Rundskriv

§ 5-7 - Psykolog

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Helsetjenestekontoret 01.05.97

Endret 05.02.2008 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser, Helsetjenester jf. overskriftene:

Henvisning
Kompetanse
Direkte oppgjør
§ 7 Reiseutgifter og reisetillegg
Kontroll av oppgjør (utgår)

I tillegg er navn på enheter i trygdeetaten byttet ut med navn på enheter i arbeids- og velferdsetaten.

Innledning

[Endret 2/08]

Helse- og omsorgs departementet har, med hjemmel i folketrygdloven § 5-7 femte ledd, gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog. Forskriften omfatter kun spesialist i klinisk psykologi.

Det er et vilkår for rett til trygderefusjon at spesialisten i klinisk psykologi har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. folketrygdloven § 5-7 andre ledd og “Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter” (Forskrift Nr. 2 til § 5-7).

I en overgangsperiode er det gjort unntak for spesialister i klinisk psykologi, jf. forskriftens § 2. Dette medfører at psykologer uten driftstilskudd som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993 og har opprettholdt denne retten fram til 1. juli 1998, fortsatt kan få trygderefusjon.

Det gjelder særlige regler for:

•        Erklæring fra psykolog, se kommentarene under kapittel II.

•        Fengselsinnsatte, se Omfang.

Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer

[Endret 2/08]

Arbeids- og velferdsdirektoratets kommentarer skal være til støtte ved anvendelsen av forskriften. Rundskrivet er ikke lagt opp som en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, og det forutsettes derfor god kjennskap til forskriften.

Kommentarene er ordnet etter paragrafene i forskriften. Under hver paragraf er kommentarene ordnet alfabetisk under aktuelle stikkord.

Avslutningsvis i innholdsoversikten gis oversikt over aktuelle meldinger og vedlegg.

Kapittel I Regler

§ 1 Omfang

Forskriften gjelder de former for behandling som er angitt i kapittel II.

Forskriften omfatter beboere i syke- og aldershjem. Privatpraktiserende psykologer kan sende regning til trygden for behandling av beboere i syke- og aldershjem på samme måte som for behandling av hjemmeboende.

Forskriften omfatter ikke behandling av fengselsinnsatte. Fengselshelsetjenesten (herunder psykiatri/psykologtjeneste) finansieres gjennom øremerkede tilskudd fra staten til de kommuner der det ligger fengsler, jf. lov om helsetjenesten i kommunene § 5-2. Psykologer kan derfor ikke sende regning til trygden for behandling av fengselsinnsatte.

§ 2 Vilkår

Henvisning

[Endret 6/04, 2/08]

Henvisning skal skrives på blankett NAV 05-04.21 (Henvisning til spesialist). Henvisende lege angir som regel ikke hvilke undersøkelser/behandlinger som skal foretas, men overlater det til psykologen. Henvisningen skal følge første oppgjør for behandling, med unntak av de tilfellene der henvisning ikke er påkrevd, jf merknad til 10-takstene i forskriften.

Kompetanse

[Endret 6/04, 2/08]

Norsk Psykologforening foretar godkjenning av spesialister i klinisk psykologi.

Psykologens kompetanse som godkjent spesialist i klinisk psykologi skal være dokumentert, se også kommentarene til § 6.

Krav til fornyet spesialistgodkjenning

For å beholde godkjenningen som spesialist i klinisk psykologi må psykologen sende inn dokumentasjon til Norsk Psykologforening over ulike typer faglig ajourhold som er gjennomført de fem siste årene. Psykologforeningen vil vurdere innsendt dokumentasjon på bakgrunn av utarbeidede regler for hva som kreves for å beholde spesialistgodkjenningen. Psykologforeningen sender deretter psykologen et brev med bekreftelse på fornyet godkjenning som spesialist i klinisk psykologi. Psykologen skal sende en kopi av dette godkjenningsbrevet til Helseøkonomiforvaltningen. Det fremgår også av dette brevet hvor langt frem i tid spesialistgodkjenningen varer før den igjen må fornyes (vanligvis fem år).

