Rundskriv

§ 3-27 Ytelser under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret

Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser

Generell kommentar

[Endret 5/07, 1/11]

Ytelser under opphold i institusjon er regulert i §§ 3‑27, 3‑28 og 3‑29.

Med virkning fra 1. mai 2002 ble det gjort lovendringer i §§ 3‑27 og 3‑28. Det følger av  § 3‑27 andre ledd at ytelsene skal reduseres dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år. Fram til mai 2002 var denne perioden 5 måneder. Dette gjelder også for § 3‑29 som gjelder ytelser under opphold i fengsel.

§ 3-28 ble endret slik at reduserte ytelser som nevnt i § 3‑27 skulle utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet. Endringen i § 3‑28 ble foretatt for at det skulle bli et tilnærmet likt utbetalingsbeløp som i de kommunale institusjonene hvor vederlaget blir beregnet etter Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. av 26. april 1995. Lovendringene er nærmere kommentert i Ot.prp. nr. 4 (2001-2002). Lovendringene får også konsekvenser for § 3‑29.

Omregning av folketrygdytelser gjelder for psykiatriske langtidspasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon, personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for og personer som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner.

Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå, jf lov om spesialisthelsetjenesten m.m.(spesialisthelsetjenesteloven) av 2. juli 1999 nr. 61. Den såkalte sykehusreformen av 1. januar 2002 innebar at staten overtok eieransvaret for virksomhetene innen spesialisthelsetjenesten.

Med lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) av 15. juni 2001 nr. 93, ble ansvaret for psykisk helsevern et statlig ansvar, under styring av fem regionale helseforetak. Fylkeskommunene har etter 1. januar 2002 ikke lenger ansvaret for tjenester som reguleres av lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av 2. juli 1999 nr. 61.

Ved behandling av saker etter bestemmelsene her, er det viktig å holde regelverket for opphold i institusjoner hvor pensjonisten betaler vederlag, fra regelverket som regulerer pensjonsytelsene etter bestemmelsene her.

Institusjoner der kommunene krever vederlag omfatter først og fremst aldershjem, somatiske sykehjem og PU-boliger (HVPU-boliger). Her vil pensjonsmottakeren i utgangspunktet få hele sin pensjon beregnet som om vedkommende bodde utenfor institusjon, men kommunene kan ifølge “Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.” kreve vederlag for opphold i kommunale institusjoner. Kommunene kan be NAV om å gjøre trekk i pensjonen etter bestemmelser gitt i forskriftene.

I noen tilfeller vil det være tvil om pensjonen til en pensjonist skal reduseres etter vederlagsbestemmelsene eller etter bestemmelsene i loven her. Når det gjelder hvilke institusjoner som regnes som statlige og hvilke som fortsatt er institusjoner som omfattes av ”Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v.”, må fylkesmann eller fylkeslege kontaktes.

§ 3-27 Første ledd - Omfang; persongruppe og institusjoner

[Endret 1/11]

Pensjonister som er innlagt i institusjon nevnt i første ledd, hvor pensjonisten får fri forpleining, skal få sin pensjon fastsatt etter reduserte satser. Dette gjelder kun for opphold som antas å ville vare mer enn ett år. Se andre og tredje ledd og § 3‑28 .

Fra og med denne lovs ikrafttredelse, 1. mai 1997, vil bestemmelsen her i første rekke gjelde for psykiatriske pasienter og personer innsatt i fengsler og sikringsanstalter. Fra 1. januar 2004 gjelder bestemmelsen også rusmiddelbrukere i institusjon. Tidligere var også somatiske pasienter, ved langvarig opphold i somatiske avdelinger i sykehus, berørt av regelverket her.

Personer som mottar arbeidsavklaringspenger omfattes ikke av bestemmelsene her. Når det gjelder reduksjon i denne ytelsen under opphold i institusjon vises det til § 11-21.

Psykisk helsevernloven regulerer bare tjenester som drives av helseforetak, eventuelt av private spesialisthelsetjenester som driver virksomhet på vegne av slike, jf lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Ved siden av psykiatriske sykehus vil det først og fremst være voksenpsykiatriske sykehus, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, psykiatriske sykehjem, og avtalene om privat forpleining, psykiatriske ettervernshjem, og psykiatriske institusjoner for ungdom som kan omfattes av folketrygdloven § 3‑27. Også lov om spesialisthelsetjenesten definerer aktuelle institusjoner som bl.a. spesialsykehjem, sykehoteller og sykestuer, som kan omfattes av folketrygdloven § 3‑27. Vi viser til lov om spesialisthelsetjenesten.

§ 3-27 Andre ledd - Omregningstidspunkt

[Endret 1/11]

Fra og med den andre måneden etter innleggelsesmåneden blir pensjonen omregnet og redusert etter bestemmelsene i § 3‑28 . Ytelsen skal bare omregnes dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.

Eksempel 1:

En person som mottar pensjon fra folketrygden, ble varig innlagt på psykiatrisk sykehus 20. mars 2003. Pensjonen skal omregnes fra og med den andre kalendermåned etter innleggelse. Det betyr at pensjonen må omregnes fra og med 1. mai 2003.

Eksempel 2:

Et medlem av folketrygden som tidligere ikke mottok noen ytelse fra folketrygden, ble varig innlagt på psykiatrisk sykehus 20. mars 2003. Fra 1. juni 2003 fikk han pensjon, og omregningen skal skje fra denne dato.

