Rundskriv
§ 3-26 Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser
Generell kommentar
[Endret 01/11]
Fra 1. mai 1991 trådte dagens bestemmelser om inntektsprøving av forsørgingstillegg i kraft. Lovbestemmelsen innebar en langt bredere inntektsprøving av barnetillegget enn tidligere. Det ble også innført inntektsprøving av ektefelletillegget mot pensjonistens egen inntekt. Forsørgingstillegget skulle heretter reduseres dersom pensjonistens og/eller foreldrenes samlede inntekt oversteg et fastsatt fribeløp (Ot.prp. nr. 77 (1989-90)).
Ved ny folketrygdlov fra 1. mai 1997 ble det gitt en ny forskrift 11. mars 1997 om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt. Denne forskriften er omtalt under paragrafens sjuende ledd. Omtale av bestemmelsene før 1.mai 1997 og eksempler på beregning av forsørgingstillegg med garantitillegg finnes i vedlegg 1 punkt 12.
Fra 1. januar 2011 ble bestemmelsen omredigert ved at reglene for fribeløp for hhv uføre- og alderspensjonister ble splittet opp i femte og sjette ledd. Endringen var en teknisk justering som følge av nye reguleringsregler. Fribeløpet for uførepensjonister følger fortsatt grunnbeløpet, mens fribeløpet for alderspensjonister fra 2011 knyttes til minste pensjonsnivå.
For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse
med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
§ 3-26 Første ledd - Hovedregel for reduksjon av forsørgingstillegg på grunn av inntekt
Forsørgingstillegget for ektefelle og barn blir redusert eller faller bort dersom samlet inntekt overstiger et fastsatt fribeløp.
Forsørgingstillegget blir redusert med 50 % av den del av inntekten som overstiger fribeløpet. Om fribeløpet se femte og sjette ledd.
For uførepensjonister skjer inntektsprøvingen mot fulle forsørgingstillegg uten hensyn til pensjonsgrad, men det må tas hensyn til pensjonistens trygdetid, se sjuende ledd.
Dersom pensjonisten bare forsørger ektefelle, er det kun pensjonistens egen inntekt som det skal tas hensyn til ved inntektsprøvingen. Ektefellen skal regnes som selvforsørget hvis hun/han har inntekt som overstiger grunnbeløpet, eller mottar pensjonsytelser fra folketrygden. I slike tilfeller skal det ikke ytes forsørgingstillegg. Se § 3‑24 tredje ledd. Vær oppmerksom på at selv om en pensjonist har 100% uførepensjon kan det også være arbeidsinntekt som skal tas med ved inntektsprøvingen.
Ved beregning av barnetillegg regnes også den andre av foreldrenes inntekt med som en del av inntektsgrunnlaget for inntektsprøvingen, forutsatt at barnet bor sammen med begge sine foreldre. Hvis barnet bare bor sammen med en av foreldrene, er det inntekten til denne som det skal tas hensyn til ved inntektsprøving av barnetillegg. Se paragrafens femte og sjette ledd, og forskrift gitt med hjemmel i åttende ledd.
Det kan ikke gis barnetillegg for samme barn til begge forsørgerne. Barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, gis til den av foreldrene som barnet bor sammen med når begge har ytelser som gir rett til barnetillegg. I tilfeller der utbetaling av barnetillegg faller bort pga. reglene om inntektsprøving, vil det i slike tilfeller ikke være adgang til å yte tillegg til den andre av foreldrene. Se § 3‑25 andre ledd.
Dersom inntektsgrunnlaget endres med mer enn 10 %, må forsørgingstilleggene beregnes på nytt. Som inntektsgrunnlag regnes både pensjonistens pensjonsinntekt og arbeidsinntekt. Se forskriften § 5.
Regler som gjaldt før 1. mai 1991
Fra 1. juli 1984 ble den første behovsprøving av barnetillegg innført. For pensjonist som forsørget barn sammen med ektefelle som hadde en arbeidsinntekt som tilsvarte fire ganger grunnbeløpet eller mer, ble barnetillegg gitt med halv sats for de tre første barna, dvs. 12,5 % av grunnbeløpet pr. barn.
Virkningstidspunkt ved endring av inntektsgrunnlaget
[Endret 3/08]
Når inntekt som inngår ved beregning av forsørgingstillegg endres slik at tilleggene blir høyere, utbetales den høyere ytelsen fra samme måned som inntekten reduseres, jf § 22‑12 fjerde ledd første punktum. Se for øvrig § 22‑13 tredje og fjerde ledd når det gjelder etterbetaling for tidsrom hvor vilkårene har vært oppfylt. Det lavere tillegget blir utbetalt fra måneden etter at inntekten har blitt høyere, jf. § 22‑12 fjerde ledd. Dette gjelder også dersom inntekten blir så høy at forsørgingstillegget ikke komme til utbetaling.
§ 3-26 Andre ledd - Fordeling av fradrag når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg
Når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg som skal reduseres på grunn av inntektsprøving, fordeles fradragene i forsørgingstilleggene etter tilleggenes størrelse. Se beregningseksempler under femte, sjette og åttende ledd.
§ 3-26 Tredje ledd - Inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg
[Endret 1/11]
Tredje ledd nevner alle inntektstyper som kan medføre reduksjon av forsørgingstillegget. Listen over inntektstyper er fullstendig. Det vil si at andre inntekter, som f.eks. barnebidrag, kontantstøtte, fosterhjemsgodtgjørelse og kapitalinntekt ikke inngår i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgingstillegg. Om barnetillegg, barnebidrag og fosterhjemsgodtgjørelse, se kommentarene til § 3‑25 femte ledd.
Dersom det gis forsørgingstillegg til AFP-pensjonister, anvendes reglene i § 3-26 ved inntektsprøvingen. AFP‑tillegget som gis i offentlig AFP og i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning før 1. januar 2011 inngår ikke i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 62. pkt. 3.3.1. AFP-livsvarig del, kompensasjonstillegget og kronetillegget som gis i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning tidligst 1, januar 2011 inngår i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 65. Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 3 Kompensasjonstillegg til pensjonen etter kapittel 2.
For å ha rett til ektefelletillegg må ektefellen anses å være forsørget, jf. § 3‑24. Dersom ektefellen mottar en eller flere av ytelsene, eller har arbeidsinntekt eller kapitalinntekt som overstiger grunnbeløpet som nevnt i § 3‑24 tredje ledd, vil ikke ektefellen bli ansett som forsørget.
For barnetillegg er det forsørgernes samlede inntekt som skal benyttes som inntektsgrunnlag for beregning av redusert tillegg, vel og merke hvis forsørgerne lever sammen, jf. fjerde ledd. I tilfeller der barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene skal det bare tas hensyn til inntekten til denne.
Arbeidsinntekt fra utlandet skal regnes med dersom virkningstidspunktet er fra 1. mai 1991 eller senere.
Pensjoner fra utlandet skal regnes med når virkningstidspunktet for forsørgingstillegget er 1. april 1994 eller senere. Begrensningsregelen om at det ses bort fra utenlandske ytelser som allerede er redusert på grunn av inntektsprøving er tatt med for å sikre at det ikke blir foretatt dobbel reduksjon basert på de samme inntektene.
§ 3-26 Fjerde ledd - Ved rett til barnetillegg skal begge foreldrenes inntekt medregnes dersom barn bor sammen med begge foreldrene
[Endret 1/11]
Ved inntektsprøving av barnetillegget skal det tas hensyn til inntekten til begge foreldrene, både pensjonistens inntekt og inntekten til den andre av foreldrene, forutsatt at barnet/barna bor sammen med begge foreldrene.
Dersom den andre av foreldrene har arbeidsinntekt eller annen inntekt nevnt under tredje ledd bokstavene b til f, dvs. inntekt som ikke er pensjonsytelser fra folketrygden, skal det gjøres fradrag i denne inntekten tilsvarende ett grunnbeløp før foreldrenes inntekt legges sammen.