Dersom psykologen ikke har sendt inn godkjenning til Helseøkonomiforvaltningen , skal Helseøkonomiforvaltningen be om at dette blir gjort med en 3 måneders frist. Hvis psykologen ikke kan fremskaffe godkjenningen, skal Helseøkonomiforvaltningen ta kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å diskutere eventuelle sanksjoner.

Det er Norsk Psykologforening som fører registeret over psykologer som til enhver tid er godkjente spesialister i klinisk Psykologi.

§ 3 Begrensning

[Endret 2/08]

Unntak fra bestemmelsen om behandling hos én psykolog i forbindelse med samme sykdom, kan f.eks. gjelde følgende tilfeller:

•        Når det er faglig ønskelig at undersøkelsen foretas av én psykolog og behandlingen av en annen.

•        Når undersøkende/behandlende psykolog ikke har kompetanse til å utføre den relevante behandling/undersøkelse.

•        Når psykologen ikke har anledning til å påta seg/fullføre behandlingen.

•        Når det er så utilfredsstillende forhold mellom psykolog og pasient at behandlingen ikke bør fortsette, men i stedet bør overlates til annen psykolog.

Psykologen må begrunne skifte av terapeut overfor Helseøkonomiforvaltningen .

§ 4 Regning

[Endret 2/08]

Paragrafen omfatter tilfeller hvor medlemmet selv ber om å få refundert utgifter til psykologbehandling, dvs. tilfeller hvor psykologen ikke har avtale om direkte oppgjør med Helseøkonomiforvaltningen , jf. § 6.

Ved betaling via bankgiro, telefon eller internett, kan orginalfaktura godtas som dokumentasjon for at regningen er betalt.

§ 5 Psykologens plikter

Ingen merknader.

§ 6 Direkte oppgjør

[Endret 6/04, 2/08]

Helseøkonomiforvaltningen kan bare inngå avtale om direkte oppgjør med psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen skal selv overfor Helseøkonomiforvaltningen dokumentere nødvendig kompetanse og rett til å praktisere for trygdens regning. Kopi av dokumentasjonen skal oppbevares hos Helseøkonomiforvaltningen.

Ved direkte oppgjør skal psykologen benytte blankett NAV 05-07.06 “Regning psykolog” og blankett NAV 05-04.12 “Samleregning Medisinsk behandling”. Blankettene skal være fullstendig utfylt .

Helseøkonomiforvaltningen må påse at det foreligger henvisning fra lege ved første oppgjør for behandling, med unntak av de tilfellene der henvisning ikke er påkrevd, jf merknad til 10-takstene i forskriften.

§ 7 Reiseutgifter og reisetillegg

[Endret 12/03, 2/08]

Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for dekning av reiseutgifter for helsepersonell fra folketrygdloven til kommuner og regionale helseforetak fra 1. januar 2004. Ftrl. § 5-19 oppheves, og hjemmelen for dekning av utgifter flyttes til kommunehelsetjenesteloven § 5-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Dette innebærer at regionalt helseforetak har ansvaret for dekning av reiseutgifter for psykologer fra 1. januar 2004.

Reisetillegge t er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt under reise, og ytes i tillegg til reiseutgifter fra regionalt helseforetak. Reisetillegget beregnes for den tid psykologen bruker på reise tur/retur til medlemmet. Tiden som går med til behandling skal ikke medregnes.

Psykologens rett til dekning av reisetillegg gjelder uavhengig av om Helseøkonomiforvaltningen har inngått avtale om direkte oppgjør med psykologen, men psykolog som ikke har rett til trygderefusjon, får heller ikke dekket reisetillegg, jf. folketrygdloven § 5-7 andre ledd.

Vilkåret for å yte reisetillegg, er at det er nødvendig å utføre behandlingen og at medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet, eller at behandlingen av faglige grunner bør skje hos pasienten eller et annet sted, f.eks. ved kriseintervensjon.

Godtgjørelse for reisetid er inkludert i takst 33 a og 33 b.

