Rundskriv
§ 3-28 Beregning av ytelser under opphold i helseinstitusjon og fengsel
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser
Generell kommentar
[Endret 5/07, 1/11]
Det følger av § 3-27 at uførepensjon eller ytelser til livsopphold etter kapittel 16, 17 eller 19 skal omregnes for personer som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon og lignende under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Opphold i somatiske sykehusavdelinger medfører ikke omregning av ytelsen. Omregning er bare aktuelt når oppholdet i institusjonen antas å ville vare lengre enn ett år.
Denne paragrafen omhandler regler for beregning av redusert pensjon. Omregningen av pensjonen gjelder for psykiatriske langtidspasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon, personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for og personer som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner.
Fra 1. januar 2011 ble det innført et nytt andre ledd i bestemmelsen, som omhandler reduksjon av alderspensjon. Første ledd omhandler uførepensjon og ytelser etter kapittel 16 og 17. Ulike regler i første og andre ledd må ses på bakgrunn av nye regler om regulering av alderspensjon fra 2011. Dersom den avkortede ytelsen fortsatt skulle fulgt grunnbeløpet, ville den økt mer og utgjort en gradvis større andel av den opprinnelige pensjonen, siden alderspensjon ikke lenger reguleres i takt med grunnbeløpet. Avkortet ytelse skal derfor i stedet beregnes med utgangspunkt i den høye satsen for minste pensjonsnivå, se § 19-8.
Endringene i første og andre ledd gjelder fra 1. januar 2011. Alderspensjonister som har pensjon beregnet etter § 3-28 pr 1. januar 2011 vil likevel ikke bli omregnet før med virkning fra 1. mai 2011. Begrunnelsen for dette er administrative hensyn ettersom satsendringen først får betydning etter første regulering. Dette følger av overgangsbestemmelsen i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon, jf lov av 11. desember 2009 nr 112 del III.
Mange helseinstitusjoner som f.eks. alders- og sykehjem drives i dag av kommunene. Staten yter rammetilskudd til helseforetakene til drift av helseinstitusjoner, men de har ikke adgang til å kreve refusjon i de innlagtes kontantytelser fra folketrygden. For beboere i kommunale helseinstitusjoner blir pensjonen fra folketrygden derfor ikke redusert, men beboerne må betale vederlag for oppholdet til kommunen. Bestemmelsene om vederlag for opphold i kommunal institusjon er regulert av Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995 i medhold av lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr. 81.
Når den ene eller begge ektefellene blir innlagt på fast plass i alders- eller sykehjem eller annen institusjon, skal ektefellene få beregnet pensjonen som om de er enslige. Dette gjelder også ved varig institusjonsopphold etter §§ 3-27 og 3-29. Omregningen av grunnpensjonen skal skje med virkning fra måneden etter innleggelsen, jf rundskrivskommentar til § 22-12 fjerde ledd første punktum. Etter bestemmelsene i § 3-27 andre ledd skal ytelsen løpe uten reduksjon i innleggelsesmåneden og måneden etter. Det samme gjelder for fengselsopphold etter § 3-29.
§ 3-28 Første ledd - Størrelsen på redusert pensjon for uførepensjonister og mottakere av ytelser etter kapittel 16 og 17.
[Endret 1/11]
Pensjonisten skal ha utbetalt 25 % av grunnbeløpet, 10 % av tilleggspensjonen og/eller 10 % av eventuelt særtillegg. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
Bemerk at det skal ytes 25 % av grunnbeløpet, og ikke av vedkommendes grunnpensjon. Ytelsen til pensjonist i helseinstitusjon må likevel ikke overstige hel ytelse etter lovens vanlige bestemmelser, se sjette ledd.
Dersom pensjonisten mottar gradert uførepensjon, skal tilleggspensjonen i utgangspunktet utgjøre 10 % av full ytelse. Ved gradert uførepensjon hvor pensjonisten også mottar lønn under sykdom, sykepenger eller alderspensjon skal tilleggspensjonen likevel utbetales etter fastsatt uføregrad. Bestemmelsene om dette finnes i forskrift til sjuende ledd, se kommentaren til denne.
