Rundskriv

§ 3-30 Beregning av folketrygdens pensjoner m.m. ved yrkesskade

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 1.5.97

Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser

§ 3-30 Første ledd bokstavene a og b - Full opptjeningstid og trygdetid

Ifølge disse bestemmelsene skal grunnpensjonen ikke reduseres på grunn av manglende trygdetid, se § 3-2 og tilleggspensjonen skal heller ikke reduseres på grunn av manglende opptjeningstid, se § 3-8. Det vil si at ved yrkesskade/yrkessykdom skal medlemmet som hovedregel alltid få medregnet 40 års trygdetid og 40 poengår.

For pensjonist som er født før 1940, og som dermed ikke kan oppnå 40 poengår, skal maksimum poengår beregnes som fastsatt i forskrift om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade. Forskriftens § 2 gir bestemmelse som sier at maksimum poengår i disse tilfellene skal være 40 år fratrukket ett år for hvert år vedkommende er født før 1940.

Beregningsgrunnlaget for uførepensjon med yrkesskadefordel vil være konstant. Det kan ikke skje noen endringer i beregningsgrunnlaget så sant det ikke skjer en ny yrkesskade med nytt skadetidspunkt. Da skal uførepensjonen beregnes på nytt.

Tilleggspensjonsrettigheter som er opptjent etter yrkesskadetidspunktet kan ikke medregnes i den pensjonsdelen som er beregnet etter særregler for yrkesskade.

§ 3-30 Første ledd bokstav c - Antatt årlig arbeidsinntekt

[Endret 1/06]

Ved beregningen av tilleggspensjonen skal medlemmets antatte årlige arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges til grunn dersom den omregnet til pensjonspoeng etter reglene i § 3-13 gir et høyere poengtall enn sluttpoengtallet etter § 3-11 . Da det er antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet som skal omregnes til poengtall, bruker vi grunnbeløpet på skadetidspunktet ved utregningen. Dette går ikke klart fram av loven eller forskrifter, men vi tolker dette slik på bakgrunn av tidligere regler i § 1 i forskrift 11-06 til folketrygdloven av 1966.

Formålet med bestemmelsen er bl.a. å sikre at en yrkesskadet som ikke fyller lovens vilkår for å få fastsatt et sluttpoengtall, f.eks. personer som tidligere ikke har hatt inntekter eller har hatt inntekter lavere enn grunnbeløpet skal kunne fylle vilkårene for rett til tilleggspensjon.

Vi gjør oppmerksom på at bestemmelsene om “normerte inntekter” for visse persongrupper i tidligere folketrygdlovs § 11-11 ikke gjelder for yrkesskader som skal behandles etter gjeldende folketrygdlov.

Begrepet arbeidsinntekt

Inntekten må i utgangspunktet være av en slik art at den er eller vil bli registrert som pensjonsgivende inntekt, se § 3-15, samt forskrifter fastsatt i henhold til denne bestemmelse. For personer som ikke får inntekten registrert som pensjonsgivende inntekt, f.eks. utenlandske sjøfolk uten bosted her i landet og som arbeider om bord på norske skip i utenriksfart registrert i det ordinære norske skipsregister (eventuelt EØS-borgere som arbeider på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister), er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art er pensjonsgivende i folketrygdlovens forstand.

§ 3-30 Andre ledd - Fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt

Forholdet til fastsettelsen av sykepengegrunnlaget.

I de fleste tilfeller vil det være gitt sykepenger før vi fastsetter inntektsgrunnlaget etter bestemmelsen i § 3-30 annet ledd.

Prinsippet for fastsettelse av inntektsgrunnlaget etter bestemmelsen her er langt på vei sammenfallende med prinsippet for fastsettelse av inntektsgrunnlaget for beregning av sykepenger. I begge tilfeller forsøker vi å komme fram til det som var medlemmets normale årsinntekt da han ble arbeidsufør. Inntektsgrensen på seks ganger grunnbeløpet i § 8-10 gjelder likevel ikke. Ved fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt etter bestemmelsen her gjelder ingen øvre inntektsgrense, men hovedregelen er at ved beregningen av pensjonspoeng skal bestemmelsen i § 3-13 anvendes. Det skal alltid ses bort fra inntekt over 12 ganger grunnbeløpet. Inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet skal bare medtas med en tredel. Se likevel forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade. Forskriftens § 4 gir overgangsregler for tilfeller hvor antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet er høyere enn 6 G og hvor pensjonisten kunne ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden før 1992. Inntektsgrensen på seks ganger grunnbeløpet gjelder imidlertid også ved beregning av sykepenger som er foranlediget av en yrkesskade. Fastsettelse av inntektsgrunnlaget for sykepenger ved yrkesskade er nærmere omtalt under kommentarene til § 8-55 .

Reglene for fastsettelse av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere i § 8-28 siste ledd kan ikke benyttes ved fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt etter bestemmelsen her.

Fastsettelsen av antatt årlig arbeidsinntekt etter § 3-30 andre ledd må i de fleste tilfeller skje på grunnlag av inntektsopplysninger for en lengre perioder enn de som gjelder for fastsettelse av sykepengegrunnlaget. Bare i tilfeller hvor den trygdede er en stabil arbeidstaker med fast inntekt, vil antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet kunne settes lik sykepengegrunnlaget.

Årsaken til at vi ikke kan anvende sykepengegrunnlaget direkte i yrkesskadesakene er at attføringspenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon skal erstatte inntektsbortfall av lengre varighet enn det som er tilfelle med sykepenger. Det er derfor viktig å komme fram til et inntektsgrunnlag som er i samsvar med den normale arbeidsinntekten på årsbasis.

Bestemmelsene i § 8-29 om arten av inntekt som skal medtas i inntektsgrunnlaget for sykepenger kan imidlertid i en viss utstrekning anvendes. For eksempel bestemmelsen i første ledd om at lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats skal medtas ved beregningen. Godtgjørelser som kan medtas er bl.a. provisjon, serveringspenger og lignende ytelser.

