Rundskriv
§ 3-5 Trygdetid - Hovedregler
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen
Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Generell kommentar
[Endret 7/03, 3/07, 1/10, 1/11]
Trygdetid er en faktor som benyttes ved beregning av grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg. Det kreves minst 3 års trygdetid for rett til grunnpensjon etter folketrygdloven med mindre vedkommende har status som flyktning. Trygdeavtaler kan føre til at kravet til minst 3 års trygdetid fravikes. Maksimal trygdetid er 40 år.
Som trygdetid regnes perioder med medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonskapitlene og år med pensjonspoeng. Det kan gis trygdetid for perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. For personer som er født i 1943 eller senere gis det i tillegg trygdetid for år med pensjonspoeng til og med det året man fyller 75 år. For personer født i 1942 eller tidligere blir det bare gitt trygdetid for år med pensjonspoeng fram til og med det året man fyller 69 år. Dette følger av overgangsbestemmelsene til ny alderspensjon.
Enkelte grupper har begrenset medlemskap i folketrygden og er ikke omfattet av folketrygdens pensjonsdel, se kapittel 2. Disse opptjener ikke pensjonsrettigheter i folketrygden.
Det skilles mellom faktisk og framtidig trygdetid. Faktisk trygdetid regnes for perioder som er tilbakelagt når pensjonstilfellet inntreffer. For uførepensjon og gjenlevendeytelser beregnes det i tillegg en framtidig trygdetid for perioden fra uføretidspunktet/dødsfallstidspunktet fram til og med det året man fyller 66 år. For nærmere om framtidig trygdetid, se § 3‑6.
Botid er en faktor som benyttes ved vurdering av rett til eksport av pensjon, dvs. rett til pensjon ved bosetting i utlandet, jf § 3-5 åttende ledd.
Trygdetid videreføres som en faktor ved beregning av garantipensjon i alderspensjon etter kapittel 20. Kapittel 20 inneholder egne bestemmelser for fastsettelse av trygdetid, jf § 20-10. Trygdetiden påvirkes ikke av opptjening av inntektspensjon og regnes bare fram til og med det året man fyller 66 år. Kapittel 20 inneholder også en egen bestemmelse for fastsettelse av trygdetid til bruk ved eksport av alderspensjon, jf § 20-10 fjerde ledd.
§ 3-5 første ledd - Pensjonsytelser avhengig av trygdetid
[Endret 7/03, 1/10]
Uførepensjon etter kapittel 12, pensjon og overgangsstønad til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og pensjon og overgangsstønad til gjenlevende etter kapittel 17, barnepensjon etter kapittel 18 og alderspensjon etter kapittel 19 beregnes på grunnlag av trygdetid.
Dersom grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 gis sammen med ovennevnte pensjonsytelser og grunnpensjonen er redusert på grunn av redusert trygdetid, skal grunnstønad og hjelpestønad reduseres tilsvarende, se § 6‑6.
§ 3-5 andre ledd - Hvilke tidsrom er med ved beregning av trygdetid
[Endret 7/03, 1/10]
Opparbeiding av trygdetid er avhengig av medlemskap i folketrygden som omfatter pensjonskapitlene. For å være medlem av trygden er hovedregelen at man skal være bosatt i Norge eller være arbeidstaker her. Enkelte grupper kan også være medlem under opphold i utlandet, og enkelte grupper er unntatt fra å være medlem selv om de bor i Norge. Se kapittel 2 om medlemskap.
Trygdetid kan opparbeides i perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. Det er en forutsetning at man har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene.
Som trygdetid medregnes også tidsrom fra og med 1. januar 1937 og fram til 1. januar 1967 da folketrygdloven trådte i kraft. Det er da et vilkår at vedkommende fylte vilkårene som går fram av kapittel 2 for å være medlem av trygdens pensjonsdel.
Alderspensjon
Personer født i 1944 eller senere
For personer som er født i 1944 eller senere regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det siste året det foreligger skattelikning før uttak av pensjon. Det siste året før uttak vil bli medregnet året etter uttak. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut. For perioden fram til og med det året man fyller 66 år gis trygdetid dersom man er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. For perioden fra og med det året man fyller 67 til og med det året man fyller 75 gis det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd. Endringen i øvre aldersgrense gjelder for personer født fra og med 1943.
For alderspensjon godskrives trygdetid til og med det siste året det foreligger skattelikning ved uttak av pensjon. Trygdetid som opptjenes etter uttak godskrives årlig når skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med ny trygdetid. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges opptjeningen som er basert på den nye trygdetiden til restpensjonen.
