Rundskriv

Endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Juridisk seksjon 17.03.2009. Ny lovbestemmelse med virkning fra 16.januar 2009

Sist endret 04.05.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon Rundskrivet til § 21-4a andre ledd er nytt og erstatter vedlegg 1 til § 21-4a

§ 21-4a første ledd - Innhenting av opplysninger fra tredjemann

Folketrygdloven § 21-4a første ledd gir adgang til innhenting av opplysninger om stønadsmottakere hos andre enn de som er nevnt i § 21-4, samt at man kan innhente opplysninger om andre personer enn stønadsmottakeren. 

Bakgrunnen for at Arbeids- og velferdsdirektoratet eller nærmere utpekte enheter har fått hjemmelen er at man de senere år har sett klart behov for utvidede hjemler for å gjøre det enklere å hindre og avsløre trygdemisbruk.

Arbeids- og velferdsdirektøren har i brev av 17.03.2009 gitt NAV Kontroll fullmakt til å innhente opplysninger med hjemmel i § 21-4a.

Ved innføringen av § 21-4a gis det altså hjemmel for å innhente opplysninger fra andre enn det som er regnet opp i § 21-4. I prinsippet vil dette si at ”hvilken-som-helst-person-eller-virksomhet” nå kan pålegges å gi informasjon til nærmere bestemte enheter i NAV, både om stønadsmottakeren men også om andre personer.  Dette er i utgangspunktet en svært vid hjemmel for informasjonsinnhenting. Bruken av hjemmelen avgrenses imidlertid klart idet det stilles nærmere vilkår for at den skal kunne brukes. Nærmere bestemt er det vilkår at det må foreligge rimelig grunn til mistanke at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, og at de opplysninger man søker å hente inn er nødvendige for å avdekke/begrense slike utbetalinger.

Vilkåret om at det må foreligge rimelig grunn til mistanke om urettmessige utbetalinger må tolkes i lys av vurderingene som ligger til grunn for vilkåret etter straffeprosessloven § 224 første ledd om rimelig grunn til mistanke for å iverksette etterforskning. I Ot.prp. nr 60 (2004-2005) henvises det til tre momenter i vurderingen av hva som er ”rimelig grunn” til å foreta etterforskning; sannsynlighet, forholdsmessighet og saklighet. Det kan ikke utledes noe krav om at det er mistanke om at det allerede er begått en straffbar handling. Men sannsynligheten for at det er begått en straffbar handling inngår som ett av flere momenter i vurderingen av om etterforskning skal kunne iverksettes.

I Ot.prp. nr 76 (2007 – 2008) kommer det fram at ”rimelig grunn til mistanke” i folketrygdloven § 21-4a ikke stiller krav om sikkerhet for at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger. Det må imidlertid være forhold i saken som indikerer dette og som taler for at man ser nærmere på saken. Dersom det ikke foreligger slike forhold skal hjemmelen ikke brukes til innhenting av informasjon.

I forhold til ”nødvendighetskriteriet” vil man før innhenting av opplysningen måtte vurdere om opplysningen man ber om kan belyse hvorvidt utbetalingen er rettmessig eller ikke. Dersom man kommer fram til at den vil kaste slikt lys over stønadsforholdet, må det utvilsomt ligge innenfor rammene av § 21-4a å kontakte tredjeperson for å innhente opplysningen. På samme måte vil man være innen

for rammene for bruk av § 21-4a dersom det er nødvendig å innhente opplysninger vedrørende tredjepersons forhold for å skaffe klarhet i hvorvidt en stønadsmottaker har/hadde rett på en bestemt ytelse.

Personkrets

I misbrukssaker foreligger ofte nødvendig dokumentasjon i forhold til stønadsvilkårene, men det kan være tvil om dokumentasjonen er korrekt. I slike tilfeller vil det være behov for et vidt spekter av kontrollopplysninger. Det kan da være nødvendig å innhente opplysninger fra tredjeperson, og også om tredjeperson. 

Hente opplysninger FRA tredjeperson:

Arbeids- og velferdsetaten kan innhente opplysninger hos enhver som besitter nødvendig informasjon om stønadsforholdet. Lovgiver trekker frem at det nok kan oppleves ubehagelig for den som blir forespurt å gi opplysninger som kan avsløre noens misbruk av stønad. Men det vurderes at det ikke kan sees noen skadevirkninger utover at vedkommende får dette personlige dilemmaet.

