Rundskriv
§ 3-21 Spesielt om antatte fremtidige pensjonspoeng for unge uføre født etter 1940
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen
Sist endret 30.3. 2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fag og regelverksutvikling, Inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet,
se overskriften:
Generell kommentar
Generell kommentar
[Endret 2/01, 9/04, 11/08, 3/11]
Paragrafen inneholder særregler for beregning av en garantert minste tilleggspensjon for personer som er født uføre, eller er blitt uføre i så ung alder at de ikke har hatt mulighet til å opptjene tilleggspensjonsrettigheter.
Ordningen ble innført i 1981. Senere har både aldersgrensen og de poengtall som ligger til grunn for beregningen av den garanterte tilleggspensjonen blitt hevet en rekke ganger. Det er også gitt lignende ordning for eldre uførepensjonister født før 1941 som ble uføre i ung alder, jf § 3‑22.
Siden 01.07.97 har aldersgrensen for rett til garantert minste tilleggspensjon for personer født etter 1940 vært 26 år. Ordningen består i at de godskrives fremtidige pensjonspoeng fra fylte 20 år. Det fremtidige pensjonspoenget ble hevet fra 3,30 til 3,50 med virkning fra 1. mai 2008.
Frem til 1998 gjaldt garantiordningen alle som ble uføre før den fastsatte aldersgrensen. Ved endring av § 3‑21 som trådte i kraft 01.01.98 ble det innført et særskilt medisinsk vilkår for rett til garantert minste tilleggspensjon. Vilkåret er at det må foreligge en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumenter.
Begrunnelsen for innskjerpingen var at man mente praksis for fastsettelse av uføretidspunkt var blitt for liberal, og at ordningen hadde fått større omfang enn forutsatt.
Det ble fra 01.01.98 også innført en garantiordning for unge uføre som fyller det medisinske vilkåret i første ledd, men likevel har vært mer enn 50 prosent yrkesaktive etter fylte 26 år. Garantert minste tilleggspensjon kan gis dersom kravet om uførepensjon settes frem før fylte 36 år. Formålet er at unge uføre skal få større muligheter til å forsøke seg i arbeidslivet.
Den garanterte minste tilleggspensjonen beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i trygden. Se § 12‑3 fjerde ledd. Tilleggspensjonen til unge uføre kan ikke eksporteres. Ved flytting tilbake til Norge har pensjonisten rett til å få tilleggspensjonen tilbake uten ny vurdering av om vilkårene i § 3-21 er oppfylt.
Det er gitt en oversikt over alle lovendringer som gjelder garantert minste tilleggspensjon for unge uføre i RTV-Rundskriv / Kapittel 12, Generell del pkt 2.6.8.
§ 3-21 første ledd - Krav til alder, sykdom og dokumentasjon
[Endret 2/01, 9/04]
Første ledd setter som krav at vedkommende blir ufør på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert før fylte 26 år.
Ufør før fylte 26 år
[Endret 9/04, 11/08]
For å få medregnet fremtidig poengtall 3,50 må medlemmet ha blitt ufør før fylte 26 år. Uføretidspunktet må være satt til senest den første i den måned vedkommende fyller 26 år. Personer som fyller 26 år i uføremåneden fyller dette aldersvilkåret.
I visse tilfeller kan det garanterte fremtidige poengtallet gis personer som har vært i arbeid med mer enn 50 prosent etter fylte 26 år, jf § 3‑21 sjette ledd med tilhørende kommentarer.
Varig og alvorlig sykdom
[Endret 9/04, 11/09]
Ved vurderingen av sykdommens varighet gjelder det alminnelige vilkåret i § 12‑6 første ledd. Paragraf 3‑21 stiller imidlertid strengere krav til sykdommens alvorlighet.
Forarbeidene gir lite konkret veiledning i spørsmålet om innholdet i begrepet ”alvorlig”, men det uttales i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) at en ved å stille særlige krav til lidelsens alvorlighet ville få en bedre målretting mot fødte og unge uføre som ikke har hatt mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid på grunn av en tidlig omfattende medisinsk lidelse. Det ble likevel ikke ansett som hensiktsmessig å kreve en bestemt medisinsk uføregrad.
Retningslinjene nedenfor gir en positiv avgrensning av sykdommer mv som vanligvis kommer inn under ordningen. Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste, og det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. I noen tilfeller har søker flere lidelser som til sammen gir en alvorlig og varig funksjonsnedsettelse i ung alder. Disse kan ha rett til garantert minste tilleggspensjon, da det er den samlede funksjonsnedsettelsen som skal legges til grunn
Se Trygderettens kjennelse ankenr. 99/04654 publisert på Lovdata, der forståelsen av begrepet ”alvorlig sykdom” blir drøftet.