Hvis den andre av foreldrenes inntekt er pensjon fra folketrygden som nevnt under tredje ledd bokstav a, skal det ikke gjøres fradrag for grunnbeløpet. Dette gjelder også i tilfeller der pensjonen er mindre enn grunnbeløpet.
I tilfeller der den av foreldrene som ikke har pensjon har inntekt etter tredje ledd bokstav b til f som til sammen er mindre enn grunnbeløpet, skal denne inntekten ikke inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av barnetillegg. I slike tilfeller vil det i stedet være aktuelt å yte ektefelletillegg, jf. § 3‑24 .
Hvis den andre av foreldrene mottar barnetillegg for et eget særkullsbarn, som ikke bor sammen med begge sine foreldre, skal dette barnetillegget holdes utenfor når foreldrenes felles inntekt legges til grunn for beregning av barnetillegg for barn de har sammen.
Se beregningseksempler under femte, sjette og åttende ledd.
§ 3-26 Sjette ledd - Fribeløpet for uførepensjonister
[Endret 5/07, 9/08, 1/11]
Fribeløpet er et fastsatt beløp som benyttes ved inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Inntekt nevnt i tredje ledd som overstiger de fastsatte fribeløpene medfører redusert forsørgingstillegg. Forsørgingstillegget reduseres med 50 % av den inntekten som overstiger fribeløpet.
Det fastsettes egne fribeløp for beregning av ektefelletillegg, barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene og barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene. De fastsatte fribeløpene varierer også i forhold til antall barn. Som utgangspunkt ble beløp som tilsvarte grensen for skattefrihet vurdert som passende fribeløp. Fribeløpene er derfor lavere for barn som kun bor sammen med en forsørger, enn for barn som bor sammen med begge forsørgerne.
Fribeløpene reguleres i forhold til grunnbeløpet. Ved redusert trygdetid blir også fribeløpene redusert tilsvarende. Se sjuende ledd.
Vedlegg nr. 7 gir en oversikt over fribeløpene i forhold til antall barn og inntektsnivå som fører til at forsørgingstillegg faller bort og er et nyttig hjelpeverktøy ved beregning/kontroll av forsørgingstillegg i NAV.
Bokstav a - Fribeløp ved beregning av ektefelletillegg
[Endret 6/05, 9/08, 1/11]
Fra 1. mai 2008 svarer fribeløpet for ektefelletillegg til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet (G).
Fribeløpet har vært endret en rekke ganger. Før 1. mai 2003 var fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 25 % av G. Fra 1.mai 2003 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 15 % av G. Fra 1. mai 2004 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 10 % av G. Fra 1.mai 2005 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 5 % av G. I forbindelse med trygdeoppgjøret i 2008 ble det vedtatt å øke den ordinære særtilleggssatsen, slik at minstepensjonen for ektepar økte. Dette skulle imidlertid ikke medføre økning i fribeløpet, og fribeløpet ble derfor fra 1. mai 2008 knyttet til en fast sats av grunnbeløpet. Samlet minstepensjon for ektepar tillagt 5 % av G utgjorde 3,3366 G (1,6433G x 2+ 0,05). Dersom pensjonen er beregnet med redusert trygdetid, skal fribeløpet også reduseres i forhold til trygdetid, se sjuende ledd.
Nedenfor følger et eksempel på inntektsprøving av ektefelletillegg.
Eksempel:
I eksempelet legger vi til grunn at pensjonisten bare forsørger ektefelle/partner/samboer, slik at satsen for fullt forsørgingstillegg er 50 % av grunnpensjonen, og satsen for fribeløpet er 3,3366 ganger grunnbeløpet. Vi forutsetter at grunnbeløpet er lik 75 000 kroner. Pensjonisten har i dette tilfellet full trygdetid.
|
Pensjonistens årsinntekt |
kr |
260 558 |
|
- Fribeløp |
kr |
250 245 |
|
Overskytende inntekt |
kr |
10 313 |
|
50 % av overskytende inntekt |
kr |
5 165,50 |
|
Fullt forsørgingstillegg for ektefelle |
kr |
37 500 |
|
- Fradrag |
kr |
5 165,50 |
|
Utbetalt forsørgingstillegg pr. år |
kr |
32 343,50 |
|
Utbetalt månedlig forsørgingstillegg: |
kr |
2 695 |
Bokstav b - Fribeløp ved beregning av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene
[Endret 6/05,9/08, 1/11]
Fribeløpet for barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene har vært endret en rekke ganger. Fra 1. mai 1991 var fribeløpet samlet minstepensjon for ektepar tillagt 25 % av G og 25 % av G for hvert forsørget barn. Fra 1. mai 1998 økte barnetillegget for hvert barn fra 25 til 30 % av G. Fribeløpet ble derfor samlet minstepensjon for ektepar tillagt 25 % av G og 30 % av G for hvert forsørget barn. Fra 1. mai 2002 økte barnetillegget for hvert barn til 40 % av G. Fribeløpet ble derfor samlet minstepensjon for ektepar tillagt 25 % av G og 40 % av G for hvert forsørget barn. Fra 1. mai 2003 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 15 % av G og 40 % av G for hvert forsørget barn. Fra 1. mai 2004 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 10 % av G og 40 % av G for hvert forsørget barn. Fra 1. mai 2005 ble fribeløpet lik samlet minstepensjon for ektepar tillagt 5 % av G og 40 % av G for hvert forsørget barn.
På grunn av endringene i minstepensjon for ektepar, se nærmere under bokstav a, svarer fribeløpet fra 1. mai 2008 til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet (G) tillagt 40 % av G for hvert forsørget barn.
Dersom pensjonen er beregnet med redusert trygdetid, skal fribeløpet også reduseres i forhold til trygdetid, se sjuende ledd.
Fribeløpet for barnetillegg er det samme både i de tilfellene hvor det gis ektefelletillegg og når ektefellen er i arbeid.
Dersom barnet/barna har inntekt som er mindre enn grunnbeløpet, skal denne inntekten ikke medregnes i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving. Det samme gjelder inntekten til ektefelle som det ytes ektefelletillegg for.
Når skal barnet regnes som om det bor sammen med begge foreldrene?
Når det søkes om barnetillegg til alderspensjon eller uførepensjon skal søker oppgi om barnet bor sammen med begge foreldrene eller ikke. Svaret på spørsmålet er avgjørende for hvilket fribeløp som skal benyttes.
Her følger noen eksempler på tilfeller hvor barnet fortsatt blir ansett for å bo sammen med begge foreldrene:
1. Foreldrene bor sammen. Barnet bor
• på hybel på grunn av skolegang,
• hos besteforeldre i et annet land.
2. Barnet bor sammen med den ene av foreldrene. Den andre av foreldrene er borte fra felles hjem på grunn av
• arbeid til sjøs i utenriksfart, eventuelt annet arbeid i utlandet,
• militærtjeneste,
• innlagt i institusjon.
3. Pensjonisten bor i Norge
• ektefelle og barn i utlandet.
Når et barn bor hos fosterforeldre, anses barnet å bo sammen med begge foreldrene. Hvis det ytes barnetillegg for dette barnet i en av fosterforeldrenes pensjon, skal det tas hensyn til inntekten til den andre av fosterforeldrene. Om barnetillegg til fosterforeldre se § 3‑25 femte ledd.
Nedenfor følger eksempler på inntektsprøving av barnetillegg og ektefelletillegg der fribeløpene under bokstav b er benyttet.