Personer født i 1943
For personer som er født i 1943 regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det året man fyller 66 dersom de tar ut alderspensjon i 2010. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut. Dersom de venter med å ta ut alderspensjon til 2011 eller senere, regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det siste året det foreligger skattelikning før uttak av pensjon.
For perioden fra og med det året man fyller 67 til og med det året man fyller 75 gis det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd.
Personer født i 1942 eller tidligere
For personer som er født i 1942 eller tidligere regnes trygdetid for alderspensjon fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge og til og med det året man fyller 66. Trygdetid kan også tjenes opp etter at alderspensjonen er tatt ut. For perioden fra og med det året man fyller 67 til og med det året man fyller 69 gis det trygdetid bare dersom man har opptjent pensjonspoeng, se nedenfor under kommentaren til tredje ledd.
Beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
Hvis en person ikke har full faktisk trygdetid, skal all faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter resterende dager. Er det flere trygdetidsperioder, legges resterende dager sammen. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Deretter avrundes den samlede trygdetiden til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd.
Uførepensjon og gjenlevendepensjon
Faktisk trygdetid for uførepensjon regnes fra og med fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge til og med måneden før uføretidspunktet.
For gjenlevendepensjon regnes trygdetid fra og med avdøde fylte 16 år/tidspunktet vedkommende kom til Norge til og med måneden før dødsfallstidspunktet.
Hvis en person ikke har full faktisk trygdetid, skal all faktisk trygdetid legges sammen i hele år og måneder og deretter resterende dager. Er det flere trygdetidsperioder, legges resterende dager sammen. Det regnes da med 30 dager = 1 måned. Den faktiske trygdetiden legges så sammen med eventuell framtidig trygdetid. Deretter avrundes den samlede trygdetiden beregnet i måneder til nærmeste hele år, jf. § 3-5 sjette ledd.
Trygdetid og studier i utlandet før 1967
[Tilføyd 2/06, 1/10]
Etter folketrygdloven § 2-5 bokstav i) regnes norsk statsborger som studerer i utlandet med lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning som pliktig medlem av folketrygden. Studenter som ikke har lån og stipend, kan søke om frivillig medlemskap etter § 2‑8 når de studerer i utlandet. Før 1967 var det imidlertid ikke mulig å søke om frivillig medlemskap. Det anses som rimelig at studenter som kan dokumentere at de studerte ved utenlandske universiteter eller høgskoler før 1967, skal få godskrevet disse periodene som trygdetid ved beregning av pensjon fra folketrygden. Personer som studerte og bodde i utlandet før 1967, og som etter dagens regler ville vært pliktige eller kunne vært frivillige medlemmer etter folketrygdloven § 2‑5 bokstav i) eller § 2‑8, får godkjent slike perioder som trygdetid. Disse periodene vil dermed bli regnet som faktisk trygdetid ved beregning av pensjon fra folketrygden.
Tidligere bestemmelser om aldersgrenser
For personer født i 1942 eller tidligere blir trygdetid for alderspensjon regnet fra og med fylte 16 år til og med det året man fylte 66 år. Øvre aldersgrense for opptjening av trygdetid er det året man fyller 69.
Før 1. januar 1991 ble trygdetiden regnet helt fram til den datoen vedkommende fylte 67 år.
Før 1. januar 1991 kunne personer bosatt i Norge få medregnet trygdetid også for tidsrom før 1. januar 1937.
For eksempler på dette vises det til vedlegg 1 punkt 6.
For personer som var bosatt i utlandet ved søknadstidspunktet var det bare begrenset mulighet for medregning av trygdetid før 1. januar 1967. For nærmere om tidligere "19‑3-bestemmelser" se vedlegg 1 punkt 7.
Før 1. januar 1991 kunne også den av ektefellene som hadde lavest trygdetid få godskrevet trygdetid til den andre av ektefellene. Se vedlegg 1 punkt 1.
Tidligere bestemmelser om beregning og avrunding av trygdetid
Før 1. januar 1991 ble trygdetid før og etter 1967 avrundet og fastsatt hver for seg. Trygdetiden ble alltid avrundet opp til nærmeste hele år.
For regler om beregning av trygdetid som ikke lenger er aktuelle i nye saker, men som fortsatt kan være aktuelle i løpende pensjoner viser vi til vedlegg 1 punkt 6.