Selv om den som besvarer forespørselen har plikt til å gi riktig og sannferdig informasjon (§25-12) kan informasjonen man får likevel være upresis og man kan også risikere at den man forespør bevisst gir feilaktige opplysninger. Det kan også være at informasjonen man får er farget av vedkommendes forhold til stønadsmottakeren. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at § 21-4c femte ledd inneholder en begrensning ved at den viser til reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv. Nåværende og tidligere ektefelle/samboer, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken har ikke plikt til å gi informasjon om forhold de har blitt meddelt av vedkommende, jf tvisteloven § 22-8. Det samme gjelder om forhold som kan medføre straff for vedkommende selv eller for nær personkrets, jf tvisteloven § 22-9 (personkretsen er her noe utvidet i forhold til tvisteloven § 22-8). Dette må imidlertid ikke forstås som at NAV ikke har adgang til å rette forespørsel til disse. En bør likevel ha tenkt i gjennom hvor viktig det er for saken å hente opplysninger nettopp fra nær krets. Hvis det vurderes som nødvendig å forespørre personer som omfattes av tvisteloven, må det opplyses om at vedkommende ikke har plikt til å svare.

Før man innhenter opplysningene bør man ha tenkt over hvorvidt det vil gi uønskede konsekvenser at man kontakter den aktuelle tredjepersonen. Det kan for eksempel være fare for at vedkommende forteller stønadsmottakeren om kontakten. I enkelte tilfeller kan stønadsmottakers visshet om at Arbeids- og velferdsetaten utfører kontroll, føre til at ytterligere kontroll vanskeliggjøres. Vi bør også tenke på at det i enkelte miljøer kan være fare for represalier (fra stønadsmottakeren) overfor den som eventuelt gir opplysninger. Behovet for opplysninger bør avveies mot fare for trusler for den som avgir opplysninger. Selv om vi har fått nye og utvidede hjemler, har vi fortsatt mulighet til å anmode politiet om bistand jf  §21-4 siste ledd. I tilfeller der vi kjenner til at det kan bli problematisk å innhente informasjon, kan det derfor være fornuftig å be politiet om bistand.

Hente opplysninger OM tredjeperson:

Det er helt nytt at Arbeids- og velferdsetaten kan innhente opplysninger om andre personer enn stønadsmottakeren. Erfaringer med trygdemisbruksarbeid viser imidlertid at det inntil nå har vært for enkelt for stønadsmottakere å omgå/unngå kontroll ved at de får andre personer til å fremstå i deres navn. Eksempelvis har en sett stønadsmottakere la sin ektefelle/samboer stå som formell eier og driver av et foretak, mens den reelle arbeidsinnsatsen utføres av stønadsmottakeren. Et annet eksempel kan være at stønadsmottakeren benytter seg av andre personers konti ved transaksjoner knyttet til egen arbeidsvirksomhet. Tredjepersonen er ikke nødvendigvis kjent med at det foregår misbruk, det kan være mange grunner til at vedkommende har godtatt å være knyttet opp til stønadsmottakerens virksomhet.

Det lar seg ikke gjøre å sette opp en uttømmende oversikt over hvilke tredjepersoner som Arbeids- og velferdsetaten vil kunne ha behov for å få nærmere opplysninger om. Vi vet for lite om omfanget misbruket har i dag, og hvordan misbruket vil utvikle seg i fremtiden. Kretsen av aktuelle tredjepersoner vil derfor være i endring.  

Formkrav

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd

(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.

Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.

Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.

Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig. 

§ 21-4 a andre ledd - Stedlig kontroll

1. Bakgrunn

Arbeids- og velferdsetaten har med hjemmel i ftrl. § 21-4a annet ledd mulighet til å gjennomføre stedlige kontroller i bransjer som erfaringsmessig er utsatt for trygdemisbruk, og for øvrig ved konkret mistanke om dette. Bestemmelsen er gitt med virkning fra 1. januar 2009 og følger opp forslaget i Ot.prp. nr. 76 (2007-2008).

Noe av bakgrunnen for den nye lovbestemmelsen er de erfaringer Arbeids- og velferdsetaten har gjort seg når de har vært med andre etater på stedlige kontroller. Slike kontroller har i flere tilfeller medført at urettmessige stønader har blitt stoppet. Videre har man avdekket at svært mange ikke er innmeldt i AA-registeret. Det er derfor en stor fordel at Arbeids- og velferdsetaten har fått hjemmel til å gjennomføre kontroller på eget initiativ uten å være avhengig av bistand fra politiet eller andre kontrolletater.

