Rundskriv

§ 4-8 Meldeplikt og møteplikt

Utarbeidet 01. 01. 2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet med oppdatert praksis og endret struktur, tatt ut av generelt rundskriv om dagpenger som eget rundskriv, alle rundskriv om meldeplikt er omarbeidet

Innledning

For å ha rett til dagpenger må bruker sende meldekort hver fjortende dag. Unnlater han å melde seg, mister han retten til ytelsen.

Det er ikke anledning til å frita dagpengemottakere fra plikten til selv å sende meldekort.

Meldekortet har to funksjoner:

• Melding om at bruker ønsker å stå registrert hos NAV de kommende 14 dager.
• Egenmelding med opplysninger som brukes til etterskuddsvis utbetaling (regnskapsbilag)

Informasjon om arbeid og ulike typer aktivitet eller fravær fra planlagt aktivitet, er sentralt for oppfølging av bruker og beregning av dagpenger. Bruker har selv de sikreste og mest oppdaterte opplysningene om dette. NAV bruker opplysningene på meldekortet til å følge opp aktiviteten til bruker, avgjøre om han fortsatt har rett til dagpenger og til å regne ut hvor mye som skal utbetales. Dette understøtter også prinsippet om aktive brukere som selv melder fra om viktige hendelser og selv initierer beregning og utbetaling. Detaljerte regler for hva som skal føres på meldekortet av arbeid, avtalt aktivitet, fravær mv står til sist i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet gjelder reglene for dagpenger. En rekke regler og rutiner for meldeplikt er felles for personer med dagpenger, arbeidsavklaringspenger, individstønader og arbeidssøkere uten ytelser. Meldekortet er likt. Det gjelder felles regler for når meldeplikt settes i saksbehandlingssystemet, meldeformer, utsending og innsending av kort, mottak og kontroll av kort, samt retur ved feil utfylling. Reglene om dette står i felles rundskriv om meldekort. Der beskrives også felles regler for meldedato, siste frist for rettidig melding, trekk og inaktivering. Meldekortets historikk står også i rundskrivet om meldekort.

Flere av reglene om meldeplikt er like for arbeidsavklaringspenger, dagpenger og individstønader, se derfor også rundskrivene om meldeplikt på arbeidsavklaringspenger folketrygdloven (ftrl) § 4-11 og meldeplikt på  individstønad i tiltaksforskriften §10-14.

Generell opplysningsplikt

I tillegg til meldeplikten i folketrygdloven (ftrl) § 4-8, har bruker alltid en generell opplysningsplikt etter ftrl § 21-3.

Brukere som søker eller mottar ytelser etter folketrygdloven, har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for av NAV skal kunne vurdere om brukeren har rett til ytelsen. Stønadsmottakeren skal også informere om endringer som avgjør om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen og ytelsens størrelse. Denne plikten omfatter også opplysninger ut over det NAV spør om på meldekortet, se folketrygdloven § 21-3 og eget rundskriv om dette. Brukeren har plikt til å melde fra straks når han;

• begynner i fast eller midlertidig arbeid
• begynner på kurs eller annen utdanning
• blir sykmeldt/får endret sykmelding
• begynner på ferie/permisjon eller endrer planlagt ferie/permisjon
• mottar pensjon/annen ytelse som kan ha betydning for retten til dagpenger
• sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring
• skal reise bort
• flytte/endre adresse
• får barn
• mottar barnetillegg og vedkommende får ansvar for flere/færre barn
• mottar barnetillegg og barnet får inntekt
• får andre opplysninger som kan bety noe for retten til dagpenger

De opplysningene som ikke kan skrives på meldekortet, må gis til NAV-kontoret eller kontaktsenteret. Den som mottar beskjeden, må snarest informere forvaltningsenheten dersom opplysningen innebærer at dagpengene skal stanses eller endres.

§ 4-8 første ledd - Meldeplikten

For å ha rett til dagpenger må bruker melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten. Deretter må vedkommende opprettholde sin status som bruker ved å sende meldekort hver 14. dag.

Bare personer som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, har rett til dagpenger. Bruker kan registrere seg via nav.no eller møte personlig på NAV-kontoret. Personer som registrerer seg via nav.no, får standard informasjon om å søke dagpenger og å sende meldekort, se nærmere under relatert informasjon.

Personer som er registrert som arbeidssøkere, kommer med på søk etter kandidater til ledige stillinger og søk etter tiltaksdeltakere. Dette er viktige forutsetninger for å være reell arbeidssøker, se folketrygdloven § 4-5 og generelt rundskriv del A kap 4 om krav til dagpengemottakere. Personer som er registrert som arbeidssøkere i saksbehandlingssystemet Arena, har plikt til å sende meldekort selv om de ikke ennå har fått innvilget dagpenger, se arbeidsmarkedsloven § 10. Se mer om dette i rundskriv om meldekort.

Registreringstidspunktet er det tidligste tidspunkt brukeren kan få rett til dagpenger. Se ftrl § 4-9 og generelt rundskriv om dagpenger del B kap 3.

Eksempel
Bente skriver ut søknad om dagpenger fra nav.no mandag 10. oktober og skriver på skjemaet at hun er ledig fra samme dag. Hun overser informasjonen øverst på siden om at hun må registrere seg som arbeidssøker og kontakter heller ikke NAV-kontoret.  Hun sender inn skjemaet neste dag med forside fra skjemaveilederen på nav.no. Skjemaet skannes og sendes NAV-kontoret i Lillevik. Siden Bente ikke er registrert som arbeidssøker i Arena, blir ikke kravet automatisk journalført. NAV Lillevik kontakter Bente og hjelper henne med å registrere seg som arbeidssøker på nav.no torsdag 13. oktober. NAV Storvik innvilger Bente dagpenger fra 13. oktober og Bente får meldekort via Din Side på nav.no fra og med uke 41-42 (10. – 23. oktober).

Formål

Pålitelig forvaltning - systematisk innhenting av opplysninger som brukes til å beregne ytelsen

En hovedbegrunnelse for meldeplikt er behov for systematisk innhenting av opplysninger som har betydning for retten til dagpengene eller størrelsen på utbetalingen.

Bruker skal føre på meldekortet det han faktisk har gjort av ulike aktiviteter;. Har han jobbet, skal han skrive opp arbeid. Har han deltatt på arbeidsrettede tiltak eller tatt utdanning, skal han skrive opp det. Har han ikke vært disponibel for arbeid eller tiltak, skal han skrive opp årsaken til det (sykdom eller annet fravær). Se eget kapittel nedenfor om hva som skal føres på meldekortet.

Så snart perioden på meldekortet er tilbakelagt, vet bruker hvor mange timer han har jobbet, om han har deltatt på arbeidsrettede tiltak, tatt utdanning eller hatt fravær mv. Dagpengene beregnes automatisk basert på de opplysningene bruker har rapportert inn på meldekortet. Beregningen baseres på tillitt til at brukeren har gitt fullstendige og riktige opplysninger. Dagpengene beregnes etterskuddsvis. Det skjer minst mulig forskuttering som i ettertid må følges opp og korrigeres.