§ 3-5 tredje ledd - Opptjening av pensjonspoeng i det kalenderåret medlemmet fyller 67 til og med 75 år regnes også som trygdetid
[Endret 1/10, 1/11]
For personer som er født i 1943 eller senere kan det gis trygdetid på grunnlag av poengår for kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år. Ved uttak etter 67 år godskrives trygdetid på grunnlag av poengår til og med det siste året det foreligger skattelikning. For personer som har tatt ut hel eller delvis alderspensjon godskrives opptjeningen årlig når skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med opptjeningen som er basert på den nye trygdetiden. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges den nye trygdetiden til restpensjonen.
For personer som er født i 1942 eller tidligere gis trygdetid på grunnlag av poengår i det 67, 68 og 69 året. Disse poengårene godskrives først ved fylte 70 år. Dette tidsrommet regnes da med i beregningen av trygdetid og kan om nødvendig regnes med for å oppnå rett til grunnpensjon.
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre ved dødsfallet skal trygdetid for år med pensjonspoeng etter det året avdøde fylte 66 godskrives til og med kalenderåret før dødsfallet i gjenlevendepensjonen.
Eksempel 1 - opptjening etter fylte 67 år
[Endret 1/10]
En person er født i 1944 og kommer til Norge som 71-åring og begynner å arbeide. Han arbeider og tjener opp pensjonspoeng i årene fram til og med det året han fyller 74 og når han fyller 75 søker han om alderspensjon. Han har opptjent pensjonspoeng i det 71, 72 og 73 året og fyller således kravet til 3 års trygdetid i folketrygdloven § 19-2.
Eksempel 2 – opptjening etter fylte 67 år
[Endret 7/03, 1/10]
En person som er født 1. januar 1942 i utlandet bosetter seg i Norge 1. juli 2007. Han søker om alderspensjon ved fylte 67 år. Trygdetiden er 1. juli 2007 - 31. desember 2008 = 1 år og 6 måneder. Han fyller ikke kravet om minst tre års trygdetid, og har ikke rett til alderspensjon ved fylte 67 år.
Dersom han opptjener pensjonspoeng i 2009, 2010 og 2011 vil han ved fylte 70 år få rett til grunnpensjon beregnet etter 5 års trygdetid.
|
Fra og med 1.7.2007 t.o.m. 31.12.2008 |
= 1 år 6 md |
|
+ 2009, 2010, 2011 |
= 3 år 0 md |
|
|
= 4 år 6 md |
|
Avrundes til |
5 år |
Se nærmere om avrundingsreglene i kommentaren til sjette ledd.
§ 3-5 fjerde ledd - Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som ett års trygdetid
[Endret 7/03, 1/10, 1/11]
Har medlemmet opptjent pensjonspoeng i løpet av et kalenderår, regnes dette året alltid som ett års trygdetid. Se § 3‑13 . Dersom det er opptjent pensjonsgivende inntekt i uføreåret eller dødsåret vil pensjonspoengene først bli godskrevet og medregnet ved økning av grad og endring av uføretidspunkt eller ved overgang til alderspensjon.
Dette vil også gjelde ved poengopptjening for alderspensjon i perioden fra fylte 67 år til og med fylte 75 år. Se tredje ledd.
§ 3-5 femte ledd - Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid
Om framtidig trygdetid se kommentarer til § § 3‑6 og 3‑7.
§ 3-5 sjette ledd - Beregning og avrunding av trygdetid
[Endret 7/03, 1/10]
Dersom summen av trygdetidsperiodene utgjør minst tre år, fastsettes trygdetiden ved avrunding opp eller ned til nærmeste hele år. Avrundingen skal altså gjøres etter vanlige avrundingsregler. Dvs. at 0,50 år eller mer (altså 6 måneder eller mer) rundes opp til nærmeste hele år. 0,49 år eller mindre (altså 5,9 måneder eller mindre) rundes ned til nærmeste hele år.
Når trygdetiden består av både faktisk og framtidig trygdetid, skal trygdetiden legges sammen før avrunding til nærmeste hele år skjer. For framtidig trygdetid se § 3‑6 og § 3‑7.
Eksempel 1 - avrunding av trygdetid i alderpensjon
[Endret 7/03, 1/10]
En alderspensjonist har en trygdetid på 9 år 5 måneder og 22 dager. Dette rundes ned til 9 år som brukes i beregningen.