Kontante særytelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeid skal ikke regnes med i inntektsgrunnlaget, f.eks.:

• diettgodtgjørelse

• bilgodtgjørelse

• verktøygodtgjørelse

• smussgodtgjørelse.

Feriepenger skal ikke medtas ved beregning av inntektsgrunnlaget for sykepenger. Dette skal heller ikke skje ved beregning av antatt årlig arbeidsinntekt etter bestemmelsen her. Om godtgjørelser av midlertidig eller tilfeldig art, naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, se punkt om dette nedenfor.

Hovedregelen for fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt

Utgangspunktet for fastsettelsen er den arbeidsinntekten medlemmet hadde i sitt ordinære arbeid på skadetidspunktet. Om fastsettelse av skadetidspunktet se under kommentarene til § 13-5.

Ved at inntektsgrunnlaget knyttes til skadetidspunktet vil ikke antatt årlig arbeidsinntekt alltid tilsvare den faktiske inntekten i kalenderåret. Bestemmelsen om at det er inntekten på skadetidspunktet som skal legges til grunn, medfører at senere lønnsendringer eller framtidige tillegg på grunn av avansement o.l. ikke skal medtas. Det vises til ankesak nr. 662/81 publ. nr. 11/52 hvor Trygderetten sa seg enig med Rikstrygdeverket i at det ved beregningen av arbeidsinntekten ikke var anledning til å ta med eventuelle framtidige lønnstillegg, tillegg på grunn av avansement, eller at en i framtiden ville ha hatt lenger arbeidstid. I tilfeller der det opplyses at lønnen er under tariffrevisjon på skadetidspunktet og at senere lønnsendringer skal gis tilbakevirkende kraft, vil man imidlertid kunne ta med lønnstillegget. Målet er å kommer fram til den trygdedes normale årslønn. Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet må derfor fastsettes på grunnlag av en samlet vurdering av hva som er en representativ inntekt for vedkommende på årsbasis. Med unntak for de som er i stabilt fast helårsarbeid med avtalt fast lønn pr. måned, uke, dag eller time (se punktet - Fast helårsarbeid - nedenfor), må en ikke “ukritisk” omregne den trygdedes inntekt på skadetidspunktet til årslønn. Det kan derfor være aktuelt å få opplyst hva den trygdede har fått utbetalt i arbeidslønn de siste 12 månedene før skadetidspunktet, eventuelt hva som er utbetalt i kalenderåret fram til skadetidspunktet eller fra vedkommende begynte i arbeidet fram til skadetidspunktet, se opplysningene vedrørende arbeidsinntekt mv. i skademeldingen. Det er viktig at en alltid foretar en kontroll/sammenligning med tidligere registrerte inntekter dersom disse er tilgjengelige.

Dersom den pensjonsgivende inntekt for skadeåret synes å gi et representativt uttrykk for den antatte årlige arbeidsinntekt på skadetidspunktet kan denne benyttes.

Hvis inntekten på skadetidspunktet ikke er representativ for medlemmets antatte årlige arbeidsinntekt, kan det være aktuelt å fastsette inntektsgrunnlaget skjønnsmessig, se punktene - Sesongarbeid og andre kortvarige arbeidsforhold og - Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art, nedenfor.

Fast helårsarbeid

[Endret 3/08]

Inntektsfastsettelsen for denne persongruppen vil være relativt enkel å foreta i det arbeidstakerens lønn i slike tilfeller vanligvis er fastsatt til et bestemt beløp pr. måned, uke, dag eller time. Når vi har funnet hva som skal medregnes i inntekten, se punktene foran, multipliseres beløpene med det antall måneder, uker, dager, timer vedkommende arbeider årlig, ferie medregnet. Feriepenger medregnes ikke.

Det inntektsgrunnlaget vi kommer fram til bør vi sammenligne med tidligere registrerte pensjonsgivende inntekter for å se om det er representativt, dvs. om det kan anses for å gi et korrekt bilde av vedkommendes inntektsnivå på årsbasis. Av og til, særlig i yrkessykdomssaker, vil det kunne bli aktuelt å fastsette skadetidspunktet mange år tilbake i tid. Vær oppmerksom på at saker hvor skadetidspunktet settes forut for denne lovs ikrafttredelse skal behandles etter bestemmelsene i den tidligere lov om folketrygd.

Hvis NAV lokalt er i tvil om det inntektsgrunnlaget de kommer til er representativt, kan NHO's lønnsstatistikk for vedkommende yrke gi en viss veiledning. I tvilstilfeller bør vi også undersøke med arbeidsgiver om de opplysningene vi har fått er korrekte. Vi må ta hensyn til at lønnen kan ha steget i perioden, når vi sammenligner med tidligere inntekter.

Flere arbeidsforhold, herunder utlendinger med kortvarig arbeidsforhold i Norge

Et medlem som har flere arbeidsforhold får medregnet både inntekten fra det arbeidsforholdet han skadet seg i og inntekten fra eventuelle andre arbeidsforhold, se punktet nedenfor om medlem som har inntekt både i tjeneste og i næring.

Det samme prinsipp gjelder for utenlandske statsborgere som er på midlertidige oppdrag i Norge. Vi må imidlertid her være oppmerksom på at en god del av disse personene vil være utsendte arbeidstakere fra utenlandsk arbeidsgiver og derfor vil være unntatt fra norsk trygd i henhold til konvensjoner Norge har inngått med vedkommende land, eventuelt i henhold til EØS-avtalen. I de tilfeller disse personene omfattes av norsk trygdedekning, vil inntektsfastsettelsen ofte by på vanskeligheter. Hvis oppdraget i Norge er kortvarig, kan inntekten på skadetidspunktet ikke uten videre oppmultipliseres til årsinntekt.