2. Vilkår for gjennomføring av stedlig kontroll

2.1 Innledning

Stedlige kontroller er ment å være et effektivt verktøy for å avdekke og hindre trygdemisbruk.

Enkelte bransjer er særlig utsatt for misbruk. Det kan eksempelvis dreie seg om store muligheter for svarte inntekter. Loven åpner derfor for både stikkprøvekontroll i forhold til slike virksomheter samt kontroll når det foreligger konkret mistanke om trygdemisbruk. I tilfeller hvor det er snakk om stikkprøvekontroll er det en klar forutsetning at kontrollen kun rettes mot virksomheter som man erfaringsmessig vet er utsatt for trygdemisbruk.

2.2 Hvilke enheter i Arbeids- og velferdsetaten kan gjennomføre stedlig kontroll?

Det fremgår av folketrygdloven § 21-4 a andre ledd at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ”særskilt utpekte enheter” innen Arbeids- og velferdsetaten som kan foreta stedlige kontroller.

Arbeids- og velferdsdirektøren har i brev av 17.02 2009 gitt NAV Kontroll fullmakt til å gjennomføre stedlig kontroll med hjemmel i folketrygdloven §21-4 a andre ledd.

2.3 Nærmere om de enkelte vilkårene

2.3.1 Begrepet ”virksomhet”

Folketrygdloven § 21-4 a gir adgang til å foreta stedlige kontroller i ”virksomheter”.

Det fremgår av Lignings-ABC 2007/2008 at Skatteetaten likestiller begrepet ”virksomhet” med ”næringsvirksomhet”. Kriteriene for om en aktivitet regnes som en virksomhet er om aktiviteten (1) tar sikte på å ha en viss varighet, (2) har et visst omfang, (3) er egnet til å gi overskudd, og (4) drives for skattyterens regning og risiko. Begrepet ”virksomhet” er således avgrenset mot ikke-økonomisk aktivitet, f.eks. fritidsaktivitet, sosialt arbeid mv. En aktivitet kan regnes som en virksomhet selv om den har gått med underskudd. 

I forbindelse med praktiseringen av § 21-4 a har Arbeids- og velferdsetaten valgt å legge til grunn samme definisjon av begrepet ”virksomhet” som Skatteetaten. Dette innebærer at det skal avgrenses mot virksomheter som driver ikke-økonomiske aktiviteter. Etaten ønsker i første rekke å gjennomføre kontroller i de bransjer der det er sannsynlig at det forekommer svart arbeid. I dette ligger at det som hovedregel ikke vil være aktuelt å gjennomføre kontroller i virksomheter der vedkommende utfører en aktivitet av en slik type og et slikt omfang at arbeidsevnen kunne vært utnyttet i lønnet arbeid, eksempelvis i frivillige organisasjoner.

2.3.2 Kravet om at bransjen erfaringsmessig skal være utsatt for trygdemisbruk eller at det foreligger konkret mistanke om dette

Begrepet ”virksomhet” må sees i sammenheng med de øvrige vilkår i § 21-4 a andre ledd.

For å kunne gjennomføre stedlig kontroll i en virksomhet er det et vilkår at det enten er snakk om en bransje som erfaringsmessig er utsatt for trygdemisbruk, eller at det foreligger konkret mistanke om trygdemisbruk.

Krav om at bransjen erfaringsmessig skal være utsatt for trygdemisbruk

For å kunne foreta stedlig kontroll av bransjer som erfaringsmessig er utsatt for trygdemisbruk må det i forkant være foretatt en vurdering av risiko. Risikovurderingen er viktig for å velge ut kontrollobjekter som sikrer en høy treffprosent i forhold til å påvise trygdemisbruk.  

Det er NAV Kontroll ved styringsenheten som, i samarbeid med de regionale kontrollenhetene, har ansvar for å utarbeide årlige risikovurderinger for den stedlige kontrollen. Disse skal jevnlig evalueres.

Ovennevnte innebærer at kontrollenhetene kun vil ha anledning til å foreta stedlige kontroller i de bransjer som er risikovurdert.   

