Rundskriv

§ 3-23 Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

Endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser

Generell kommentar

[Endret 1/11]

Paragrafen gjelder beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle. Ved siden av tilleggspensjon, vil gjenlevende ektefelle også ha rett til grunnpensjon og eventuelt særtillegg. For beregning av disse ytelsene se § 3-2 , § 3-3 og § 3-7.

Tilleggspensjonen i både overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle beregnes etter samme regler. Overgangsstønad ytes i en overgangsfase, mens pensjon er en varig ytelse. For rett til pensjon til gjenlevende ektefelle og overgangsstønad, se kapittel 17. Kapittel 17 omhandler også pensjonens sammensetning, regler for reduksjon på grunn av arbeidsinntekt m.m.

Paragrafen gir regler for beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle både for de som har egen pensjonsrett og de som ikke har det. Videre gir paragrafen regler om beregning av gjenlevendepensjonen når avdøde var over eller under 67 år. Bakgrunnen for at paragrafen er endret er innføringen av fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011 og tilpasning av bestemmelsene for gjenlevendepensjon til disse reglene.

§ 3-23 første ledd - Gjenlevende ektefelle under 67 år

[Endret 2/01, 3/08, 1/11]

For en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter avdøde skal tilleggspensjonen utgjøre 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Bokstav a gjelder dersom avdøde var under 67 år og bokstav b gjelder dersom avdøde var 67 år eller eldre. Det er tilleggspensjonen beregnet etter folketrygdloven kapittel 3 uten levealdersjustering og uten hensyn til nye reguleringsregler som skal legges til grunn.

§ 3-23 første ledd bokstav a – Gjenlevende har rett til pensjon etter kapittel 17 og avdøde var under 67 år

Gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter avdøde som er under 67 år skal ha beregnet en tilleggspensjon tilsvarende 55 % av den tilleggspensjonen avdøde hadde eller ville fått dersom han eller hun hadde hatt rett til uførepensjon. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle bygger på det samme regelverket som beregning av tilleggspensjon til uførepensjonister. Se § 3‑8 .

Dersom avdøde ikke hadde pensjon på dødsfallstidspunktet, skal det fastsettes framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng etter avdøde, på samme måten som for uførepensjonister. Se § 3-7, § 3-12 bokstav c, § 3-17 og § 3-18.

Dersom avdøde mottok eller tidligere har tatt ut alderspensjon får dette ingen betydning for gjenlevendeytelsen. Avdødes alderspensjonsuttak blir dermed ikke avgjørende for hvilke ytelser den gjenlevende skal få og det tas i stedet utgangspunkt i de opptjente rettighetene på dødsfallstidspunktet. Pensjonen beregnes som om den avdøde ville fått rett til uførepensjon på dødsfallstidspunktet. Dersom den avdøde hadde uførepensjon skal gjenlevendepensjonen beregnes på grunnlag av den ugraderte pensjonen som avdøde mottok som ufør på dødsfallstidspunktet.

I tilfeller der avdøde mottok uførepensjon og trygdetiden ble beregnet etter reduksjonsbestemmelsen i § 3-6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt hvis dette er til fordel for den gjenlevende, se § 3-7 første ledd. På samme måte som når det fastsettes nytt uføretidspunkt ved økning av uføregrad, skal det også foretas en lønnsomhetsberegning ved dødsfallstidspunktet. Det gunstigste alternativet legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen for gjenlevende. Se eksempler i rundskriv til § 3-6.

Pensjon til gjenlevende ektefelle ved yrkesskade, se § 3-30

[Endret 2/01]

Gjenlevende ektefelle etter dødsfall som skyldes yrkesskade, får pensjonen sin beregnet etter bestemmelsene i denne paragrafen og etter bestemmelsene i § 3-30 . § 17-12 gir bestemmelser for unntak fra vilkår som ellers skal oppfylles for å få pensjon som gjenlevende ektefelle. Pensjonen beregnes etter de bestemmelsene som gjelder når en person blir 100 % ufør som følge av yrkesskade. Se § 3-30.

Når avdøde mottok hel eller delvis uførepensjon som yrkesskadet, men døde av annen årsak enn yrkesskaden, gjelder ikke særreglene i § 17-12 , men gjenlevende ektefelle arver særberegning av tilleggspensjon i den utstrekning avdøde hadde slik særberegning, dersom dette blir gunstigst for gjenlevende.