Det kan hende inntekten i oppdragstiden er langt høyere enn den inntekt vedkommende til daglig har i hjemlandet. Det bør derfor i slike saker undersøkes hvor lenge det var planlagt at medlemmet skulle være i Norge og hvilken inntekt vedkommende hadde i hjemlandet. Opplysninger om inntekten i hjemlandet bør da innhentes, fortrinnsvis fra arbeidsgiver eller ligningsmyndigheter. Er dette vanskelig, kan det være god hjelp å få vite gjennomsnittsinntekten for den yrkesgruppe vedkommende representerer. Den forventede inntekten fra Norge og inntekten fra hjemlandet legges så sammen dersom dette vil gi en representativ årsinntekt. Omregning fra utenlandsk valuta skal foretas på grunnlag av kursverdien, altså uavhengig av leveomkostningene i medlemmets hjemland.

Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art, overtidsgodtgjørelse, naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser

[Endret 3/08]

Det framgår av annet ledd at godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art ikke skal medtas ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget. Det kan f.eks. være overtidsgodtgjørelse, akkordtillegg, provisjon eller inntekter fra tilfeldige ekstrajobber som vedkommende har påtatt seg.

Det vil også kunne forekomme at medlemmet blir skadet mens han er i et arbeid som er midlertidig dårligere betalt eller midlertidig bedre betalt enn ellers. Inntektsgrunnlaget bør da settes til det som må antas å være vedkommendes normale årsinntekt. Se likevel om lønnsreguleringer etter skadetidspunktet under punktet - Hovedregelen for fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt, foran.

I den utstrekning overtidsgodtgjørelse kan medtas i inntektsgrunnlaget for beregning av sykepenger vil slik godtgjørelse også kunne medtas ved beregning av antatt årlig arbeidsinntekt i en yrkesskadesak. Dette gjelder f.eks. godtgjørelse for overtid som er pålagt i arbeidsavtale som fast overtid i samsvar med arbeidsmiljøloven, hvor godtgjørelsen er en del av arbeidstakerens normallønn. Dette gjelder f.eks. tjenestemenn i politiet, militæret og sjøfolk. Se nærmere om dette under kommentarene til kapittel 8.

Består en del av arbeidsinntekten av naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, skal disse medregnes i inntektsgrunnlaget etter den verdi som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt. Er NAV lokalt i tvil om hva som skal medregnes, bør skatteetaten kontaktes.

Sesongarbeid og andre kortvarige arbeidsforhold

Særlig ved sesongarbeid og andre kortvarige arbeidsforhold kan det forekomme at den årsinntekten som vi kommer fram til ved å multiplisere opp inntekten på skadetidspunktet, ikke er representativ for vedkommendes normale lønnsnivå. Vi bør i slike tilfeller først prøve å klarlegge hvor lenge arbeidet skulle vare og hvilken inntekt vedkommende kunne påregne. Inntekten må deretter fastsettes skjønnsmessig ut fra forventet årsinntekt. Det er da naturlig å ta hensyn til tidligere års pensjonsgivende inntekter og den årlige arbeidsinnsatsen inntektene bygger på.

Trygderetten har stadfestet Rikstrygdeverkets praksis når det gjelder fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt i forbindelse med sesongarbeid og andre kortvarige arbeidsforhold mv. Det vises til kjennelser i ankesaker nr. 152/76 publ. nr. 11/23, nr. 1357/76 publ. nr. 11/24 og nr. 472/80 publ. nr. 11/34.

Undertiden ser vi at en person som tidligere har hatt midlertidige og kortvarige arbeidsforhold, senere kommer over i et fast etablert arbeidsforhold. Selv om han skader seg kort tid etter det faste arbeidsforhold er påbegynt, må medlemmets arbeidsinntekt beregnes som for arbeidstakere i fast helårsarbeid, se Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 16 i Trygderettens årbok for 1984. Det vises til punktet - Fast helårsarbeid, foran. Ved vurderingen av om det har skjedd en slik endring i arbeidssituasjonen må det legges vekt på om det foreligger nye omstendigheter som indikerer dette, f.eks. at vedkommende har påbegynt en ny type arbeidsforhold som vanligvis er varig eller at det er skjedd endringer med hensyn til utdannelse, helse, familie- og boforhold. Klart er det at jo lengre tid et arbeidsforhold har vart, jo mere sannsynlig er det at vedkommende er fast etablert i det nye arbeidet.

Spesielt om sjøfolk i utenriksfart

[Endret 3/08]

Vi gjør oppmerksom på at utenlandske statsborgere (med unntak for nordiske og portugisiske statsborgere) som ikke er bosatt her i landet, og som er ansatt på norsk skip i utenriks fart registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) fra og med 1. mars 1990 ikke omfattes av folketrygdloven. Fra og med 1. januar 1994, dvs. fra EØS-avtalen trådte i kraft for Norges vedkommende, vil alle EØS-borgere ansatt på ovennevnte skip være omfattet av folketrygdloven.

Alle sjøfolk ansatt på norsk skip registrert i det ordinære norske skipsregistret (Nor - skip) er i dag ansatt på fastlønnssystem. Det betyr at det er beregnet en årsinntekt og at den ansatte får utbetalt 1/12 av denne inntekten hver måned. Årsinntekten inkluderer feriegodtgjørelse som det i henhold til ferieforskrifter for sjøfolk av 19.03.48 med endringer ved Kgl. res. av 23.12.88 er adgang til å utbetale samtidig med ordinær lønn for sjøfolk.

For nordiske (norske, svenske, danske, finske og islandske) sjøfolk ansatt på norske skip registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) gjelder et tilsvarende lønnssystem som er beskrevet ovenfor for sjøfolk på NOR-skip.

For andre utenlandske sjøfolk enn de nordiske, ansatt på norske skip i det norske internasjonale skipsregister (NIS) er det vanligvis fastsatt en bestemt tidsramme for hvor lenge ansettelsesforholdet skal vare i det enkelte tilfelle. Feriegodtgjørelse er inkludert i månedslønnen.

Begrepene “fritidskompensasjon” og “ekstraferie” eksisterer i dag bare som en del av kalkulasjonen av den faste lønnen, slik at ingen lenger får beregnet og utbetalt ekstraferie ved avmønstringen. Det skal derfor ikke tas hensyn til disse begrepene ved beregningen av antatt årlig arbeidsinntekt.

