Sist endret 10.10.2011 av Arbeids- velferdsdirektoratet, fagstab tjenester, Seksjon oppfølging jf overskriftene:
§ 25-2 Andre ledd
( tidligere § 25-2 Andre ledd med tilhørende forskrift - regler om tvangsmulkt er fjernet)
§ 25-2 Tredje ledd
§ 25-2 Fjerde ledd
§ 25-2 Femte ledd
Som følge av Sykelønnsutvalgets innstilling i NOU 1990: 23 ble bestemmelsen i § 25-2 første ledd om arbeidsgivers plikt til å føre sykefraværsstatistikk, tatt inn i den tidligere folketrygdloven for å få en bedre sykefraværsstatistikk. Sykelønnsutvalget uttalte at for å få en fullstendig/løpende analyse av utviklingen i sykefraværet i Norge, var man avhengig av en bedre sykefraværsstatistikk enn den eksisterende. Det ble påpekt at statistikken var spesielt mangelfull med tanke på å beskrive korttidsfraværet. Utvalget presiserte at siden organisasjonene i arbeidslivet hadde inngått avtaler om å redusere sykefraværet, ville det være behov for en bedre og mer differensiert statistikk for å kunne måle effekten av de tiltak som ble iverksatt på den enkelte arbeidsplass.
Statistikken skal inntil videre ikke innrapportes til noen instans, men kan brukes som grunnlag for utvalgsundersøkelser og kan etterspørres av Arbeidstilsynet i deres arbeid. Også Arbeidslivstjenesten kan kreve innsyn i sykefraværsstatistikken
Bestemmelsen viser til plikter som en arbeidsgiver skal ivareta i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere i henhold til folketrygdloven § 8-7 a og arbeidsmiljøloven § 4-6. Ved manglende overholdelse av disse pliktene kan arbeidsgiver sanksjoneres etter § 25-3 femte og sjette ledd.
Plikt til å utarbeide oppfølgingsplan gjelder alle sykmeldte, også de med gradert sykmelding. Planen skal være utarbeidet senest innen sykmeldingen har vart i fire uker. Loven gir anledning til å gjøre unntak der det er åpenbart unødvendig med en slik plan. Det er ikke utarbeidet unntaksregler til arbeidsmiljøloven § 4-6, men i Prop.89 L (2010-2011) vises det til sykdoms- og skadetilfeller som er av en slik art at arbeidstakeren kan komme tilbake til jobb uten tilretteleggingstiltak. Videre vises det til alvorlige sykdomstilstander der det er sikkert at arbeidstaker ikke kan vende tilbake til arbeid. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for kontakt med den sykmeldte for å bringe på det rene om det faktisk dreier seg om unntak. I henhold til arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver ansvar for å sende oppfølgingsplanen til arbeidstakers sykmelder når den er utarbeidet ved fire uker, og til Arbeids- og velferdsetaten senest innen ni uker.
Krav om at det skal avholdes dialogmøte 1 på arbeidsplassen senest innen sykefraværet har vart i sju uker, gjelder alle sykmeldte uavhengig av sykmeldingsgrad, på samme måte som for utarbeidelse av oppfølgingsplan. Møtet skal avholdes med mindre det er åpenbart unødvendig. Det er ikke utarbeidet unntaksregler til arbeidsmiljøloven § 4-6, men i Prop.89 L (2010-2011) vises det til sykdoms- og skadetilfeller av en slik art at arbeidstakeren kan komme tilbake til jobb uten tilretteleggingstiltak. Videre vises det til alvorlige sykdomstilstander der det er sikkert at arbeidstaker ikke kan vende tilbake til arbeid. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for kontakt med den sykmeldte for å bringe på det rene om det faktisk dreier seg om unntak. Det understrekes at unntaksadgangen skal være snever. Sykmelder har plikt til å delta i dialogmøtet hvis han/hun har mottatt innkalling.
Hvis oppfølgingsplanen eller dialogmøtet synes å være uten innhold, framgår det av Prop.89 L(2010-2011) at Arbeids- og velferdsetaten har anledning til å vurdere om det er grunnlag for å sanksjonere. Arbeidsgiver skal ikke sanksjoneres hvis det er forhold utenfor arbeidsgivers kontroll som er årsak til manglende utarbeidelse av oppfølgingsplan eller avholdelse av dialogmøte 1.
Arbeidsgiver har plikt til å delta i dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling som skal skje senest tre uker før møtet. Arbeidsgivers deltakelse i dialogmøter er avgjørende, og møtet skal som hovedregel flyttes hvis tidspunktet ikke passer. Unntak fra denne plikten kan gjøres ved akutt inntrufne situasjoner.
[Tilføyd 10/11]
Arbeidsgiver har plikt til å rapportere skriftlig til Arbeids- og velferdsetaten senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i ni uker. Det sendes ikke ut påminnelsesbrev fra etaten i forkant av fristen. Rapporteringen ved dette tidspunktet er todelt:
Gjennom rapporteringsskjemaet skal arbeidsgiver gi melding om hvorvidt dialogmøte er avholdt i henhold til arbeidsmiljøloven, og det skal det gis opplysninger om sykmelder er innkalt til og eventuelt har deltatt i dialogmøtet. Det skal også gis melding om hvorvidt reglene om utarbeidelse av oppfølgingsplan er overholdt. Skjemaet er utarbeidet som en obligatorisk mal som kan sendes inn Arbeids- og velferdsetaten enten elektronisk eller på papir. Feltene i skjemaet gir etaten grunnlag for vurdering av sanksjon, når det framgår at det kan foreligge pliktbrudd. Dette er i tråd med Prop.89 L(2010-2011), der det framgår at Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis, for eksempel at opplysningene skal sendes inn elektronisk eller på fastsatt skjema.
Oppfølgingsplan, som eventuelt er revidert etter dialogmøte 1, skal sendes inn ved samme tidspunkt. Det framgår av Prop.89 L(2010-2011) at det ikke skal være noen obligatorisk mal for oppfølgingsplanen.
[Tilføyd 10/11]
Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før det avholdes dialogmøte 2 eller 3. I etatens innkallingsbrev til dialogmøte informeres det om dette. Manglende innsending er sanksjoneringsgrunn. Etaten bør likevel kunne godta at oppfølgingsplanen overleveres i dialogmøtet eller at det ikke leveres ny plan fordi den ikke er revidert siden forrige innsending.
[Tilføyd 10/11]
Arbeids- og velferdsetaten har her hjemmel for å kreve oppfølgingsplan oversendt etter avholdelse av de lovbestemte dialogmøtene.
[Tilføyd 10/11]
Regler for å sanksjonere ved arbeidsgivers pliktbrudd etter § 25-2 andre til femte ledd, framgår av § 25-3 femte ledd