Eksempel 2 - avrunding av trygdetid i uførepensjon
[Endret 7/03, 1/10]
En uførepensjonist har en faktisk trygdetid på 15 år 7 måneder og 17 dager. Dette rundes opp til 15 år og 8 måneder og omregnes til måneder, dvs. 188 måneder. Den endelige avrundingen til hele år gjøres etter at den framtidige trygdetiden er beregnet i måneder og lagt sammen med den faktiske trygdetiden.
Eksempel 3 - beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
[Endret 1/10]
En person er født 2. mai 1949 og ønsker å ta ut alderspensjon ved fylte 62 år i 2011. Han kom til Norge 17. november 1977 og begynte å arbeid i Norge i 1978 og har vært i arbeid og tjent opp pensjonspoeng i alle år etter det. Trygdetiden hans ved uttak av alderspensjon blir fra og med 17. november 1977 til og med 31. desember 2009, dvs. 32 år 1 måneder og 15 dager som rundes ned til 32 år.
T rygdetid for 2010 er ikke medregnet i beregningen fordi dette året ikke er ferdig lignet ved uttak av alderspensjon ved fylte 62 år i 2011. Trygdetid som opptjenes etter uttak godskrives årlig når skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon omregnes pensjonen med ny trygdetid. Dersom man har tatt ut gradert pensjon legges den nye trygdetiden til restpensjonen.
Eksempel 4 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon |
|
[Endret 7/03, 12/03, 1/10]
En person født 5. april 1942 kom til Norge 5. juni 1999. Han ble 67 år 5. april 2009. Trygdetiden blir følgende:
|
Fra og med 5.6.1999 til og med 31.12.2008 (66. året) = |
9 år 6 måneder 27 dager. |
Trygdetiden avrundes til 10 år (9 år og 6 forhøyes til 10 år). Grunnpensjonen blir 10/40 av full grunnpensjon.
Dersom personen ovenfor hadde kommet til Norge en måned senere, 5. juli 1999, ville trygdetiden blitt følgende:
|
Fra og med 5.7.1999 til og med 31.12.2008 (66. året) = |
9 år 5 måneder 27 dager. |
Trygdetiden hadde da blitt avrundet til 9 år (9 år og 5 måneder rundes ned til 9 år). Grunnpensjonen hadde blitt beregnet som 9/40 av full grunnpensjon.
Eksempel 5 - beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
[Tilføyd 7/03, 1/10]
En person født 1. januar 1942, Han fylte 16 år 1. januar 1958 og flyttet fra Norge i november 1978. Han kom tilbake til Norge i 2009 og søkte da om alderspensjon. Han opptjente pensjonspoeng i 1977 og 1978.
Trygdetiden blir følgende:
|
Fra og med 1.1.1958 (16 år) til og med 31.12.1978 (år med pensjonspoeng) = |
21 år |
Eksempel 6 - beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
[Endret 6/03, 12/03, 1/10]
En person født 15. mai 1942 flyttet til utlandet 5. juni 1966, og kom tilbake til Norge 1. august 2007. Han fikk alderspensjon fra 1. juni 2009. Trygdetiden beregnes slik:
|
Fra og med 15.5.1958 (16 år) til og med 5.6.1966 = |
8 år 0 md 22 dg |
|
Fra og med 1.8.2007 til og med 31.12.2008 (66 år) = |
1 år 5 md 0 dg |
|
|
9 år 5 md 22 dg |
Trygdetiden er 9 år.
Dersom han hadde flyttet til utlandet 16. juni 1966 og kommet tilbake til Norge 1. august 2007 ville trygdetiden blitt følgende:
|
Fra og med 15.5.1958 til og med 16.6.1966 = |
8 år 1 md 2 dg |
|
Fra og med 1.8.2007 til og med 31.12.2008 = |
1 år 5 md 0 dg |
|
|
9 år 6 md 2 dg |
Trygdetiden er 10 år.
Eksempel 7 - beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
[Endret 7/03, 12/03]
En person født 4. april 1935 i Norge har bodd i utlandet flere perioder i sitt voksne liv. Da han fikk alderspensjon i 2002 ble trygdetiden beregnet som følger:
År fra fylte 16 år med trygdetid i Norge.
|
Fra og med 4.4.1951 til og med 15.6.1962 = |
11 år 2 md 12 dg |
|
Fra og med 5.5.1972 til og med 31.12.1975 = |
3 år 7 md 27 dg |
|
Fra og med 14.3.1978 til og med 8.9.1985 = |
7 år 5 md 26 dg |
|
Fra og med 15.2.1990til og med 31.12.2001 = |
11 år 10 md 17 dg |
|
|
32 år 24 md 82 dg |
1 måned = 30 dager.