Den månedlige, eventuelt den årlige avtalte lønn og tjenestetid om bord framgår nå av den ansattes tariffavtale og/eller hans/hennes ansettelsesavtale. Det er derfor relativt kurant å få innhentet individuelle opplysninger om fast avtalt lønn og tjenestetid. Dette gjelder ansatte på både NOR- og NIS-registrerte fartøyer.

Verdien av fri kost og losji om bord på skip er fra og med inntektsåret 1989 skattefri inntekt og skal således ikke tas med ved beregningen av antatt årlig arbeidsinntekt ved skade/sykdom oppstått etter 31. desember 1988.

Vi gjør oppmerksom på at forskrifter om normert arbeidsinntekt for sjøfolk på norske skip i utenriksfart ble opphevet med virkning fra 1. september 1988.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere er ikke yrkesskadetrygdet hvis de ikke har tegnet frivillig yrkesskadetrygd etter § 13-13.

Fastsettelsen av antatt årlig arbeidsinntekt etter § 3-30 andre ledd kan ikke settes høyere enn beløpet det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd for, dvs. premiegrunnlaget, se § 4 i forskriftene om frivillig yrkesskadetrygd. Ved omregningen av antatt årlig arbeidsinntekt til pensjonspoeng etter § 3-30 første ledd bokstav c, skal det ses bort fra inntekt over 12 ganger grunnbeløpet. Av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet medregnes bare en tredel, se § 3-13 fjerde ledd. Se likevel forskriften om beregning av tilleggspensjon § 4 som gir overgangsbestemmelser for dette.

Om framgangsmåten ved tegning av frivillig yrkesskadetrygd, regler for beregning av premien, opphør av trygden mv., viser vi til saksbehandlingsrundskrivet til kapittel 13, som følger som vedlegg til kapittel 21-rundskrivet.

Kombinert arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende/frilanser

Dersom et medlem skader seg som arbeidstaker og har inntekter som selvstendig næringsdrivende eller frilanser i tillegg til inntekten som arbeidstaker, er det den samlede inntekten som skal legges til grunn. Er for eksempel årsinntekten som arbeidstaker 110 000 kroner og årsinntekten som selvstendig næringsdrivende eller frilanser 100 000 kroner, blir antatt årlig arbeidsinntekt satt til 210 000 kroner. Dette gjelder selv om han ikke har tegnet frivillig trygd.

Når inntekten fra selvstendig næringsinntekt skal finnes, anvendes samme prinsipper som for de “rene” selvstendig næringsdrivende/frilansere, se punktet ovenfor.

Inntreffer arbeidsulykken under utøvelse av selvstendig næring/frilanservirksomhet og vedkommende ikke har tegnet frivillig trygd, kan tilfellet ikke godkjennes som yrkesskade. I slike tilfeller er det vedkommendes sluttpoengtall som skal benyttes. Har vedkommende tegnet frivillig trygd, legges inntektene sammen som beskrevet ovenfor. Inntekten fra den selvstendige næringsvirksomhet/frilanservirksomhet kan likevel ikke settes høyere enn den inntekt det er tegnet frivillig trygd for, se punktet ovenfor.

Avrunding av beregnet antatte årlige arbeidsinntekt

Den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet som fastsettes etter bestemmelsene i andre ledd som er kommentert ovenfor, skal avrundes opp til nærmeste hele tusen kroner.

§ 3-30 Tredje ledd - Overgang fra uførepensjon med yrkesskadefordeler til alderspensjon

[Endret 1/11]

Bestemmelsen sikrer at et medlem som mottar full uførepensjon (100 %) etter særbestemmelsene ved yrkesskade får en alderspensjon som beregnes som uførepensjon ved yrkesskade etter første ledd, og deretter utmåles etter reglene i kapittel 19. I samsvar med § 19-20 er det basispensjonen og basispensjonstillegget, dvs. alderspensjon før justering med forholdstall, som skal beregnes etter § 3-30. Se rundskriv til § 19-20.

Beregningsgrunnlaget for uførepensjon med yrkesskadefordel vil alltid være konstant. Det kan ikke skje endringer i beregningsgrunnlaget, så sant det ikke skjer en ny yrkesskade, med nytt skadetidspunkt. Tilleggspensjonsrettigheter som er opptjent etter yrkesskadetidspunktet kan ikke medregnes i yrkesskadedelen.

Dersom uførepensjonen beregnet etter særreglene ved yrkesskade er gitt på grunnlag av delvis nedsatt inntektsevne, skal en del av alderspensjonen utgjøre et beløp som tilsvarer den graderte uførepensjonen beregnet etter særreglene ved yrkesskade. Den andre delen av alderspensjonen skal utgjøre en så stor prosent av vanlig alderspensjon som tilsvarer forskjellen mellom hel uførhet og den graderte uførheten etter yrkesskade.

Medlemmet har rett til å få sin alderspensjon beregnet etter de vanlige regler dersom dette gir et gunstigere resultat. Uførepensjon som er innvilget etter en yrkesskade før fylte 67 år, ytes ut vedkommendes levetid dersom vedkommende ikke har rett til alderspensjon, se § 12-18 fjerde ledd.

Se eksempler på beregning av alderspensjon ved overgang fra uførepensjon med yrkesskadefordel etter kommentarene til forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade. Eksemplene viser beregningen etter § 3-30, dvs. før utmålingen etter kapittel 19.

§ 3-30 Fjerde ledd - Pensjon til gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade

Gjenlevende ektefelle, etter dødsfall som skyldes yrkesskade, får pensjonen sin beregnet etter bestemmelsene i denne paragrafen og i § 3-23. § 17-12 gir bestemmelser om unntak fra vilkår som ellers skal oppfylles for å få pensjon som gjenlevende.

Når avdøde mottok hel eller delvis uførepensjon som yrkesskadet, men døde av annen årsak enn yrkesskade, gjelder ikke særreglene i § 17-12. Gjenlevende ektefelle arver imidlertid særberegning av tilleggspensjon i den utstrekning avdøde hadde slik særberegning, dersom dette blir gunstigst for gjenlevende.

