Rundskriv

§ 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser

Endret 04.05.2011 av arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon
Hele rundskrivet er omarbeidet

Sist endret 16.09.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon, jf. overskriftene:
§ 21-4 første ledd - Innhenting av opplysninger
Nødvendige opplysninger   
Spesielt om opplysninger fra finansinstitusjon   

§ 21-4 første ledd - Innhenting av opplysninger

[Endret 09/11]

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra nærmere angitte instanser i forbindelse med behandling eller kontroll av fremsatte krav. 

Generelle vilkår for innhenting av opplysninger

For at det skal foreligge opplysningsplikt må følgende tre vilkår være oppfylt:

1. Formålet med innhenting av opplysningen må være å behandle krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser.
2. Opplysningene som innhentes må være nødvendige for å behandle kravet / kontrollere ytelsen.
3. Den det innhentes opplysninger fra må være nevnt i bestemmelsen.  

Forholdet til arbeidsmarkedsloven § 19

Arbeidsmarkedsloven § 19 gjelder bare ved innhenting av opplysninger i saker om arbeidsmarkedstjenester. Den kan ikke benyttes som hjemmel for å innhente opplysninger i saker som gjelder ytelser etter folketrygdloven.  

Hvem det kan innhentes opplysninger fra   

§ 21-4 første ledd annet punktum inneholder en uttømmende liste over hvem det kan innhentes opplysninger fra med hjemmel i denne bestemmelsen. Det er ikke hjemmel i § 21-4 til å innhente opplysninger fra andre enn de som er nevnt i opplistingen.  

Dersom det er nødvendig å innhente opplysninger fra andre, må dette hjemles i § 21-4a. Dette gjelder blant annet opplysninger fra revisor, regnskapsfører og bobestyrer. Det samme gjelder dersom det er nødvendig å innhente IP- adresse eller andre opplysninger fra teleoperatør.  

Det er bare ansatte i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Kontroll som har fullmakt til å innhente opplysninger med hjemmel i § 21-4a. Se rundskrivet til denne bestemmelsen.   

Godtgjørelse   

Opplysningene skal gis uten godtgjørelse, jf. § 21-4 første ledd fjerde punktum. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom det å innhente opplysninger (første ledd) og å be om en uttalelse/vurdering av sakkyndige (andre ledd).  

Dersom en lege gir Arbeids- og velferdsetaten opplysninger som han sitter inne med i egenskap av behandlende lege, dreier det seg om opplysninger. Slike opplysninger kan for eksempel være objektive fakta som diagnose, sykmeldingsperioder eller utskrift av spesifiserte utdrag av en journal.  

Hvis legen blir bedt om å komme med en uttalelse / vurdering for eksempel om pasientens tilstand eller hvilket arbeid pasienten kan utføre, må han regnes som sakkyndig, jf. andre ledd. Han deltar da i saksbehandlingen etter oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten, og har rett til godtgjørelse som oppdragstakere og selvstendig næringsdrivende ellers.  

Kontroll av om vilkårene for en ytelse er eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder   

Bestemmelsen setter som vilkår for å innhente opplysninger at formålet med innhentingen må være å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder.  

Med ytelse menes alle utbetalinger som er hjemlet i folketrygdloven, uavhengig av hvem ytelsen utbetales til.  

Begrepet ytelse omfatter refusjoner til helsepersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning jf folketrygdloven § 22-2, og honorar for å skrive erklæringer jf § 21-4 andre ledd. Dette innebærer at en kan innhente opplysninger om helsepersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning når vedkommende mottar refusjoner eller honorar for å skrive erklæringer.  

Videre omfatter begrepet arbeidsgivers refusjoner jf. § 22-3. Dette innebærer at en kan innhente opplysninger om arbeidsgiver når vedkommende får refundert ytelser etter kapittel 8,9 eller 14.  

Bestemmelsen er i utgangspunktet begrenset til informasjon om bestemte navngitte personer som enten krever eller mottar/har mottatt ytelser fra folketrygden. En kan ikke innhente generelle opplysninger om for eksempel en arbeidsgivers ansatte med hjemmel i bestemmelsen.     