82 dager blir 2 måneder og 22 dager.
Trygdetid: 34 år 2 måneder 22 dager som avrundes til 34 år.
Eksempel 8 – beregning av faktisk trygdetid for alderspensjon
[Tilføyd 7/03, 1/10]
En person er født 5. januar 1936 i Norge og har bodd i utlandet i perioden fra 4. desember 1965 til og med 5. mai 1973. Vedkommende har opptjent pensjonspoeng i Norge i 1973. Vedkommende søker om alderspensjon fra 2003. Trygdetiden blir følgende:
|
Fra og med 5. 1.1952 til og med 4.12.1965 |
13 år 10 md 30 dg (13 år 11 md) |
|
Fra og med 1.1.1973(år med pensj.poeng) til og med 31.12.2002 |
30 år |
|
|
44 år |
Trygdetiden blir 40 år (max trygdetid).
Eksempel 9 - beregning av faktisk trygdetid for uførepensjon
[Tilføyd 7/03, Endret 12/03, 1/10]
En person født 2. mai 1960 i Norge har bodd i utlandet i flere perioder i sitt voksne liv. I 2002 blir vedkommende ufør (uføretidspunkt 06/2002) og den faktiske trygdetiden blir beregnet som følger:
År fra fylte 16 år fram til uføretidspunktet med trygdetid i Norge.
|
Fra og med 2. 5.1976 til og med 15. 1.1983 |
= 6 år 8 md 14 dg |
|
Fra og med 1. 1.1986 til og med 31.10.1987 |
= 1 år 10 md |
|
Fra og med 3.6.1996 til og med 4.11.1997 |
= 1 år 5 md 2 dg |
|
Fra og med 16.2.1999 til og med 31.5.2002 |
= 3 år 3 md 16 dg |
|
|
11 år 26 md 32 dg |
1 måned = 30 dager.
32 dager blir 1 måned og 2 dager
Faktisk trygdetid: 13 år 3 måneder og 2 dager som avrundes til 13 år og 4 måneder.
Eksempel 10 - beregning av faktisk trygdetid for gjenlevendepensjon
[Tilføyd 7/03, Endret 12/03, 1/10, 1/11]
En person er født 23. september 1955 i Norge og har bodd i utlandet i flere perioder i sitt voksne liv. Vedkommende dør 16. juni 2002 og den faktiske trygdetiden blir beregnet som følger:
År fra fylte 16 år fram til og med måneden før dødsfallet med trygdetid i Norge.
|
Fra og med 23.9.1971 til og med 31.10.1986 |
= 15 år 1 md 9 dg |
|
Fra og med 17.3.1992 til og med 25.4.1995 |
= 3 år 1 md 9 dg |
|
Fra og med 30.4.1997 til og med 31.5.2002 |
= 5 år 1 md 2 dg |
|
|
23 år 3 md 20 dg |
Den faktiske trygdetiden avrundes til 23 år og 4 måneder.
§ 3-5 sjuende ledd - Trygdetid ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon
[Endret 1/10, 1/11]
En uførepensjonist kan aldri få fastsatt lavere trygdetid ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon. Det vil si at loven garanterer den samlede faktiske og framtidige trygdetiden som er lagt til grunn i uførepensjonsberegningen ved overgang til alderspensjon ved 67 år.
Trygdetiden etter overgang til alderspensjon ved 67 år kan bli høyere dersom vedkommende hadde en uførepensjon beregnet med redusert framtidig trygdetid etter bestemmelsen i § 3-6 tredje ledd, og har opptjent trygdetid i uføreperioden. Dette gjelder også for den faktiske trygdetiden ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år.
Dersom vedkommende tar ut alderspensjon ved siden av uførepensjonen får han ved uttak av alderspensjon medregnet faktisk trygdetid før uttak inkludert framtidig trygdetid fra uførepensjon fram til og med det siste året som er ferdig liknet. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år gjelder trygdetidsgarantien nevnt ovenfor slik at vedkommende får alderspensjon beregnet med minst en trygdetid tilsvarende trygdetiden i uførepensjonen.
Opptjening av pensjonspoeng i årene etter fylte 67 år medfører lengre trygdetid i alderspensjonen dersom trygdetiden ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon var mindre enn 40 år, se tredje ledd.
