriktige. Det er ikke forutsatt at NAV lokalt skal foreta omfattende undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet søkerens opplysninger om forsikringsbeløp.
NAV lokalt bes likevel være oppmerksom på at ansatte i stat eller kommune er omfattet av gruppeforsikringsordninger som gir utbetalinger over 19 344 kroner ved den ansattes død. Det kan ofte forekomme at de etterlatte ikke er klar over dette. Som følge av denne gruppelivsforsikringen er det aldri aktuelt å gi gravferdsstønad når avdøde var ansatt i stat eller kommune på tidspunktet for dødsfallet.
Forsikringsbeløp i form av skadeserstatning er holdt utenfor behovsprøvingen fordi det som regel tar lang tid før det er klart om det vil bli gitt slik erstatning. Behovet for rask saksbehandling av krav om gravferdsstønad gjør at en har funnet å ville holde skadeserstatning utenfor behovsprøvingen, jf. § 5 i forskriften til § 7-2.
Tjenestepensjoner utbetales ofte til og med måneden etter dødsfallet. Pensjonsutbetaling for måneden etter dødsmåneden har som formål å bidra til dekning av gravferdskostnader, dvs. det samme formålet som tillegget til gravferdsstønaden. Slike pensjonsutbetalinger skal derfor likestilles med finansformue, forsikring mv., jf. § 6 i forskriften til § 7‑2. Denne bestemmelsen har virkning fra 1. november 2000.
[Endret 12/02]
Utbetalinger fra begravelseskasser har til formål å bidra til dekning av gravferdskostnader, dvs. det samme formålet som gravferdsstønaden. Slike utbetalinger skal derfor likestilles med formue og forsikring mv.
Dersom en forening, organisasjon eller liknende helt eller delvis dekker utgiftene til gravferden, skal dekningen gå til fradrag i tillegget på samme måte som formue og forsikring mv.
[Endret 12/02]
Stønaden skal begrenses til de faktiske utgiftene til gravferden. Utgifter til minnestund kan ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dersom de dokumenterte utgiftene til gravferden er lavere enn det som kan gis i gravferdsstønad, kan antatte utgifter til gravmonument legges til, slik at hele stønaden kan utbetales på en gang. På denne måten unngår man en ekstra behandling av saken for å få utbetalt eventuelt restbeløp. Dette gjelder likevel ikke når gravferden bekostes av det offentlige (kommunen). Gravferdsstønaden må da begrenses til de faktiske dokumenterte utgiftene.
[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10]
Eksempel på avkorting av gravferdsstønad når gravferden betales av en privatperson og avdøde var over 18 år og enslig:
|
Maksimal gravferdsstønad |
19 344 |
kroner |
|
|
- |
Netto formue mv. |
1 000 |
kroner |
|
= |
Gravferdsstønad |
18 344 |
kroner |
|
Dokumenterte utgifter til gravferden |
10 500 |
kroner |
|
|
+ |
Antatte utgifter til gravmonument (restbeløp) |
7 844 |
kroner |
|
= |
Sum gravferdsstønad til utbetaling |
18 344 |
kroner |
[Endret 12/02]
Det må settes fram krav om gravferdsstønad på egen kravblankett. Det er søkeren selv som skal legge fram nødvendig dokumentasjon for kravet, jf. § 3 i forskriften til § 7‑2.
Det forutsettes at krav om gravferdsstønad avgjøres raskt.
[Endret 2/01, 9/02, 12/ 02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08]
Lovteksten anvender uttrykket "ikke gift". Med dette menes en person som er ugift, enke eller enkemann og ikke er registrert partner eller samboer med felles barn eller samboer med tidligere ektefelle, dvs. en "enslig person". Dersom avdøde på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling, skal avdøde anses som "enslig" i forhold til bestemmelsene om gravferdsstønad, jf. § 4 i forskriften til § 7-2. Denne bestemmelsen har virkning fra 1. januar 2002. Det er situasjonen på tidspunktet for dødsfallet som er avgjørende.
Det er et vilkår for rett til stønad at avdødes formue mv. ikke overstiger full gravferdsstønad. Med "formue" menes "summen av all formue med fradrag for gjeld, det vil si netto formue", jf. § 2 bokstav a i forskriften til § 7-2. Dette er det samme formuesbegrepet som ligningsmyndighetene benytter, men avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner. Verdi av bolig og andre formuesgjenstander skal medregnes etter ligningstakst.