§ 3-30 Femte ledd - Forskrifter

[Endret 3/08]

Sosial- og helsedepartementet har i henhold til denne bestemmelse fastsatt forskrifter om beregning av ytelser ved uførhet som skyldes yrkesskade, herunder om godskriving av pensjonspoeng.

Kommentar til forskrift om beregning av uførepensjon og godskriving av pensjonspoeng ved yrkesskade

[Endret 3/08, 1/11]

Til forskriftens § 1

[Endret 3/08]

• Omfang

Forskriften omfatter beregning av uførepensjon når uførheten på grunn av en yrkesskade er gradert, og godskriving av pensjonspoeng for en person som mottar uførepensjon som helt eller delvis skyldes yrkesskade.

Til forskriftens § 2

[Endret 3/08]

• Ytelser som delvis skyldes yrkesskade

Ved delvis yrkesskade skal ytelsene som en pensjonsmottaker har rett til beregnes hver for seg. Den samlede ytelse skal utgjøre summen av delytelsene beregnet etter de vanlige reglene og delytelsene beregnet etter særbestemmelsene ved yrkesskade i § 3-30 jf. § 12-18.

Til forskriftens § 3

[Endret 3/08]

• Ytterligere nedsatt inntektsevne

I de tilfellene hvor et medlem som mottar eller har rett til gradert uførepensjon får sin inntektsevne ytterligere nedsatt som følge av en yrkesskade, skal den antatte årlig arbeidsinntekten på skadetidspunktet svare til den inntekten medlemmet ville hatt dersom han på forhånd ikke hadde vært arbeidsufør. Dette oppnås ved at inntekten på skadetidspunktet divideres med graden av gjenværende arbeidsevne før skaden.

Eksempel:

En pensjonsmottaker får uførepensjon etter en uføregrad på 60 % før skaden inntreffer. Hans resterende arbeidsevne på 40 % på skadetidspunktet gir en inntekt på 60 000 kroner pr. år: Antatt årlig arbeidsinntekt settes da til:

Kr (60 000 x 100) /40 = Kr 150.000,-

Fortsatt gjelder bestemmelsen i § 3-30 første ledd bokstav c om at sluttpoengtallet skal legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen hvis dette tallet er høyere enn det poengtallet som framkommer ved å benytte antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet.

Vær oppmerksom på at inntekten på skadetidspunktet ikke uten videre kan omregnes etter den metode som er benyttet i eksemplet ovenfor dersom denne inntekten er større enn hva den tidligere fastsatte arbeidsmessige uføregrad skulle tilsi. I slike tilfeller må vi på grunnlag av vedkommendes faktiske arbeidsinntekt på skadetidspunktet prøve å finne fram til hva det reelle tap i arbeidsevne er, før eventuell “oppblåsning” av inntekten etter reglene beskrevet ovenfor foretas. Dersom vedkommende arbeidsinntekt på skadetidspunktet ikke var lavere enn hva fullt arbeidsføre i tilsvarende arbeid kan oppnå, skal slik omregning ikke foretas .

Også i tilfeller der et medlem som mottar gradert tilleggspensjon beregnet etter særreglene ved yrkesskade får sin inntektsevne ytterligere nedsatt på grunn av en ny yrkesskade, skal den antatte årlig arbeidsinntekten på skadetidspunktet svare til den inntekten som medlemmet ville ha hatt dersom han på forhånd ikke hadde hatt nedsatt arbeidsevne.

I disse tilfellene skal enten poengtallet

• som ble benyttet ved beregning av tilleggspensjon etter første yrkesskade (dvs. enten sluttpoengtallet eller poengtallet beregnet av tidligere antatt årlig arbeidsinntekt)

eller

• det poengtallet der antatt årlig arbeidsinntekt er oppjustert etter bestemmelsene i denne forskriftsparagraf første ledd,

legges til grunn.

Det er det alternativet som gir det høyeste poengtallet som skal benyttes.

Til forskriftens § 4

Godskriving av pensjonspoeng når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade

På samme måte som for personer som mottar ordinær uførepensjon skal pensjonspoengene som legges til grunn ved beregning av uførepensjonen godskrives pensjonsmottakeren for hvert år. Se § 3-19. Dersom hele uførepensjonen er beregnet etter særreglene ved yrkesskade, skal de godskrevne pensjonspoengene for hvert år tilsvare hele poengtallet som er lagt til grunn ved beregning av tilleggspensjon.

Ved gradert pensjon på grunn av yrkesskade skal de godskrevne pensjonspoengene tilsvare en så stor del av poengtallet som den graderte pensjonen utgjør av hel pensjon.

Dersom pensjonen delvis er beregnet på grunnlag av yrkesskade og delvis er beregnet etter ordinære regler, skal de godskrevne poengtallene for hvert år tilsvare summen av det poengtallet som er godskrevet etter § 3-19 og det poengtallet som er godskrevet ved å ta hensyn til den graderte yrkesskaden.

De godskrevne pensjonspoengene skal deretter legges til grunn for beregning av et nytt sluttpoengtall som den pensjonsdelen som ikke er beregnet etter bestemmelsene om yrkesskade skal beregnes etter.

Se eksempel 5, som følger etter kommentarene til forskrift Nr. 2, - forskrift om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade.

Kommentar til forskrift om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade

[Endret 3/08, 1/11]

Forskriften gjelder for tilfeller med skadetidspunkt etter 1991. Forskriften her gir regler for beregning av pensjonspoeng og tilleggspensjon i de tilfellene der pensjonsmottakeren har opptjent eller har hatt mulighet til å opptjene pensjonspoeng før 1992.

I henhold til § 3-30 første ledd bokstav b skal tilleggspensjonen ikke reduseres selv om pensjonsmottakeren har mindre enn 40 poengår. Etter bokstav c skal det beregnes et poengtall av antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, PAÅ, som skal brukes ved beregning av tilleggspensjon, hvis dette er høyere enn sluttpoengtallet. Forskriften omhandler anvendelse av disse bestemmelsene sett i forhold til folketrygdlovens vanlige bestemmelser om beregning av tilleggspensjon.