Dersom avdøde hadde 100 % pensjon beregnet etter § 3-30, vil det lønne seg for gjenlevende å beholde dette grunnlaget ved beregningen av pensjonen. Det regnes her med full opptjeningstid.

Hvis avdøde hadde 100 % uførepensjon som også inneholdt en gradert ytelse etter § 3-30 , foretas denne delen av beregningen som før. Differansen mellom 100 % uførhet og uføregraden etter § 3-30 anses som uføregrad etter kapittel 12. Ved denne beregningen kan sluttpoengtallet som ble utregnet ved beregning av yrkesskadepensjonen benyttes, dersom dette gir et gunstigere resultat enn om det settes nytt uføretidspunkt ved dødsfallet.

Dersom dødsfallet skjer i forbindelse med en ny arbeidsulykke, vil pensjonen bli beregnet helt på nytt etter reglene i § 3-30.

Dersom den gjenlevende mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet og derfor ikke har rett til gjenlevendepensjon og avdøde døde av en yrkesskade, vil gjenlevende få yrkesskadefordeler i gjenlevendefordelene til alderspensjonen, se tredje ledd.

§ 3-23 første ledd bokstav b – Gjenlevende har rett til pensjon etter kapittel 17 og avdøde var over 67 år

[Tilføyd 1/11]

Dersom dødsfallet skjer 1. januar 2011 eller senere og avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjening til og med kalenderåret før dødsfallet.

Det er tilleggspensjonen beregnet etter kapittel 3 uten levealdersjustering og uten hensyn til nye reguleringsregler som skal legges til grunn. Det tas hensyn til opptjening fram til dødsfallet, men ikke lenger enn til og med det 75 året.

Dersom dødsfallet skjedde før 1. januar 2011 og avdøde hadde alderspensjon skal tilleggspensjonen etter avdøde alltid tilsvare 55 % av avdødes tidligere tilleggspensjon.

Av folketrygdloven § 3-23 tredje ledd slik den lød før 1. januar 2011, følger at dersom avdøde døde etter fylte 67 år, men før fylte 70 år, skal pensjonen til gjenlevende beregnes på grunnlag av de rettigheter avdøde hadde opptjent til og med kalenderåret før dødsfallet, se tidligere § 19-6 og tidligere § 3-15 tredje ledd og forskrifter til § 3-15 femte ledd. Bestemmelsen gjelder for avdøde som var født i 1942 eller tidligere ettersom den øvre aldersgrense for opptjening av pensjon på grunnlag av inntekt var 70 år for denne gruppen.

§ 3-23 andre ledd - Tilleggspensjon etter avdøde der gjenlevende mottar uførepensjon

[Endret 1/11]

Dersom gjenlevende mottar uførepensjon, skal tilleggspensjonen til gjenlevende være den høyeste av enten 100 % av gjenlevendes egen opptjente tilleggspensjon eller summen av 55 % av egen og avdødes tilleggspensjon.

Dette er en teknisk beregningsbestemmelse. Det er alltid den beregningsmåten som gir den høyeste tilleggspensjonen som skal benyttes. Dersom tilleggspensjonen beregnes etter andre ledd bokstav b skal grunnpensjon alltid beregnes etter avdødes trygdetid, jf. § 12-15 andre ledd bokstav b. Pensjonisten har ikke anledning til å velge å få beregnet en lavere tilleggspensjon, for på den måten f.eks. å kunne oppnå en gunstigere samordning av tjenestepensjon med tilleggspensjon.

Den gjenlevende er født/ung ufør

[Endret 1/98, 2/01, 3/08, 1/11]

Bestemmelsen om beregning av uførepensjon til gjenlevende i § 3-22 .

I tilfeller der den gjenlevende har pensjon med garantert sluttpoengtall som født/ung ufør, født mellom 1923 – 1940, se § 3-22 , vil systemet beregne den høyeste tilleggspensjonen av; enten 100 % egen garantert tilleggspensjon eller 55 % av avdødes tilleggspensjon, eventuelt kombinert med 55 % av egen opptjent tilleggspensjon. Pensjonsbestemmelsene i § 3-22 tillater ikke at man tar ut 55 % garantert tilleggspensjon ved siden av 55 % tilleggspensjon etter avdøde. Vi viser til eksempel under § 3-22.