Særtillegget skal regnes etter satsen som gjelder for enslig pensjonist. Pensjonist som har forhøyet særtillegg fordi han har forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år, skal ha utbetalt 10 % av dette særtillegget.
Personer som mottar arbeidsavklaringspenger og som er under yrkesrettet attføring i en attføringsinstitusjon med fri kost og losji er ikke omfattet av bestemmelsene her. Se § 11‑21.
Beregning av vederlag
[Endret 5/07, 1/11]
Pensjonister som er bosatt i kommunale institusjoner skal betale vederlag til kommunen. Kommunen vil vanligvis trekke vederlaget i fra pensjonen før utbetaling. Vederlagstrekk beregnes på en noe annen måte enn ved redusert pensjon etter denne paragrafen. Hovedforskjellen ved betaling av vederlag er at fra inntekt inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp pr. år, kan det kreves 75 prosent årlig. Av inntekt utover grunnbeløpet betales inntil 85 prosent, se vederlagsforskriften § 3.
Det beregnes tillegg i pensjonen for hjemmeboende ektefelle og barn. Dette blir gjort på samme måte som for beregning av ytelser til gjenlevende ektefelle. Se omtale under tredje ledd og kommentarene til vederlagsforskriften (Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995 i medhold av lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr. 81).
§ 3-28 Andre ledd - Størrelsen på redusert alderspensjon
[Tilføyd 1/11]
Redusert alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8. Minste pensjonsnivå med høy sats vil 1. januar 2011 være tilnærmet det samme kronebeløpet som to ganger grunnbeløpet. Beløpet tilsvarer dermed en redusert grunnpensjon for uførepensjonister, som tilsvarer 25 prosent av grunnbeløpet. Fra og med reguleringen i mai 2011 vil imidlertid disse beløpene utvikle seg ulikt. Videre skal tilleggspensjonen utgjøre 10 prosent, som for uførepensjonister. Eventuelt ventetillegg reduseres ikke. Vedkommende har likevel rett til en minsteytelse tilsvarende 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, som tilsvarer 45 prosent av grunnbeløpet pr. 1. januar 2011. Dersom alderspensjonen er gradert skal satsene justeres for uttaksgrad, se nærmere om dette i kommentaren til forskriften til sjuende ledd. Siden reguleringen av uførepensjon fortsatt skal følge grunnbeløpet, vil minsteytelsene for uføre- og alderspensjonister etter hvert avvike noe.
Alderspensjonister som har pensjon beregnet etter § 3-28 pr 1. januar 2011 vil ikke få omregnet pensjonen før med virkning fra 1. mai 2011. Dette følger av overgangsbestemmelsen i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon, jf lov av 11. desember 2009 nr 112 del III.
For en alderspensjonist som har AFP i privat sektor som et tillegg til pensjonen sin er det kun alderspensjonen som skal reduseres ved institusjonsopphold.
Utsettelse eller stans av alderspensjon ved institusjonsopphold
Det er ikke utformet regler som krever at alderspensjonen tas ut eller økes ved institusjonsopphold. Som en konsekvens av dette vil det for personer som er 62 år eller eldre og som ikke har tatt ut alderspensjon ikke være krav til at alderspensjonen må tas ut når de blir innlagt i institusjon. Personer som mottar alderspensjon har anledning til å sette uttaksgraden til 0 prosent ved institusjonsopphold.
§ 3-28 Tredje ledd - Tillegg for hjemmeboende ektefelle
[Endret 11/08, 1/11]
For forsørget ektefelle skal det utbetales et tillegg til den innlagte pensjonisten. Tillegget skal beregnes som pensjon til gjenlevende etter bestemmelsene i §§ 17‑7 og 17‑8. Tillegget beregnes altså som en gjenlevendepensjon etter den innlagte selv, som om denne var død.