Avkorting av tillegget
[Endret 12/02]
For enslige avdøde reduseres gravferdsstønaden krone for krone mot summen av
• avdødes netto formue avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner,
• forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet (unntatt skadeerstatning, jf. § 5 i forskriften til § 7‑2),
• tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsfallet (jf. § 6 i forskriften til § 7‑2),
• utbetalinger fra begravelseskasse og utbetalinger fra organisasjoner, foreninger mv. til dekning av gravferdsutgifter.
[Endret 2/01, 9/02, 12/02]
Lovteksten anvender uttrykket “gift”. Registrerte partnere, samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre er likestilt med ektefeller, jf. folketrygdloven § 1‑5 andre, tredje og fjerde ledd.
Dersom avdøde på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling, skal avdøde anses som ”enslig” i forhold til bestemmelsene om gravferdsstønad, jf. § 4 i forskriften til § 7‑2. Denne bestemmelsen har virkning fra 1. januar 2002.
[Endret 12/02]
Finansformue er nærmere definert i § 2 andre ledd i forskriften til § 7‑2. Med finansformue menes ”rørlig kapital”, men ikke verdi av bolig eller formuesgjenstander. Se kommentarene til forskriften.
[Endret 9/02, 1202]
Når avdøde etterlater seg ektefelle, partner eller samboer (jf. § 1‑5), skal det trekkes fra et fribeløp i gravferdsstønaden i summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp mv., før gravferdsstønaden reduseres mot formue mv.
Avkorting av gravferdsstønaden
[Endret 9/02, 12/02,12/03, 12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 2/09, 1/10]
Etter at fribeløpet på 19 344 kroner er trukket fra, reduseres gravferdsstønaden for avdød som var gift/partner/samboer krone for krone med summen av
utbetalinger fra begravelseskasse og utbetalinger fra organisasjoner, foreninger mv. til dekning av gravferdsutgifter.
Av lovteksten går det fram at det skal tas hensyn til begge ektefellenes finansformue. Det er ikke gjort unntak eller gitt spesialregler ved særeie. På denne bakgrunn skal det også regnes med finansformue som er gjenlevendes særeie.
[Tilføyd 12/02. endret 9/06]
Formue skal dokumenteres ved kopi av siste selvangivelse eller siste likningsutskrift. Det er den nyeste tilgjengelige dokumentasjonen på dødsfallstidspunktet som skal legges til grunn. Se for øvrig kommentarene til § 3 i forskriften til folketrygdloven § 7‑2.
[Endret 2/01, 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10]
Når en kvinne som selv er medlem i folketrygden, nedkommer med ett eller flere dødfødte barn, dekkes de faktiske og nødvendige utgiftene til gravlegging. Hvilke utgifter som kan dekkes fremgår av § 1 i forskriften til § 7-2.
Gravferdsstønaden for et dødfødt barn skal tilsvare de faktiske dokumenterte utgiftene til gravferden, opp til 19 344 kroner. Jf. at det i § 7-2 fjerde ledd står at stønaden ikke kan overstige full gravferdsstønad etter § 7-2 første ledd.
Det er et vilkår for utbetaling av gravferdsstønad at det dødfødte barnet blir gravlagt.
Det er ikke noe vilkår om minste svangerskapstid.
Når en kvinne nedkommer med flere dødfødte barn, kunne det tidligere ytes opptil full ordinær stønad med fullt tillegg til hvert barn, slik at stønadstaket ble fordoblet ved dødfødte tvillinger, tredoblet ved dødfødte trillinger osv. Det er med virkning for dødsfallet som finner sted tidligst 1. januar 2003 innført en lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler, uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet. Bakgrunnen for denne endringen er at et dødfødt barnekull vanligvis blir gravlagt sammen.
Barn som levde ved fødselen regnes ikke som dødfødte, selv om døden inntreffer meget kort tid (minutter) etter fødselen. Gravferdsstønad gis da etter § 7-2 første og andre ledd.
[Endret 2/01, 12/02]
Selv om avdøde (eller mor ved fødsel av dødfødt barn) ikke var medlem i trygden etter lov om folketrygd på tidspunktet for dødsfallet, kan det allikevel ytes gravferdsstønad hvis vedkommende oppholdt seg i Norge ved dødsfallet og var forsørget ektefelle eller barn av et medlem.
Med Norge menes i denne forbindelse selve Norges territorium, Svalbard og Jan Mayen.
EØS-reglene kan gi utvidet rett til gravferdsstønad for familiemedlemmer, se punkt 7.1.3 i EØS-rundskrivet Hovednr. 40.