Krav om konkret mistanke

Begrepet ”konkret mistanke” er ikke uttrykkelig definert i forarbeidene. Departementet skriver imidlertid at det kan være aktuelt med stedlig kontroll ”når det er rimeleg grunn til mistanke om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalingar frå trygda i samband med verksemda”. Begrepet ”konkret mistanke” må således være ment å ha samme betydning som ”rimeleg grunn til mistanke”. Sistnevnte begrep er benyttet i forbindelse med innhenting av opplysninger fra tredjemann jf. § 21-4 a første ledd.

I tilknytning til ftrl. § 21-4 a første ledd og begrepet ”rimeleg grunn til mistanke” skriver departementet følgende: ”Det kan vere vanskeleg å definere meir presist kva som skal til for at det skal reknast å vere rimeleg grunn til mistanke om urettmessige utbetalingar. Det er ikkje meininga å krevje at ein nærast skal vere sikker på at det har skjedd eller vil skje slike utbetalinger, men det må vere tilhøve i saka som kan indikere dette og som talar for at ein ser nærare på det” (se Ot.prp. nr. 76 2007-2008 på side 43).

Ovennevnte innebærer altså at det kun er adgang til å gjennomføre stedlig kontroll dersom det foreligger indikasjoner på at det har skjedd eller vil skje en urettmessig utbetaling.

3. Planlegging

3.1 Generelt

Generelt er målet med stedlig kontroll å samle dokumentasjon som underbygger eller avkrefter en eventuell aktivitet og/eller inntekt som ikke er forenlig med ytelsen fra NAV.

Videre vil kontrollen kunne sikre oppdaterte opplysninger i AA-registeret.

God planlegging er en forutsetning for gode kontrollresultater. Utvelgelse av kontrollobjektet og utarbeidelse av kontrollplan er derfor viktige elementer i planleggingsfasen.

I forkant av kontrollen er det viktig at kontrollenhetene har tilstrekkelig med kunnskap om aktuelle virksomhet. Det bør søkes avklart hvor regnskap/regnskapsopplysninger og selskapets dokumenter for øvrig er oppbevart, herunder eventuelt hvem som er regnskapsfører for selskapet.

Det skal alltid vurderes om det kan være hensiktsmessig å be om at regnskapet med tilhørende regnskapsdokumentasjon oversendes kontrollenheten for kontroll. Dette kan fra kontrollobjektets side bli ansett for en mer hensynsfull tilnærming sett opp mot stedlig kontroll.

For hver kontroll bør det utarbeides en sjekkliste som angir dokumenter og perioder som kan bidra til å avdekke uregelmessigheter. Videre bør det avklares på forhånd hvilke personer det kan være aktuelt å ha samtale med, herunder hvilke roller og ansvar disse har i selskapet. Det bør også utarbeides en samtalemal med relevante spørsmål som kan brukes i forbindelse med intervju av ansatt, daglig leder og eventuelt andre.

3.2 Varsling

En forutsetning for effektiv gjennomføring av kontroll er at kontrollenheten får tilgang til lokalene eller området der virksomheten holder til uten ugrunnet opphold. Dette er bakgrunnen for at ftrl. § 21-4 a annet ledd åpner for at det kan anmodes om bistand fra politiet.

Politiet skal varsles på forhånd om alle stedlige kontroller. Kontrollenhetene skal videre, så langt det er mulig, gjøre avtale med politiet om mulighet for bistand til gjennomføring av kontrollen.

Det stilles ikke krav om at virksomheten varsles om kontrollen på forhånd.

3.3 Organisering

Ved stedlig kontroll i virksomhetens lokaler skal det alltid være minimum to kontrollører fra kontrollenheten til stede samtidig. Ved aksjoner der flere kontrolletater deltar, kan dette kravet fravikes.

For raskt å kunne avklare stønadsperioder med ulik gradering, opplysninger på meldekort etc bør kontrollen organiseres slik at man har en ansatt tilgjengelig som har tilgang til nødvendige fagsystemer.

3.4 Utarbeidelse av kontrollplan – samarbeid med andre offentlige etater

Hver kontrollenhet skal utarbeide en årlig kontrollplan. Kontrollplanen er et viktig element for å samordne kontrollvirksomheten med andre offentlige etater.

Samarbeidsavtalen mellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten har som en av målsetningene å utnytte de samlede kontrollressursene på en mest mulig effektiv måte. Dette tilsier at etatene, i de tilfellene hvor det er naturlig, bør samarbeide om gjennomføring av stedlige kontroller.

