Rundskriv

§ 3-1 Oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret

Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11]

Bestemmelsen gir en oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner.

Hovedkomponentene er grunnpensjon og tilleggspensjon. I tillegg kan det gis særtillegg til personer som ikke har rett til tilleggspensjon eller har liten tilleggspensjon. Det kan også gis forsørgingstillegg til pensjonene.

Med innføringen av fleksibel alderspensjon suppleres komponentene for alderspensjon fra 1. januar 2011 med bestemmelsen i § 19-9 om pensjonstillegg for personer som er født i 1943 eller senere og som tar ut alderspensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Denne gruppen får ikke lenger særtillegg, men får i stedet et pensjonstillegg. Fra samme tidspunkt innføres levealdersjustering som en del av beregningen av alderspensjoner. Dette innebærer at grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger vil gi uttrykk for den faktiske alderspensjonen vedkommende får, men utgjøre basispensjonen, jf. § 19-5.

§ 3-1 Første ledd - Grunnpensjon og tilleggspensjon

[Endret 1/11]

Hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner er grunnpensjon og tilleggspensjon.

En pensjon fra folketrygden består i tillegg til grunnpensjon og tilleggspensjon av et eventuelt særtillegg eller pensjonstillegg, jf §§ 3-3 og 19-9.

Grunnpensjon ytes uavhengig av tidligere inntekt.

Tilleggspensjon er en ytelse man får rett til på grunnlag av opptjente pensjonspoeng som fastsettes på grunnlag av arbeidsinntekt, se § 3-13 .

Som en følge av at det innføres levealdersjustering og fleksibilitet i folketrygdens alderspensjon fra 1. januar 2011, vil grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gi uttrykk for den faktiske alderspensjonen vedkommende får, men utgjøre basispensjonen, jf § 19-5.

§ 3-1 Andre ledd - Særtillegg

[Endret 1/11]

Særtillegg utbetales når det er opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Er tilleggspensjonen lavere enn særtillegget, blir differansen utbetalt som særtillegg.

På grunn av nye regler om fleksibel alderspensjon skal særtillegget erstattes av et pensjonstillegg for alderspensjonister som er født i 1943 eller senere og tar ut alderspensjon tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Pensjonstillegget skal, ved uttak ved 67 år, tilsvare differansen mellom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon, og minste pensjonsnivå som den enkelte har rett til, se rundskrivet til § 19-9. Ved andre uttakstidspunkt vil ikke dette være tilfelle på grunn av leveladersjusteringen, se § 19-10

§ 3-1 Tredje ledd - Forsørgingstillegg

Pensjonist som forsørger ektefelle/partner/samboer og/eller barn under 18 år kan få forsørgingstillegg. Forsørgingstillegget er behovsprøvd etter den inntekten pensjonisten og eventuelt ektefelle/partner/samboer har.

I de videre kommentarene vil vi stort sett bruke betegnelsen ektefeller eller pensjonistpar. Vær oppmerksom på at dette også omfatter partnere og visse grupper samboere. Se § 1-5 .