Opplysningene bruker har gitt på meldekortet kontrolleres systematisk i ettertid mot ulike registre som for eksempel lønns- og trekkoppgaveregisteret, arbeidstakerregisteret, lånekassen mv, samt ved kontakt med arbeidsgivere, tiltaksarrangører, behandlere mv. Årlig avdekkes mange tilfeller av manglende rapportering/underrapportering av arbeid mv som blir behandlet videre som feilutbetalingssaker der tilbakekreving og eventuell påtale for straffbar handling vurderes.

Meldekortet lagres automatisk som et regnskapsbilag til utbetalingen og oppbevares i 10 år, se økonomiregelverket pkt 4.2 og 4.4.7. Dersom meldeopplysningene kommer inn på annen måte enn via automatisk behandlede meldekort (for eksempel ved manuell meldeform), må dokumentasjonen lagres elektronisk med like gode spor, dvs knyttes til den aktuelle utbetalingen og det vedtaket som er grunnlag for utbetalingen og oppbevares i 10 år.

Aktive brukere – kobling mellom rett og plikt

Bruker må selv medvirke aktivt for å få utbetalt dagpenger. Det er en klar sammenheng mellom plikten til å sende meldekort og retten til dagpenger, sammenheng mellom det bruker selv rapporterer og størrelsen på utbetalingen, sammenheng mellom det tidspunktet bruker sender meldekortet og når pengene utbetales. Meldeplikten skal også bidra til å tydeliggjøre brukers eget ansvar og bidra til at bruker selv kan forutberegne konsekvensene av sine handlinger og innrette seg i tillitt til dette.

• Sender bruker meldekort, utbetales dagpenger beregnet ut fra det bruker selv har opplyst på kortet. Utbetaling er normalt på brukers konto dagen etter beregningen.
• Unnlater bruker å sende meldekort, kommer ingen utbetaling.
• Melder bruker seg for sent, reduseres utbetalingen for neste meldeperiode. 

Kontakt med bruker i faser uten hyppig individuell oppfølging

Meldekortet sikrer i tillegg jevnlig kontakt mellom mottaker og NAV i faser hvor det ikke er naturlig med hyppige individuelle oppfølgingstidspunkter.

Alle de ytelsene som har krav om arbeid og aktivitet, har en tydelig kobling mellom ytelsen og individuelt tilpassede krav til egenaktivitet for å komme i eller tilbake til arbeid. Det avtales individuelle oppfølgingspunkter underveis med utgangspunkt i brukers situasjon. Brukernes og NAVs fokus skal rettes mot tidlig avklaring av arbeids- og funksjonsevne, muligheter på arbeidsmarkedet og hvilken innsats som trengs for å komme i arbeid.

De fleste dagpengemottakere har kun behov for standard innsats der hovedaktiviteten er egen jobbsøking. En del brukere har behov for situasjonsbestemt innsats for å komme i arbeid og deltar derfor på arbeidsrettede tiltak.

Jevnlig rapportering av aktiviteter på meldekort bidrar til å fange opp sentrale hendelser av betydning både for oppfølgingsløpet og ytelsesforvaltningen. For eksempel lages oppfølgingsoppgave til NAV-kontoret dersom bruker med dagpenger ikke lenger deltar på arbeidsrettede tiltak. Et annet eksempel er oppfølging der bruker krysser av for tiltak/utdanning der det ikke er registrert arbeidsrettede tiltak i saksbehandlingssystemet Arena. Personer som tar utdanning, er som hovedregel ikke reelle arbeidssøkere og har derfor ikke rett dagpenger med mindre utdanningen eksplisitt godkjennes, se ftrl § 4-6.

Korrekt behandling, lik behandling og effektiv ressursbruk

Den automatiske kontrollen og beregningen av meldekort sikrer korrekt behandling og lik behandling av like tilfeller. Glemmer to brukere å underskrive papirmeldekortet, får begge kortet i retur og må sende inn et nytt underskrevet kort. Skriver to forskjellige brukere det samme antall arbeidstimer for de samme dagene på meldekortet, beregnes dagpengene helt automatisk etter akkurat de samme reglene.

Automatisk etterskuddsvis beregning er videre effektiv ressursutnyttelse. Et viktig formål bak aktivitetsytelsene er at de skal utformes slik at forvaltningen av ytelsen går så raskt og effektivt som mulig, slik at ressurser kan frigjøres til raskere og bedre avklaring og oppfølging for å få flere i arbeid.

Start og slutt på meldeplikt

Meldeplikten starter når bruker registrerer seg i NAVs register over arbeidssøkere (hovedmål ”skaffe arbeid”).  

Når dagpenger er innvilget, beholdes meldeplikten selv om hovedmålet endrer seg, for eksempel der bruker innvilges dagpenger under etablering av egen næringsvirksomhet. Disse brukerne skal ikke ha tilbud om arbeid og er unntatt fra disse kravene til reelle arbeidssøkere i etableringsperioden. Fordi de fortsatt har dagpenger, har de også fortsatt meldeplikt som grunnlag for beregning og utbetaling av ytelsen.

Når dagpengene stanser, bestemmer status i navs register over arbeidssøkere om meldeplikt beholdes eller opphører.

Meldeplikt ved behandling av klage/anke

For å opprettholde retten til dagpenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig i perioder hvor brukeren har klaget eller anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales dagpenger bare for de periodene vedkommende har stått tilmeldt og sendt meldekort. Årsaken er at meldeplikt er et av vilkårene for å ha rett til dagpenger. 

Er brukeren registrert som arbeidssøker (hovedmål ”skaffe arbeid”), får han meldekort selv om dagpenger er avslått eller stanset.

§ 4-8 andre ledd – Meldeperiode og -form

Brukeren må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden), og Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.

NAV har bestemt at melding skal skje ved å sende inn standard meldekort. Meldekortene skal sendes hver 14. dag og dagpenger beregnes for en periode på 14 dager (meldeperioden).  Den uken brukeren registerer seg som arbeidssøker blir den første uken på meldekortet. Registrerer bruker seg i uke 1, er den første meldeperioden uke 1-2.

Meldekortet sendes inn på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på kortet (mandag i uke 3), se mer om dette i rundskriv om meldekort og nedenfor om konsekvenser av unnlatt eller for sen melding.

Elektronisk eller papir

Bruker kan velge mellom to måter å sende meldekort på

-          elektronisk meldekort på nav.no

-          meldekort på papir som sendes i posten

Ni av ti dagpengemottakere velger å sende meldekortet via nav.no. Se demo av elektronisk meldekort og månedlig statistikk om meldeplikt i datavarehus under relatert innhold.