Tillegget skal utbetales til pensjonisten, men formålet er at det skal brukes til forsørgelse av den hjemmeboende, forsørgede ektefellen.
Tillegget består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg/pensjonstillegg Dersom den hjemmeboende ektefellen mottar egen alderspensjon, skal tillegget til den innlagte pensjonisten i utgangspunktet beregnes som en gjenlevendefordel i den innlagte ektefellens pensjon etter § 3-23, se nærmere nedenfor.
Samlet ytelse, inkludert tillegg, skal aldri overstige den ytelse pensjonisten har rett til etter folketrygdlovens vanlige bestemmelser, se sjette ledd.
En hjemmeboende ektefelle vil etter bestemmelsene her bli regnet som forsørget dersom vedkommende ikke har så stor inntekt/pensjon at beregnet tillegg for hjemmeboende ektefelle bortfaller.
Tillegget skal beregnes som vanlig gjenlevendepensjon etter §§ 17‑7, 17‑8 og 3‑23. Det vil si 55 % av pensjonistens tilleggspensjon, eventuelt særtillegg, og grunnpensjon for enslig.
Har hjemmeboende ektefelle alders- eller uførepensjon skal tillegget utgjøre det største beløpet av den hjemmeboende ektefellens egen tilleggspensjon eller 55 % av summen av begge ektefellenes tilleggspensjoner. I de tilfellene hvor den hjemmeboende ektefellen har alderspensjon, fastsettes grunnpensjonen i tillegget på grunnlag av trygdetiden til den av ektefellene som har lengst trygdetid, jf § 19-7. I de tilfellene hvor den hjemmeboende har uførepensjon skal den innlagtes trygdetid anvendes dersom beregning med gjenlevendefordel lønner seg, jf § 12-15.
Da tillegget skal beregnes på samme måte som om pensjonisten er død, må det i de tilfellene hvor den innlagte har uførepensjon, foretas alternativ beregning som om tidspunktet for omregningen er et nytt uføretidspunkt. Grunnlaget for beregningen av tillegget blir det som gir den høyeste ytelsen av beregning etter løpende uførepensjon eller beregnet uførepensjon med nytt uføretidspunkt.
Har den hjemmeboende ektefellen egen alders- eller uførepensjon, skal det gjøres fullt fradrag for denne pensjonen i tillegget.
Eksempel 1:
En pensjonist mottar alderspensjon etter reglene som gjaldt før 1. januar 2011 fra folketrygden. Han er innlagt i helseinstitusjon og oppholdet antas å ville vare over ett år. Han forsørger ektefelle. Ektefellen har selv verken pensjon eller annen inntekt.
Før omregning har pensjonisten rett til følgende månedlige ytelser fra folketrygden:
(G = 56 861)
|
Grunnpensjon |
kr |
4 738 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
6 300 |
|
Ektefelletillegg |
kr |
2 369 |
|
I alt pr. måned |
kr |
13 407 |
Etter omregningen har pensjonisten rett til følgende ytelser. Det forutsettes at den forsørgede ikke er innlagt i institusjon:
Pensjonistens egen del:
Grunnpensjonsdel
|
(25 % av G) |
kr |
1 185 |
|
|
|
|
Tilleggspensjon (10 %) |
kr |
630 |
|
kr |
1 815 |
Tillegg for ektefelle:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 738 |
|
|
|
|
Tilleggspensjon (55 %) |
kr |
3 465 |
|
kr |
8 203 |
|
Til utbetaling i alt pr. måned |
|
|
kr |
10 018 |
|
Dette overstiger ikke pensjonistens samlede ytelser før omregningen.
Eksempel 2:
En pensjonist mottar alderspensjon fra folketrygden. Han er innlagt i helseinstitusjon og oppholdet antas å ville vare over ett år. Perioden med reduksjon av ytelser pga institusjonsopphold starter 01.05.2011. Han forsørger ektefelle. Ektefellen har selv verken pensjon eller annen inntekt.