Nødvendige opplysninger   

[Endret 09/11]

Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig, jf forvaltningsloven § 17. Utgangspunktet er at den som krever, mottar eller har mottatt en ytelse fra Arbeids- og velferdsetaten, har plikt til å gi de opplysningene og levere de dokumentene som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere om vedkommende har, eller har hatt, rett til ytelsen. Parten har plikt til å opplyse sin egen sak, og Arbeids- og velferdsetaten skal i utgangspunktet forholde seg til parten. Se rundskrivet til § 21-3.

Dersom parten uten rimelig grunn ikke etterkommer pålegg Arbeids- og velferdsetaten gir med hjemmel i folketrygdloven § 21-3, skal det vurderes om ytelsen kan avslås, eller om en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses helt eller delvis med hjemmel i § 21-7. Se rundskrivet til denne paragrafen.

I tilfeller hvor det er mistanke om trygdemisbruk eller hvor det ikke er mulig å få opplyst saken gjennom partens medvirkning, har Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til å innhente opplysninger også fra andre enn medlemmet i den grad det er nødvendig for å behandle / kontrollere saken. Arbeids- og velferdsetatens rett til å innhente opplysninger er begrenset til å gjelde de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Hvilke opplysninger som er nødvendige å innhente, beror på en konkret vurdering i den enkelte stønadssak.

Den enkelte saksbehandler må gjennomgå mottatte opplysninger, og vurdere om opplysningene er nødvendige for å behandle/ kontrollere saken. Dersom en har mottatt andre opplysninger enn det som er nødvendig for å vurdere om vilkårene for rett til ytelsen er eller har vært oppfylt, er det saksbehandlers ansvar å sende tilbake til avgiver, sladde eller makulere slik overskuddsinformasjon.     

Spesielt om opplysninger fra utdanningsinstitusjon   

Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente nødvendige opplysninger fra alle offentlige og private utdanningsinstitusjoner.   

Behovet for innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjon gjelder også ytelser etter forskotteringsloven og barnetrygdloven. Det er gitt henvisning til § 21-4 første ledd i forskotteringsloven § 9 siste ledd og til § 21-4 i barnetrygdloven § 16.   

Se også rundskrivet til § 21-4 fjerde ledd andre punktum om skolers plikt til å gi melding om fravær som kan skyldes utenlandsopphold.   

Spesielt om opplysninger fra barnetilsynsordning   

Ved lovendring 16.01.09, ble barnetilsynsordning tatt inn i opplistingen § 21-4 første ledd andre punktum. Det går fram av Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) at begrunnelsen var at bakgrunnen var at barnehager og andre som har tilsyn med barn ofte vil ha informasjon som kan være nødvendig i stønadssaker, for eksempel i saker om stønad til enslige forsørgere. Informasjonen kan bekrefte eller avkrefte om barn faktisk er tilstede i barnehagen, og vil kunne være avgjørende for å avdekke om vedkommende har rett til ytelsen.   

Med barnetilsynsordning sikter en til barnehager som er omfattet av barnehageloven, barneparker og andre tilbud om barnepass, for eksempel dagmamma. Det er bare aktuelt å innhente opplysninger fra en barnetilsynsordning som stønadsmottakeren oppgir å bruke.   

Behovet for innhenting av opplysninger fra barnetilsynsordning gjelder også ytelser etter forskotteringsloven og barnetrygdloven. Det er gitt henvisninger til § 21-4 første ledd i forskotteringsloven § 9 siste ledd og til § 21-4 i barnetrygdloven § 16.   

Spesielt om opplysninger fra offentlig virksomhet   

Ved lovendring 16.01.09 ble begrepet ”offentlig myndighet” erstattet med ”offentlig virksomhet”. I Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med endringer i driftsform og organisering av tidligere statlige virksomheter. Instansene som er omfattet av opplysningsplikten er de samme som er underlagt offentleglova. Se offentleglova § 2.   