Se mer om meldeformer og konsekvenser av dette i rundskrivet om meldekort.

Ikke fritak

Dagpengeregelverket gir ikke anledning til å frita bruker fra plikten til selv å sende meldekort. Dagpengemottakere skal derfor ikke har manuell eller automatisk meldeform.

§ 4-8 tredje ledd - Møteplikt

NAV-kontoret kan bestemme at melding også skal skje på annen måte i tillegg til å sende meldekort. Dette kan tenkes i tilfeller der NAV-kontoret finner det hensiktsmessig å be om for eksempel oppmøte på NAV-kontoret, telefonhenvendelse eller lignende. 

Når stønadsmottaker blir innkalt til NAV-kontoret, har vedkommende plikt til å møte fram. Dersom stønadsmottaker unnlater å møte, faller retten til dagpenger bort i et begrenset tidsrom. Det er i denne forbindelse viktig at NAV-kontoret straks varsler forvaltningsenheten om det inntrufne for vurdering av retten til stønad.

Dersom stønadsmottaker hadde rimelig grunn til ikke å møte, beholdes dagpengene. Se mer om hva som er rimelig grunn til ikke å møte i folketrygdloven § 4-20 og rundskriv generelt om dagpenger kap 12 om sanksjoner.

 

§ 4-8 fjerde ledd – Konsekvenser av unnlatt eller for sen melding

Når er meldingen for sen?

Brukeren skal melde seg på fastsatt meldingsdag. Dette er mandag etter perioden på kortet. Fastsatt meldingsdag står trykt på meldekortet / vises på nav.no i tjenesten ”Send meldekort”, se mer om fastsatt meldingsdag og betydningen av meldedato i rundskriv om meldekort.

Unnlater bruker å melde seg på fastsatt meldingsdag, mister han retten til dagpengene fra denne dagen.

Mangeårig fast praksis for dagpenger og attføringspenger er at meldekortet er sendt inn til riktig tid dersom NAV mottar kortet senest mandagen i uken etter fastsatt meldingsdag, dvs bruker gis en ukes frist. Samme frist gjelder også arbeidsavklaringspenger og sikrer at retten til ytelsen ikke påvirkes av mindre uregelmessigheter i postgang, nettforbindelse eller brukers egne behov for mindre individuelle tilpasninger.

Eksempel
Meldekortet gjelder uke 1-2. Fastsatt meldingsdag er da mandag i uke 3.  Bruker har frist til og med mandag i uke 4. Mottas meldekortet etter denne mandagen, er meldingen for sen.

Konsekvenser av unnlatt melding

Har ikke bruker sendt meldekort, beregnes ikke dagpenger og utbetaling uteblir.

Bruker får endret status som arbeidssøker til inaktiv fordi han ikke har meldt seg, Det lages også et automatisk vedtak om stans fordi bruker ikke lenger står registrert som reell arbeidssøker, jf ftrl § 4-5. Inaktiv status og stans gjelder fra tirsdag i uke 4 (siste frist for rett-tidig melding er gått ut). Se mer om inaktivering i rundskriv om meldekort

Bruker vil ofte kontakte NAV for å etterlyse utbetalingen. Da må han informeres om å sende inn meldekortet snarest, om at han ikke lenger er registrert som arbeidssøker og at dagpengene er stanset. Dagpengene kan tidligst gjenopptas fra den dagen han igjen er registrert som reell arbeidssøker og fyller alle øvrige vilkår for rett til dagpenger.

Bruker kan enkelt reaktivere seg på nav.no. Da får han også informasjon om meldeplikt og informasjon om å søke dagpenger – søke gjenopptak. Dette får han melding om på ”Din side”. Hvis bruker har søkt dagpenger / søkt gjenopptak, ser han status på saksbehandlingen på Ditt NAV. Har han ingen søknader til behandling, vises det ikke noe.

Beslutning om stans kan påklages. Klagen behandles av NAV Forvaltning.

Konsekvenser av for sen melding

Inaktivering og stans

Dersom en bruker ikke melder seg innen den siste fristen, vil status endres til inaktiv allerede påfølgende natt. Dette innebærer at bruker ikke får noen form for service fra NAV, ikke kommer med på søk etter arbeidskraft og ikke teller med i statistikken over arbeidsledige. Bruker oppfyller dermed verken meldeplikten i folketrygdloven § 4-8 eller kravene som stilles til reelle arbeidssøkere etter § 4-5. se mer om inaktivering og stans i rundskriv om meldekort.

Inaktivstatus gjelder fra tirsdag i uke 4, dvs den dagen siste frist for rett-tidig melding er utløpt.

Det lages også et automatisk vedtak om stans som følge av at bruker ikke lenger står registrert som reell arbeidssøker. Stansen gjelder fra tirsdag i uke 4,

Trekk ved for sen melding

Mottas meldekortet etter den siste fristen for rett-tidig innsending, taper bruker retten til dagpengene fra og med den dagen han skulle ha meldt seg (fastsatt meldingsdag) til han faktisk melder seg igjen. Samme regel gjelder arbeidsavklaringspenger, se generelt rundskriv om meldekort og rundskriv om § 11-7.

Det innsendte meldekortet beregnes på vanlig måte, fordi bruker har vært tilmeldt for denne meldeperioden. Meldekortet for den neste perioden beregnes derimot med trekk, fordi bruker for denne perioden ikke var tilmeldt.

Felles for stans og trekk

Bruker er informert om plikten til å sende meldekort på fastsatt tid og konsekvensene ved å unnlate dette. Informasjon står bakpå selve meldekortet, i melding om vedtak, i brosjyren om dagpenger, i informasjon på nav.no og gis også muntlig på NAV-kontoret. Det er ikke nødvendig å sende melding om vedtak om stans eller reduksjon i utbetaling fordi bruker er informert om denne konsekvensen på forhånd, se dagpengeforskriften § 12-1 bokstav a).

Beslutning om stans av dagpenger og reduksjon i utbetalingen på grunn av for sen melding kan påklages. Klagen behandles av NAV Forvaltning. Se nedenfor om rimelig grunn til å unnlate å melde seg.

Bruker han tjenesten *Send meldekort” på nav.no for å sende inn det forsinkede kortet, må han reaktivere seg som arbeidssøker og får informasjon om at kortet er for sent. Teksten som vises er ” Send inn nå, du risikerer trekk!”.  Han får også informasjon om å søke dagpenger/søke gjenopptak.

Sender han inn meldekortet uten først å ha kontaktet NAV eller reaktivert seg på nav.no, lages en oppfølgingsoppgave i saksbehandlingssystemet Arena. Det skjer bare hvis en bruker med status inaktiv sender inn et kort der det står at han fortsatt ønsker å være registrert hos NAV. NAV-kontoret må kontakte bruker og informere om reaktivering og gjenopptak.