Kapittel II Takster

Basisgruppe

Basisgruppe er et tverrfaglig, rådgivende samarbeidsorgan som vurderer attføringstiltak for langtidssykmeldte, yrkeshemmede mv., jf. folketrygdloven § 25-5 . Psykolog eller godkjent spesialist i klinisk psykologi honoreres etter takst 33 ved deltakelse i basisgruppe. Taksten dekker også praksisutgifter.

Egenandel

[Endret 2/08]

Dersom pasienten har betalt mer enn godkjent egenandel (differansen mellom honorartakst og refusjonstakst), skal Helseøkonomiforvaltningen likevel ikke dekke mer enn forskriftens refusjonstakst.

Psykologer som har driftstilskudd fra regionalt helseforetak kan ikke kreve høyere egenandel av pasienten enn den godkjente egenandelen. Dersom NAV lokalt / Helseøkonomiforvaltningen blir kjent med at psykologen likevel krever høyere egenandel, bør NAV lokalt/Helseøkonomiforvaltningen ta dette opp med psykologen. Kopi av eventuell korrespondanse bør gå til regionalt helseforetak som er ansvarlig for å følge opp avtalen om driftstilskudd som er inngått med den aktuelle psykologen.

Dersom pasienten ber om det, skal psykologen kvittere for den godkjente egenandel på kvitteringskortet, jf. “Forskrift om egenandeler og egenandelstak” fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 5-3 .

Se punkt yrkesskade.

Erklæring fra psykolog

[Endret 12/04, 2/08]]

Det kan være aktuelt for NAV å innhente erklæring fra psykolog når det fremmes krav om trygdeytelse på grunnlag av psykisk lidelse. Det er en forutsetning at saken på forhånd er tilfredsstillende belyst av lege. Det er bare psykologerklæring som utstedes i forbindelse med krav om trygdeytelse, som skal godtgjøres av NAV .

Det er først og fremst aktuelt å få erklæringer til trygdesaker fra psykologer som arbeider i psykiatriske institusjoner. Institusjonen tar selv standpunkt til om det er psykiater eller psykolog som skal avgi erklæring.

Psykologer innen alkoholist- og narkotikaomsorgen, innen arbeidsmarkedsetaten eller i attføringsvirksomhet, vil også være aktuelle “leverandører” av erklæringer til trygdesaker. Det vil også kunne være aktuelt å innhente erklæring fra privatpraktiserende psykolog.

Det er ikke utarbeidet spesiell blankett for psykologerklæring.

Erklæring fra psykolog (ikke-spesialist) honoreres etter takst L90. Det kan ikke kreves andre takster i tillegg.

Erklæring fra spesialist i klinisk psykologi honoreres etter takst L120. Dersom det er nødvendig å gjennomføre særskilte undersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av erklæringen, kan spesialist i klinisk psykologi benytte undersøkelsestakstene 11-19 i psykologforskriften i tillegg.

Takstene inkluderer nødvendig samtale med pasienten, skriving av erklæring og skrivehjelp/porto.

For erklæringer som faller inn under takstgruppe L80 eller lavere, skal de takstene som er fastsatt for den enkelte blankett, også benyttes av psykolog og spesialist i klinisk psykologi.

Erklæring fra spesialistinstitusjon kan honoreres som spesialisterklæring selv om psykologen som utarbeider erklæringen ikke er ferdig utdannet spesialist, forutsatt at ansvarlig spesialist (spesialist i klinisk psykologi eller psykiater) medundertegner erklæringen. Det må fremgå at erklæringen er utarbeidet på vegne av institusjonen.

Det ytes ikke godtgjørelse ut over de fastsatte takstene. Det gjelder også for psykologer uten driftstilskudd. Honorar for trygdeerklæring gis selv om psykologen ikke har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak.

Når NAV lokalt ber om erklæring fra psykolog, skal følgende rutiner benyttes:

•        NAV lokalt skal sammen med forespørselen om erklæring legge ved en regningsblankett (blankett NAV 05-07.06 “Regning psykolog”) samt en oversikt over honorartakster for legeerklæringer mv.

