Rundskriv

§ 25-3 Gebyr og tvangsmulkt

Sist endret 10.10.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon Oppfølging, jf. overskrift:

§ 25-3 femte ledd - sanksjoner ved brudd på arbeidsgivers plikter ved oppfølging av sykmeldte arbeidstakere (Tilføyd)

 

 § 25-3 Tvangsmulkt

Generelt

En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsene etter § § 25-1 og 25-2, kan ilegges tvangsmulkt. Et vedtak om å ilegge tvangsmulkt er etter folketrygdloven direkte tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 bokstav b. Vi skal derfor ikke skaffe dom for kravet, men kan sende begjæring om utpantning til namsmannen dersom mulkten ikke blir betalt innen den frist trygdekontoret har satt. Det er utarbeidet en detaljert rutinebeskrivelse og forslag til standardbrev for å lette arbeidet med å drive inn tvangsmulktene.

§ 25-3 Første ledd - adgang til å ilegge tvangsmulkt etter § § 25-1 og 25-2

§ 25-1

Når det gjelder arbeidsgivers plikt til å gi melding og hvilke meldinger som skal gis, viser vi til kommentarene til § 25-1 og forskrift til denne bestemmelsen.

§ 25-2 Første ledd

En arbeidsgiver som ikke etterkommer plikten til å føre statistikk over sykefravær og ved barns sykdom i henhold til § 25-2 første ledd med tilhørende forskrift, kan ilegges tvangsmulkt i medhold av § 25-3 .

§ 25-2 Andre ledd

Bestemmelsen gir ikke trygdekontoret hjemmel for å pålegge arbeidsgiveren å igangsette tiltak, men gir kun anledning til å be om en redegjørelse. I henhold til § 25-3 kan arbeidsgiver ilegges tvangsmulkt dersom trygdekontorets forespørsel om redegjørelse ikke etterkommes. Tvangsmulkten nevnes ikke i den første henvendelsen til arbeidsgiveren, og skal bare ilegges dersom trygdekontoret ikke på annen måte får respons fra arbeidsgiveren.

§ 25-3 Andre ledd - forskrifter

Forskrifter om vilkårene for å ilegge tvangsmulkt, og mulktens størrelse

Da departementet til nå ikke har gitt nye forskrifter til § 25-3 , må forskriftene til folketrygdloven av 1966 benyttes.

Forskriften om Arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret er tidligere gitt ved Regjeringens resolusjon den 4 juli 1991, med hjemmel i lov av 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 18-2 annet ledd annet punktum og fjerde ledd, og § 18-7 tredje ledd og sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 § 54 a. Forskriftene er under revisjon, men inntil nye forskrifter er vedtatt, skal det henvises til nevnte forskrift. Forskriftene er tatt inn i rundskrivet under § 25-1 .

Når det gjelder tvangsmulkt for arbeidsgiver som ikke overholder sin plikt til å redegjøre for tiltak på den sykmeldtes arbeidsplass etter § 25-2 andre ledd, gjelder forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet 29. juli 1994 med hjemmel i lov av 17. juni 1966 nr. 12 § 18-7 tredje ledd. Forskriftene er tatt inn i rundskrivet under § 25-2 .

Det presiseres at § 25-3 er hjemmelen for å ilegge tvangsmulkt, mens ovennevnte forskrifter regulerer vilkårene for å ilegge tvangsmulkt og tvangsmulktens størrelse.

Når det gjelder fremgangsmåten og standardbrev for ileggelse av tvangsmulkt for arbeidsgiver som ikke har etterkommet trygdekontorets krav om melding eller redegjørelse etter § § 25-1 og 25-2 viser vi til rutinebeskrivelse som er gitt som saksbehandlingsvedlegg til § 25-3 etter lovkommentarene i kapittel 21.

Når det gjelder kommentarer til forskriftene, vil rutinebeskrivelsen som er nevnt ovenfor, gi den nødvendige veiledningen. 