Omregningen av grunnpensjonen etter § 3-2 skal skje med virkning fra måneden etter innleggelsen, jf rundskriv til §§ 3-2 og 22-12 fjerde ledd første punktum.

§ 3-27 Tredje ledd - Mer om omregningstidspunktet

Sammenhengende oppholdstid i ulike institusjoner som omfattes av denne paragrafen, også korttidsopphold, og institusjoner der det blir betalt vederlag skal ses under ett ved fastsettelse av omregningstidspunkt. Tidligere innleggelsesperioder skal medregnes ved fastsettelse av omregningstidspunktet dersom innleggelsen hver gang skjer mindre enn tre måneder etter den tidligere innleggelsens opphør. Dette gjelder uavhengig av om innleggelsen skjer i samme eller i en annen institusjon. Pensjonen reduseres da tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

Unntak:

Har pensjonisten før innleggelsen vært innlagt til kortidsopphold i kommunal institusjon hvor det betales vederlag, ser man bort fra korttidsoppholdet hvis dette har vart under 60 døgn.

For pensjonist som før innleggelse i helseinstitusjon bor i kommunalt alders- og sykehjem hvor pensjonisten betaler en del av oppholdsutgiftene selv, skal pensjonen regnes om fra og med kalendermåneden etter den måneden da innleggelsen finner sted. Dette gjelder bare i de tilfellene der oppholdet i helseinstitusjon forutsettes å strekke seg ut over ett kalenderår, inkludert oppholdet i kommunale alders- og sykehjem og hvor pensjonisten er utskrevet fra den kommunale vederlagsinstitusjonen. I de fleste tilfellene der en pensjonist har fast opphold i en kommunal vederlagsinstitusjon og blir innlagt i et regionalt helseforetak, antas oppholdet å bli av kort varighet. I disse tilfellene vil innleggelsen bli betraktet som permisjon fra den kommunale vederlagsinstitusjonen. Pensjonisten er i permisjonstiden forpliktet til å betale vederlag til kommunen, se § 6 i forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 26. april 1995. Først når oppholdet i den kommunale vederlagsinstitusjonen anses som opphørt og pensjonisten ikke lenger betaler vederlag til kommunen, kan pensjonen omregnes etter bestemmelsene i § 3‑28 . I de tilfellene der oppholdet antas å bli av kort varighet skal pensjonen for disse pensjonistene altså ikke omregnes. Opphold i somatiske sykehusavdelinger medregnes ikke når det gjelder omregningstidspunktet.

Innleggelsesdagen og utskrivingsdagen skal ikke tas med ved beregningen av oppholdets varighet. Det regnes kun med hele kalendermåneder.

Eksempel:

En pensjonist har vært innlagt i institusjon i følgende perioder:

Periode 1: 20. juli 2002 - 15. september 2002

Periode 2: 5. desember 2002 - 30. januar 2003

Periode 3: 5. mars 2003 - 25. mars 2003

Periode 4: 10. mai 2003 og antatt varighet over 1 år.

Eksemplet forutsetter at institusjonen som vedkommende blir innlagt i fra 10. mai er et regionalt helseforetak.

Vedkommende var innlagt en hel kalendermåned i periode 1. Friperioden var derfor brukt allerede 1. september 2002. Imidlertid blir vedkommende skrevet ut allerede 15. september slik at pensjonen ikke kan omregnes. Periodene 2 og 3 er også så kortvarige at de ikke vil føre til omregning av pensjonen. Oppholdene utenfor institusjon mellom periodene 1 og 2, 2 og 3 og 3 og 4 er hver gang på under tre måneder. Når vedkommende blir innlagt varig 10. mai 2003, må man derfor fortsatt ta hensyn til at friperioden i dette tilfellet var august måned 2002. Pensjonen skal derfor omregnes fra 1. juni 2003.

§ 3-27 Fjerde ledd - Utskrivingsmåneden

[Endret 5/07]

Pensjonen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.

Viser det seg ved utskriving at oppholdet ikke ble av så lang varighet som først antatt, det vil si mer enn ett år inkludert innleggelsesmåneden, skal det foretas etterbetaling for det tidsrommet pensjonen har vært omregnet.

Dette gjelder ikke i de tilfellene der reguleringen har skjedd fordi friperioden er oppbrukt.

NAV må derfor kontrollere alle saker som har vært omregnet for å fange opp de sakene hvor det skal foretas endring tilbake i tid.

Hvis pensjonisten dør når han er innlagt i institusjon, skal den omregnede pensjonen også utbetales i dødsmåneden. NAV skal altså ikke foreta noen omregning av pensjon i dødsmåneden.

Kommentar til forskrift til § 3-27

[Endret 1/11]

Forskrift om adgang til å utbetale full pensjon for visse persongrupper i institusjon

[Endret 5/07]

Forskriften er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11.03.1997 med hjemmel i § 3‑27 første ledd.

Forskriften skal gjøre det mulig/lette overgangen til en mer selvstendig tilværelse for pensjonsmottakeren. Institusjonen er ansvarlig for treningsopplegget. Det settes opp en avtale om dette som beskrevet i forskriften. Avtalepartene er ansvarlig for at opplegget beskrevet i avtalen fungerer etter sin intensjon. Det kan gjøres vedtak om å utbetale full pensjon for et tidsrom på opptil tre år om gangen. Ved endring av avtalen eller ved avtalebrudd som medfører at avtalen opphører, skal alltid NAV kontaktes.

Full pensjon kan ikke tilstås før botreningen iverksettes og kan ikke gis til innkjøp av inventar for å møblere bostedet på forhånd.