Unnlatt melding kan være et tegn på at avtalt aktivitet heller ikke går som forutsatt. NAV-kontoret skal i slike tilfeller foreta en vurdering av hva som kan gjøres fra NAV sin side og hva som bør forventes fra brukeren sin side.

Eksempel 1
Erik sender elektronisk meldekort for uke 1-2 først mandag i uke 5 (30. januar). Han får utbetalt fulle dagpenger for uke 1-2. Fordi Erik ikke meldte seg innen fristen, endres også arbeidssøkerstatus til inaktiv tirsdag i uke 4 (23. januar). Videre blir dagpengene til Erik stanset maskinelt fra tirsdag i uke 4. Fordi Erik sendte meldekortet for sent, faller retten til dagpenger for neste periode (uke 3-4) bort fra og med mandag i uke 3 (den dag han skulle meldt seg, dvs fastsatt meldingsdag). Når NAV mottar meldekortet for uke 3-4, beregnes 0,- .  Siste dato i trygdeforholdet er mandag i uke 4 fordi dagpengene er stanset fra tirsdag i uke 4.

Eksempel 2
Ola har papirmeldekort  for uke 40-41 som skal postlegges mandag 17. oktober. Ola var forkjølet noen dager og postla meldekortet først onsdag. Også postmannen i bygda til Ole var ør av feber slik at postkassen ble tømt først fredag. Meldekortsentralen i Mo mottar meldekortet på mandag 24. oktober - innenfor fristen. Meldekortet er rettidig og retten til dagpenger beholdes i hele perioden.

Eksempel 3
Kari har papirmeldekort for uke 40-41 som skal postlegges mandag 17. oktober. Kari var så forkjølet at hun først husket å sende meldekortet på mandag 24. oktober. Postmannen i bygda var i mellomtiden blitt frisk og meldekortet kommer frem til meldekortsentralen tirsdag 25. oktober – etter fristen. Kari har ikke meldt seg på fastsatt dag. Hun taper derfor retten til dagpenger fra mandag 17. oktober (den dagen hun skulle ha meldt seg) til hun melder seg på nytt (tirsdag 25. oktober). Fordi hun var for sen, er dagpengene stanset fra samme dag. Når Kari sender meldekortet for uke 42-43, har hun status inaktiv og det beregnes 0,- i dagpenger fordi hun ikke var tilmeldt. Krysser Kari av for at hun fortsatt ønsker å stå registrert hos NAV, må lages en oppfølgingsoppgave og NAV-kontoret må avklare med Kari hva som stemmer, informere og gi beskjed videre til forvaltning. Kari kan gjenoppta dagpengene fra tirsdag 25. oktober hvis hun ønsker det.

Unntak - rimelig grunn til å unnlate å melde seg

Har brukeren en rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsen etterbetales. 

Manglende tilmelding må skyldes at man uforutsett er blitt forhindret fra å fylle ut og/eller sende inn meldekortet og heller ikke kan melde seg på alternativ måte innen fristen.

Terskelen for hva som er tilstrekkelig som rimelig grunn, er høy. Praksis har ligget fast i mange år på dagpenger Samme strenge praksis ble fulgt opp på attføring fra 2002 og fra 2010 på arbeidsavklaringspenger.

Vurderingen av situasjonen

Det er ikke mulig å regne opp alle situasjoner som kan medføre at en bruker har rimelig grunn til å melde seg for sent. Dette kan være en lang rekke forhold ved bruker selv, i nær familie eller i lokale omgivelser. 

Vurderingen av om den aktuelle situasjonen gir rimelig grunn til å unnlate å melde seg, er konkret og individuell med utgangspunkt i den aktuelle brukerens situasjon. 

Der det er flere forhold inne i bildet, er det den samlede belastningen som skal vurderes. 

Der slike spesielle forhold foreligger i større regioner eller er landsdekkende, vil det blir lagt ut informasjon om dette på navet og på nav.no – f.eks ekstremvær, streik, nedetid på nettverk, nedetid på nav.no, ekstremt sen postgang/forsvunnen post osv. 

Jul og påske har så mange helligdager og at NAV årlig systematisk flytter fristene for tidligste innsending og siste rettidige melding før trekk, slik at fristene blir rimelige. Elektroniske meldekort påvirkes ikke av helligdager eller postgang.

Kunne bruker forutse situasjonen?

Kunne bruker forutse situasjonen, kreves at han har forsøkt å fjerne hinderet eller tilrettelegge for å omgå eller minske hinderet. Visse sykdommer kan gi seg utslag i kognitive problemer, for eksempel at man har lett for å glemme ting. Det kan avhjelpes ved metoder for påminning (huskelapper, varsel på telefon eller PC mv). 

Kunne ikke bruker forutse situasjonen, kan det heller ikke kreves at han skulle ha innrettet seg.

Uansett hvor i landet kortet sendes fra, garanterer posten at kortet kommer fram i løpet av en til to dager. Dersom bruker har sendt papirmeldekortet til rett tid, skal det derfor normalt nå frem til NAV i god tid før fristen går ut. Bruker må eventuelt dokumentere at det har vært uregelmessigheter i postgangen i det aktuelle området i den aktuelle perioden.

Dersom bruker har oppgitt korrekt adresse til NAV, skal papirmeldekort komme frem til vedkommende i god tid før innsending. Se rundskriv om meldekort om utsending av papirkort. Dersom sen postgang skyldes omadressering av posten som ikke er varslet til NAV i forbindelse med adresseendring, anses forsinkelsen å skyldes brukers eget forhold uten at dette utgjør rimelig grunn for manglende tilmelding. Mangler bruker papirkort, kan han kontakte NAV som registrerer meldedato og bestiller erstatningskort, se rundskriv om meldekort. 

Akutt egen sykdom, eventuelt akutt sykdom eller dødsfall i nær familie, vil være situasjoner det ikke er rimelig å kreve at bruker skulle forutse.

Kunne bruker ha meldt seg på alternativ måte?

Det kreves også at bruker har gjort det man med rimelighet kan forlange for å sørge for tilmelding på alternative måter.

En som sender papirmeldekort, kan alltid sende inn et enkelt kort elektronisk via nav.no.

Brukere som sender elektroniske meldekort er selv ansvarlig for å ha sin nettforbindelse i orden En som har mistet nettforbindelsen hjemme, kan sende elektronisk meldekort fra NAV-kontoret eller biblioteket.

Uavhengig av meldeform, kreves det at bruker forsøker å kontakte NAV-kontoret direkte slik at meldedato blir registrert, eventuelt kan også et enkeltstående manuelt meldekort registreres direkte i saksbehandlingssystemet Arena.

Varighet

Forholdene som hindret bruker i å sende meldekortet innen fristen, må ha vart i hele fristperioden, dvs fra mandag i uke 3 (fastsatt meldingsdag) til mandag i uke 4 (siste frist for rett-tidig innsending).