Alvorlig somatisk sykdom
[Endret 11/06, 11/09]
Alvorlig somatisk sykdom innebærer som hovedregel at tilstanden er klart objektivt dokumentert, og at den direkte begrunner et betydelig funksjonstap som forklarer varig reduksjon av inntekts-/arbeidsevnen . Det er ikke diagnosen alene, men alvorlighetsgraden av sykdomstilstanden og dens følgetilstander som er avgjørende.Eksempler på slike sykdomstilstander og funksjonssvikt kan være (LISTEN ER IKKE UTTØMMENDE):
Nedsatt funksjon som følge av alvorlige sykdommer i nervesystem eller muskelsystem, for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese, lammelser eller lignende
Nedsatt hjertefunksjon, for eksempel pga medfødt uttalt hjertefeil
Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel pga cystisk fibrose
Alvorlig og utbredt hudsykdom, for eksempel sklerodermi.
Alvorlig leddlidelse som ved juvenil arthritt (leddgikt)
Betydelig sansetap, for eksempel blindhet eller døvhet
Alvorlig funksjonshemming pga mer diffuse og ikke klart dokumenterte lidelser, kan helt unntaksvis gi rett til garantert minste tilleggspensjon . Dette gjelder bare personer som allerede i meget ung alder har en alvorlig funksjonshemming, som på bakgrunn av lang dokumentert observasjonstid, må anses som varig. Det er en forutsetning i slike tilfeller at inntektsevnen er helt bortfalt slik at medlemmet har vært forhindret fra å opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte på grunn av sin sykdom. Ved tvilstilstander bør saken forelegges rådgivende overlege for vurdering.
Psykisk utviklingshemming
Funksjonsnivået må være så lavt at det hindrer vedkommende å delta i det åpne arbeidsmarkedet uten tilrettelegging.
Som eksempel kan nevnes psykisk utviklingshemmede som har hatt vernet arbeidsplass ved kommunalt syke- og aldershjem m.a.o. deltar på det åpne arbeidsmarkedet med tilrettelegging.
Alvorlige psykiske lidelser
[Endret 11/06, 11/09]
Psykisk sykdom må være diagnostisert og vurdert av spesialist i psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri, eller av spesialist i klinisk psykologi . Den syke må være betydelig invalidisert både i dagligliv og i forhold til arbeidslivet.
Følgende psykiske sykdomstilstander gir ofte alvorlig funksjonssvikt. ( LISTEN ER IKKE UTTØMMENDE):
Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni
Massive angst,- tvangs- og depressive lidelser
Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser .
Autisme
Alvorlig grad av Asbergers syndrom
De alvorligste tilfellene av ADHD
Krav til dokumentasjon
[Endret 9/04]
Det må være klart medisinsk dokumentert at medlemmet ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Det må også dokumenteres at sykdommen har hatt stor betydning for medlemmets funksjonsevne.
Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 8 (1996-97) at i tilfeller hvor det ikke har vært særlig kontakt med lege og annet helsepersonell før fylte 26 år, vil det i de aller fleste tilfeller være liten grunn til at medlemmet skal komme inn under garantiordningen.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
[Endret 9/04]
Endringen trådte i kraft fra 1. januar 1998 og gjelder for krav fremsatt etter 31.12.97. Krav om garantert tilleggspensjon i allerede løpende uførepensjonssaker skal behandles etter de reglene som gjaldt på kravtidspunktet for uførepensjon. Vi viser til Trygderettens kjennelse nr. 99/03750 Prinsippkjennelse nr. 7/00 som stadfester denne fortolkningen. Før 01.01.04 var praksis at krav om rehabiliteringspenger og attføringspenger kunne anses som krav om uførepensjon.
Garantert fremtidig pensjonspoeng på 3,50
[Endret 10/97, 1/98, 2/01, 11/08]
Garantien består i et garantert minste framtidig poengtall for de som er født etter i 1940, og som har fått nedsatt arbeidsevnen med minst 50 % på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før de fylte 26 år. Det garanterte framtidige poengtallet er i dag på 3,50 .
Det fremtidige poengtallet er endret flere ganger:
fra 1. mai 1981 ble det satt til 2,00
fra 1. mai 1987 ble det endret til 2,50
fra 1. mai 1988 ble det endret til 3,00
fra 1. mai 1991 ble det endret til 3,30, og
fra 1. mai 2008 ble det endret til 3,50
For unge uføre som er født i årene 1923 til og med 1940 er garantien et minste sluttpoengtall, se
§ 3‑22
.