Vi forutsetter i eksempelet at minste pensjonsnivå med høy sats pr. 01.01.2011 er 150 000 kroner og at G er 75 000 kroner. Fra 01.05.2011 er minste pensjonsnivå med høy sats 155 224 kroner og G er 78 000 kroner.
Dersom beregningen hadde vært gjort før 01.05.2011, ville vi ha fått samme resultat uansett om vi beregnet pensjonen etter gamle regler med utgangspunkt i G eller etter nye regler med utgangspunkt i minste pensjonsnivå. Først etter reguleringen 01.05.2011 er minste pensjonsnivå med høy sats ulik 2 ganger grunnbeløpet.
Før innleggelsen har pensjonisten rett til følgende månedlige ytelser fra folketrygden (regulerte beløp pr 1. mai 2011, som om pensjonisten var innlagt):
Grunnpensjon | kr 6 500
Tilleggspensjon kr 8 300
Ektefelletillegg kr 3 234
I alt pr. måned kr 18 034
Etter omregningen har pensjonisten rett til følgende ytelser. Det forutsettes at den forsørgede ikke er innlagt i institusjon:
Pensjonistens egen del:
(Minste pensjonsnivå med høy sats = 155 224)
Grunnpensjonsdel (12,5 % av MPN høy sats) kr 1 617
Tilleggspensjon (10 %) kr 830
Tillegg for ektefelle:
Grunnpensjon (som enslig) kr 6 500
Tilleggspensjon (55 %) kr 4 565
Til utbetaling i alt pr. måned : kr 13 512
Dette overstiger ikke pensjonistens samlede ytelser før omregningen.
Reduksjon av tillegg hvis ektefellen har arbeidsinntekt
[Endret 11/08, 1/11]
Hvis det ytes tillegg for ektefelle som har arbeidsinntekt, skal det beregnes fradrag for ektefellens forventede arbeidsinntekt på samme måten som for gjenlevendepensjon. Dersom ektefellen ikke har arbeidsinntekt må det vurderes om det skal fastsettes en hypotetisk forventet inntekt. Se § 17-8.
Ytelser til livsopphold etter kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløshet), kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barn og andre nære pårørendes sykdom), kapittel 11 (arbeidsavklaringspenger), og kapittel 14 (ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon), skal regnes som forventet arbeidsinntekt.
Reduksjon av tillegg hvis ektefellen har pensjon fra folketrygden eller pensjon fra annen pensjonsordning
[Endret 11/08, 1/11]
Det skal beregnes fullt fradrag for pensjon som ektefellen selv mottar fra folketrygden. Hele pensjonen den hjemmeværende mottar skal gå til fradrag i tillegget.
Mottar ektefellen pensjon fra andre pensjonsordninger som f.eks. pensjon fra personskadetrygd, tjenestepensjonsordning, avtalefestet pensjon e.l., skal disse ytelsene også gå til fullt fradrag i tillegget for forsørget ektefelle.
Ektefellen blir innlagt i institusjon, men mottar ikke selv pensjon fra folketrygden
[Endret 1/11]
Hvis pensjonistens ektefelle også blir innlagt i helseinstitusjon og denne ektefellen ikke har pensjon fra folketrygden, skal tillegget for ektefellen omregnes fra og med den andre kalendermåneden etter innleggelsen. Tillegget for ektefellen skal i slike tilfeller utgjøre 25 % av grunnbeløpet, og 10 % av særtillegget for enslig for en uførepensjonist. For en alderspensjonist skal tillegget utgjøre 12,5 % av minste pensjonsnivå høy sats. Tillegget skal ikke omfatte noen del av pensjonistens eventuelle tilleggspensjon.
Eksempel:
Hvis også pensjonistens ektefelle i eksempelet ovenfor er innlagt i institusjon, har pensjonisten rett til følgende ytelser etter omregningen:
Eksempelet gjelder uførepensjon.