•        psykolog som ikke har avtale om direkte oppgjør skal sammen med psykologerklæringen sende regning (blankett NAV 05-07.06 “Regning psykolog ”) i samsvar med gjeldende honorartakster til det NAV-kontor som har bedt om erklæringen.

•        psykolog som har avtale om direkte oppgjør, kan sende regning for psykologerklæring sammen med sitt ordinære oppgjør til Helseøkonomiforvaltningen .

Ved utbetaling skal følgende infotrygdkonto benyttes: Psykologer Erklæringer 3599000.

HIV-infeksjon

[Endret 2/08]

Ved behov for behandling hos psykolog pga. HIV-infeksjon, kan henvisende lege påføre diagnosen særskilt infeksjonssykdom på henvisningsblankett blankett NAV 05-04.21. Psykologen må også oppgi særskilt infeksjonssykdom som diagnose på regningsblanketten (blankett NAV 05-07.06 “Regning psykolog”) til Helseøkonomiforvaltningen , for at behandlingen kan dekkes etter honorartakst.

Hjelpepersonell

Det kan ikke kreves godtgjørelse fra trygden for arbeid utført av hjelpepersonell alene, selv om psykologen har det overordnede ansvaret. Deler av undersøkelsesprosedyrer kan imidlertid utføres av hjelpepersonell og godtgjøres av trygden under forutsetning av at det innhentede materialet analyseres og bearbeides av psykologen. Trygden godtgjør ikke for støttesamtaler eller behandling utført av hjelpepersonell.

Studier og konferering

Tid som medgår til studier og konferering med kolleger, ligger utenfor trygdens dekningsområde.

Takstbruk og kombinasjoner

Tidsangivelse

På regningskortet skal psykologen oppgi tidspunktet for når den aktuelle behandlingen ble påbegynt. Det kan kun utløses en takst for et gitt tidsrom. To takster kan altså ikke forankres til samme klokkeslett. Unntak gjelder for takst 10e som er en tilleggstakst til 10a-d eller til takst 26. Tidsangivelsen for 10 og 21-25 takstene angir bare tid for direkte pasientkontakt, det vil si den tiden pasienten er tilstede. Godtgjørelse for administrativt for- og etterarbeid er inkludert i taksten, men skal utføres utenom den aktuelle tidsangivelsen. 11-19 takstene inkluderer tid for direkte pasientkontakt og medgått tid for psykologen til å analysere/vurdere materialet, men på regningskortet angis bare tidspunktet der arbeidet knyttet til den aktuelle taksten ble påbegynt.

Takstkombinasjoner

[Endret 6/04]

Norsk psykologforening har oppfordret psykologene til en mer differensiert og aktiv takstbruk, noe som kan føre til en større variasjon i takstbruken og en mer utstrakt bruk av takstene for utredende samtale (10-takstene) og undersøkelsestakstene. Psykologene bruker ulike metoder i sitt arbeid med pasientene, og dette skal gjenspeiles i takstbruken. Det er imidlertid viktig at den differensierte metodikken er nedfelt i journalen.

10-takster og 20-takster kan ikke kombineres i samme behandlingstime. Slik takstsystemet er utformet med ulike egenandeler knyttet til den enkelte takst, er det ikke ment at disse takstene skal kombineres. I tilfeller der psykologen både har hatt en utredende samtale og gitt psykoterapi, må vedkommende kreve takst for den type behandling som har utgjort hoveddelen av tiden. Presiseringen i dette avsnittet gjelder fra 01.01.2003. Fra og med denne dato skal oppgjørskontoret ikke godta kombinasjon av 10 og 20 takster på samme dato. Tilsvarende kan ikke 20-takstene kombineres i samme behandling.Unntak gjelder ved kombinasjon av individuell behandling og enten gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid samme dag, jf forskriften Kapittel II Takster.

Av merknaden til takst 11-19 fremgår det at en undersøkelsestakst kan benyttes en gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege. Det betyr at psykologen i tillegg til 10-takstene, kan utløse en av takstene 11-19 en gang uten henvisning.