Eksempel 1:
Karl mottar 100 % uførepensjon fra folketrygden og fra en offentlig pensjonsordning, 293 112 kroner til sammen pr. år pr. 1.5.2011. Han har ingen annen inntekt enn dette. Han mottar forsørgingstillegg for ektefelle og ett barn. Barnet bor sammen med begge foreldrene.
|
Pensjonsinntekt |
kr |
293 112 |
|
- Fribeløp |
kr |
280 245 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
12 867 |
|
50% av overskytende inntekt: |
kr |
6433,50 |
|
|
|
|
|
Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 536 Fradraget på 536 kroner skal fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg |
||
|
Fullt ektefelletillegg pr måned: |
kr |
3 125 |
|
Fullt barnetillegg pr måned: |
kr |
2 500 |
|
Sum fulle forsørgingstillegg: |
kr |
5 625 |
|
Samlet fradrag: |
kr |
536 |
|
- Fradrag i ektefelletillegg: 536 x 3 125/5 625 |
kr |
298 |
|
Sum = Fradrag i barnetillegg: |
kr |
238 |
|
Ektefelletillegg pr måned: kr 3 125 — 298 = |
kr |
2 827 |
|
Barnetillegg pr måned: kr 2 500 — 238 = |
kr |
2262 |
Eksempel 2:
Eva mottar 50% uførepensjon som utgjør kr. 118 680 per år. . Hun forsørger to barn sammen med ektefellen Ola. Eksempelet forutsetter grunnbeløp på 75 000 kroner.
Ola har en arbeidsinntekt på kr 296 100. Barnetillegget blir beregnet som følger:
|
Evas inntekt: |
kr |
118 680 |
|
Ektefellen Olas inntekt: kr 296 100 - kr 75 000 |
kr |
221 100 |
|
Samlet inntekt: |
kr |
339 780 |
|
- Fribeløp: |
kr |
310 245 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
29 535 |
|
To fulle barnetillegg pr måned: |
kr |
5 000 |
|
- Fradrag: (29535 x 0,50) /12 |
kr |
1 231 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr måned: |
kr |
3 769 |
|
Dersom Olas inntekt var 325 000 kroner, vil barnetillegget bli beregnet som følger: |
||
|
Evas inntekt: |
kr |
118 680 |
|
Ektefellen Olas inntekt: kr 325 000 - kr 75 000 |
kr |
250 000 |
|
Samlet inntekt: |
kr |
368 680 |
|
- Fribeløp: |
kr |
310 245 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
58 435 |
|
To fulle barnetillegg pr måned: |
kr |
5 000 |
|
- Fradrag: (29535 x 0,50) /12 |
kr |
2 435 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr måned: |
kr |
2 565 |
Bokstav c - Fribeløp ved beregning av barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene
[Endret 5/07,11/08, 1/11]
Fribeløpene er lavere for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene enn for barn som bor sammen med begge foreldrene.
Fra 1. mai 1991 til 1. mai 1992 var fribeløpet for denne gruppen minstepensjon for enslig tillagt 50 % av G for første forsørgede barn + 25 % av G for hvert av de andre forsørgede barna. Fra 1. mai 1992 til 1. mai 1998 var fribeløpet for denne gruppen minstepensjon for enslig tillagt 75 % av G for første forsørgede barn + 25 % G for hvert av de øvrige forsørgede barna. Fra 1.mai 1998 da barnetillegget økte til 30 %, ble også fribeløpet økt til 30 % for hvert barn utover ett. Fra 1.5.2002 ble fribeløpet satt opp til minstepensjon for enslig tillagt 85 % av G + 40 % av G for hvert barn mer enn ett. Minstepensjon for enslig tilsvarte da 1,7933 G, og tillagt 85 % av G utgjorde fribeløpet 2,6433 G.
Fra 1. mai 2008 ble fribeløpet løsrevet fra minstepensjonen og knyttet til grunnbeløpet. Se nærmere under bokstavene a og b. Fribeløpet ved inntektsprøving av barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene svarer fra 1. mai 2008 til et beløp lik 2,6433 ganger grunnbeløpet (G) for første forsørgede barn + 40 % av G for hvert av de øvrige forsørgede barna.
Dersom pensjonen er beregnet med redusert trygdetid, skal fribeløpet også reduseres i forhold til trygdetid, se sjuende ledd.
Barn som ikke bor sammen med begge foreldrene vil være:
• Barn som ikke bor sammen med pensjonsmottakeren som mottar barnetillegg,
• Barn som bor sammen med pensjonsmottakeren, men ikke den andre av foreldrene.
Her følger 2 eksempler på beregning av barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene.
Eksempel 1
Knut er skilt og får forsørgingstillegg for 3 barn som han har bidragsplikt for. Han har uførepensjon som utgjør kr 250 000 pr år. I tillegg til uførepensjonen har han en arbeidsinntekt på kr 50 000 pr. år.
|
Knuts pensjonsinntekt |
kr |
250 000 |
|
+ arbeidsinntekt |
kr |
50 000 |
|
Samlet inntekt |
kr |
300 000 |
|
- fribeløp 3 barn |
kr |
258 255 |
|
Overskytende inntekt |
kr |
41 745 |
|
Fullt barnetillegg for 3 barn pr. mnd |
kr |
7 500 |
|
- fradrag (41745 x 50%) /12 |
kr |
1 739 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr måned: |
kr |
5 761 |
Eksempel 2
Jan har 100% uførepensjon og forsørger 2 barn. Han er skilt og det ene barnet bor hos Jan. Det andre barnet bor hos mor. Uførepensjonen til Jan utgjør kr 180 000 pr. år. Han har en arbeidsinntekt som utgjør 118 600 pr. år. Jan bor sammen med Mette som er i arbeid. Mette har også 1 barn som bor sammen med Jan og Mette.
|
Jans pensjonsinntekt |
kr |
180 000 |
|
Jans arbeidsinntekt |
kr |
118 600 |
|
Samlet inntekt |
kr |
298 600 |
|
- fribeløp 2 barn |
kr |
228 255 |
|
Overskytende inntekt |
kr |
70 345 |
|
Fullt barnetillegg for 2 barn pr. mnd |
kr |
5 000 |
|
- fradrag (36 856 x 50%) /12 |
kr |
2 931 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr måned: |
kr |
2 069 |
Selv om ett av Jans barn bor hos mor og ett hos far, blir det kun ett fribeløp ved beregningen. Barna bor fortsatt bare med den ene av foreldrene. Mettes barn får Jan ikke barnetillegg for da dette ikke er hans barn. Mette sin inntekt skal heller ikke være med i beregningen da det ikke er snakk om fellesbarn her. Uføregraden har ingen betydning for størrelsen på barnetillegget.
§ 3-26 Sjette ledd - Fribeløpet for alderspensjonister
[Endret 1/11]
Ulik regulering av alderspensjon og uførepensjon fra 2011 innebærer at fribeløpene for alders- og uførepensjonister ikke lenger er likt utformet. Fribeløpene for alderspensjonister knytter seg nå til satsen for minste pensjonsnivå med høy sats. Fribeløpet på 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats tilsvarer 3,3366 G pr. 1. januar 2011. Siden reguleringen av minste pensjonsnivå ikke vil følge grunnbeløpet, vil fribeløpene være ulike fra 1. mai 2011.
For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Bortsett fra ulik sats, er reglene i femte og sjette ledd like, og det vises til kommentarene til femte ledd bokstavene a til c.