Nedenfor er det gitt en oversikt som viser hvilke muligheter fødte/unge uføre har til å kombinere egen tilleggspensjon med 55 % av avdødes tilleggspensjon. Av oversikten ser vi at begrensningsregelen bare gjelder gjenlevende som selv har pensjon som født/ung ufør født mellom 1923 - 1940, se § 3-22. Begrensningsregelen gjelder ikke for fødte/unge uføre født etter 1940 og heller ikke dersom det var avdøde som hadde pensjon som født/ung ufør født mellom 1923 - 1940.

Avdøde født mellom 1923 – 1940 (garantert sluttpoengtall, § 3-22 )
A	Gjenlevende har ingen pensjon.	55 % av avdødes (garanterte) tilleggspensjon
B	Gjenlevende har egen pensjon. På grunnlag av egen opptjening eller etter reglene om garantert framtidig poengtall gitt til født/ung ufør født etter 1940.	Enten 100 % egen tilleggspensjon, eller 55 % av egen + 55% av avdødes tilleggspensjon.
C	Gjenlevende har også pensjon som født/ung ufør, født før 1941. Garantert sluttpoengtall.	Enten 100 % garantert egen tilleggspensjon, eller 55 % av egen ordinær opptjente tilleggspensjon + 55 % av avdødes tilleggspensjon.

Avdøde født etter 1940 (garantert framtidig poengtall § 3-21 )
A	Gjenlevende har ingen pensjon.	55 % av avdødes tilleggspensjon ev. skal det tas hensyn til opptjening mellom uføretidspunkt og dødstidspunkt.
B	Gjenlevende har egen pensjon. På grunnlag av egen opptjening eller etter reglene om garantert framtidig poengtall gitt til født/ung ufør født etter 1940.	Enten 100 % egen tilleggspensjon, eller 55 % av egen + 55% av avdødes tilleggspensjon.
C	Gjenlevende har tilleggspensjon som født/ung ufør, født før 1941. Garantert sluttpoengtall.	Enten 100 % av egen garanterte tilleggspensjon eller 55 % av egen ordinære opptjente tilleggspensjon + 55 % av avdødes tilleggspensjon.

§ 3-23 tredje ledd - Tilleggspensjon etter avdøde der gjenlevende selv er alderspensjonist

[Endret 1/11]

Tredje ledd gjelder når gjenlevende er alderspensjonist.

Fra 1. januar 2011 skal alderspensjonen beregnes både etter kapittel 3 og kapittel 19. Dette betyr at bestemmelsen i tredje ledd ikke gir uttømmende regler for beregning av tilleggspensjon til en alderspensjonist. Tredje ledd regulerer hvorvidt tilleggspensjonen skal beregnes utelukkende på grunnlag av egen opptjening, bokstav a, eller om den skal beregnes med 55 prosent av ektefellenes samlede tilleggspensjonsopptjening, bokstav b.

Ved sammenligningen av alternativene i bokstav a og b skal avdødes tilleggspensjon beregnes som nevnt i § 3-23 første ledd, og den gjenlevendes tilleggspensjon fastsettes etter reglene i
§ 3-8 og § 19-5 andre ledd. Dersom gjenlevende mottok løpende tilleggspensjon, benyttes dermed ikke den løpende pensjonen i sammenligningen. Det gunstigste alternativet legges til grunn for beregningen av den tilleggspensjonen som skal komme til utbetaling.

Dersom alderspensjonen ved førstegangstilståelse skal beregnes med rettigheter etter avdød ektefelle, skal tilleggspensjonene beregnet etter bokstav a eller b justeres med gjenlevendes forholdstall, se§ 19-16 og § 19-5 tredje ledd.

Dersom den gjenlevende hadde en løpende tilleggspensjon fra før og alternativ b er gunstigst, må den løpende tilleggspensjonen omregnes. I omregningen skal det tas hensyn til at pensjonen ikke har vært regulert i takt med lønnsveksten. Det skal også tas hensyn til uttaksgrad. Videre skal det tas hensyn til om gjenlevendes egen tilleggspensjon har vært justert for uttakstidspunkt gjennom forholdstall. Dette gjøres ved at tilleggspensjonen fastsatt etter tredje ledd bokstav b multipliseres med forholdet mellom gjenlevendes tilleggspensjon på omregningstidspunktet og gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon fastsatt etter tredje ledd bokstav a. Se også § 19-16 med kommentarer.