Forskriften gir bestemmelser om at det for personer som har hatt mulighet til å opptjene poengår før 1992 (personer som er født før 1975) skal tilleggspensjonen beregnes slik at det tas hensyn til reglene for beregning av pensjonspoeng og pensjon for årene før 1992. Det vil si at tilleggspensjonen skal beregnes med 45 % for mulige poengår før 1992. Ved beregning av PAÅ skal det også tas hensyn til at knekkpunktet før 1992 var 8 G.

Til forskriftens § 1

[Endret 3/08]

• Personkrets

Forskriften gjelder for personer født før 1975. Dette fordi det bare er disse som etter bestemmelsene i § 3-15 tredje ledd har hatt mulighet til å få fastsatt pensjonsgivende inntekt før 1992.

Ved yrkesskade vil personens fødselsår og ikke kalenderårene for opptjening av pensjonspoeng kunne få betydning for hvilken beregningsvariant som velges. Det er personens mulighet for opptjening i denne tidsperioden, og ikke hvorvidt personen har opptjent pensjonspoeng før 1992 som har betydning.

Til forskriftens § 2

• Krav til full opptjeningstid

For personer som ikke kan oppnå full opptjening fordi de er født før 1940, skal full opptjening regnes som 40 år minus ett år for hvert år vedkommende er født før 1940.

Eksempel: For en person som er født i 1933 vil full opptjening være 33 år.

Til forskriftens § 3

• Pensjonsprosenten

For alle år som en person har hatt mulighet til opptjening av poeng før 1992 skal en pensjonsprosent på 45 legges til grunn. Vi tar her kun hensyn til vedkommendes fødselsår og ikke reell opptjening. Alle personer som er født i 1950 eller tidligere vil ved yrkesskadepensjon etter § 3-30 få beregnet tilleggspensjonen med 45 % for 25 år. For de årene som tilsvarer differansen mellom full opptjeningstid etter forskriftens § 2 og denne forskriftsparagraf første ledd skal pensjonsprosenten være 42.

Til forskriftens § 4

• Antatt årlig arbeidsinntekt over 6 G

Hvis antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet overstiger 6 G, skal det for hvert år vedkommende kunne ha opptjent poeng før 1992 fastsettes et poengtall etter reglene som gjaldt før 1992. Det vil si at poengtallet beregnes ved at man tar hensyn til all inntekt opp til 8 G, inntekt mellom 8 G og 12 G medregnes med 1/3, mens inntekt over 12 G ikke medregnes. Antall poengår som kan beregnes på denne måten er maksimum 25 år.

Ved denne beregningsmåten tar man utgangspunkt i antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, uavhengig av tidligere inntekt, f.eks. inntekten før 1992. Man tar videre ved denne beregningen kun hensyn til vedkommendes fødselsår/om vedkommende hadde hatt mulighet til opptjening av pensjonspoeng før 1992.

For poengår etter 1992 beregnes poengtallet i henhold til § 3-13 .

Ved denne beregningsmåten skal de 20 høyeste poengtallene legges til grunn for beregning av et sluttpoengtall. Tilleggspensjon på grunnlag av antatt årlig arbeidsinntekt beregnes av dette sluttpoengtallet, pensjonsprosenter for aktuelle år og aktuelle år for full pensjon.

Full pensjon beregnes i henhold til § 2 i denne forskriften. Pensjonsprosenten beregnes i henhold til denne forskrifts § 3. Pensjonsprosenten for år før 1992 er 45. Det kan maksimalt beregnes 25 år etter en pensjonsprosent på 45.

En person som på skadetidspunktet hadde en antatt årlig arbeidsinntekt som var høyere enn 6 G, og som kunne ha oppnådd 20 poengår før 1992, vil etter disse reglene få sin pensjon beregnet etter et sluttpoengtall hvor inntekten på skadetidspunktet (dagens inntekt) er lagt til grunn, men hvor poengtallet blir beregnet etter tidligere gunstigere beregningsregler. Bestemmelsen er derfor spesielt gunstig for personer født til og med 1955, - vel og merke dersom antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet settes høyere enn 6 G.

Se eksempel 1 og 2 nedenfor.

Eksempler på aktuelle beregningsvarianter av uførepensjon etter særreglene for yrkesskade

I eksemplene som følger nedenfor er skadetidspunktet satt til før denne lovs ikrafttredelse. Da eksemplene er laget før lovens ikrafttredelse, og da vi på dette tidspunkt ikke kjenner gjeldende grunnbeløp, blir eksemplene ikke helt “korrekte”. De illustrerer likevel beregningsreglene korrekt.

Eksempel 1, 2 og 3 tar for seg tilfeller med 100 % yrkesskadepensjon.

Eksempel 1 viser beregning av pensjonspoeng for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet (PAÅ). I både eksemplene 1 og 2 er PAÅ høyere enn sluttpoengtallet etter § 3-11 . I eksempel 3 er PAÅ lavere enn sluttpoengtallet.

Eksempel 1:

PAÅ er større enn sluttpoengtallet på skadetidspunktet

En person innvilges yrkesskadepensjon fra 1. januar 1996. Skadetidspunktet er også 1. januar 1996. Uføregraden er 100 %. Hele uførheten skyldes yrkesskaden.

Han er født i 1932.

På grunn av yrkesskaden skal pensjonisten få medregnet full opptjeningstid. Da pensjonisten er født før 1940, skal full opptjeningstid beregnes som 40 år fratrukket ett år for hvert år vedkommende er født før 1940, se forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 2.

Full opptjeningstid for person født i 1932: 40 år - 8 år = 32 år

Det skal anvendes en pensjonsprosent på 45 for så mange år som svarer til antall år fra og med det kalenderår vedkommende fylte 17 år til og med 1991. Antall år kan likevel ikke overstige 25. For det antall år som svarer til differansen mellom full opptjeningstid og antall år med 45 % settes pensjonsprosent til 42, se samme forskriften § 3.