Eksempel:
Karl (jf. eksempel 1 under § 3-26 femte ledd, bokstav b) går over fra uførepensjon til alderspensjon pr. 1.5.2011. Karl mottar 100 % alderspensjon fra folketrygden og fra en offentlig tjenestepensjonsordning, til sammen 300 000 kroner pr. år. Minstepensjonsnivå med høy sats, utgjør 150 000 pr. 1.5.2010 og 154 830 pr. 1.5.2011. Han har ingen annen inntekt enn dette. Han mottar forsørgingstillegg for ektefelle og ett barn. Barnet bor sammen med begge foreldrene.
|
Pensjonsinntekt |
kr |
300 000 |
|
- Fribeløp |
kr |
289 269 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
10 731 |
|
50% av overskytende inntekt: |
kr |
5365,50 |
|
|
|
|
|
Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 447 Fradraget på 536 kroner skal fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg |
||
|
Fullt ektefelletillegg pr måned: |
kr |
3 250 |
|
Fullt barnetillegg pr måned: |
kr |
2 600 |
|
Sum fulle forsørgingstillegg: |
kr |
5 850 |
|
Samlet fradrag: |
kr |
447 |
|
- Fradrag i ektefelletillegg: 447 x 3 250/5 850 |
kr |
248 |
|
Sum = Fradrag i barnetillegg: |
kr |
198 |
|
Ektefelletillegg pr måned: kr 3 250 - 248 = |
kr |
3 002 |
|
Barnetillegg pr måned: kr 2 600 - 198 = |
kr |
2 402 |
§ 3-26 Sjuende ledd - Reduksjon av fribeløpene på grunn av redusert trygdetid
[Endret 1/11]
Dersom pensjonisten har redusert trygdetid, skal forsørgingstillegget og fribeløpet reduseres tilsvarende. Hvis det f.eks. ytes 20/40 grunnpensjon, blir forsørgingstillegg 20/40 av fullt forsørgingstillegg, og fribeløpet 20/40 av fullt fribeløp.
§ 3-26 Åttende ledd - Forskrifter
[Endret 1/11]
Departementet har gitt forskrift vedrørende gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.
Forskriften er fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11.03.1997 med hjemmel i lov 28.02.97 nr. 19 om folketrygd § 3‑26 åttende ledd, og er sist endret fra 1. januar 2011.
Kommentar til forskrift til § 3-26
Forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt
Generelt
[Endret 5/07, 1/11]
Denne forskriften regulerer gjennomføringen av bestemmelsen om inntektsprøving av forsørgingstillegg etter folketrygdloven § 3‑26 . Forskriften avklarer og gir utdypende regler for :
• hva som inngår i begrepet inntektsgrunnlag,
• beregning av forsørgingstillegg der det forekommer flere kull,
• hvordan fradrag i barnetillegg på grunn av ektefellens inntekt skal foretas og
• når det skal foretas ny beregning av forsørgingstillegg fordi inntektsgrunnlaget endres
Enkelte bestemmelser i forskriften er illustrert med eksempler. I vedlegg 1 punkt 12 finnes det ytterligere eksempler der beregning av garantitillegg er omtalt.
Forskriften § 1 - Inntektsgrunnlaget
[Endret 3/08]
Med inntektsgrunnlaget menes summen av de inntekter som inngår ved inntektsprøving av forsørgingstillegg og som er nevnt i folketrygdloven § 3‑26 tredje ledd. Det er altså pensjonistens samlede inntekt (og eventuelt den andre av foreldrenes samlede inntekt ved barnetillegg) som har betydning for inntektsprøvingen. Om endring av inntektsgrunnlaget, se forskriften § 5.
Som nevnt i kommentaren til § 3‑26 tredje ledd er opplistingen av inntekter nevnt i tredje ledd uttømmende. Dette vil si at inntekter som ikke er nevnt her som f.eks. kapitalinntekt og barnebidrag er inntekter som ikke skal være med i inntektsprøvingen av forsørgingstillegg. Når det gjelder fosterhjemsgodtgjørelse, skal den delen av godtgjørelsen som regnes som pensjonsgivende for fosterforeldrene regnes med i inntektsgrunnlaget, men ikke den delen som er godtgjørelse for økte utgifter i husholdningen pga. fosterbarnet. Se også § 3‑24 fjerde ledd og § 3‑25 sjette ledd.
Pensjonisten har arbeids-/næringsinntekt
[Endret 1/11]
Arbeids- og næringsinntekt skal regnes med i inntektsgrunnlaget, også i de tilfeller der inntekten ikke er pensjonsgivende. Dette gjelder for eksempel hvis pensjonisten har passert den alderen hvor det fastsettes pensjonsgivende inntekt. Personer født før 1943 får fastsatt pensjonsgivende inntekt til og med det 69. året. Denne grensen er hevet til og med det 75. året for personer født fra og med 1943.
Uførepensjonister har rett til å ha en viss arbeidsinntekt ved siden av pensjonen, jf § 12‑12 . Selv om en pensjonsmottakeren/uførepensjonist ikke får redusert pensjonen pga arbeidsinntekten, skal denne inntekten tas hensyn til ved beregning av forsørgingstillegget. Det er viktig at mottakere av forsørgingstillegg er informert om dette, slik at de ikke legger inntektsgrensene for uførepensjon til grunn også for forsørgingstillegget.
Ektefellen har arbeids-/næringsinntekt
Dersom det ytes ektefelletillegg, kan ektefellen tjene opptil grunnbeløpet uten at denne inntekten påvirker inntektsgrunnlaget. Dersom ektefellens arbeidsinntekt overstiger grunnbeløpet, faller retten til ektefelletillegg bort. Se § 3 24 tredje ledd.
Dersom det ytes barnetillegg, men ikke ektefelletillegg, skal ektefellens inntekt medregnes i inntektsgrunnlaget. Men, her skal det i arbeidsinntekten beregnes fradrag for grunnbeløpet. Se forskriftens § 4.
Dersom ektefellen også mottar pensjon fra folketrygden, skal ektefellens inntekt regnes med i inntektsgrunnlaget fullt ut.
Arbeids-/næringsinntekt fra utlandet
Også arbeidsinntekt pensjonisten eller ektefellen har fra utlandet skal medregnes i inntektsgrunnlaget. Dette gjelder for tilfeller der virkningstidspunktet for forsørgingstillegg er satt til 1. mai 1991 eller senere. Bestemmelsene ovenfor for pensjonist og ektefelles arbeidsinntekt gjelder tilsvarende der arbeidsinntekten er utenlandsk.
Gavepensjon fra tidligere arbeidsgiver
I de tilfellene der pensjonisten mottar gavepensjon fra tidligere arbeidsgiver skal denne pensjonen inngå i inntektsgrunnlaget. Denne bestemmelsen ble tatt inn i § 3‑26 tredje ledd bokstav c) fra 1.1.2000, fordi Sosial- og helsedepartementet fant det klart at gavepensjon etter gjeldende rett sto i samme stilling som andre pensjoner.
Garantitillegg som følge av omregning av tilleggspensjon
Garantitillegg som følge av omregning av tilleggspensjon pga. lovendringen i gammel folketrygdlov som trådte i kraft fra 1. mai 1991, skal også regnes med i inntektsgrunnlaget. Dette er tillegg som ble gitt som en del av pensjonen etter at pensjonen var omregnet etter nye regler. Dette sikret at pensjonsmottakeren ikke fikk lavere ytelser etter omregningen enn det vedkommende fikk utbetalt før 1. mai 1991. Etter hvert som tilleggspensjonene har økt i forhold til grunnbeløpet, har garantitilleggene blitt redusert for etter hvert å bortfalle. Se vedlegg 1 punkt 11.
Ytelser som ikke inngår i inntektsgrunnlaget
[Endret 5/07, 1/11]
Listen over aktuelle inntekter som forsørgingstillegget skal reduseres i forhold til er uttømmende, jf. kommentarer til § 1. Inntekter fra det offentlige som f.eks. barnetrygd, kontantstøtte, grunn- og hjelpestønad inngår derfor ikke i inntektsgrunnlaget. Heller ikke kommunale tillegg som noen kommuner yter til pensjonister med lav inntekt skal inngå i inntektsgrunnlaget. Dette kan regnes som en form for sosialytelse og skal derfor ikke tas hensyn til. Ménerstatning pga. yrkesskade eller krigsskade skal heller ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Det samme gjelder kårytelse som bare fastsettes som ligningsverdi i forhold til selvangivelsen og ikke er noen utbetaling.