Nav.no er en stabil løsning med lite nedetid. Tjenesten ”send meldekort” tas en gang i blant ned en dag eller noen timer pga planlagt vedlikehold. Planlagt vedlikehold skjer vanligvis i helgen. Det legges da alltid ut en melding på nav.no som sier når tjenesten vil være tilgjengelig igjen. Det må kreves av bruker at han følger med på meldinger, logger seg på igjen og sender meldekort når tjenesten igjen er oppe.

Tilsvarende kreves at bruker ved problemer med egen nettforbindelse prøver igjen, søker å få avdekket og rettet feilen eller oppsøker NAV-kontoret eller biblioteket for å sende elektroniske meldekort derfra.

Dersom det litt ut i fristperioden inntreffer en situasjon som hindrer vedkommende fra å sende meldekort/melde seg på alternativ måte i resten av perioden, kan det foreligge rimelig grunn for manglende tilmelding som gir rett til dagpenger for perioden. Brukeren har for eksempel vært vant til å melde seg på en onsdag og hinderet for å oppfylle meldeplikten inntrer på onsdag. 

Dersom hendelsen inntreffer helt på slutten av fristperioden, skal det vektlegges at bruker selv har tatt en viss risiko ved å utsette meldingen vesentlig utover fastsatt meldingsdag. 

Kommer saksbehandler til at rimelig grunn foreligger, etterbetales for hele perioden. Det etterbetales ikke for deler av perioden.

Spesielt om forholdet til fritak

Det er ikke anledning til å frita dagpengemottakere fra plikten til selv å sende meldekort.

Terskelen for å anse at rimelig grunn foreligger

Begrepet ”rimelig grunn” har vært tolket strengt i regelverket for dagpenger og det tidligere regelverket for attføringspenger. Trygderetten har i en rekke kjennelser lagt til grunn at ”rimelig grunn” i det vesentlige skal forstås på samme måte for arbeidsavklaringspenger. Imidlertid kan gruppen personer som vil ha rimelig grunn være større fordi gruppen er mer heterogen og flere brukere kan derfor ha større sykdomsplager, være under mer aktiv behandling og ha et lavere funksjonsnivå enn brukere med attføringspenger.

Trygderetten har lagt til grunn at sen innlevering ifm flytting, eller forsinkelse grunnet problemer med internettkobling, ikke har vært ansett som ”rimelig grunn”. At forsinkelsen skyldes lettere konsentrasjons- eller hukommelsesplager grunnet sykdom eller belastninger, har heller ikke vært godtatt, herunder moderat depresjon kombinert med dødsfall i nær familie og etterreaksjon på krigsopplevelser.

Unntaksvis har retten funnet at det forelå rimelig grunn ved alvorlige medisinske tilstander, herunder alvorlige psykiske lidelser, samt psykiske lidelser som påvirker konsentrasjon og hukommelse i stor grad, uforutsette forhold tilknyttet brudd i kommunikasjon og stor samlet belastning.

Krav om etterbetaling er en klage – ansvar og dokumentasjon

Automatisk beslutning om reduksjon i utbetalingen pga for sen melding kan påklages. Når bruker henvender seg og krever etterbetaling fordi han mener å ha hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, er dette en klage på beslutningen om redusert utbetaling pga for sen melding. Et stort antall av dagens klager på området gjelder nettopp dette.

Det er viktig at brukers påstand om etterbetaling og argumenter for sitt syn skrives ned og er så tydelige som mulig. Bruker skal bes om å fremsette en klage. NAV-kontoret skal ved behov bistå bruker i å fremsette klagen.

Bruker kan ha vært i kontakt med NAV-kontoret eller kontaktsenteret for å få forklaring på den reduserte utbetalingen. Bruker skal informeres om automatisk reduksjon i utbetaling ved unnlatt/for sen melding. Bruker skal videre informeres om reglene om etterbetaling dersom han hadde rimelig grunn til å unnlate å melde seg til fastsatt tid. Der bruker kun vil ha en nærmere forklaring på hva som har skjedd og hvorfor, skal ikke rutinene for klage følges. Det bør lages et notat i saksbehandlingssystemet Arena om hva det er informert om.

Dersom bruker etter forklaringen mener å ha rimelig grunn for å melde seg for sent og derfor vil ha etterbetalt dagpengene, skal han bes om å fremsette en klage.

De forholdene som legges til grunn for vurderingen må være dokumentert, slik at det fremstår som sannsynlig at vedkommende faktisk har vært hindret fra å oppfylle meldeplikten så mye og så lenge at det foreligger rimelig grunn til å unnlate å melde seg. Årsaken til at bruker meldte seg for sent /unnlot å melde seg, må beskrives og dokumenteres i klagen. Det gjelder enten årsaken er lokale forhold eller forhold ved bruker. Helsemessige forhold skal dokumenteres ved legeerklæring.

Det kan også være relevant for NAV-kontoret å vedlegge en vurdering av brukers situasjon. Det gjelder særlig vurdering av hva som må kunne forventes av denne brukeren i den konkrete situasjonen.

Vurderingen av om det foreligger rimelig grunn og om dagpenger skal etterbetales, foretas av NAV Forvaltning.

Forvaltning avgjør om de nye opplysningene gir grunnlag for å omgjøre den automatiske beslutningen om reduksjon i utbetalingen.

• Ja – er rimelig grunn
  NAV forvaltning sender bruker melding om omgjøringen og etterbetaler dagpengene, eventuelt registrerer manuelt meldekort med meldedato lik fastsatt meldingsdag (mandag i uke 3) der det ikke tidligere er mottatt meldekort i Arena for perioden.
• Nei – er ikke rimelig grunn
  NAV forvaltning oversender klagen til NAV klageinstans og informerer bruker om dette.

Dersom bruker ikke har sendt inn meldekort for perioden, innebærer det å fastsette riktig meldedato også en vurdering av om bruker hadde rimelig grunn til å unnlate å melde seg. Registreres et meldekort med meldedato tilbake i tid til et tidspunkt der bruker faktisk ikke har meldt seg, er dette implisitt en avgjørelse om at bruker hadde rimelig grunn til ikke å melde seg på fastsatt tid. Denne avgjørelsen skal foretas av NAV forvaltning som også registrerer inn det manuelle meldekortet i saksbehandlingssystemet Arena.

Hva skal føres på meldekortet ?

Sp 1 Har du vært i arbeid de siste 14 dagene?

For å ha rett til dagpenger, må personen ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. For å ha rett til dagpenger må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 %, se folketrygdloven § 4-3 og generelt rundskriv om dagpenger pkt A 3. Dagpenger under permittering gis ved reduksjon på minst 40%.

Personer som er delvis arbeidsløse, har rett til graderte dagpenger. Se folketrygdloven § 4-13 om graderte dagpenger og rundskriv om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger.

Arbeidede timer som er ført på meldekortet avgjør om personen har rett til dagpenger i perioden. Det avgjør også størrelsen på graderte dagpenger.