10 og 20-takstene

[Endret 6/04]

Takster for utredende undersøkelse/samtale (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep. Slik kartlegging er nødvendig for å avgjøre problemfastsetting for videre behandling av pasienten eller om behandling skal igangsettes. Det skal fremgå av journal hvilke temaer som hovedsakelig har vært oppe i samtalene. Ved kartleggende/utredende samtaler benytter psykologen en egen samtalemetodikk som er undersøkende og konkret utspørrende både over en bredde av pasientens symptomatologi og over pasientens mer generelle situasjon på ulike livsarenaer. Denne type avklaringer av pasientens problematikk og utvikling av denne, vil være fortløpende nødvendig i et behandlingsopplegg.

Takst 10e

Takst 10e er en krisetakst og kan kun kombineres med 10-takstene og med takst 26. Taksten gjelder både for nye pasienter som mottas i krise, og for pasienter som er i en pågående behandling, men som må tas imot på grunn av krise, dvs. akutt inngåtte behandlingsavtaler. En krise i denne forstand medfører en bevissthetstilstand hos pasienten som gjør det umulig eller svært urimelig å innkreve egenandel. Merk at krise i denne sammenheng ikke betyr krisepsykologisk behandling. Det er pasientens akutte tilstand, f.eks. akutt suicidalitet eller akutt behandlingstrengende psykose, som utløser taksten. Takst 10e kan maksimalt utløses 3 ganger. Behandling ut over den akutte krisen, må dekkes av andre takster.

Takst 11

[Endret 6/04]

Takst 11 benyttes når det foretas en vurdering av pasientens intellektuelle evner. Det er det samlede arbeidet med intelligens/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av om flere/hvilke kartleggingsmetoder som benyttes. Taksten skal kun unntaksvis utløses flere ganger. Fornyet evnevurdering kan være aktuelt på et senere tidspunkt for eksempel ved mistanke om at emosjonelle lidelser hindrer en korrekt kartlegging av intellektuelle evner.

Takst 12

[Endret 6/04]

Takst 12 benyttes ved kartlegging av enkeltfunksjoner (språk, hukommelse, fobiske plager, oppmerksomhet, søvnsforstyrrelser etc.). Taksten kan ikke utløses utelukkende ved å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av andre takster. Informasjon innhentet i forbindelse med takst 11, kan for eksempel ikke alene benyttes for å utløse takst 12. Selv om flere kartleggingsverktøy benyttes for å kartlegge en funksjon, kan takst 12 kun utløses en gang for en og samme funksjon.

Ved omfattende undersøkelser av pasienter kan det være behov for å kartlegge flere funksjoner, der hver funksjon kan utløse takst 12. Det må da tydelig fremgå av både regningskortet og journal hvilke funksjoner som er kartlagt og som har utløst takst 12. I enkelte tilfeller kan en grovmasket funksjonsundersøkelse gi grunnlag for en nødvendig kartlegging av mer spesifikke funksjoner. For eksempel kan en kartlegging av pasientens hukommelsesfunksjon nødvendiggjøre en nærmere kartlegging av korttidshukommelsen eller innlæringsfunksjonen. I slike tilfeller kan ikke takst 12 utløses hvis tidligere fremkommet informasjon alene brukes for å kartlegge den nye funksjon. For å utløse taksten flere ganger, må det innhentes ny informasjon om pasienten.

Ved hyppig og rutinemessing bruk av takst 12, må psykologen kunne begrunne at det faktisk er utført ulike funksjonsutredninger av et slikt omfang som takstbruken tilsier og at det er medisinsk nødvendig.

Takst 13

[Endret 6/04]

Takst 13 benyttes når det er nødvendig med en vurdering av pasientens miljø og miljøets innvirkning på pasienten. Informasjon om pasientens miljø, for eksempel nettverkskartlegginger, innsamles med pasientens tilstedeværelse eller ved psykologens tilstedeværelse i miljøet, og analyseres senere. Der utredning gjøres spesifikt med sikte på en miljøvurdering, skal takst 13 benyttes. Informasjon innhentet ved bruk av andre utredningstakster er ikke tilstrekkelig for å utløse taksten.