45 % for 1967 - 1991	25	år
42 % for årene etter 1991	7	år

Inntekt på skadetidspunktet 350 000 kroner.

G = 41 000.

Beregningen som følger er som bestemt i forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 4.

Gjennomsnittlig poengtall for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet forkortes til PAÅ:

PAÅ etter reglene før 1. januar 1992: 7,18

som framkommer på følgende måte: 41 000 x 8 = 328 000

350 000 - 328 000 = 22 000/3 =	7 333
	+ 3 28 000
	= 335 333	- 41 000/41 000 = 7,18

PAÅ etter reglene fra 1. januar 1992: 5,85

som framkommer på følgende måte: 41 000 x 6 = 246 000

350 000 - 246 000 = 104 000/3 =	34 667
+	246 000
=	280 667	- 41 000/41 000 = 5,85

7,18 brukes i 25 år (1967 - 91)

5,85 brukes i 3 år (1992 - 94)

Gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene blir 7,18

Gjennomsnittlig PAÅ sammenlignes med sluttpoengtallet.

Beregningen foretas etter det som er gunstigst. I dette eksemplet forutsetter vi at sluttpoengtallet er lavere enn 7,18.

Tilleggspensjon pr. 1. mai 1996:

41 000 x 0,45 x 7,18 x 25/32 /12=	Kr	8 624,41
41 000 x 0,42 x 7,18 x 7/32 /12=	“	2 253,84
	kr	10 878,25
Tilleggspensjon pr. md:	kr	10 878,00

Eksempel 2:

PAÅ er større enn sluttpoengtallet på uføretidspunktet

Yrkesskade i mai 1996. Skadetidspunktet er april 1996. Uføregraden er 100 %. Hele uførheten skyldes yrkesskaden.

Vedkommende er født i 1960.

G = 41 000 .

Sluttpoengtallet etter folketrygdlovens § 3-11 er 6,30.

Inntekt på skadetidspunktet var 500 000 kroner.

Gjennomsnittlig poengtall for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet:

PAÅ etter reglene før 1. januar 1992:	8,33
PAÅ etter reglene fra 1. januar 1992:	7,00

(Se forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 4.)

8,33 brukes i 15 år (1977 - 91)

7,00 brukes i 35 år (1992 - 2026)

(se samme forskrift § 3 og § 4)

Gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene beregnet av PAÅ blir 8,00.

Full opptjeningstid er 40 år. (Se forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 2.)

Antall år fra 1977 - 1991 er 15. Det regnes med 45 % for 15 år og 42 % for 25 år. (Se samme forskrift § 3, og folketrygdloven § 3-8 tredje ledd.)

Tilleggspensjon pr. 1. april 1996:

41 000 x 0,45 x 8,00 x 15/40 x 1/12	Kr	4 612,50
41 000 x 0,42 x 8,00 x 25/40 x 1/12	”	7 175,00
Tilleggspensjon pr. md.:	kr	11 787,50	= kr 11 788

Eksempel 3:

PAÅ er mindre enn sluttpoengtallet på uføretidspunktet

Yrkesskade og uføretidspunkt er satt til 1995. Uføregraden er 100 %. Hele uførheten skyldes yrkesskaden. Vedkommende er født i 1935.

Gjennomsnittlig poengtall for antatt årlig arbeidsinntekt, PAÅ er beregnet til 4,98.

Sluttpoengtallet etter folketrygdlovens § 3-11 er beregnet til 5,10.

Vedkommende begynte å arbeide og opptjene poeng først fra og med 1975. Dette medfører ingen begrensning i antall poengår hun får medregnet i tilleggspensjonen ved yrkesskade. Hun får beregnet tilleggspensjonen etter 35 poengår, som for henne tilsvarer full opptjening, se forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 2. Yrkesskadefordelen medfører også at 25 av poengårene blir regnet etter en pensjonsprosent på 45, 15 av poengårene etter en pensjonsprosent på 42, se samme forskrift § 3.

Tilleggspensjon pr. 1. mai 1995:

41 000 x 0,45 x 5,10 x 25/35 x 1/12 =	kr 5 600,89
41 000 x 0,42 x 5,10 x 10/35 x 1/12 =	kr 2 091,00
=	kr 7 691,89
Avrundes til:	kr 7 692,-

Eksemplene nedenfor viser omregning fra gradert yrkesskadepensjon til alderspensjon.

Eksempel 4 gir eksempel på overgang til alderspensjon når pensjonisten har vært i arbeid fram til 67 år ved siden av å ha mottatt gradert yrkesskadepensjon.

Eksemplene 5 og 6 gir eksempler der pensjonisten er 100 % ufør, men hvor yrkesskaden er gradert. I slike tilfeller skal tilleggspensjonen beregnet etter vanlige regler omregnes ved fylte 67 år, når PAÅ er høyere enn det framtidige pensjonspoenget, (BUP), se eksempel 5. Eksempel 6 viser et eksempel der BUP er høyere enn PAÅ.

Eksempel 4:

En person er født i 1929. Uføreåret er 1992.

Hun får 70 % uførepensjon med yrkesskadefordel.

Poengtallet for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, PAÅ 1992, er 3,53.

Det beregnede framtidige poengtallet på uføretidspunktet, BUP 1992 er 3,15.

Sluttpoengtallet ved beregning av uførepensjon er 3,40.

Antall poengår er 10.

Hun fortsetter å arbeide, ved siden av at hun mottar yrkesskadepensjon, fram til hun fyller 67 år.

Ved overgang til alderspensjon blir sluttpoengtallet for alderspensjon beregnet etter vanlige regler beregnet til 3,67.

G = 41 000.