Faktiske utførte timer med lønnet og ulønnet arbeid

Dagpengemottakere skal føre alt arbeid på meldekortet, enten det er lønnet eller ulønnet. Dette gjelder også arbeid i egen næringsvirksomhet, samt kvelds- og nattarbeid.

Utbetales lønn for flere timer enn det faktisk er utført arbeid i, skal antall lønnede timer føres opp.

Som hovedregel tas utgangspunkt i arbeidsavtalen og det angitte arbeidsomfanget i denne.

Avrunding av timer på meldekortet

En generell regel er at det avrundes til nærmeste halve time. Er det like langt til begge alternativer, avrundes nedover, ikke oppover. Begrunnelsen er at dette kommer brukeren til gode.

Eksempel
Kari arbeider en gang i blant. I den siste meldekortperioden arbeidet hun i uke 1 to dager med 3,75 timer pr dag. Kari skal avrunde sine timer nedover til 3,5 pr dag - ikke oppover til 4,0 timer. 

Avrunding ved 50% arbeid

Jobber bruker nøyaktig 50%, følges samme løsning som på dagpenger. 50% av 37,5 er 18,75 timer. Det skal her føres 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken. Når dette gjennomsnittsberegnes, gir det samme resultat som om det hadde vært mulig å føre 18,75 timer begge uker.

Unntak Ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter

Ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter må anses å være forenlig med retten til dagpenger, jf ftrl § 4-6, første ledd, og skal derfor ikke føres på meldekortet.

Se forskrift om dagpenger § 4-4 som har en detaljert regulering av ulike typer ulønnet arbeid som kan forenes med rett til dagpenger.

Lønn for mer

Utbetales lønn for flere timer enn det faktisk er utført arbeid i, skal antall lønnede timer føres opp.

Timene føres når arbeidet utføres

Det vanlige er at arbeidet og inntekten kommer omtrent samtidig. Da fører man timene når arbeidet ble utført.

Timene føres når arbeidet utføres, selv om eventuell inntekt kommer på et senere tidspunkt.  Eksempler på dette kan være

-          lønnet verv (styre i borettslag, politiske møter, interesseorganisasjoner mv)

-          provisjonssalg, telefonsalg og homeparties

-          frilansvirksomhet / oppdragstakere

Eksempel
Den som har et lønnet verv, for eksempel medlem i styre, skal føre opp timer på meldekortet for den tiden vedkommende bruker på styremøtene på det tidspunktet vedkommende faktisk er på styremøter. Bruker vil få trekk i utbetalt ytelse for de timene vedkommende var på styremøte.  Dette uavhengig av om brukeren får lønnen/honoraret utbetalt på et senere tidspunkt. Vedkommende får ingen trekk når selve utbetalingen kommer. 

Spesielle grupper

Egenetablerere

Egenetablerere skal ikke oppgi de timer de arbeider med egenetableringene på meldekortet, jf forskrift om dagpenger § 5-1 og rundskriv om etablering. Forutsetningen for å komme inn under unntaksregelen er at NAV har godkjent egenetableringen og at dette framgår av brukers aktivitetsplan.

Dersom bruker både driver egenetablering og tar annet lønnet arbeid, skal annet lønnet arbeid føres opp på meldekortet.

Fosterforeldre, besøkshjem, avlastningshjem, weekendforeldre og beredskapshjem

Timetallet som skal føres på meldekortene beregnes ved å dividere arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales, med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen.

Når et par er godkjente som fosterforeldre/weekendforeldre skal timene det utbetales arbeidstidsgodgjørelse for, fordeles likt mellom begge foreldrene, dersom det ikke er grunn til å tro at de skal fordeles ulikt eller bare tillegges den ene av foreldrene. En ulik fordeling av timer kan være tilfelle der den ene av foreldrene er utearbeidende i full stilling eller innlagt i institusjon, mens den andre er hjemmeværende med barn.

Det har ingen betydning at honoraret bare blir utbetalt til den ene av foreldrene. Dersom barnet går i barnehage som blir betalt av fosterforeldrene, skal utgifter til barnehage trekkes fra arbeidstidsgodtgjørelsen før godtgjørelsen divideres med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen.

Det skilles ikke mellom fosterforeldre og andre foreldre når det gjelder å bli vurdert som lokal- eller deltidsarbeidssøker.

For fosterforeldre som har fosterbarn med forsterket tilsyn, beregnes timetallet på tilsvarende måte. Dersom den ene av fosterforeldrene har forpliktet seg til å være hjemmeværende pga forsterket tilsyn for fosterbarn, kan det etter en konkret vurdering være naturlig å la den utearbeidende fosterforelderen slippe å føre timer på meldekortet for tilsyn av fosterbarnet.

Personer som inngår kontrakt om å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel, har ikke rett til dagpenger i den perioden de står i beredskap, da disponibilitetskravet ikke anses oppfylt.

Gårdsbruk/fiskebåter  

Gårdbrukere skal føre opp på meldekortet et på forhånd beregnet antall arbeidstimer på sitt gårdsbruk.

For å kunne stipulere arbeidstidsforbruket finnes det tabeller utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sin Håndbok for driftsplanlegging, som utkommer årlig og brukes av landbruksmyndighetene i kommunene. For bestilling – se www.nilf.no. For kommuner som ikke har landbrukskontor, må man henvende seg til det felles/regionale landbrukskontoret.

Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av gårdsbruk/fiskebåt deles mellom ektefellene. Forutsetningen er at ektefellen deltar i arbeidet på gården/fiskebåten. Det er ikke fastsatt hvor stor deltakelsen skal være i forhold til inntektsdelingen. Inntekten framkommer under kode 111A. Arbeidede timer på meldekortet må i slike tilfeller føres i forhold til samlet sum arbeidstimer som framkommer på skjema NAV 04-03.03 og den andel av inntekten som innberettes for hver av ektefellene.

Dersom det er estimert to fulle årsverk på gården, og all inntekt er innberettet på den andre ektefellen vil dette i prinsippet si at bonden ikke arbeider på gården.

Det bør her vurderes om dette er reelt eller om de har leid hjelp (avløser) eller annen ordning som godtgjør at dette er sannsynlig.

Prinsippene for føring av timer på meldekort for bønder vil være anvendelig også for andre grupper i landbruket, herunder skogsbruk og lignende.

Gårdsbruk som blir drevet av andre

Hvis gården blir drevet av andre (også administrativt) og bonden kun har en kapitalinntekt fra gården, skal det ikke føres timer. Det vil være aktuelt der gården er forpaktet bort før ledigheten fra annet arbeid inntrer.

Forutsetningen for å innvilge dagpenger er at personen har tapt arbeidsinntekt og arbeidstid som arbeidstaker.