Ved behandling av for eksempel barn, vil det ofte være behandlingsmessig nødvendig med en spesifikk miljøvurdering. I visse tilfeller må ulike miljøer undersøkes som hjem, barnehage og lignende. Vesentlige endringer i pasientens miljøbetingelser kan nødvendiggjøre gjentatt miljøvurdering. Slike endringer kan være skilsmisse og påfølgende oppbrudd fra sosialt kontaktnett, det kan være overgang fra arbeid til arbeidsløshet, og lignende.

Takst 18

[Endret 6/04]

Personlighetsvurdering gjennomføres delvis ved testing og delvis ved intervju av pasienten. Omfanget av testingen vil variere. Noen gjennomfører flere tester på personlighet, andre utfører en mindre personlighetstest og baserer vurderingen på en samlet vurdering av journal, samtaler, observasjon under testing mv. På bakgrunn av resultater fra utspørring/testing og observasjoner under samtalen gjøres det en samlet vurdering. Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om flere/hvilke kartleggingsmetoder/tester som benyttes.

Takst 19a

Takst 19a anvendes ved ulike nevropsykologiske vurderinger. Dersom vurderingene er implisitt i undersøkelsesarbeidet (det vil si foretatt ved bruk av andre undersøkelsestakster), kan ikke takst 19a kreves i tillegg. Settes det imidlertid av tid til å gjøre eksplisitte nevropsykologiske vurderinger, kan takst 19a anvendes.

Takst 19b

[Endret 6/04]

Foretas det en mer omfattende nevropsykologisk undersøkelse blant annet som grunnlag for en differensialdiagnostisk utredning av en antatt eller påvist hjerneaffeksjon, brukes takst 19b. En del psykologiske undersøkelser er høyspesialiserte. Ved nevropsykologiske undersøkelser gjennomføres et testbatteri etter fastsatte standarder som utløser takst 19B.

Takst 23

[Endret 6/04]

Taksten omfatter parterapier og nødvendig familiearbeid med pasient og foreldre, partner etc. Arbeidet må være av terapeutisk art for at taksten skal kunne utløses. I tilfeller der det dreier seg om møte med pårørende hvor det utføres psykologfaglig arbeid uten at den pårørende er involvert i selve den terapeutiske behandlingen, skal takst 32 anvendes. Det skal ikke avkreves egenandel av pårørende i de tilfellene der den henviste pasienten er under 18 år.

Takst 25

[Endret 6/04]

For å kunne utløse 25-takstene må det foreligge en påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade. Dette kan være påvist enten ved en forutgående nevropsykologisk kartlegging av psykologen eller av annet helsepersonell. Det må fremgå av journalen at hjerneskade/funksjonsavvik er påvist, og hvilken instans/person som har påvist skaden/avviket. Behandlingens hensikt er å overvinne funksjonshemningen eller å skape en kompensatorisk ferdighet som letter pasientens fungering.

Takst 31

[Endret 6/04]

Takstene kan kun benyttes i den grad det gis konkret rådgivning til en “behandlende instans” som er klart definert. Takstene skal utløses for hver enkeltstående rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Rådgivningen må minst ha tatt ½ time (takst 31b) for at trygden skal honorere for arbeidet. Det må fremgå av journalen hvilken instans/person som har mottatt rådgivning, tidspunkt for rådgivningen og om den er gitt skriftlig, i møte eller pr tlf.

For bruk av takst 31 i forbindelse med nevropsykologisk utredning, se takst 31 under nevropsykologisk utredning.

Takst 32

[Endret 6/04]

Det skal ikke avkreves egenandel av pårørende i de tilfellene den henviste pasienten er under 18 år.