Dersom kontrollenheten gjennomfører stedlig kontroll med andre offentlige etater, bør det inngås en forpliktelse om samarbeid i forbindelse med det arbeidet som følger i etterkant av kontrollen.

4. Gjennomføring av kontrollen

4.1 Overordnede føringer

Utgangspunkt - forvaltningsloven § 15

Forvaltningsloven § 15 har generelle regler om fremgangsmåten ved gransking mv. Bestemmelsen gjelder også behandlingen av saker etter folketrygdloven med mindre annet fremgår av andre lovbestemmelser. Det vises til folketrygdloven § 21-1.

Etter fvl § 15 kreves det at tjenestemenn legitimerer seg, oppgir formålet med kontrollen og lovhjemmelen for dette. Det skal i denne forbindelse utarbeides et skriftlig varsel som fremvises i forbindelse med kontrollen. I varselet er det naturlig å gjengi lovteksten, samt formålet med kontrollen og de regler som gjelder etter fvl § 15. Videre bør det opplyses om at den som kontrollen angår har rett til å ha et vitne til stede. Det er lovgivers forutsetning at det er opp til den som leder kontrollen å bestemme hvem dette vitnet skal være, jf. Ot.prp. nr. 27 1968-1969 s. 42. I tråd med prinsipper for god forvaltningsskikk bør det også informeres om klageadgangen jf. fvl. § 15 fjerde ledd.

Klageadgang

Den som kontrolleres har rett til å klage over beslutning om å gjennomføre kontrollen. Det gjelder ingen formkrav for slik klage - klagen kan være muntlig.

En klage vil ikke ha oppsettende virkning. Det vises til ftrl. § 21-4 a annet ledd der det uttrykkelig fremgår at klage etter forvaltningsloven § 15 ikke skal medføre at stedlig kontroll utsettes. En eventuell klage vil imidlertid ikke være helt verdiløs. For det første vil klagen kunne medføre at forvaltningsorganet begrenser sine krav til det som anses absolutt nødvendig og avventer klageinstansens oppfatning for øvrig. Dernest vil klageinstansens oppfatning kunne få betydning for andre, senere saker.  

Den som utsettes for kontrollen kan klage dersom han mener vedtaket om å gjennomføre kontrollen ikke er gyldig som forvaltningsvedtak (f.eks. på grunn av saksbehandlingsfeil eller fordi det bygger på utenforliggende hensyn).

Videre kan den som kontrolleres klage dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene som etterlyses. Dersom klager anfører at NAV mangler hjemmel til å kreve opplysninger på grunn av offentlig eller privat taushetsplikt, bør NAV kunne henvise til § 21-4a siste ledd.

Vedtaket om kontroll kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jf. fvl § 28. Klage på vedtak om stedlig kontroll fattet av NAV Kontroll kan påklages til NAV Klageinstans. 

4.2 Praktisk gjennomføring

 Innledende fase

Tjenestemannen som leder kontrollen henvender seg til ansvarshavende, f.eks daglig leder, legitimerer seg med tjenestebevis, forklarer ærendet og overleverer skriftlig varsel om stedlig kontroll.

Det er viktig at tjenestemannen opptrer rolig, høflig og korrekt. Samtidig er det viktig å være bestemt på at vårt ærend skal gjennomføres. De fleste konfliktsituasjoner lar seg dempe dersom man er tydelig og gir god informasjon om hva som skal skje. Dersom kontrollenheten nektes tilgang til lokalet skal politiet kontaktes. Det vises til punkt 3.2 ovenfor der det fremgår at det i forkant bør gjøres avtale med politiet om mulighet for bistand til gjennomføring av kontrollen.

Hvilke opplysninger kan kreves?

For å lette arbeidet med identifisering av påtrufne arbeidstakere, er det viktig å være klar over at alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort. Det gjelder både norske og utenlandske virksomheter. Å spørre om ID-kort ved stedlig kontroll på denne type arbeids-/anleggsplasser kan således lette arbeidet med identifisering. Hvilke type virksomheter som omfattes av dette, samt nærmere informasjon om ordningen med ID-kort finnes under: www.arbeidstilsynet.no . Klikk lenke på høyre side "Byggekort - ID-kort i byggebransjen" for nærmere informasjon om ordningen.