Fiskere

Fiskere har egen dagpengeordning i Garantikassen for fiskere, men ektefelle som ikke selv er fisker, kan ha rett til ordinære dagpenger av den overførte inntekten. Arbeidede timer på meldekortet må føres i forhold til den overførte inntektens størrelse.

Heimevernsøvelser

Brukerne skal føre 7,5 timer pr dag.

Kontraktsbundne idrettsutøvere  

All forpliktet tid i henhold til kontrakt, dvs. tid til trening, kamper osv. skal, uavhengig av om aktivitetene finner sted på hverdager eller i helger, føres opp.

Ved reising og opphold i forbindelse med trening, kamper etc. skal all tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr.døgn. 

Lærere som tilkalles ved behov

Lærere som tilkalles ved behov må føre opp den tiden de blir lønnet for (undervisningstiden og tid til for-og etterarbeid).

Lærlinger

Lærlinger som blir arbeidsledige ved lærebedriften, men som fortsetter med teoriundervisning en gang pr. uke, skal føre opp den arbeidstiden vedkommende hadde i lærebedriften.

Omsorgslønn

Omsorgslønn er i utgangspunktet lønnet arbeid og skal derfor føres på meldekortet.

Dersom det ikke er lønnet arbeid, dvs ikke pensjonsgivende inntekt, så skal det ikke oppgis på meldekortet. Dette vil være aktuelt der brukeren ikke mottar omsorgslønn som innberettes som inntekt, men mer en sum i form av stønad e.l.

Som hovedregel skal timetallet som skal føres opp beregnes ved å dividere arbeidstidsgodtgjørelsen som utbetales med timelønn for barnehageassistenter. Barnehageassistenter avlønnes ulikt etter ansiennitet. Omsorgslønnen som bruker mottar skal derfor divideres med timelønn til høyeste avlønnede barnehageassistent i kommunen.

Eksempel
Bruker mottar kr 1.000,- i omsorgslønn

Barnehageassistent avlønnet etter høy ansiennitet får timelønn på 105,- (1.000 : 105 = 8 timer)

Bruker skal føre 8 timer på meldekortet.

Omsorgslønn ytes til en bestemt person, og derfor kan man ikke fordele timene mellom ektefellene slik man kan ved fosterforeldre/besøkshjem/osv.

Profesjonelt kunstnerisk arbeid

Kunstnere skal føre opp de timer de utøver (herunder kommer forberedelser, øvinger, konserter, utstillinger m.m.) sitt yrke. Timetallet kan, dersom ikke annet er mulig, fastsettes etter skjønn i samråd med NAV lokalt.

En kunstner som er tildelt, eller i stønadsperioden blir tildelt, et arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd eller tilsvarende stipend, anses for å inneha 50 prosent av full stilling i den perioden vedkommende mottar stipend. Stipendet blir innberettet som lønn, og han/hun skal føre opp hhv 18,5 og 19 timer på meldekortet, se nedenfor under prosentstilling.

Alt arbeid, i den kunstneriske virksomheten som overstiger hhv 18,5 og 19 timer , skal føres opp i tillegg. Videre skal annet arbeid som ikke kommer inn under den virksomhet som stipendet er ment å dekke, føres opp på meldekortet.

Ved reising og opphold i forbindelse med konserter, utstillinger etc. skal tid borte fra hjemmet føres opp med inntil 7,5 timer pr. døgn. 

Prosentstilling

Stillinger som oppgis i en fast prosentandel skal omregnes til timer. 100 prosent stilling utgjør som hovedregel 37,5 timer. Se rundskriv om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger punkt 1.4.2.

Bakgrunnen er at brukeren får lønn for et fast antall timer, uavhengig av om personen jobber mer eller mindre (avspaserer) den aktuelle uken. Det er derfor disse faste timene som skal føres på meldekortet, ikke hvordan bruker faktisk har valgt å jobbe/avpasere innenfor arbeidstidsavtalen.

Eksempel: En lærer som jobber i en 60 prosent stilling, skal oppgi 22,5 timer på meldekortet.

Yrker med lavere normalarbeidstid

I noen yrker vil en faktisk arbeidet tid på mindre enn 37,5 timer pr. uke tilsvare 100 prosent stilling, (f.eks for dykkere). Vanlig arbeidstid skal i slike tilfeller fastsettes til 37,5 timer. 50 prosent stilling innenfor et slikt yrke vil gi en fastsatt vanlig arbeidstid på 19 timer.

Dersom en stønadsmottaker får deltidsarbeid innenfor et yrke med lavere normalarbeidstid enn 37,5 timer pr. uke, skal det informeres om at vedkommende må føre timer tilsvarende stillingsandelen.

Særregel om 50%
En 50 % stilling utgjør 18,5 timer den ene uken og 19 timer den andre uken (fordi det ikke er mulig å føre 18,75 timer på meldekortet). Se samme løsning på arbeidsavklaringspenger. 

Samfunnsstraff

Samfunnsstraff anses ikke som "arbeid" i relasjon til reglene om graderte dagpenger, siden dette er straff.

Tid som medgår til soning av samfunnsstraff skal derfor ikke føres som timer i arbeid på meldekortet. Se Generelt rundskriv om dagpenger del A, punkt 4.11 om samfunnsstraff og samme regel for arbeidsavklaringspenger. 

Selvstendig næringsdrivende

De som er selvstendig næringsdrivende skal føre opp alle de timer som de arbeider i egen bedrift. Dersom de både driver egen bedrift og tar annet lønnet arbeid, skal også annet lønnet arbeid føres opp.

Dette gjelder også
- selv om bruker ikke får inntekt av arbeidet før på et senere tidspunkt
- selv om bruker velger å ta ut lav eller ingen lønn fra virksomheten 
- selv om virksomheten går med underskudd

Det kan oppstå vanskelige grenseoppganger mellom kapitalinntekt (inntekt fra annet enn virksomhet), næringsvirksomhet og frivillig virksomhet/hobbyvirksomhet. I tvilstilfeller bør man derfor vurdere følgende:

-          Dreier det seg om inntektsgivende virksomhet eller frivillig virksomhet?

-          Hvor stor del av arbeidet utføres av bruker og av brukers ektefelle?

-          Er det snakk om næringsinntekt eller kapitalinntekt (inntekt fra annet enn virksomhet)?

-          Burde NAV ha vurdert egenetablering? 

Etter skatteloven kan arbeidsinntekt av fra selvstendig næringsvirksomhet deles mellom ektefellene (tilordnet inntekt fra ektefelle). Forutsetningen er at ektefellen deltar i arbeidet i virksomheten. Det er ikke fastsatt hvor stor deltakelsen skal være i forhold til inntektsdelingen. Inntekten framkommer under kode 111A. Deling godtas i utgangspunktet ikke i forhold til dagpengene, før bruker har sagt fra til Skatteetaten om fordeling av arbeid mellom ektefellene.  