100 % alderspensjon pr. måned fra 1. mai 1996:

Grunnpensjon:

3 417

Tilleggspensjon:

Med yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 3,53 x 25/29 x 0,70 /12 =	kr	3 275,14
41 000 x 0,42 x 3,53 x 4/29 x 0,70/12 =	kr	489,08
=	kr	3 764,22	kr	3 764

Uten yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 3,67 x 6/32 x 0,30/12 =	kr	317,39
41 000 x 0,42 x 3,67 x 4/32 x 0,30/12 =	kr	197,49
=	kr	514,88	kr	515
Til sammen:			kr	7 696

Alderspensjonen i dette tilfelle er beregnet i henhold til § 3-30 tredje ledd. Tilleggspensjonen består av en kombinasjon av pensjon med yrkesskadefordel og opptjening etter vanlige regler. Legg merke til at poengtallet ved beregning av yrkesskadedelen er konstant, selv om dette er lavere enn det endelige sluttpoengtallet. Yrkesskadepensjonen beregnes etter prinsippet om full opptjening. Full opptjening for person født i 1929 er 29 poengår, se forskriften om beregning av tilleggspensjon ved yrkesskade nr. 2 § 2.

Eksempel 5:

[Endret 11/03]

PAÅ er høyere enn framtidige pensjonspoeng

En person er født i 1929.

Uføretidspunktet er februar 1993 og skadetidspunktet er januar 1992.

Han har 100 % uførepensjon. 70 % er beregnet etter særreglene for yrkesskade.

Poengtallet for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet PAÅ 1992, er beregnet til 6,30. (Eksempel på beregning av PAÅ finnes under eksempel 1.)

Det beregnede framtidige pensjonspoenget på uføretidspunktet BUP 1993 er 5,80.

Sluttpoengtallet ved beregning av uførepensjon er 5,37.

Ved omregning til alderspensjon beregnes tilleggspensjonen med yrkesskadefordel fortsatt på grunnlag av PAÅ.

For å kunne beregne den resterende alderspensjonen, må poengtallene fra og med uføreåret omregnes, se forskriften om beregning av tilleggspensjon og godskriving av pensjonspoeng ved yrkesskade nr. 1 § 4.

I uføreåret som er 1993, brukes det høyeste av pensjonspoengene av pensjonsgivende inntekt, BUP eller PAÅ. Pensjonspoenget på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i uføreåret 1993 er 7,00, og det blir altså dette som skal benyttes for 1993, se § 3-14 femte ledd.

Da PAÅ er høyere enn BUP, må pensjonspoengene for året etter uføreåret til og med det året han fylte 66 år omregnes slik:

PAÅ x uføregraden etter § 3-30 + BUP x uføregrad etter kapittel 12

1993 :	7,00
1994 :	6,30 x 0,70 + 5,80 x 0,30 = 6,15
1995 :	6,15

Poengtallene for 1995 blir også 6,15 da han heller ikke har hatt inntekt i dette året.

Poengtallene for årene før uføreåret er:

4,18 - 4,10 - 5,11 - 5,89 - 5,24 - 5,22 - 5,29 - 4,54 - 6,77 - 4,02 - 4,11 - 4,69 - 5,03 - 5,04 - 4,80 - 6,26 - 5,90.

Sluttpoengtallet blir 5,27 hvorav 4,00 med overkompensasjon og 1,27 uten overkompensasjon.

Tilleggspensjon i alderspensjon pr. måned:

G = 41 000

Tilleggspensjon med yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 6,30 x 25/29 x 0,70/12 =	kr	5 845,15
41 000 x 0,42 x 6,30 x 4/29 x 0,70/12 =	kr	872,87
Sum:	kr	6 718,02	kr	6718

Tilleggspensjon uten yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 4,00 x 25/32 x 0,30/12 =	kr	1 441,40
41 000 x 0,45 x 1,27 x 25/40 x 0,30/12 =	kr	366,11
41 000 x 0,42 x 4,00 x 4/32 x 0,30/12 =	kr	215,25
41 000 x 0,42 x 1,27 x 4/40 x 0,30/12 =	kr	54,67
Sum:	kr	2 077,43	kr	2 077
Tilleggspensjon til sammen			kr	8 795

Eksempel 6:

[Endret 11/03]

Framtidige pensjonspoeng er høyere enn PAÅ:

En person er født i 1929.

Uføretidspunktet er oktober 1992.

Hun har 100 % uførepensjon. 30 % er beregnet etter særreglene for yrkesskade.

Poengtallet for antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet (PAÅ) 4,56.

Det beregnede framtidige poengtallet på uføretidspunktet (BUP) er 4,96.

Sluttpoengtallet ved beregningen av uførepensjonen, se § 3-11 er 4,81.

Da BUP er høyere enn PAÅ, er det sluttpoengtallet beregnet etter folketrygdlovens § 3-11 som legges til grunn ved beregning av yrkesskadepensjonen. Ved omregning til alderspensjon skal samme poengtall benyttes i både den delen av tilleggspensjon som er beregnet med yrkesskadefordel og den delen som er beregnet uten yrkesskadefordel.

Vi forutsetter at ved overgang til alderspensjon blir sluttpoengtallet for alderspensjon endret til 4,98, hvorav 4,00 med overkompensasjon.

Yrkesskadedelen i alderspensjonen beregnes med uforandret poengtall, men den beregnes fortsatt uavhengig av opptjente poengår.

Tilleggspensjonen i alderspensjonen pr. måned:

G = 41 000.

Tilleggspensjon med yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 4,81 x 25/29 x 0,30/12 =	kr	1 912,59
41 000 x 0,42 x 4,81 x 4/29 x 0,30/12 =	kr	285,61
Sum:	kr	2 198,20	kr 2 198

Tilleggspensjon uten yrkesskadefordel:

41 000 x 0,45 x 4,00 x 25/32 x 0,70/12 =	kr	3 363,28
41 000 x 0,45 x 0,98 x 25/40 x 0,70/12 =	kr	659,20
41 000 x 0,42 x 4,00 x 4/32 x 0,70/12 =	kr	502,25
41 000 x 0,42 x 0,98 x 4/40 x 0,70/12 =	kr	98,44
Sum:	kr	4 623,17	kr 4 623
Til sammen:			kr 6 821