Takst 33

[Endret 12/03]

Taksten skal kun utløses i forbindelse med møtevirksomhet vedrørende enkeltpasienter . Taksten kan ikke brukes til for eksempel veiledningsoppdrag eller regulær møtevirksomhet selv om det er møter der klientarbeid diskuteres mer generelt.

Taksten beregnes også for reisetid fra psykologens arbeidssted til og fra møtestedet. Bestemmelsen i § 7 om reisetillegg kommer følgelig ikke til anvendelse når takst 33a og 33b benyttes, men psykologen har i tillegg krav på dekning av reiseutgifter etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a.

Nevropsykologisk utredning

[Endret 2/08]

En nevropsykologisk utredning vil normalt bestå av anamnese/opptak av sykehistorie, personlighetsvurdering, funksjonsvurdering og adferdsvurdering. En utredning vil vanligvis ta 8 - 10 timer inkludert rapportskriving. Det er imidlertid ulike tradisjoner innenfor faget. Noen tradisjoner driver mer utstrakt testing og bruker kanskje totalt 2-3 dager per utredning. En del av dette arbeidet vil kunne utføres av hjelpepersonell.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke at anmerkningene til de enkelte takstene samt veiledningen om bruk av hjelpepersonell i dette avsnittet kun gjelder ved nevropsykologiske utredninger.

Bruk av hjelpepersonell

[Endret 6/04]

Ved nevropsykologisk utredning har psykologen det overordnete ansvaret for omfanget og gjennomføringen av den undersøkelse/behandling som utføres på pasienten. Psykologen har ansvaret for anamneseopptak og må i det enkelte tilfelle vurdere hvor mye av undersøkelsen han/hun selv må gjøre. Psykologen er ansvarlig for omfanget og gjennomføringen av undersøkelsen. Testassistansens bidrag vil variere med klientens alder, problemstilling og testerens kompetanse.

Psykologen kan benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting, scoring og sjekking av testdata, men har selv ansvar for å tolke dataene og lage funksjonsprofiler, gi tilbakemeldinger og utferdige nevropsykologisk rapport. Utredninger kan derfor ikke iverksettes uten at psykologen konkret har instruert hjelpepersonellet om å foreta undersøkelsen.

Dersom hjelpepersonellet er instruert om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvordan dette skal utføres, er det ikke et vilkår for å kreve refusjon for arbeid utført av hjelpepersonell at psykologen er tilstede i praksisen ved selve undersøkelsen/informasjonsinnhentingen. Det er imidlertid psykologen som har det fulle ansvaret for alle undersøkelser som utføres.

Nedenfor følger særskilte kommentarer til de takstene som utløses hyppig ved nevropsykologiske utredninger:

10-takstene forutsetter at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen. En utredende samtale vil ofte avklare om videre undersøkelser er nødvendig, og avklare hvilke tester som er nødvendig. Taksten kan benyttes selv om det umiddelbart etter samtalen iverksettes testing.

Takst 11-19: Psykologen kan benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting og scoring og sjekking av testdata. Psykologen må tolke dataene og lage funksjonsprofiler, gi tilbakemeldinger og utferdige nevropsykologisk rapport.

Takst 11 hører med i en standard utredning og kan ikke repeteres i samme utredning selv om det utføres flere tester. Undersøkelse på hukommelse (WMS) faller vanligvis inn under takst 12, og takst 11 kan ikke kreves i tillegg ved denne undersøkelsen.

Takst 12 benyttes der spesifikke funksjoner skal kartlegges. Taksten utløses en gang for hver funksjon som undersøkes. Ved en nevropsykologisk utredning vil det være nødvendig med kartlegging av flere funksjoner. Det kan da være nødvendig å benytte taksten flere ganger. Psykologen skal i slike tilfeller påføre regningskortet et stikkord for hver funksjon som kartlegges. Eksempler på funksjonsundersøkelser:

•        oppmerksomhet / konsentrasjon

•        psykomotorisk tempo

•        innlæring

•        hukommelse

•        språk

•        visuokonstruktiv funksjon

•        eksekutive funksjoner

•        generelle intellektuelle funksjoner

•        sensorisk - motorisk funksjon

•        psykososial funksjon

•        psykiske symptomer og personlighet

Takst 13: Dersom miljøvurderingen kan foretas gjennom testing, kan psykologen benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting og scoring og sjekking av testdata. Ved behov for undersøkelse av miljøet ved fysisk tilstedeværelse forutsettes det at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen. Taksten kan ikke repeteres på samme utredning. Den kan heller ikke gjentas flere ganger innenfor en kortere tidsperiode. Taksten brukes sjelden i forbindelse med nevropsykologiske utredninger, men kan være aktuell ved arbeid med barn eller dersom psykologen tar stilling til rehabiliteringsopplegg/attføring.

Takst 18: En personlighetsvurdering gjennomføres delvis ved testing og delvis ved intervju av pasienten. Omfanget av testing vil variere. Noen gjennomfører flere tester på personlighet, andre utfører en mindre personlighetstest og baserer vurderingen på en samlet vurdering av journal, samtaler, observasjon under testing mv. På bakgrunn av testresultatene og observasjoner under samtalen gjøres det en samlet vurdering. Taksten kan ikke repeteres på samme utredning, og det vil normalt ikke være behov for å repetere taksten innenfor en kortere tidsperiode.

Takst 19 er en takst hvor psykologenes spesialistkompetanse kommer til anvendelse ved at psykologen skal trekke ut en psykologisk forståelse av alle resultatene som er fremkommet gjennom særskilte tester knyttet til denne taksten og øvrige tester som er utført. Taksten kan ikke repeteres på samme utredning. Den kan heller ikke gjentas flere ganger innenfor en kortere tidsperiode (i noen tilfeller kan det være behov for å repetere testen i løpet av noen måneder).

25-takstene forutsetter at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen.

Takst 31 skal benyttes ved konkret rådgivning overfor behandlende instans, og kan ikke benyttes ved ren gjengivelse av testresultater. Taksten er ikke honorar for å utferdige en rapport. Det er derfor ikke den tid som medgår til å skrive rapporten, men den tid rådgivningen (tenke ut, samt videreformidle) tar som honoreres. Takstene skal utløses for hver enkeltstående rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Dersom samme rapport sendes til flere instanser, så skal den ikke honoreres flere ganger. Dersom rapporten endres før utsendelse til instans nr to, så er det tiden brukt til å foreta endringene som skal honoreres. Tilleggsarbeidet må imidlertid minst ha tatt ½ time (takst 31b) for at trygden skal honorere for det. Taksten kan kun kreves for rådgivning gitt av psykologen og ikke av hjelpepersonell.

Takst 32 forutsetter at psykologen er til stede under hele samtalen og kan ikke benyttes ved samtaler utført av hjelpepersonell.

Takst 33 forutsetter at psykologen er til stede under hele møtet og kan ikke benyttes ved møter gjennomført av hjelpepersonell. Taksten kan heller ikke benyttes ved møter mellom flere psykologer internt i én praksis. Taksten kan benyttes ved planlagte telefonmøter om enkeltpasienter.

Gjennomsnittlig takstbruk for en nevropsykologisk utredning kan være: Takst 10, 11, 12 x 4-5, 18, 19b, 31/32 og 25a. Rutinemessig bruk av et fast oppsett av takster bør imidlertid unngås. Det er et vilkår at de gjennomførte undersøkelsene er nødvendige og at de faktisk er utført i hvert enkelt tilfelle. Dersom en psykolog utløser lange takstrekker for mange pasienter per dag, bør psykologens tidsbruk kontrolleres i forhold til om den faktisk går opp med antall timer i døgnet.

Ubenyttet time

[Endret 2/08]

Trygden dekker ikke psykologens inntektstap som følge av at bestilt time ikke benyttes.

Ved ubenyttet “time” bestilt av NAV , ytes godtgjørelse etter den behandlingstid som skulle vært benyttet i uteblitt “time”.

Yrkesskade

Det er ikke hjemmel for å dekke pasientens egenandel ved yrkesskade eller ved behandling av militært personell.