§ 3-21 andre ledd - Garantert fremtidig pensjonspoeng
[Endret 11/06, 11/08]
De som omfattes av ordningen får medregnet et minste garantert fremtidig poengtall fra og med det kalenderåret arbeidsevnen ble nedsatt, men tidligst fra det kalenderåret vedkommende fylte 20 år. Se femte ledd.
Dersom pensjonisten har poengopptjening som gir et høyere sluttpoengtall enn 3,50 beregnes tilleggspensjon etter dette poengtallet.
Ved øking av uføregrad og overgang til alderspensjon kan sluttpoengtallet bli høyere enn 3,50 , jf § 3‑14 om opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar uførepensjon.
Virkningstidspunktet for tilleggspensjon etter denne ordningen kan aldri settes forut for 1. mai 1981. I slike tilfeller må arbeidsevnen ha blitt nedsatt med minst halvparten før fylte 20 år. Når arbeidsevnen er blitt nedsatt med minst halvparten først mellom fylte 20 og 21 år, kan virkningstidspunktet ikke settes forut for 1. januar 1984. De som har fått arbeidsevnen redusert med minst 50 % først mellom fylte 21 og 22 år kan ikke bli gitt ytelser etter garantiordningen før fra 1. januar 1989. For de som er blitt/blir uføre mellom fylte 22 og 24 år, gjelder garantiordningen først fra 1. mai 1992.
Med virkning fra 1.juli 1997 omfattes personer som er blitt ufør før fylte 26 år av denne ordningen.
Eksempel:
En person er født 1958 og uføreåret er 1977. Uføregraden ble først satt til 50 %. Virkningstidspunktet ble satt til 1. oktober 1977.
Han hadde ikke opptjent pensjonspoeng i årene da han fylte 17 og 18 år. Han hadde derfor ikke rett til tilleggspensjon fra 1. oktober 1977.
Fra 1. mai 1981 fikk han rett til et framtidig poengtall på 2,00. Poengtallet ble gitt tilbake fra og med det kalenderåret han fylte 20 år, altså 1978. Sluttpoengtallet ble 2,00.
Fra 1. april 1984 ble uføregraden endret til 100 %. Nytt uføretidspunkt ble satt til 1. april 1984.
Han har opparbeidet følgende pensjonspoeng på grunn av arbeidsinntekt:
|
1975: |
0,00 |
1980: |
1,70 |
|
1976: |
0,00 |
1981: |
1,70 |
|
1977: |
1,50 |
1982: |
1,80 |
|
1978: |
1,50 |
1983: |
2,10 |
|
1979: |
1,60 |
1984: |
0,90 |
Nytt fremtidig poengtall må beregnes fra 1984.
For det første uføreåret som her ble satt til 1984 skal han få godskrevet det høyeste poengtallet av enten 100 % av det beregnede fremtidige poengtallet eller det poengtallet som følger av den pensjonsgivende inntekten, se § 3-14 femte ledd og 3‑19 fjerde ledd.
For de øvrige årene skal poengtallet bli beregnet ved at den delen av det fremtidige poengtallet som svarer til uføregraden legges sammen med poengtallet som er beregnet av den pensjonsgivende inntekten, se § 3‑14 fjerde ledd.
|
1975: |
|
0 |
|
1976: |
|
0 |
|
1977: |
|
1,50 |
|
1978: |
(2,00 x 0,5) + 1,50 = |
2,50 |
|
1979: |
(2,00 x 0,5) + 1,60 = |
2,60 |
|
1980: |
(2,00 x 0,5) + 1,70 = |
2,70 |
|
1981: |
(2,00 x 0,5) + 1,70 = |
2,70 |
|
1982: |
(2,00 x 0,5) + 1,80 = |
2,80 |
|
1983: |
(2,00 x 0,5) + 2,10 = |
3,10 |
Fra 1984 blir det fremtidige poengtallet beregnet av de tre siste poengårene til 2,87.
Nytt sluttpoengtall blir
|
(2,87x19) + 3,10 |
= 2,88 |
|
20 |
Fra 1. mai 1987 ble poengrekken igjen omregnet fordi det garanterte fremtidige poengtallet ble endret til 2,50. Poengrekken ble da omregnet helt tilbake til 1978.