Kapitalinntekt, barnebidrag og den delen av fosterhjemsgodtgjørelsen som dekker oppholdsutgifter til barnet skal heller ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Disse inntektene kan imidlertid få betydning for vurderingen av om en person er selvforsørget eller ikke. Se derfor § § 3‑24 tredje ledd og 3‑25 sjette ledd. NAV lokalt må i tilfeller der det er utbetalt fosterhjemsgodtgjørelse både i form av lønn og godtgjørelse, men der beløpet er såpass lavt at det likevel kan ytes barnetillegg for barnet, ta hensyn til at lønnen, som er pensjonsgivende inntekt i disse tilfellene, skal tas med i inntektsprøvingen, mens godtgjørelsen skal holdes utenfor.
Overgangstillegg som ytes etter lov om pensjonstrygd for sjømenn, § 29 skal ikke tas med i inntektsgrunnlaget. Dette er et tillegg som ytes til alders- eller uførepensjonist i folketrygden som har rett til redusert pensjon etter fast sats fra sjømannspensjonen. Tillegget er en garanti mot nedgangen i samlet pensjon ved rett til uførepensjon fra folketrygden eller ved overgang til alderspensjon i folketrygden.
Ved inntektsprøvingen av ektefelletillegg til AFP-pensjonister (som følger reglene i folketrygdloven § 3-26) inngår AFP- tillegget ikke i inntektsgrunnlaget og holdes utenfor inntektsprøvingen, se rundskriv hovednummer 62 pkt. 3.3.1.
Engangsutbetalinger
[Endret 5/07]
Engangsutbetalinger som pensjonisten mottar fra trygde- og forsikringsordninger som f.eks. skadeerstatning, billighetserstatning og oppgjør fra forsikringsselskap på grunn av skade på helse eller eiendom skal i utgangspunktet ikke inngå i inntektsgrunnlaget. Heller ikke utbetalinger fra Fellesordningen for tariffestet pensjon ved fylte 70 år eller til enker ved fylte 60 år skal inngå i inntektsgrunnlaget.
Det har tidligere vært uklart hvorvidt disse ytelsene har vært av samme karakter som ytelsene nevnt i tredje ledd bokstavene b og c, eller om de skulle betraktes som ytelser av annen karakter og holdes utenfor inntektsprøvingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemt at disse ytelsene skal holdes utenfor inntektsprøvingen. Ved gjennomgang av inntektskontrollen for mottakere av forsørgingstillegg må NAV merke seg dette.
Engangsytelser som er registrert som pensjonsgivende inntekt skal likevel regnes med i inntektsgrunnlaget.
Forskriften § 2 – Fribeløp
[Endret 1/11]
Det skal gis ett barnetillegg for hvert forsørget barn. Ved beregning av ektefelletillegg og barnetillegg kan det aldri benyttes mer enn to fribeløp. Fribeløpene for uførepensjonister og alderspensjonister beregnes etter ulike satser, se nedenfor. Har pensjonisten flere barnekull han eller hun forsørger, skal inntektsprøvingen av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene og barn som ikke bor sammen med begge foreldrene foretas hver for seg. Har pensjonsmottakeren flere barnekull som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal inntektsprøvingen for disse foretas under ett.
Fribeløp for beregning av barnetillegg og eventuelt ektefelletillegg når barn og ektefelle/samboer bor sammen med pensjonisten.
[Endret 6/05, 1/11]
Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for uførepensjonister settes til 3,3366 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Se § 3‑26 femte ledd bokstav b. Fribeløpet for alderspensjonister skal settes til 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Se § 3-26 sjette ledd bokstav b. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Disse fribeløpene skal også anvendes der hvor det ytes ektefelletillegg.
Nivået på fribeløpene er fastsatt ut fra en rimelighetsvurdering. 3,3366 ganger grunnbeløpet og 1,6683 ganger minste pensjonsnivå tilsvarer summen av minstepensjonen for ektepar tillagt 5 prosent av grunnbeløpet. Disse satsene utgjør samme kronebeløp pr. 1. januar 2011, men vil utvikle seg noe ulikt på grunn av at uførepensjon og alderspensjon reguleres ulikt. Inntekt inntil fribeløpet skal gi rett til fulle forsørgingstillegg. Det skilles i disse tilfellene ikke mellom familier der pensjonisten mottar forsørgingstillegg både for barn og ektefelle/samboer og familier der pensjonisten bare mottar barnetillegg.
Fribeløp for beregning av barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene.
[Endret 1/11]
Fribeløpet til barn som ikke bor sammen med begge foreldrene skal for uførepensjonister settes til 2,6433 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av grunnbeløpet for hvert av de etterfølgende barna. Se kommentarene til § 3‑26 femte ledd bokstav c. Fribeløpet for alderspensjonister skal settes til 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av samme sats for hvert av de etterfølgende barna. Se kommentarene til § 3-26 sjette ledd bokstav c. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Fribeløp for beregning av barnetillegg og ektefelletillegg når barn og ektefelle ikke bor sammen med pensjonisten, men pensjonist og ektefelle fortsatt er gift.
[Endret 6/05, 1/11]
I de tilfellene der det skal ytes ektefelletillegg selv om ektefellene ikke lenger lever sammen, skal beregningen skje på samme måte som om ektefellene hadde bodd sammen. I tilfeller der det også skal ytes barnetillegg, skal fribeløpet for uførepensjonister settes til 3,3366 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Se § 3‑26 femte ledd bokstav b. For alderspensjonister skal fribeløpet settes til 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av det samme pensjonsnivået for hvert barn. Se § 3-26 sjette ledd bokstav b. For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, omregnes tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.
Det kan ikke ytes mer enn ett ektefelletillegg. I tilfeller der pensjonisten har samboer, men ikke er skilt fra tidligere ektefelle, er det derfor ektefellen det skal ytes tillegg for. Dersom pensjonisten har barn med både ektefelle og samboer, skal inntektsprøvingen for de forskjellige kull skje separat. Fribeløpet skal imidlertid fastsettes etter bokstav b (i femte og sjette ledd for henholdsvis uføre- og alderspensjonister) i begge tilfellene.
Under forskriftens § 4 finnes flere eksempler. Eksempel 7 er bl.a. eksempel på et slikt tilfelle.
Forskriften § 3 - Reduksjon for overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp
Selv om selve inntektsprøvingen av barnetillegg og eventuelt ektefelletillegg for flere kull skal foretas hver for seg, må det tas hensyn til overskytende inntekt etter inntektsprøvingen for det ene kullet når inntektsprøvingen for det andre kullet skal gjennomføres. Dette må gjøres for å unngå at samme inntekt blir regnet med to ganger.
Det er bare de forsørgingstilleggene som har fribeløp lavere enn pensjonistens inntekt som skal reduseres. Dersom pensjonistens egen samlede inntekt er lavere enn begge fribeløpene som er fastsatt, vil det ikke være noen overskytende inntekt som det skal beregnes fradrag for.
Dersom ett av barnekullene bor sammen med begge foreldrene må man imidlertid også ta hensyn til ektefelle/samboers inntekt i disse tilfellene. For barnekullene som ikke bor sammen med begge foreldrene vil ektefelle/samboers inntekt ikke ha betydning for beregning av barnetilleggene. Se forskriften § 4. I disse tilfellene vil resultatet av inntektsprøvingen være at barnetillegg skal utbetales uten reduksjon.
bokstav a
I de tilfellene der pensjonistens egen inntekt ligger imellom de to fribeløpene, skal fradrag på grunnlag av pensjonistens egen inntekt i sin helhet foretas i de forsørgingstilleggene som har lavest fribeløp. Forsørgingstilleggene som har høyere fribeløp enn pensjonistens samlede inntekt skal ikke bli redusert.