Pensjonistens egen del:
Grunnpensjonsdel
|
(25 % av G) |
kr |
1 185 |
|
|
|
|
Tilleggspensjon (10 %) |
kr |
630 |
|
kr |
1 815 |
Tillegg ektefelle i institusjon:
Grunnpensjonsdel
|
(25 % av G) |
kr |
1 185 |
|
|
|
|
10 % av fullt særtillegg |
kr |
376 |
|
kr |
1 561 |
|
Til utbetaling i alt pr. måned |
|
|
kr |
3 376 |
|
Ektefellene mottar begge pensjon fra folketrygden
Hvis begge er pensjonister og oppholder seg i institusjon, skal pensjonen beregnes etter første eller andre ledd til begge. De får begge beregnet pensjon som enslig. Ingen av ektefellene skal ha beregnet tillegg for den andre ektefellen.
Tillegg for fraskilt, tidligere ektefelle
I visse tilfeller kan det også ytes tillegg for tidligere ektefelle som pensjonisten forsørger. Dette gjelder tilfeller der pensjonisten før innleggelse var pålagt å betale ektefellebidrag for tidligere ektefelle.
Tillegget kan bare gis hvis tidligere ektefelle ville oppfylle vilkårene om rett til pensjon etter § 17‑10 dersom pensjonisten var død.
Tillegget skal i utgangspunktet beregnes etter bestemmelsene i § 17‑7, jf. § 17‑8, men reduseres i forhold til fastsatt bidrag, slik at tillegget for fraskilt ektefelle ikke overstiger fastsatt bidrag.
Tillegget skal utbetales til pensjonisten, men det er et vilkår for rett til tillegg at det brukes til underhold av den fraskilte ektefellen.
§ 3-28 Fjerde ledd - Tillegg for forsørget barn
[Endret 1/11]
Det kan ytes tillegg for forsørgede barn under 18 år. Samlet ytelse, inkludert tillegg, skal likevel aldri overstige den ytelse pensjonisten har rett til utenfor institusjon, se sjette ledd.
Tillegget for barnet/barna tilsvarer barnepensjon til barn hvor en av foreldrene er død, se § 18‑5 første ledd.
Hvis den andre av foreldrene er død eller pensjonisten av annen årsak er alene om omsorgen for barnet, skal tillegget svare til pensjon for foreldreløst barn, se § 18‑5 andre ledd. Dette gjelder også hvis begge foreldrene er i institusjon.
Også barn som mottar barnepensjon etter § 18‑5 første ledd regnes i denne forbindelse som forsørget. I tillegget for barn skal det beregnes fradrag for pensjon som barnet mottar fra folketrygden.
Det skal derimot ikke beregnes fradrag for pensjon som barnet har fra andre pensjonsordninger.
Det skal heller ikke beregnes fradrag for grunnstønad eller hjelpestønad.
Tillegg for barn, hvis barna også er innlagt i institusjon
[Endret 1/11]
Dersom en eller begge foreldrene er innlagt i institusjon sammen med ett eller flere mindreårige barn som ikke mottar pensjon fra folketrygden, skal det ytes tillegg for barna. Tillegget skal tilsvare 25 % av grunnbeløpet for første barn og 10 % av grunnbeløpet for hvert av de resterende barn, se § 18-9. Det kan bare gis tillegg for barna i en av foreldrenes pensjoner. Tillegget utbetales fortrinnsvis til moren.
Samme bestemmelser gjelder for tillegg for barn, dersom barnet/barna er innlagt i annen institusjon. Dersom barnet er under barnevernets omsorg, vil tillegg for barn kun bli beregnet i de tilfellene foreldrene er pålagt å betale bidrag.
Tillegg både for ektefelle og barn, hvis ektefellen og/eller barna også mottar pensjonsytelser fra folketrygden
[Endret 1/11]
Tillegg for ektefelle og barn skal settes ned med den pensjonen ektefellen og eventuelt barnet/barna mottar.