[Endret 2/01, 12/02, 12/04]
[Endret 2/01, 12/02]
Bestemmelsen i første ledd sikrer at gravferdsstønad med tillegg ikke ytes med større beløp enn de samlede faktiske utgiftene til gravferden.
[Endret 1/07]
Utgifter til kiste, utstyr, nedlegging mv. er vanlige utgifter til gravferd og går naturlig inn i utgiftsgrunnlaget. I andre ledd nevnes hvilke øvrige utgifter som kan medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dette gjelder alminnelige utgifter til avisannonser, lys, blomster, sanger, musikk, gravmonument og kommunale avgifter som kremasjonsavgift, festeavgift til gravsted mv. Det er NAV lokalt som etter skjønn avgjør hva som kan regnes som alminnelige utgifter.
Utgifter til minnestund er ikke nevnt i forskriftens § 1 andre ledd og skal heller ikke medregnes i utgiftsgrunnlaget. Dette fremgår uttrykkelig i Ot prp nr 32 for 1996-97 punkt 2.6 andre spalte andre avsnitt. Det er her anført at heller ikke gravsten skal medregnes i utgiftsgrunnlaget, men dette er senere endret, jf. forskriften § 1 andre ledd.
[Endret 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10]
Bestemmelsen i tredje ledd sikrer at nødvendige utgifter til båretransport som ikke dekkes etter bestemmelsene i § 7-3 kan medregnes i utgiftsgrunnlaget for behovsprøvet tillegg. Dette gjelder da egenandelen på 1 934 kroner og båretransportutgifter som ikke dekkes etter § 7-3 fordi vilkårene om minste transportavstand ikke er oppfylt. Det kan bare tas hensyn til utgifter til transport til nærmeste naturlige gravsted.
Formue - § 2 i forskriften
[Endret 2/01, 12/02]
Bestemmelsen gir en definisjon av netto formue, som sammen med utbetalte forsikringsbeløp mv. skal regnes som ”midler i boet” som nevnt i § 7‑2 andre ledd bokstav a. Netto formue er summen av all kapital, alle verdipapirer og ligningsverdi av alle formuesgjenstander (inklusive bolig), med fradrag for all gjeld.
Netto formue fremkommer i selvangivelsen og på ligningsattesten og avrundes ned til nærmeste hele tusen kroner.
[Endret 9/02, 12/02,12/03, 120/4, 12/05, 1/07, 12/07, 7/08, 12/08, 1/10]
Finansformue er summen av kontanter, bankinnskudd, omsettelige aksjer, obligasjoner, andeler i verdipapirfond, andre omsettelige verdipapirer og utestående fordringer. Det er summen av dette, avrundet ned til nærmeste hele tusen kroner, som skal legges til grunn ved behovprøvingen, sammen med forsikringsbeløp mv., etter at fribeløpet på 19 344 kroner er trukket fra.
Dersom finansformuen består av depositum som er knyttet opp mot leierett til bolig, skal denne delen av finansformuen holdes utenfor behovsprøvingen. Det vises til Trygderettens kjennelser 06/03522 og 07/03066.
Finansformuen fremgår av avdødes og gjenlevendes selvangivelser og ligningsutskrifter og er forskjellig fra "netto formue" som anvendes av likningsmyndighetene og ved behovsprøving gravferdsstønaden for enslige.
[Tilføyd 12/02]
Bestemmelsen presiserer at både netto formue etter folketrygdloven § 7‑2 andre ledd bokstav a og finansformue etter folketrygdloven § 7‑2 andre ledd bokstav b skal avrundes ned til nærmeste hele tusen kroner.
[Endret 2/01, 12/02, 1/07]
Plikten til å fremskaffe nødvendig dokumentasjon er pålagt søkeren. Det er forutsatt at NAV lokalt ikke skal ha noe arbeid med innhenting av opplysninger i forbindelse med krav om gravferdsstønad.
Søkerens dokumentasjonsplikt omfatter både dokumentasjon for faktiske utgifter til gravferden og dokumentasjon vedrørende formuesforhold.
Når det gjelder opplysninger om forsikringsbeløp o.l. skal søkerens egne opplysninger på kravblanketten legges til grunn, med mindre NAV lokalt har kjennskap til at opplysningene kan være uriktige. Jf. f.eks. at ansatte i stat og kommune er omfattet av gruppelivsforsikringer og at de etterlatte ikke alltid er klar over dette.
Formue skal dokumenteres ved kopi av siste selvangivelse eller siste likningsutskrift. Det er den nyeste tilgjengelige dokumentasjonen som skal legges til grunn. Dette fremgår også av folketrygdloven § 7‑2 tredje ledd.