Eksempel 1, 4, 5 og 7 som følger etter kommentarene til § 5 gir eksempler på beregning. Eksempel 1, 4 og 7 berører forskriftens § 4.
bokstav b
I de tilfellene der pensjonistens egen inntekt overstiger de to fribeløpene, skal fradrag for overskytende inntekt fordeles forholdsmessig.
Eksempel 2, 3 og 6 tar for seg eksempler på beregning der inntekten overstiger de to fribeløpene. I eksempel 2 og 3 anvendes også forskriftens § 4.
Forskriften § 4 - Fradrag i barnetillegg på grunnlag av ektefelles/samboers inntekt
Dersom pensjonisten mottar barnetillegg for fellesbarn, skal det også tas hensyn til ektefellens/samboerens inntekt. Ektefelle/samboers inntekt skal bare kunne redusere barnetilleggene til felles barn. Beregning av barnetillegg for hvert av kullene må derfor foregå separat.
Fradrag for ektefelle/samboers inntekt skal beregnes separat etter at fradrag for pensjonistens egen inntekt er fastsatt. Det er de samme inntekter som er nevnt i § 3‑26 tredje ledd som det skal tas hensyn til ved inntektsprøving av ektefelles inntekt. Inntekter nevnt i § 3‑26 tredje ledd bokstavene b til f skal før inntektsprøving reduseres med grunnbeløpet, jf. § 3‑26 fjerde ledd.
Dersom pensjonistens egen inntekt ikke overstiger fribeløpet, skal differansen mellom fribeløpet og pensjonistens egen inntekt gå til fradrag i ektefellens inntekt før inntektsprøving.
I noen tilfeller vil det derfor være aktuelt å gjøre fradrag i ektefellens inntekt både for grunnbeløpet og differansen mellom fribeløp og pensjonistens inntekt før inntektsprøving av ektefelles inntekt foretas.
Etter kommentarer til forskriftens § 5, følger eksempler som viser både fordeling av fradrag av overskytende inntekt når det er fastsatt to fribeløp og på fradrag for ektefelles inntekt.
Forskriften § 5 - Endring av fastsatt inntekt
[Endret 5/07]
Ved endring av fastsatt inntekt menes det alltid endring av samlet inntekt. Det vil derfor ikke være nok at en av inntektene i inntektsgrunnlaget endrer seg mer enn de rammene som er satt, dersom samlet inntekt ligger innenfor de fastsatte rammene. Dette gjelder også når inntekten det tas hensyn til i inntektsgrunnlaget er fra begge foreldrene/forsørgeren.
NAV skal følge opp forsørgingstilleggssaker som framkommer på inntektskontrollene. Når inntekten overstiger den fastsatte inntekten
med mer enn 10 % skal det for meget utbetalt beløp kreves tilbake, jf § § 22‑15 og 22‑16. Ved inntektsavhengig ytelse kan § 22‑16 benyttes slik at det kan iverksettes trekk i løpende ytelse. Feilutbetalingsrutinen vil etter hvert bli lagt til rette slik
at den også kan benyttes i forbindelse med saker som behandles etter § 22‑16.
Eksempler på beregning av forsørgingstillegg
[Endret 5/07, 1/11]
Eksemplene er ikke oppdatert med siste vedtatte grunnbeløp. Eksemplene gjelder uførepensjonister.
Nedenfor følger en del eksempler på beregning av forsørgingstillegg med inntektsprøving pga. inntekt. I alle eksemplene skal det fastsettes 2 fribeløp. Grunnbeløpet som er brukt i eksemplene er oppdatert i forhold til siste endring, 1.5.2003. Se også eksempler i E-læringskurs om forsørgingstillegg som nå finnes på Navet .
Eksempel 1 - Pensjonisten forsørger flere barnekull og ektefelle har inntekt.
Eksemplet her gjelder forskriftens § 3 bokstav a. I tillegg anvendes også forskriftens § 4, i og med at ektefelle også har inntekt.
Grete har uførepensjon og forsørger 3 barn hvorav 2 barn bor sammen med begge foreldrene. Ektefelle Jens er i arbeid og har en inntekt på kr 298 800. Gretes pensjon utgjør kr 168 528.
|
Gretes inntekt |
kr |
168 528 |
|
Fribeløp 2 fellesbarn |
kr |
235 211 |
|
Fribeløp for det andre barnet |
kr |
150 301 |
|
Fullt barnetillegg for barn som ikke bor med begge |
kr |
1 895 |
|
Fullt barnetillegg for 2 fellesbarn |
kr |
3 791 |
|
Fulle barnetillegg for alle 3 barna |
kr |
5 686 |
Gretes inntekt ligger mellom de 2 fribeløpene — 150 301 og 235 211 og fradrag for hennes inntekt skal i sin helhet foretas
i forsørgingstillegget som har lavest fribeløp = barnet som ikke bor med begge foreldrene.
Barnetillegg for barnet som ikke bor sammen med begge foreldrene.
|
Gretes inntekt |
kr |
168 528 |
|
Fribeløp |
kr |
150 301 |
|
Overskytende |
kr |
18 227 |
|
Fradrag for overskytende kr 18 227 x 0,5 |
kr |
9 113 |
|
Fullt barnetillegg for barnet som ikke bor med begge foreldrene pr. md |
|
|
|
- Fradrag pr. md 9 113 / 12 |
kr |
759 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr. md. |
kr |
1 136 |
Forsørgingstilleggene som har høyere fribeløp enn Gretes inntekt = fellesbarna, skal ikke reduseres med Gretes inntekt. Derimot
kommer forskriftens § 4 til anvendelse da ektefelle også har inntekt.
Barnetillegg for de 2 barna som bor med begge foreldrene
|
Ektefelle Jens arbeidsinntekt reduseres med grunnbeløpet: 298 800 — 56 861 |
|
|
|
Gretes inntekt ligger under fribeløpet for disse 2 barna og ektefelles inntekt skal derfor reduseres med differansen mellom
fribeløpet og Gretes inntekt: |
|
|
|
Inntektsgrunnlag etter reduksjon |
kr |
175 256 |
|
Fullt barnetillegg for 2 barn |
kr |
3 791 |
|
Reduksjon grunnet Jens inntekt 175 256 x 0,5 / 12 |
kr |
7 302 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr. md |
kr |
0 |
Eksempel 2 - Pensjonisten har flere barnekull og ektefelle har inntekt.
Eksemplet viser nå forskriftens § 3b og § 4.
Vi forutsetter nå at Grete i eksemplet over har annen pensjonsytelse i tillegg til folketrygden og samlet pensjon utgjør kr 242 000. Gretes egen inntekt overstiger de 2 fribeløpene og fradraget for overskytende inntekt skal fordeles forholdsmessig mellom de 2 barnekullene.
|
Gretes inntekt |
kr |
242 000 |
|
Fribeløp 2 fellesbarn |
kr |
235 211 |
|
Fribeløp det andre barnet |
kr |
150 301 |
|
Differanse mellom de to fribeløpene |
kr |
84 910 |
Beregning av barnetillegg til barnet som ikke bor med begge foreldrene (laveste fribeløpet).
Først beregnes overskytende inntekt i forhold til høyeste fribeløp og dette fordeles forholdmessig mellom de 2 barnekullene. Deretter skal differansen mellom de 2 fribeløpene gå til fradrag i barnetilleggene med lavest fribeløp.
|
Gretes inntekt: |
kr |
242 000 |
|
- høyeste fribeløp |
kr |
235 211 |
|
Overskytende inntekt |
kr |
6 789 |
|
Fradrag for overskytende inntekt 6 789 x 0,5 / 12 |
kr |
283 |
|
Fradrag på grunnlag av differansen mellom de 2 fribeløpene 84 910 x 0,5 / 12 |
|
|
|
Fullt barnetillegg for 1 barn pr. md |
kr |
1 895 |
|
- Forholdsmessig fradrag (283 x 1895 / 5686) |
kr |
94 |
|
- Differansetrekk |
kr |
3 538 |
|
Barnetillegg til utbetaling |
kr |
0 |
Beregning av barnetillegg til de 2 fellesbarna
Fra beregningen over vil det først være et forholdsmessig fradrag som det skal tas hensyn til.