Dersom gjenlevende ikke mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet, kan vedkommende velge mellom å ta ut gjenlevendepensjon eller alderspensjon med gjenlevendefordeler. Dersom gjenlevende mottar alderspensjon på dødsfallstidspunktet, kan vedkommende kun ta ut alderspensjon med gjenlevenderettigheter. Vedkommende kan ikke si fra seg alderspensjonen til fordel for en gjenlevendepensjon, jf. § 17-11.

Dersom alderspensjonen er tatt ut før 1. januar 2011, beregnes alderspensjon til gjenlevende som beskrevet i kommentaren til andre ledd, men det tas hensyn til regulering. Denne bestemmelsen står i folketrygdloven§ 3-23 andre ledd slik den lød før 1. januar 2011.

Eksempel 1 - Førstegangstilståelse av alderspensjon med gjenlevenderettighet

Vi ser på en bruker, født i desember 1944. Hun tar ut pensjon måneden etter fylte 66 år, dvs. med virkning fra 01.01.2011. Hun har gjenlevenderett. Selv har hun 40 års trygdetid, 17 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991, og et sluttpoengtall på 3,00. Forholdstallet på virkningstidspunktet er 1,064. Hennes avdøde ektemann har 40 års trygdetid, 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991, og et sluttpoengtall på 2,98.

Ved beregning av brukers tilleggspensjon må vi finne ut hvilket av følgende alternativer som gir størst basistilleggspensjon:

a) pensjonistens egen tilleggspensjon

b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon.

Vi forutsetter i dette eksemplet at G på virkningstidspunktet er 75 000 kroner

Pensjonistens egen basistilleggspensjon (alternativ a) er;

(75000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (75000 × 17 × 0,42 × 3,00) = 83 194

Avdøde hadde 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 2,98. Basistilleggspensjon etter avdøde pr. 01.01.2012 er:

(75 000 × 22 × 0,45 × 2,98) + (75 000 × 17 × 0,42 × 2,98) = 95 211

55 % av pensjonistens egen tilleggspensjon pluss 55 % av avdødes tilleggspensjon (alternativ b) er:

0,55 × (83 194 + 95 211) = 98 123

Vi ser at alternativ b gir høyest basistilleggspensjon. Pensjon til utbetaling finner vi ved å dele basistilleggspensjonen på forholdstallet ved virkningstidspunktet.

Tilleggspensjon til utbetaling er:

98 123/1,064 = 92 221

Eksempel 2: Alderspensjon med gjenlevenderett når pensjonisten har tatt ut alderspensjon fra før

Vi ser på en bruker som er født desember 1944 og som har tatt ut 100% alderspensjon med virkning fra 01.01.2011, dvs. måneden etter at hun fyller 66 år. Forholdstall ved 66 år er 1,064 og ved 67 år 1,005. Hun har 40 års trygdetid, 17 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 3,00. Vi forutsetter i eksemplet her at G var 75000 fra 01.01.2011, minste pensjonsnivå var 150 000 etter høy sats (138 750 etter ordinær sats). Vi forutsetter også at brukers ektefelle hadde inntekt over 2 G på virkningstidspunktet, slik at bruker hadde rett til minste pensjonsnivå ordinær sats. Pensjonen ved uttak var som følger:

Basisgrunnpensjon:

0,85 × 75 000 × 40/40 = 63 750

Basistilleggspensjon:

(75 000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (75 000 × 17 × 0,42 × 3,00) = 83 194

Basispensjonstillegg:

(138 750 × (1/1,005) × 1,005) – (63 750 + 83 194) = -8 194

Grunnpensjon = 63 750/1,064 = 59 915

Tilleggspensjon = 83 194/1,064 = 78 190

Pensjonstillegg = -8 194/1,064 = -7 701 (kommer ikke til utbetaling)

Vi tar med både grunnpensjon, tilleggpensjon og pensjonstillegg i beregningen videre, da disse påvirker, og blir påvirket av, størrelsen på tilleggspensjonen når vi etter hvert tar med gjenlevenderetten.