Hvis pensjonsmottakeren er innlagt i institusjon, og før innleggelsen hadde barnetillegg, skal dette overføres til den hjemmeboende ektefellen. Barnetillegg til den hjemmeboende ektefellen skal inntektsprøves i forhold til fribeløp som er fastsatt for barn som bor sammen med begge foreldrene, se § 3‑26 femte ledd. Det er institusjonsbeboerens pensjon før innleggelse, dvs. før grunnpensjonen omregnes til enslig etter § 3-2, som legges til grunn for inntektsprøving sammen med den hjemmeboende ektefellens pensjon.
Eksempel:
En pensjonsmottaker er innlagt i institusjon. Han har hjemmeboende ektefelle og 3 barn under 18 år.
Før innleggelse mottar han følgende pensjonsytelser pr måned:
|
Grunnpensjon: |
kr |
5 525 |
|
Tilleggspensjon: |
kr |
8 400 |
|
Sum pensjon: |
kr |
13 925 |
Ektefellen har en arbeidsinntekt på 300 000 kroner i året. Det utbetales derfor verken barnetillegg eller ektefelletillegg i pensjonen utenfor institusjon. Se §§ 3‑24, 3‑25 og 3‑26.
Ved innleggelse i institusjon ble pensjonen omregnet til følgende beløp pr. måned:
|
Grunnpensjon: |
kr |
1 617 |
|
Tilleggspensjon: |
kr |
840 |
|
Sum pensjon: |
kr |
2 457 |
Tillegg i pensjonen for forsørget ektefelle:
Tenkt gjenlevendepensjon til ektefelle:
|
Grunnpensjon: |
kr |
6 500 |
|
Tilleggspensjon: 8400 x 0,55 = |
kr |
4 620 |
|
Sum: |
kr |
11 120 |
|
- Fradrag for forventet inntekt: (300 000-1/2 G) x 0,40/12 |
kr |
8 700 |
|
Tillegg for ektefelle: |
kr |
2 420 |
Tillegg i pensjonen for forsørgede barn:
Tenkt barnepensjon til 3 barn:
|
kr 2 600 + 1 625 + 1 625 |
= kr |
5 850 |
Ved innleggelse i institusjon blir pensjonen;
Pensjon: 2 457
Tillegg for ektefelle: 2 420
Tillegg for barn: 5 850
|
Samlet beregnet til: |
kr |
10 727 |
Dette er mindre enn pensjonen han mottar utenfor institusjon som er 13 925 kroner.
Eksempel:
Pensjonsmottaker innlagt på institusjon er gift med en hjemmeboende pensjonist. Den hjemmeboende får utbetalt forsørgingstillegg for 2 barn i sin pensjon:
Før innleggelse mottar pensjonisten følgende pensjonsytelser pr. måned:
|
Grunnpensjon |
kr |
3 791 |
|
Tilleggspensjon + særtillegg: |
kr |
3 759 |
|
Sum pensjon: |
kr |
7 550 |
|
|
|
|
Ved innleggelse i institusjon ble pensjonen omregnet til følgende beløp pr. måned:
Grunnpensjon: kr 1 185
Tilleggspensjon + særtillegg: kr 376
Sum pensjon: kr 1 561
Ektefellen mottar følgende pensjonsytelse:
|
Grunnpensjon: |
kr |
3 791 |
|
Tilleggspensjon + særtillegg: |
kr |
3 759 |
|
Forsørgingstillegg: |
kr |
3 791 |
|
Sum pensjon: |
kr |
11 341 |
Fribeløp pr. 1.5.03: 235 211 kroner.
Ektefellen får beregnet fulle forsørgingstillegg for begge barna da samlet pensjon til begge ektefellene utgjør et lavere beløp enn fribeløpet.
Pensjonsmottakeren som bor på institusjon vil i dette tilfellet ikke få noe tillegg i pensjonen for hjemmeboende ektefelle, da gjenlevendepensjon etter § 17‑7 i dette tilfellet ikke vil bli høyere enn minstepensjon. Ektefellen mottar minstepensjon + fulle barnetillegg for to barn. Dette vil bli beregnet i fradrag for tenkt gjenlevendepensjon.