Det blir ikke noe differansetrekk for beløpet mellom de 2 fribeløpene for disse barna da differansetrekket bare skulle gå til fradrag i tilleggene med lavest fribeløp.
Barnetilleggene for fellesbarna skal også reduseres med ektefelles inntekt i henhold til § 4 i forskriften. Gretes inntekt overstiger her fribeløpet og det blir derfor bare fradrag for grunnbeløpet i ektefelles inntekt før inntektsprøvingen.
|
Ektefelle Jens arbeidsinntekt reduseres med grunnbeløpet: 298 800 — 56 861 |
|
|
|
Fullt barnetillegg for 2 barn |
kr |
3 791 |
|
- Forholdsmessig fradrag Gretes inntekt |
kr |
189 |
|
- fradrag for Jens inntekt 241 939 x 0,5 / 12 |
kr |
10 080 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr. md |
kr |
0 |
Resultatet av disse beregningene viser at det ikke kommer barnetillegg til utbetaling for noen av barna.
Eksempel 3 - Pensjonisten forsørger flere kull. Det skal også tas hensyn til ektefellens inntekt
Eksemplet viser forskriftens § 3b samt § 4.
Pensjonisten Jon forsørger ett barn som ikke bor sammen med begge foreldrene og ett barn han har sammen med ektefellen Kirsti. Kirsti har også inntekt, kr 120 000 pr år.
|
Jons egen inntekt: |
kr |
225 000 |
|
Fribeløp fellesbarn pr. |
kr |
212 467 |
|
Fribeløp det andre barnet pr. |
kr |
150 301 |
|
Fullt barnetillegg pr. barn pr. md: |
kr |
1 895 |
Beregning av barnetillegg til barnet som ikke bor sammen med begge foreldrene
Pensjonistens inntekt er høyere enn de 2 fribeløpene og fradrag for overskytende inntekt skal fordeles forholdsmessig mellom de 2 barnetilleggene. Deretter skal differansen mellom de 2 fribeløpene gå til fradrag i tilleggene med lavest fribeløp
|
Forholdsmessig fradrag på grunnlag av inntekt utover det høyeste fribeløpet pr. md: |
|
|
|
Fradrag på grunnlag av differansen mellom de to fribeløpene pr. md: (212 467 — 150 301) x 0,5 / 12 = |
|
|
|
Sum fradrag pr. md |
kr |
2 851 |
|
Barnetillegg for barnet |
kr |
1 895 |
|
- Fradrag |
kr |
2 851 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr. md |
kr |
0 |
Beregning av barnetillegg til fellesbarn
|
Forholdsmessig fradrag på grunnlag av inntekt utover det høyeste fribeløpet: (Jons inntekt) |
|
|
|
Fradrag for Kirstis inntekt: |
|
|
|
Sum fradrag pr. md |
kr |
2 891 |
|
Barnetillegg fellesbarn pr. md |
kr |
1 895 |
|
- Fradrag |
kr |
2 891 |
|
Barnetillegg fellesbarn pr. md |
kr |
0 |
Pensjonistens inntekt er høyere enn de 2 fribeløpene og fradrag for overskytende inntekt skulle fordeles forholdsmessig mellom
de 2 barnetilleggene. Det blir ikke noe differansetrekk da dette skulle gjøres i barnetillegget med lavest fribeløp. Men det
skal også gjøres fradrag for ektefelle Kirstis inntekt.
Eksempel 4 - Pensjonisten forsørger flere kull. Det skal også tas hensyn til ektefelles inntekt
I dette eksemplet kommer forskriftens § 3 a og § 4 til anvendelse.
Per får 100 % uførepensjon med virkning fra 1. juni 2003. Pensjonen utgjør kr 228 000 pr. år. Han forsørger 3 barn, men bare 2 av barna bor sammen med begge foreldrene. Ektefelle Kari har 50% uførepensjon og har arbeidsinntekt i tillegg på kr 100 000 pr. år. Hennes uførepensjon utgjør kr 80 000.
|
Pers årlige pensjonsinntekt: |
kr |
228 000 |
|
Fribeløp for 1 barn som ikke bor med begge foreldrene: |
kr |
150 301 |
|
Fribeløp for 2 fellesbarn: |
kr |
235 211 |
Her ligger Pers inntekt mellom de 2 fribeløpene. Forskriftens § 3 a sier at fradrag på grunnlag av den del av pensjonistens
egen inntekt som ligger mellom de to fribeløpene foretas i sin helhet i forsørgingstillegget i det laveste fribeløpet. I dette
tilfellet er det forsørgingstillegget til barnet som ikke bor sammen med begge foreldrene som har det laveste fribeløpet.
Forsørgingstillegg for barnet som ikke bor sammen med begge foreldrene:
|
Pers pensjon uten forsørgingstillegg pr. år: |
kr |
228 000 |
|
- Fribeløp |
kr |
150 301 |
|
Overskytende: |
kr |
77 699 |
|
Fullt barnetillegg 1 barn, pr md: |
kr |
1 895 |
|
- Fradrag pr. måned: 77 699 x 0,5 / 12 = |
kr |
3 237 |
|
Barnetillegg for barnet: |
kr |
0 |
Forsørgingstillegg for barna som bor sammen med begge foreldrene:
|
Pers inntekt: |
kr |
228 000 |
|
Fribeløp: |
kr |
235 211 |
Pers inntekt er her lavere enn fribeløpet. Det vil derfor ikke være grunn til å redusere barnetillegget på grunn av Pers egen inntekt alene. I tillegg til at det gjøres fradrag for grunnbeløpet i Karis inntekt skal det også gjøres fradrag for differansen mellom fribeløpet og Pers inntekt. Dette gjøres fordi Pers inntekt ikke overstiger fribeløpet for fellesbarna.
Kari har arbeidsinntekt på 100 000 kroner pr. år + 50 % uførepensjon, 80 000 kroner pr. år.
|
Karis inntekt som det skal tas hensyn til: |
|
|
|
50 % uførepensjon: |
kr |
80 000 |
|
Arbeidsinntekt: kr 100 000 — 56 861 |
kr |
43 139 |
|
Karis inntekt etter reduksjon av egen inntekt |
kr |
123 139 |
|
Ytterligere reduksjon grunnet Pers inntekt |
|
|
|
Karis inntekt etter samlet reduksjon |
kr |
115 928 |
Merk at dersom Kari bare hadde hatt pensjon fra folketrygden ville det ikke bli gjort fradrag for grunnbeløpet.
|
Fulle barnetillegg (2 barn) pr. md: |
kr |
3 791 |
|
- Fradrag for Karis inntekt 115 928 x 0,5 / 12 |
|
4 830 |
|
Barnetillegg for fellesbarn: |
kr |
0 |
Eksempel 5 - Pensjonisten har flere barnekull og har rett til ektefelletillegg.
Eksemplet belyser forskriftens § 3 bokstav a.
Ivar har uførepensjon og forsørger ett barn som ikke bor sammen med begge foreldrene og ett barn som bor sammen med begge foreldrene. Ektefelle Nina er ikke i arbeid og Ivar er innvilget forsørgingstillegg også for henne.
|
Ivars samlede inntekt: |
kr |
178 445 |
|
Fribeløp ektefelle + fellesbarn pr. |
kr |
212 467 |
|
Fribeløp det andre barnet pr. 1.5.2003: |
kr |
150 301 |
|
Fullt ektefelletillegg pr. år: |
kr |
28 431 |
|
Fullt barnetillegg pr. barn pr. år |
kr |
22 744 |
Fradrag for pensjonistens egen inntekt gjøres i forsørgingstillegget med lavest fribeløp dvs. for barnet som ikke bor med begge foreldrene. (Pensjonistens inntekt ligger mellom de to fribeløpene.)