01.05.2011 reguleres pensjonen, og vi forutsetter her en lønnsvekst på 4%:

I løpet av reguleringsåret har det vært 8 måneder med 0 % uttaksgrad og 4 måneder med 100 % uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:

8/12 × 0 % + 4/12 × 100 % = 33 %

Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 33 %. I tillegg til å reguleres med lønnsvekst skal pensjon under utbetaling da fratrekkes en faktor (f₂)_, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 8-4:

f₂ = 0,0075 × 33 % /100 % = 0,0025

Grunnpensjon = 59 915 × (1 + 0,04) × (1-0,0025) = 62 156

Tilleggspensjon = 78 190 × (1 + 0,04) × (1-0,0025) = 81 114

Pensjonstillegg = -7 701 × (1 + 0,04) × (1- 0,0025) = -7 989 (kommer ikke til utbetaling)

Ektefellen dør i desember 2011. Pensjonen må regnes om med virkning fra 01.01.2012 (beregnes med sats for enslig pensjonist), samt beregnes med gjenlevenderettighet.

Omregningen gjøres ved at vi først finner basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg før omregningen, samt basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg etter omregningen, alle med gjeldende G (vi forutsetter at G pr. 01.01.2012 er 78 000, og at minste pensjonsnivå høy sats er 155 224) (gitt minste pensjonsnivå på 150 000 pr. 01.01.2011 og en lønnsvekst på 4 %):

Basisgrunnpensjon før = 0,85 × 78 000 × 40/40 = 66 300

Basistilleggspensjon før = (78 000×17×0,45×3,00) + (78 000×17×0,42×3,00) = 86 522

Basispensjonstillegg før = (138 750 × 1,005) – (66 300+86 522) = - 8 522

Basisgrunnpensjon etter = 1 × 78 000 × 40/40 = 78 000

Basistilleggspensjon etter = (78 000×17×0,45×3,00) + (78 000×17×0,42×3,00) = 86 522

Basispensjonstillegg etter = (155 224 × 1,005) – (78 000+86 522) = - 8 522

Dette er basispensjon beregnet med brukers egen opptjening. Vi må sjekke om 55 % av summen av egen tilleggspensjon + avdødes tilleggspensjon (alternativ b i §3-23 tredje ledd) blir høyere enn brukers egen tilleggspensjon.

Avdøde hadde 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 2,98. Basistilleggspensjon etter avdøde pr. 01.01.2012 er:

(78 000 × 22 × 0,45 × 2,98) + (78 000 × 17 × 0,42 × 2,98) = 99 020

55 % av egen basistilleggspensjon etter omregning pluss 55% av avdødes basistilleggspensjon blir:

0,55 × (86 522+ 99 020) = 102 048

Dette alternativet blir høyere enn brukers egen basistilleggspensjon (alternativ a; 86 522 kroner).

For å finne grunnpensjon til utbetaling multipliserer vi basisgrunnpensjon etter omregning med forholdet mellom utbetalt grunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand:

Grunnpensjon = 78 000 × (62 156/66 300) = 73 124

For å finne tilleggspensjon til utbetaling multipliserer vi basistilleggspensjonen med forholdet mellom tilleggspensjon før omregning og basistilleggspensjon før omregning:

Tilleggspensjon = 102 048 × (81 114/86 522) = 95 670

Til slutt må vi beregne basispensjonstillegget på nytt. Vi skal nå bruke høy sats av minste pensjonsnivå, som pr. 01.01.2012 er 155 224. Basispensjonstillegget blir:

(155 224 × 1,005) – (78 000 + 102 048) = - 24 048

For å finne pensjonstillegget multipliserer vi basispensjonstillegget med forholdet mellom pensjonstillegg før omregning og basispensjonstillegg før omregning (som over):

-24 048 × ( -7 989/-8 522) = - 22 545

Brukers pensjon til utbetaling, etter at vi har tatt med gjenlevenderetten, blir:

Grunnpensjon = 73 124

Tilleggspensjon = 95 670

Pensjonstillegg = - 22 545 (kommer ikke til utbetaling)

§ 3-23 fjerde ledd - Tilleggspensjon etter avdøde der gjenlevende både er uførepensjonist og alderspensjonist

[Endret 1/11]

Fjerde ledd gjelder når gjenlevende har både uførepensjon og alderspensjon. Det presiseres i fjerde ledd at bestemmelsen i tredje ledd ikke gjelder dersom alderspensjonisten mottar gradert uførepensjon. I disse tilfellene skal tilleggspensjonen i alderspensjonsberegningen beregnes på vanlig måte i henhold til § 3-8, det vil si kun på grunnlag av egen opptjening.