§ 3-5 åttende ledd - Botid
[Endret 7/03, 3/07, 1/10]
Botid defineres som det tidsrom etter 1. januar 1967 som en person har vært medlem av trygden fra fylte 16 år og til og med det året man fyller 66 år. Tidsrom etter 31. desember 1936 medregnes dersom vedkommende da ville ha oppfylt vilkårene om medlemskap i trygden med rett etter pensjonskapitlene.
Botid er tid som medlem i trygden fra fylte 16 år, eller fra det tidspunkt vedkommende ble medlem og fram til vedkommende flytter til utlandet eller til og med det året man fyller 66 år.
For alderpensjonister som er født i 1943 eller senere kan botid i tillegg tjenes opp i tidsrom som medlem i perioden fra man fyller 67 år til og med året man fyller 75 år dersom man har tjent opp pensjonspoeng. For alderpensjonister som er født i 1942 eller tidligere kan botid tjenes opp i tidsrom som medlem i perioden fra man fyller 67 år til og med året man fyller 69 år dersom man har tjent opp pensjonspoeng. For at tid etter det året man fyller 66 skal kunne medregnes må pensjonspoengene være opptjent og registrert i PESYS etter skattelikningen.
Beregning av botid er bare aktuelt ved vurdering av rett til eksport av pensjon, se §§ 12-3, 17-4, 18-3 og 19-3.
Størrelsen på botiden har betydning for hvorvidt en pensjonsytelse kan eksporteres, dvs. utbetales til pensjonist som flytter fra Norge til et annet land. Dersom botiden er 20 år eller mer, vil pensjonen som oftest kunne eksporteres til utlandet. Det finnes unntaksbestemmelser for dette.
Videre har størrelsen på botiden betydning for om alders- eller gjenlevendepensjon kan gis til en person som er bosatt i utlandet og som ikke er medlem av trygden. Uførepensjon kan ikke gis etter folketrygdloven til personer som blir uføre i en periode de ikke er medlem i folketrygden og bor i utlandet.
Ved utregning av botid skal man bare ta hensyn til den faktiske tiden den aktuelle personen har vært bosatt/medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Botiden kan derfor ikke forhøyes ved avrunding. Den kan heller ikke omfatte framtidig tid.
Eksempel 1 – beregning av botid
[Endret 1/10]
En person er i arbeid i Norge fra 14. februar til 13. august, og i denne perioden har han en pensjonsgivende inntekt som gir pensjonspoeng for dette året. Dette gir vedkommende trygdetid for hele kalenderåret, men det blir bare botid i 6 måneder, fra og med 14. februar til og med 13. august.
Eksempel 2 – beregning av botid ved flytting fra Norge – alderspensjon
[Endret 1/10, 1/11]
En person tar ut alderspensjon ved fylte 67 år i 2011. Han har da en trygdetid på 15 år. 1. januar 2012 får han godskrevet trygdetid for det 66 året. Han fortsetter å arbeide og tjener opp pensjonspoeng i det 67, 68, 69 og 70 året.
Kravet til 20 års botid er oppfylt når ligningen for det 70 året er klar og overført NAVs inntektsregister, dvs. det året han fyller 72.
Eksempel 3 – beregning av botid ved flytting fra Norge – uførepensjon
[Endret 1/10, 1/11]
En person har uførepensjon. Pensjonen er beregnet med faktisk trygdetid i perioden fra
3. mai 1987 til og med 31. juli 2003, dvs. 16 år 2 måneder og 29 dager som rundes opp til 16 år og 3 måneder. I tillegg har han framtidig trygdetid.
Han fortsetter å bo i Norge etter at uførepensjonen er innvilget, men flytter så til Thailand 17. september 2008. I dette tilfellet er faktisk trygdetid som er anvendt i pensjonsberegningen under 20 år, men botiden er over 20 år slik at han får med seg uførepensjonen i sin helhet ved flytting. Når en uførepensjonist flytter til utlandet regnes botiden således fram til flyttetidspunktet.
Eksempel 4 – botid ved flytting fra Norge – gjenlevendepensjon
[Endret 1/10]
En person har gjenlevendepensjon beregnet med 15 års faktisk trygdetid. Avdøde hadde 15 års botid i Norge. Den gjenlevende ønsker å flytte fra Norge. Ved flyttetidspunktet har den gjenlevende 22 års botid og fyller således kravet til eksport av pensjonen.