Identifikasjon

Ved kontrollen kan det kreves at arbeidstakerne identifiserer seg. Dette for å sjekke om vedkommende er meldt inn i AA-registeret eller får ytelser som er uforenelige med arbeidsforholdet.

Dersom det viser seg at vedkommende ikke er innmeldt i AA-registeret skal disse opplysningene nedtegnes i kontrollrapporten (se nedenfor). Videre skal AA-registeret orienteres. AA-registeret vil vurdere hvorvidt arbeidsgiver skal ilegges gebyr jf. ftrl. § 25-3 annet ledd.

Mulighet for innsyn i og kopier av dokumenter

Det kan kreves innsyn i og kopi av dokumenter som kan avdekke eller hindre urettmessig utbetaling fra NAV.

Lovteksten inneholder ikke nærmere retningslinjer for hvilke dokumenter kontrollenheten kan kreve innsyn i annet enn at de skal bidra til å avdekke eller hindre urettmessige utbetalinger fra trygden.

Kontrollhjemler for andre forvaltningsenheter, herunder f.eks. ligningsloven, MVA-loven og tolloven, bør kunne gi en pekepinn på hva som ligger i begrepet dokumenter: Registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, timelister, vaktlister, stemplingsdokumenter og andre dokumenter som har betydning for å avdekke hvorvidt det utbetales ytelser som er uforenelig med aktuelle arbeidsforhold.

Kontrollenheten kan kreve kopi av dokumentene. Dersom kontrollobjektet ikke kan tilby kopier bør kontrollenheten kunne kopiere dokumentet på egenhånd. Om dette skjer ved hjelp av avskrift, kopimaskin, skanner eller fotoapparat bør være av mindre betydning.

Kontrollenheten kan i utgangspunktet ikke kreve å ta med originaldokumenter. I følge forarbeidene må Arbeids- og velferdsetaten ha kjennelse fra tingretten for å kunne ta med seg originaldokumenter. Deretter skal det søkes politiets bistand for å sikre bevis på denne måten. Hjemmel for å sikre bevis finnes i så fall i § 21-4 siste ledd.

Dersom virksomheten samtykker i at kontrollenheten tar med originaldokumenter bør det utarbeides en kvittering med oversikt over dokumentene. Kvitteringen signeres av begge parter. Ved tilbakelevering signerer kontrollobjektet på at dokumentene er mottatt i retur. 

Det skal gis innsyn i dokumentene på stedet. Dette innebærer at oversending/kopiering av filer ikke er tillatt.

Det gjøres oppmerksom på at helseopplysninger kun kan innhentes etter reglene i ftrl. § 21-4  jf § 21-4 c. Det vises i denne forbindelse til rundskrivet til ftrl. § 21-4 c.

Samtaler med daglig leder og ansatte

Dersom det anses hensiktsmessig bør det gjennomføres samtaler med daglig leder og ansatte.

Det fremgår av § 21-4 c femte ledd at reglene i tvisteloven om begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Det synes altså som om begrensninger i forklaringsplikten ikke gjelder for eventuelle samtaler i forbindelse med stedlig kontroll jf at det kun er henvist til § 21-4 a første ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at dette ikke er et bevisst valg. Det bør derfor legges til grunn at reglene om begrensninger i plikten til å avgi forklaring også må gjelde i forbindelse med samtaler som finner sted under stedlig kontroll jf. § 21-4 a annet ledd. Dette innebærer blant annet at daglig leder kan nekte å forklare seg om opplysninger som er meddelt vedkommende av nærstående, ansatt i samme virksomhet. Det vises i denne forbindelse til tvisteloven § 22-8.

5 Etterarbeid – evaluering og kontrollrapport

Så raskt som mulig etter avholdt stedlig kontroll skal kontrollen evalueres. Videre skal det skrives en kontrollrapport. Rapporten skal være egnet som dokumentasjon ved etterforskning, straffeforfølging etc. Kontrollrapporten er grunnlaget for behandlingen av eventuelle feil og mangler som avdekkes.

Dersom vi innhenter dokumenter o.l som etter nærmere gjennomgang viser seg ikke har betydning i trygdesaken (overskuddsinformasjon), skal originalene så snart som mulig tilbakeleveres og kopiene makuleres. Dokumenter som skal benyttes i trygdesaken organiseres og oppbevares i saksmappen, etter de til enhver tid gjeldende rutiner i NAV Kontroll.