Den innlagte pensjonisten vil få utbetalt tillegg for to barn.
Tillegg i pensjon for forsørgede barn:
Tenkt barnepensjon til 2 barn:
|
kr 1 895 + 1 185 = |
kr |
3 080 |
Ved innleggelse i institusjon blir pensjonen:
|
Grunnpensjon |
kr |
1 185 |
|
Tilleggspensjon + særtillegg: |
kr |
376 |
|
Tenkt barnepensjon: |
kr |
3 080 |
|
|
kr |
4 641 |
Dette er mindre enn pensjonen han mottar utenfor institusjon som er 7 550 kroner.
§ 3-28 Femte ledd – Pensjonisten har faste utgifter til bolig og annet
[Endret 5/07, 1/11]
Dersom pensjonisten etter omregningstidspunktet fortsatt har dokumenterte, nødvendige, faste utgifter til bolig og andre eiendeler, følger det av femte ledd at det kan bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre. Det er fastsatt bestemmelser om dette i forskrift hjemlet i denne paragrafens sjuende ledd. Bestemmelsen i femte ledd gjennomføres ved at det utbetales et tillegg. Samlet ytelse, inkludert tillegg, skal likevel aldri overstige den ytelse pensjonisten har rett til etter folketrygdloven før innleggelse, se sjette ledd.
Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at pensjonisten skal kunne beholde bolig og andre eiendeler av stor betydning, så lenge det er mulighet for at pensjonisten kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.
Det skal i utgangspunktet ikke gis tillegg til samtaleavgift for telefon, eller bilhold. Dersom det anses nødvendig for pensjonisten å få beholde og/eller anskaffe bil eller telefon, bør det vurderes om vedkommende oppfyller kravene om rett til grunnstønad etter § § 6‑3 og 6‑8 fjerde ledd.
Hvis pensjonisten har inngått avtale etter gjeldsordningsloven, bør det ytes tillegg slik at pensjonisten oppfyller sine forpliktelser. Når utgiftene vurderes skal skatt holdes utenfor og altså ikke tas med som utgift. Pensjonisten kan be om endring av skattekort dersom skattetrekket synes urimelig høyt.
Folketrygden skal i utgangspunkt ikke dekke avbetalingskjøp, selv om kontrakten er inngått før innleggelse. Tillegg for avbetalingskjøp kan likevel vurderes i helt spesielle tilfeller. NAV bør ved vurdering her bl.a. legge vekt på varigheten av avbetalingskontrakten. Dersom gjenstanden nesten er nedbetalt (mer enn 70 %) før innleggelse, bør tillegg kunne gis. Det bør også kunne ytes tillegg for nødvendige møbler og elektriske artikler, hvis pensjonisten mottar tillegg for husleie/boliglån. Det kan aldri gis tillegg til avbetalingskjøp der kontrakten er inngått etter innleggelse.
Når det beregnes tillegg etter denne bestemmelsen skal det gjøres fradrag for inntekter som pensjonisten har utover folketrygden. Slike inntekter kan f.eks. være pensjon fra andre pensjonsordninger og kapitalinntekt.
Tillegg kan gis for tre måneder av gangen. Etter tre måneder bør tilleggene vurderes på nytt.
Har pensjonisten hjemmeboende ektefelle, skal det ved beregning av tillegg på grunn av faste, nødvendige og dokumenterte utgifter tas hensyn til den prosentvise utgiftsfordeling som var mellom ektefellene før innleggelsen. Utgiftsfordelingen skal her beregnes i forhold til pensjonisten og ektefellens inntekter før innleggelse. Dette må også vurderes i forhold til de tilfellene der det ytes tillegg for hjemmeboende ektefelle etter andre ledd.
Eksempel 1.
Husleie utgjør kr 3.500 pr. md.