Beregning av barnetillegg til barnet som ikke bor sammen med begge foreldrene
|
Ivars inntekt: |
kr |
178 445 |
|
- Fribeløp: |
kr |
150 301 |
|
Overskytende inntekt: |
kr |
28 144 |
|
Fradrag: kr 28 144 x 0,5 = |
kr |
14 072 |
|
Barnetillegg til barnet pr. md |
kr |
1 895 |
|
- Fradrag pr. md: 14 072 / 12 |
kr |
1 172 |
|
Barnetillegg til utbetaling pr. md: |
kr |
723 |
Beregning av ektefelletillegg og barnetillegg for fellesbarn
Da Ivars egen inntekt er lavere enn fribeløpet for ektefelle og fellesbarnet, skal det ikke foretas reduksjon i disse forsørgingstilleggene. Fradrag for Ivars inntekt er i sin helhet gjort i det forsørgingstillegget som hadde lavest fribeløp.
|
Ektefelletillegg pr. md |
kr |
2 369 |
|
Barnetillegg for 1 fellesbarn |
kr |
1 895 |
|
Ektefelle- og barnetillegg til utbetaling pr. md |
kr |
4 264 |
Eksempel 6 - Pensjonisten forsørger flere barnekull og har rett til ektefelletillegg.
Eksemplet viser forskriftens § 3b.
Hans mottar full uførepensjon. Han er gift med Grete og de har tre barn. Hans skiller seg fra sin ektefelle 5. mars 2003 og gifter seg på nytt med Alex 30. april 2003. Fra 1. mai 2003 skal han ha ektefelletillegg for den nye ektefellen Alex + tre barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene.
|
Hans årlige inntekt: |
kr |
250 000 |
|
Fribeløpet for tre barn som pensjonisten ikke bor sammen med: |
kr |
195 789 |
|
Fribeløp for ektefelle: |
kr |
189 722 |
Da Hans inntekt overstiger begge de fastsatte fribeløpene, skal fradrag for overskytende inntekt fordeles forholdsmessig.
|
Fullt ektefelletillegg pr. md |
kr |
2 369 |
|
Fulle barnetillegg pr. md for 3 barn |
kr |
5 686 |
|
Samlet fulle forsørgingstillegg |
kr |
8 055 |
Beregning av fradrag
Først beregnes fradrag på grunnlag av den delen av inntekten som overstiger det høyeste av fribeløpene. Dette fordeles i forhold til størrelsen av de to forsørgingstilleggene. Deretter beregnes fradrag for differansen mellom de 2 fribeløpene. Differansefradraget skal gå til fradrag i forsørgingstillegg som har lavest fribeløp, i dette tilfelle ektefelletillegget.
|
Hans inntekt: |
kr |
250 000 |
|
- det høyeste fribeløpet: |
kr |
195 789 |
|
overskytende inntekt: |
kr |
54 211 |
|
Fradrag for overskytende inntekt pr. md: (54 211 x 0,5)/12 (fordeles forholdsmessig) |
kr |
2 259 |
|
Fradrag for differansen mellom fribeløpene, pr. md: |
|
|
Beregning av barnetillegg for 3 barn som ikke bor med begge foreldrene:
|
Barnetillegg for 3 barn pr. md |
kr |
5 686 |
|
- Fradrag for overskytende inntekt - forholdsmessig del |
kr |
1 594 |
|
Barnetilleggene til utbetaling pr. md.: |
kr |
4 092 |
Når Hans sin inntekt overstiger det høyeste fribeløpet skal det være en forholdsmessig fordeling av fradraget for overskytende inntekt.
Beregning av ektefelletillegg:
|
Fullt ektefelletillegg pr. md.: |
kr |
2 369 |
|
- fradrag for overskytende inntekt (2 259 — 1 594) |
kr |
665 |
|
- fradrag for differansetrekk |
kr |
252 |
|
Ektefelletillegg til utbetaling |
kr |
1 452 |
I tillegg til forholdsmessig fradrag for overskytende inntekt skal det også gjøres fradrag for den delen som ligger mellom de to fribeløpene. Dette fradraget gjøres bare i forsørgingstillegget med lavest fribeløp som her er ektefelletillegget.
Eksempel 7 - Pensjonisten forsørger flere barnekull. Det ytes også ektefelletillegg. Det skal også tas hensyn til samboers
inntekt
I dette eksemplet kommer forskriftens § 3a og § 4 til anvendelse.
Trond har 100 % uførepensjon. Han mottar forsørgingstillegg for ett barn som han ikke bor sammen med og for ektefellen Anne og to barn han har med Anne.
Trond får et barn med Lise i mai 2003. De flytter sammen fra samme måned. Samboeren, Lise, har arbeidsinntekt på 230 000 kroner. Tronds inntekt utenom forsørgingstillegg er på 220 000 kroner.
Beregning av forsørgingstilleggene etter at barn nr. 4 er født:
Forsørgingstillegg til ektefellen og barna som ikke bor sammen med begge sine foreldre:
Anne er fortsatt forsørget av Trond, da de ikke er skilt og hun ikke har inntekt. Tidligere ble forsørgingstillegget for barnet som Trond hadde fra før beregnet for seg, mens ektefelletillegg og barnetillegg for felles barn ble beregnet for seg. Nå skal barnetillegg for det første barnet beregnes sammen med forsørgingstillegg for ektefellen og felles barn, da Trond ikke lenger bor sammen med noen av disse. Det skal aldri benyttes mer enn 2 fribeløp for hver pensjonsmottaker.
Når det gjelder barnetillegg kun for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal barnetillegget beregnes etter folketrygdloven 3‑26 femte ledd bokstav c. Dersom det også er snakk om ektefelletillegg, selv om ektefellene ikke lenger bor sammen, skal forsørgingstilleggene beregnes etter § 3‑26 femte ledd bokstav b, altså som om ektefellene fortsatt bodde sammen.
|
Tronds inntekt: |
kr |
220 000 |
|
Fribeløp for ektefelletillegg og 3 barn: |
kr |
257 956 |
|
Fribeløp nytt barn |
kr |
212 467 |
Da inntekten er lavere enn fribeløpet, får Trond fulle forsørgingstillegg for ektefellen Anne og barna han ikke bor sammen med. Her ligger Tronds inntekt mellom de 2 fribeløpene og det er bare forsørgingstilleggene som har det laveste fribeløpet som skal reduseres. I dette tilfellet er det barnetillegget for det nye barnet som skal reduseres.
Forsørgingstillegget for barnet som Trond har med samboeren Lise:
§ 4 bestemmer at fradrag i forsørgingstillegg for barn på grunnlag av samboers/ektefelles inntekt skal beregnes separat. I dette tilfellet overstiger pensjonistens inntekt fribeløpet.
|
Fradrag på grunn av pensjonistens inntekt: |
|
|
|
Tronds pensjon: |
kr |
220 000 |
|
- Fribeløp |
kr |
212 467 |
|
Overskytende |
kr |
7 533 |
|
Til fradrag pr. md. 7 533 x 0,5 / 12: |
kr |
313 |
|
Fradrag på grunn av samboers inntekt : |
|
|
|
230 000 — 56 861 x 0,5/12: |
kr |
7 214 |
|
Barnetillegg for 1 barn pr. md. |
kr |
1 895 |
|
- Sum fradrag i barnetillegg pr. md: 313 + 7 214 |
kr |
7 527 |
|
Til utbetaling pr. md |
kr |
0 |
Da fradragene er høyere enn fullt barnetillegg, får Trond ikke noe tillegg for dette barnet.