Kapitalinntekt sier ingenting om en persons arbeidsevne, og skal som utgangspunkt ikke føres som timer på meldekortet. I enkelte tilfeller kan imidlertid virksomheten være av et slikt omfang, at det i realiteten dreie seg om en næringsvirksomhet, selv om personen ikke har registrert firma.

I enkelte tilfeller kan bruker ha startet opp en etablering før/under arbeidsavklaringen. Før NAV gir veiledning om føring av timer, bør man i samråd med bruker vurdere om dagpenger under etablering kan være et aktuelt tiltak for personen. Se avsnitt om egenetablering nedenfor.

Dersom man er i tvil om noe skal anses som selvstendig næringsvirksomhet eller ikke, kan Skatteetatens ABC med tilhørende uttalelser fra Skatteetaten brukes som veiledende. Se rundskriv til folketrygdloven § 1-10.

I tvilssaker er det særskilt viktig at avtaler mellom NAV-kontor og bruker dokumenteres i notat. Dette gjelder både hva slags karakter virksomheten skal anses for å ha, omfang og hvordan arbeid skal føres på meldekortet. Det skal som utgangspunkt ikke være noe mer omfang av arbeid i bedriften enn før man fikk tilstått ytelse. 

Sjåførlærere  

Sjåførlærere som ikke har fast stillingsprosent, skal føre opp kjøretimer.

Hver kjøretime regnes som 50 minutter. Minuttene avrundes oppover til nærmeste halve eller hele time, og føres opp på meldekortet. 

Skift og turnus

Hva som forstås med skift-/turnusarbeid er forklart i folketrygdloven § 4-13 fjerde ledd og i rundskriv om vanlig arbeidstid og graderte dagpenger punkt 2.5.2.

Personer som arbeider i turnus skal føre opp gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på meldekortene. Ekstra arbeid i tillegg til turnusarbeidet føres i de uker arbeidet utføres.

Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid finnes ved å dividere antall uker i en turnusperiode med antall arbeidstimer totalt i denne perioden. Eksempel: en person arbeider i en 3 ukers turnus hvor vedkommende i uke 1 arbeider 30 timer, i uke 2 40 timer og i uke 3 0 timer. Totalt arbeider vedkommende 70 timer i denne turnusperioden og gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid utgjør i dette tilfellet 23,3 timer i uken.

Merk likevel at den ukentlige arbeidstiden i turnusen kan beregnes som prosentstiling dersom stillingen angis i prosent. For eksempel vil en 50 % stilling beregnes til 18,75 timer i uken uansett om fulltid avviker fra 37,5 timer i uken.

Timebasis

Brukere som er timeansatt, eller jobber som timebasert tilkallingshjelp, skal følge hovedregelen og fører det reelle antall timer de jobber.

Vaktordninger

a) Bakvakt

Personer som har bakvakt, skal føre opp 1/5 av tiden som medgår i bakvakten.

b) Drosjesjåfører

Drosjesjåfører skal føre opp tiden som inngår i vakten. Den tiden sjåføren bruker på å vente på oppdrag er en del av vakten.

For drosjesjåfører som ikke står tilsluttet drosjesentral, og som har bilen parkert ved sin bopel, skal 1/5 av den tiden bilen er disponibel føres opp på meldekortet.

I tillegg skal kjørte timer som overstiger 5 timer føres opp.

Eksempel: En drosjesjåfør som ikke står tilsluttet en drosjesentral, har hatt bilen til disposisjon i ett døgn. I løpet av vakten har sjåføren kjørt i 6 timer. Vedkommende skal da føre opp 6 timer på meldekortet.

c) Hvilende vakt

Alle timer skal føres opp på meldekortet.

Sp 2 Utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs/utdanning

Arbeidsrettede tiltak

Personer som deltar på arbeidsrettede tiltak har rett til dagpenger og kan velge å beholde disse i stedet for å kreve individstønad.

Deltar bruker på arbeidsrettede tiltak, skal han føre på meldekortet de dagene han har vært på tiltaket.

Kurs/Utdanning

Personer som tar utdanning, er som hovedregel ikke reelle arbeidssøkere og har ikke rett til dagpenger, se folketrygdloven § 4-6 og rundskriv om dagpenger under utdanning. Deltar bruker på utdanning, skal han krysse av på meldekortet for de dagene han har tatt utdanning.

Dersom utdanning er godkjent som forenlig med rett til dagpenger, er dette registrert i Arena og det beregnes dagpenger også for dager med utdanning.

Dersom utdanning ikke er godkjent, beregnes ikke dagpenger, men det lages en oppfølgingsoppgave i Arena til NAV-kontoret som må kontakte bruker og informere om situasjonen. Bruker må søke om å få godkjent utdanningen, se rundskriv om dagpenger under utdanning.

Sp 3 Har du vært forhindret fra å ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet på grunn av sykdom

Er bruker syk har han ikke arbeidsfør og har ikke rett til dagpenger, men skal ha sykepenger. Bare brukere som er minst 50% arbeidsføre, har rett til dagpenger, se folketrygdloven § 4-5. Personer med delvis uførepensjon, må være minst 30% arbeidsføre for å ha rett til dagpenger.

Brukere som ikke er arbeidsføre og derfor ikke kan ta arbeid eller delta på tiltak, skal krysse ja på dette spørsmålet. De får ikke dagpenger for disse dagene.

Brukere som blir sykmeldt kan få sykepenger fra første fraværsdag. Se generelt rundskriv om dagpenger pkt 4.3.

Personer som har gradert sykmelding under disse tersklene, skal ikke registrere sykdommen på meldekortet men si fra til NAV-kontoret.

Sp 4 Har du hatt ferie eller fravær slik at du ikke kunne ta arbeid eller utføre avtalt aktivitet?

Personer som ikke er disponible for arbeid eller ikke kan delta på tiltak på grunn av ferie eller annet fravær, fyller ikke vilkårene for å være reell arbeidssøker og har ikke rett til dagpenger for disse dagene, se generelt rundskriv om dagpenger pkt 4.3.

Tiltaksdeltakere med dagpenger har rett til dagpenger ved fravær pga barns og barnepassers sykdom etter , forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-9 andre ledd. Det finnes imidlertid ingen fraværsårsaker i Arena, som utløser utbetaling for brukere med dagpenger (heller ikke fraværstypen ” sterke velferdsgrunner”). I slike tilfeller må NAV forvaltning spesialutbetale i ettertid.

 

Sp 5 Vil du fortsatt være registrert hos NAV de neste 14 dagene?

For å opprettholde tilmeldingen som arbeidssøker må bruker krysse ja på dette spørsmålet.

Krysser bruker av for Nei, tas han ut av registeret som arbeidssøker og kommer ikke med på søk etter arbeidskraft eller tiltak (inaktiveres). Dagpengene blir automatisk stanset. Se mer om dette foran i kapitlet om meldeplikt som arbeidssøker.