Poengrekken blir slik:
|
1975: |
|
0 |
|
1976: |
|
0 |
|
1977: |
|
1,50 |
|
1978: |
(2,50 x 0,5) + 1,50 = |
2,75 |
|
1979: |
(2,50 x 0,5) + 1,60 = |
2,85 |
|
1980: |
(2,50 x 0,5) + 1,70 = |
2,95 |
|
1981: |
(2,50 x 0,5) + 1,70 = |
2,95 |
|
1982: |
(2,50 x 0,5) + 1,80 = |
3,05 |
|
1983: |
(2,50 x 0,5) + 2,10 = |
3,35 |
Nytt fremtidig poengtall blir beregnet til 3,12.
Det fremtidige poengtallet pr. 1.5.1987 er beregnet av de 3 siste årene med poengopptjening på grunn av pensjonsgivende inntekt; - 1981, 1982 og 1983.
Nytt sluttpoengtall blir:
|
(3,12x19) + 3,35 |
= 3,13 |
|
20 |
Poengrekken skal omregnes på samme måte ved hver endring av det garanterte fremtidige poengtallet.
Dette betyr at en person som har arbeidsinntekt ved siden av garantert fremtidige poeng, kan få godskrevet et høyere fremtidig poengtall enn garantien på 3,50.
§ 3-21 tredje ledd og fjerde ledd - År med garantert fremtidige pensjonspoeng
[Endret 11/06]
Disse bestemmelsene tilsvarer bestemmelsene i § 3-18 andre og tredje ledd.
Det gis ikke garanterte fremtidige pensjonspoeng ut over de årene vedkommende får framtidig trygdetid. Se § 3‑6 andre og tredje ledd.
Når det er gitt uførepensjon etter § 12‑2 tredje ledd , skal det fremtidige poengår regnes tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem av trygden, jf §3-6 fjerde ledd.
§ 3-21 femte ledd - Nedre aldersgrense for rett til garantert minste tilleggspensjon
[Endret 11/06]
Garantert minste tilleggspensjon kan tidligst gis fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.
Personer som før fylte 20 år mottar uførepensjon etter de vanlige beregningsreglene vil få sin pensjon omregnet fra og med den måneden vedkommende fyller 20 år.
§ 3-21 sjette ledd - Rett til garantert minste tilleggspensjon før fylte 36 år
[Endret 2/98, 2/01, 9/04, 7/08]
Bestemmelsen trådte i kraft 1.1.98 og gjelder bare for krav om uførepensjon fremsatt etter 31.12.97. Den gjelder ikke de som allerede var innvilget uførepensjon da bestemmelsen trådte i kraft. Tidligere praksis som gjaldt frem til 01.01.04 om at krav om rehabiliteringspenger og attføringspenger kunne anses som krav om uførepensjon gjelder ikke i forhold til denne bestemmelsen.
Formålet med å innføre en ”36 års garanti” for retten til den garanterte tilleggspensjonen var at unge funksjonshemmede skulle få større muligheter til å forsøke seg i arbeidslivet uten risiko for å miste retten til den garanterte tilleggspensjonen.
Høyesterett har i dom av 7. juni 2007 i sak nr 2006/1721 uttalt seg om fortolkningen av bestemmelsen. Retten viser til vilkåret i § 3-21 første ledd om at medlemmet må være ufør på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år for å ha rett til garantert minste tilleggspensjon. Den legger til grunn at dette grunnvilkåret også gjelder for tilfeller som faller inn under sjette ledd. Etter Høyesteretts oppfatning er det medlemmets faktiske funksjonsevne/uførhet før fylte 26 år som er avgjørende for om retten til garantert minste tilleggspensjon etter sjette ledd foreligger. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende før fylte 26 år hadde en varig og alvorlig lidelse som var klart dokumentert og medførte risiko for senere funksjonssvikt og uførhet. Bestemmelsen skal praktiseres i samsvar med dette.
§ 3-21 sjuende ledd - Hvilende rett til garantert minste tilleggspensjon
[Endret 2/98, 2/01, 9/04]
Denne bestemmelsen er en lovfesting av tidligere administrativ praksis. Den innebærer at medlem som har fått uførepensjon med garantert minste tilleggspensjon etter § 3-21 før han/hun begynner i arbeid, beholder denne garantien selv om uførepensjonen senere faller bort for kortere eller lengre periode fordi han/hun begynner i inntektsgivende arbeid.
Den tidligere administrative praksis omfattet også personer som ble uføre før aldersgrensen for unge uføre, men som ikke hadde garantert tilleggspensjon, fordi uførepensjonen opphørte før ordningen ble innført. Denne praksis opprettholdes selv om den ikke framgår direkte av lovteksten.
Garantien gjelder også i de tilfellene aldersgrensen er hevet i en opphørsperiode, og vedkommende ville fått garantert tilleggspensjon dersom uførepensjonen ikke hadde opphørt.