Tilleggspensjonen i alderspensjonen skal ikke beregnes med gjenlevendefordeler siden man ved beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle allerede har fått disse rettighetene i uførepensjonen. Det framgår av § 12-15 andre ledd at uførepensjonen skal beregnes som det beste av alternativene i bokstav a og b.

Etter alternativ a skal pensjonen beregnes på grunnlag av egen opptjening. Etter alternativ b skal det medregnes gjenlevenderett på grunnlag av avdødes ugraderte tilleggspensjon og 55 % av egen tilleggspensjon.

Det gunstigste alternativet legges til grunn for beregningen av den tilleggspensjonen som skal komme til utbetaling. Når uførepensjonen opphører ved fylte 67 år, vil gjenlevendefordeler bli medregnet i alderspensjonen.

Eksempel 3: Gradert alderspensjon når pensjonisten har tatt ut gradert uførepensjon med gjenlevenderett

Bruker er født desember 1944 og har tatt ut 50 prosent uførepensjon og 50 prosent gradert alderspensjon med virkning fra 1.1.2011, dvs. måneden etter at hun fyller 66 år. Hun har 40 års trygdetid, 17 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991 og et sluttpoengtall på 3,00. Ektefellen er død og uførepensjonen blir beregnet med gjenlevendefordel. Hennes avdøde ektemann har 40 års trygdetid, 22 poengår før 1992, 17 poengår etter 1991, og et sluttpoengtall på 2,98. Vi forutsetter i eksemplet her at G var 75 000 fra 1.1.2011, minste pensjonsnivå var 150 000 (etter høy sats). Hun har ikke inntekt ved siden av uføre- og alderspensjonen.

1. Beregning av 50 prosent uførepensjon med gjenlevenderett

Grunnpensjon:

75 000 × 40/40 = 75 000

Grunnpensjon til utbetaling er 75 000.

Pensjonistens egen tilleggspensjon (alternativ a) er:

0,5 × ((75000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (75000 × 17 × 0,42 × 3,00))

= 41 597

55 % av pensjonistens egen tilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon (alternativ b) er:

0,5 × 0,55 × ((75000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (75000 × 17 × 0,42 × 3,00))

0,55 × ((75000 × 22 × 0,45 × 2,98) + (75000 × 17 × 0,42 × 2,98))

= 75 244

Vi ser at alternativ b gir høyest tilleggspensjon. Tilleggspensjon til utbetaling er: 75 244

2. Beregning av 50 prosent alderspensjon

Det følger av § 3-23 fjerde ledd at tilleggspensjonen i alderspensjonen ikke skal beregnes med gjenlevendefordeler, siden man ved beregning av uførepensjon til gjenlevende ektefelle allerede har fått full uttelling i uførepensjonen for disse rettighetene.

Basisgrunnpensjon:

75 000 × 40/40 = 75 000

Basistilleggspensjon:

(75 000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (75 000 × 17 × 0,42 × 3,00) = 83 194

Basispensjonstillegg:

(150 000 × (1,000 / 1,005) × 1,005) – (75 000 + 83 194) = - 8 194

Ved uttak av 50 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen som 50 prosent av basispensjonen dividert på forholdstallet:

Grunnpensjon = 0,5 × 75 000 / 1,064 = 35 244

Tilleggspensjon = 0,5 × 83 194 / 1,064 = 39 095

Pensjonstillegg = 0,5 × (-8 194) / 1,064 = -3 850 (kommer ikke til utbetaling)

Utbetalt pensjon beregnes til 74 339.