Ytelser før regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 738 |
|
Særtillegg: |
kr |
3 759 |
|
Samlet ytelse |
kr |
8 497 |
Ytelser etter regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
1 185 |
|
Særtillegg: |
kr |
376 |
|
Tillegg (garanti 45%) |
kr |
571 |
|
Tillegg for husleie |
kr |
3 500 |
|
Samlet ytelse |
kr |
5 632 |
Eksempel 2.
Husleie kr 5 500 pr. md.
Ytelser før regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 738 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
5 800 |
|
Privat pensjon |
kr |
1 200 |
|
Samlet ytelse |
kr |
11 738 |
Ytelser etter regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
1 185 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
580 |
|
Tillegg (garanti 45%) |
kr |
367 |
|
Tillegg for husleie, 5500 — 1200 |
kr |
4 300 |
|
Samlet ytelse |
kr |
6 432 |
Eksempel 3.
Husleie kr 5 500 pr. md.
Ytelser før regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
4 738 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
11 238 |
|
Privat pensjon |
kr |
3 200 |
|
Samlet ytelse |
kr |
19 176 |
Ytelser etter regulering:
|
Grunnpensjon |
kr |
1 185 |
|
Tilleggspensjon |
kr |
1 124 |
|
Tillegg for husleie, 5500-3200 |
kr |
2 300 |
|
Samlet ytelse |
kr |
4 609 |
§ 3-28 Sjette ledd - Begrensning av tillegg
[Endret 1/11]
For beregning av tillegg til pensjon etter tredje, fjerde og femte ledd gjelder den begrensningsregelen at ytelsene til sammen ikke skal overstige de ytelsene pasienten har rett til etter lovens vanlige bestemmelser før innleggelsen.
§ 3-28 Sjuende ledd - Forskrifter
[Endret 1/11]
Sosial- og helsedepartementet har 11. mars 1997 gitt forskrift om beregning av pensjon etter denne paragrafen. Forskriften er endret av Arbeidsdepartementet i endringsforskrift av 30. november 2010 nr. 1499.
Kommentar til forskrift om beregning av uførepensjon og alderspensjon under opphold i institusjon som nevnt i folketrygdloven § 3-27
§ 1 Beregning av graderte ytelser
Uførepensjon
Når uførepensjonen etter § 3-27 skal reduseres skal tilleggspensjonen utgjøre 10 prosent av full ytelse. Dette gjelder også dersom ytelsen er gradert.
Dersom vedkommende mottar lønn under sykdom, sykepenger eller alderspensjon skal tilleggspensjonen likevel utgjøre 10 prosent av den graderte tilleggspensjonen.
Grunnpensjonen skal utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet. Dette gjelder selv om ytelsen er gradert.
Alderspensjon
Når en gradert alderspensjon etter folketrygdloven § 3-27 skal reduseres, skal ytelsen utgjøre 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, justert for uttaksgrad pluss 10 prosent av gradert tilleggspensjon. Satsene for minste pensjonsnivå framgår av folketrygdloven § 19-8.
Alderspensjonen skal likevel utgjøre minste 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, justert for uttaksgrad.
Kombinasjon av uførepensjon og alderspensjon
Dersom vedkommende mottar både uførepensjon og alderspensjon, skal alderspensjonen utgjøre 10 prosent av gradert tilleggspensjon. Det følger av første ledd i forskriften at uførepensjonen skal utgjøre 10 prosent av den graderte tilleggspensjonen. Grunnpensjonen skal utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet, jf første ledd i forskriften.
Samlet uføre- og alderspensjon skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
§ 2 Tillegg for faste ugifter
Forskriften § 2 er kommentert ovenfor under § 3-28 femte ledd.
§ 3 Ikrafttredelse
Forskriften trådte i kraft 1. mai 1997. Endringen i tittel og i § 1 trådte i kraft 1. januar 2011.
Alderspensjonister som har pensjon beregnet etter § 3-28 pr 1. januar 2011 vil ikke få pensjonen omregnet før med virkning fra 1. mai 2011. Dette følger av overgangsbestemmelsen i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon, jf lov av 11. desember 2009 nr 112 del III.