§ 25-3 Femte ledd - sanksjoner ved brudd på arbeidsgivers plikter ved oppfølging av sykmeldte arbeidstakere 

[Tilføyd 10/11] 

Denne bestemmelsen regulerer sanksjoner ved brudd på arbeidsgivers plikter etter § 25-2 andre til femte ledd. Følgende pliktbrudd kan gi grunnlag for sanksjon:

• Manglende overholdelse av plikten til å rapportere til Arbeids- og velferdsetaten innen ni uker
  - Rapporteringsskjema ikke innsendt innen frist
  - Oppfølgingsplan ikke innsendt innen frist (uten gyldig begrunnelse)  
• Manglende overholdelse av plikter som framgår av 9-ukersrapporten
  - Oppfølgingsplan ikke utarbeidet (uten gyldig begrunnelse)
  - Dialogmøte 1 ikke avholdt (uten gyldig begrunnelse)  
• Oppfølgingsplanen eller dialogmøte 1 er uten reelt innhold   
• Manglende overholdelse av plikter knyttet til dialogmøte 2 og 3
  - Manglende frammøte til dialogmøte (uten gyldig grunn)
  - Oppfølgingsplan ikke sendt inn til dialogmøte eller levert etter forespørsel  

Arbeids- og velferdsetatens oppgaver knyttet til sanksjonering av arbeidsgiver er delt mellom NAV-kontor og NAV Aa-register. NAV-kontoret har ansvar for å vurdere og sende ut forhåndsvarsel om sanksjon, mens NAV Aa-registeret har ansvar for å motta respons, vurdere og fatte vedtak om sanksjon.  

Ved manglende mottak av skriftlig rapportering innen ni uker, vil Arbeids- og velferdsetaten sende et automatisk forhåndsvarsel. Hvis opplysninger i rapporteringsskjemaet viser pliktbrudd, skal NAV-kontoret sende forhåndsvarsel, med mindre det etter en skjønnsmessig vurdering av foreliggende opplysninger er grunnlag for unntak, jf rundskriv til § 25-2 annet ledd. Hvis Arbeids- og velferdsetaten har opplysninger om at oppfølgingsplan eller dialogmøte synes å være uten innhold, kan NAV-kontoret etter en skjønnsmessig vurdering av opplysningene sende forhåndsvarsel. Når det gjelder manglende overholdelse av plikter knyttet til dialogmøte 2 og 3, sendes ikke eget forhåndsvarsel fordi innkallingen til dialogmøtet presiserer hvilke plikter som gjelder og hva som er konsekvensen hvis disse ikke overholdes. Innkallingen til dialogmøte regnes her som forhåndsvarsel, og NAV-kontoret registrerer negativt resultat fra dialogmøte hvis arbeidsgiver uten gyldig grunn ikke møter fram til dialogmøte eller ikke har sendt inn oppfølgingsplan til møtet. Unntaksgrunner er beskrevet i rundskriv til § 25-2 andre og fjerde ledd.  

Etter utsendt forhåndsvarsel om sanksjon, har arbeidsgiver tre uker til å rette opp pliktbruddet (rapportering ved ni uker) eller gi Arbeids- og velferdsetaten respons på varselet. Respons og videre saksbehandling håndteres av NAV Aa-register som spesialenhet, for å gi sikkerhet for likebehandling og ensartet praksis.

Dersom responsen på forhåndsvarselet ikke gir grunnlag for å frafalle varselet, om sanksjon vil Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Gebyret er begrenset til seks rettsgebyr pr pliktbrudd.

Fra Prop.89 L(2010-2011) siteres følgende:

”Dersom arbeidsgiver ikke innen 9 uker, jf. Fristen i § 25-2 tredje ledd, har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten (i den form Arbeids- og velferdsetaten bestemmer) om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Varselet fra Arbeids- og velferdsetaten skal også regnes som forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Dersom arbeidsgiver ikke overholder pliktene innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Gebyret er begrenset til seks rettsgebyr for manglende overholdelse av reglene om oppfølgingsplan, herunder manglende innsending av selve planen. Tilsvarende gebyr kan ilegges ved manglende overholdelse av reglene om dialogmøte etter arbeidsmiljøloven, herunder manglende opplysninger om sykmelder er innkalt til og eventuelt har deltatt i møtet. Dette innebærer at arbeidsgiver i tilknytning til ”dialogmøte1”maksimalt kan ilegges gebyrer tilsvarende 12 rettsgebyr (per sykepengetilfelle). Dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til ”dialogmøte 2 eller3”eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 andre og fjerde ledd, kan det også fattes vedtak om overtredelsesgebyr. Gebyret kan utgjøre seks rettsgebyr for manglende utlevering av oppfølgingsplan og seks rettsgebyr for manglende deltakelse i dialogmøtet (per sykepengetilfelle). Bestemmelsen om at ilagte gebyrer skal være tvangsgrunnlag for utlegg, videreføres.”

Overtredelsesgebyret vil bli innkrevet fra NAV Innkreving. Klagebehandling følger de ordinære regler for klage og anke til Arbeids- og velferdsetaten.