1.5.2011 reguleres pensjonen, og vi forutsetter her en lønnsvekst på 4 prosent:

I løpet av året har det vært 8 måneder med 0 prosent uttaksgrad og 4 måneder med 50 prosent uttaksgrad, så gjennomsnittlig uttaksgrad blir:

8/12 × 0 % + 4/12 × 50 % = 16,67 %

Gjennomsnittlig uttaksgrad for hele året blir altså 16,67 prosent. I tillegg til vanlig regulering skal pensjon til utbetaling da fratrekkes en faktor (f₂)_, se forskrift om alderspensjon i folketrygden § 8-4:

f₂ = 0,0075 × 16,67 % / 50 % = 0,0025

Grunnpensjon = 35 244 × (1 + 0,04) × (1- 0,0025) = 36 563

Tilleggspensjon = 39 095 × (1 + 0,04) × (1- 0,0025) = 40 557

Pensjonstillegg = -3 850 × (1 + 0,04) × (1- 0,0025) = - 3 994 (kommer ikke til utbetaling)

Årlig pensjon pr 1.5.2011 består av grunnpensjon kr 36 563 og tilleggspensjon kr 40 557.

Gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. De ulike komponentene i restpensjonen holdes atskilt med tanke på senere beregninger. Restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å ta basisstørrelsene og multiplisere med 100 prosent fratrukket uttaksgraden.

Restgrunnpensjon = 75 000 × (100 % - 50 %) = 37 500

Resttilleggspensjon = 83 194 × (100 % - 50 %) = 41 597

Restpensjonstillegg = -8 194 × (100 % - 50 %) = - 4 097

Restpensjonen etter ett års regulering består av restgrunnpensjon kr 39 000 (37 500 × (1 + 0,04)) og resttilleggspensjon kr 43 261 (41 597 × (1 + 0,04)).

3. Beregning av alderspensjon fra 67 år. 100 prosent uttaksgrad med gjenlevenderett

Ved fylte 67 år opphører uførepensjonen, uttaksgraden i alderspensjonen øker til 100 prosent og gjenlevenderetten skal medregnes i denne. Alt skjer med virkning måneden etter fylte 67 år, dvs. fra 1.1.2012. Brukers forholdstall (ft) ved 67 år er 1,005 og minste pensjonsnivå høy sats 1.5.2011 er 155 224 kr. Først omregnes alderspensjonen pga. endring i sivilstand mv. (medregning av gjenlevenderett).

Basisgrunnpensjon etter sivilstandsomregningen:

75 000 × 40/40 = 75 000

Basistilleggspensjon etter sivilstandsomregningen:

Pensjonistens egen basistilleggspensjon (alternativ a) er:

(78 000 × 17 × 0,45 × 3,00) + (78 000 × 17 × 0,42 × 3,00) = 86 522

Tilleggspensjon etter kapittel 3 etter avdøde er:

(78 000 × 22 × 0,45 × 2,98) + (78 000 × 17 × 0,42 × 2,98) = 99 019

55 prosent av pensjonistens egen basistilleggspensjon og den avdødes tilleggspensjon etter kapittel 3 (alternativ b) er:

0,55 × (86 522 + 99 019) = 102 048

Vi ser at alternativ b (102 048) gir høyere tilleggspensjon enn alternativ a (86 522).

Basisgrunnpensjon og basistilleggspensjon før sivilstandsomregningen var 78 000 og 86 522 kr.

Grunnpensjon etter sivilstandsomregningen er lik basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand multiplisert med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand.

78 000 × (36 563 / 78 000) = 36 563

Tilleggspensjon etter sivilstandsomregningen er lik basistilleggspensjon etter endring i sivilstand multiplisert med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand.

102 048 × (40 557 / 86 522) = 47 835

Restgrunnpensjon etter sivilstandsomregningen er lik basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand multiplisert med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand.

78 000 × (39 000 / 78 000) = 39 000

Resttilleggspensjon etter sivilstandsomregningen er lik basistilleggspensjon etter endring i sivilstand multiplisert med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand.

102 048 × (43 261 / 86 522) = 51 024

Til slutt omregnes pensjonen til 100 prosent uttaksgrad.

Ny årlig grunnpensjon til utbetaling:

((36 563 × 1,005) + 39 000) = 75 368

1,005

Ny årlig tilleggspensjon til utbetaling:

((47 835 × 1,005) + 51 024) = 98 605

1,005