[Endret 2/01, 9/02]
I første ledd er det gitt bestemmelse om at behovsprøvingen for tillegg til gravferdsstønaden gjøres som om avdøde var enslig, dvs. etter § 7‑2 andre ledd bokstav b, når avdøde på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ektefellene i slike tilfeller må anses å ha brutt forbindelsen med hverandre, og at det derfor ville være urimelig å legge den gjenlevende separerte ektefellens formuesforhold til grunn. Da bestemmelsen ble tatt inn i § 5 i forskrift av 11. oktober 2000 til § 7‑2 (med virkning fra 1. november 2000) omfattet den tilfeller der avdøde var separert og ektefellene hadde skiftet og levet atskilt i minst to år. I forskrift av 19. desember 2000 til § 7‑2 ble denne bestemmelsen flyttet til § 4. § 4 i forskriften ble endret 19. desember 2001 med virkning for dødsfall som inntreffer tidligst 1. januar 2002.
I andre ledd er det presisert at folketrygdloven § 1‑5 skal gjelde ved fastsetting av sivilstand. Det vil si at samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre likestilles med ektefeller. Det samme gjelder registrerte partnere.
[Endret 2/01, 12/02]
Eventuell utbetaling av skadeserstatning som følge av dødsfallet skal holdes utenfor behovsprøvingen. Bakgrunnen for dette er at det som regel tar lang tid før det er klart om det vil bli gitt slik erstatning. Behovet for rask saksbehandling av krav om gravferdsstønad gjør at en har funnet å ville holde skadeserstatning utenfor behovsprøvingen.
[Endret 2/01, 12/02]
Tjenestepensjon som utbetales for måneden etter dødsmåneden skal gå til fradrag i gravferdsstønaden på samme måte som formue og forsikring mv. Bakgrunnen for bestemmelsen er at pensjonsutbetaling for måneden etter dødsmåneden har det samme formålet som gravferdsstønaden, dvs. å bidra til dekning av gravferdskostnader. Bestemmelsen ble første gang innført i forskrift til § 7‑2 av 11. oktober 2000, med virkning fra 1. november 2000.
[Endret 2/01, 9/02, 12/02,12/03, 12/04, 12/05, 1/07, 12/07, 12/08, 1/10]
Det ytes ikke tillegg til dekning av utgifter til gravferd og båretransport når dette dekkes etter bestemmelsene i forskrift til § 7-4 for person som er medlem etter § 2-5 og som dør utenfor Norge. Se kommentarene til denne forskriften og til § 2-5.
Egenandelen for båretransport (1 934 kroner) kan imidlertid gis som gravferdsstønad dersom vilkårene for å gi tillegg er oppfylt. Saken må da registreres i Infotrygd-rutinen med at "det offentlige har bekostet gravferden".
[Endret 2/01, 9/02, 12/02]
Den første forskriften om behovsprøvet tillegg ble gitt i august 1997 med virkning fra 1. september 1997. I denne forskriften § 8 om ikrafttredelse fremgikk det at forskriften skulle anvendes i tilfeller der dødsfallet inntreffer tidligst 1. september 1997. NAV antar imidlertid at det kan gjøres unntak når avdøde er forsvunnet og blir funnet først lang tid etter dødsfallet. Se kommentaren til § 7‑1 om fristen for kravframsetting.
Forskriften ble endret i oktober 2000 med virkning for dødsfall inntruffet 1. november 2000 eller senere. Det ble da innført bestemmelser om at avdøde som var separert kunne vurderes som enslige dersom ektefellene hadde foretatt skifte og hadde bodd atskilt i minst to år. Videre ble det innført bestemmelse om at tjenestepensjon for måneden etter dødsmåneden skal likestilles med formue og forsikring mv. ved behovsprøvingen.
Någjeldende forskrift fastsatt 19. desember 2000 har virkning fra 1. januar 2001. Forskriften ble endret som følge av lovendringen fra 1. januar 2001. De tidligere bestemmelsene om gjenlevendes inntekt er tatt ut, ettersom prøvingen mot gjenlevendes inntekt er opphevet fra 1. januar 2001. For øvrig er endringene i forskriften av redaksjonell art.
Forskriften ble endret i desember 2001 med virkning for dødsfall inntruffet 1. januar 2002 eller senere. Bestemmelsene i forskriften § 4 ble da endret slik at det bare er avdøde som på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling som kan vurderes som enslige.
Forskriften ble endret i desember 2002 med virkning for dødsfall inntruffet 1. januar 2003 eller senere.