Statens lånekasse for utdanning ble samtidig tatt ut av opplistingen i § 21-4. Lånekassen er omfattet av begrepet ”offentlig virksomhet”.   

Spesielt om opplysninger fra pensjonsinnretning   

Ved lovendring 16.01.09, ble begrepet ”privat pensjonsordning” erstattet med ”pensjonsinnretning”. I Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med at pensjonsinnretninger kan være organisert som kommunale, statlige eller private ordninger, uten at dette bør virke inn på plikten til å gi Arbeids- og velferdsetaten opplysninger. Begrepet pensjonsinnretning omfatter derfor både offentlige og private ordninger.   

Spesielt om opplysninger fra forsikringsselskap   

Erfaring fra samarbeid mellom forsikringsselskap og Arbeids- og velferdsetaten viser at det i all hovedsak er forsikring som innhenter opplysninger fra etaten. Arbeids- og velferdsetaten bør i større grad benytte muligheten til å innhente opplysninger fra forsikringsselskaper når det kan være hensiktsmessig.   

Saker der Arbeids- og velferdsetaten rutinemessig bør innhente opplysninger fra forsikringen er i de tilfellene etaten har mottatt forespørsel fra et forsikringsselskap om opplysninger. I slike tilfeller vil forsikringen ofte ha relevant informasjon når det gjelder trygdesaken, for eksempel i saker om uføreytelse, yrkesskade/ menerstatning mv.   

Arbeids- og velferdsetaten kan imidlertid ikke på generelt grunnlag henvende seg til et forsikringsselskap og be om opplysninger når det gjelder en bestemt type saker, for eksempel kopi av medisinske opplysninger i alle yrkesskadesaker. Hva som er ”nødvendige” opplysninger i den enkelte sak må vurderes konkret.   

Dokumenter i en forsikringssak som kan være av interesse for arbeids- og velferdsetaten:   

• Melding om skade til forsikringsselskapet med beskrivelse av skaden og skadehendelsen   
• Selskapets systembaserte skadehistorikk over arbeidsgiver og skadelidte   
• Skadelidtes egenmelding/egenerklæring der skadelidte beskriver skadehendelse, tidligere helse, nåværende helse osv   
• Legeerklæringen avgitt i forbindelse med og etter forsikringstilfellet   
• Primærlegejournaler og sekundærlegejournaler for tiden før og etter forsikringstilfellet   
• Sykehusjournaler   
• Inntektsopplysninger fra arbeidsgiver og ligningskontor   
• Rapporter fra arbeidstilsyn   
• Politidokumenter   
• Spesialisterklæringer   
• Interne legevurderinger   

Spesielt om pasientjournaler   

Det følger av § 21-4c første ledd at adgangen til innhenting av opplysninger etter § 21-4 første ledd i saker om stønad etter folketrygdloven og ved rutinemessig kontroll av behandlere, ikke omfatter innhenting av fullstendig pasientjournal. Det kan imidlertid kreves spesifiserte eller redigerte utdrag av journalen når dette anses nødvendig. Se rundskrivet til § 21-4c.    

Spesielt om opplysninger fra finansinstitusjon    

[Endret 09/11]

Ved lovendringen 16.01.09, ble ordet ”bank” tatt ut av opplistingen i § 21-4 første ledd andre punktum. I Ot. pr. nr. 76 (2007-2008) er endringen begrunnet med at ordet ”finansinstitusjon” er tatt inn som et mer omfattende begrep. Bakgrunnen for å utvide hjemmelen til også å omfatte andre finansinstitusjoner enn banker, var at alle typer økonomiske opplysninger er viktige i saker om trygdemisbruk. Med finansinstitusjoner mener en selskap, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, jf. finansieringsvirksomhetloven § 1-3 og ligningsloven § 6-4.   

Hjemmel for å innhente opplysninger fra bank kom inn i § 21-4 ved lovendring 14.06.02. I forarbeidene - Ot. prp. nr. 60 (2001-2002) - og komitébehandlingen i Stortinget, går det fram at det var en forutsetning for å gi daværende trygdeetaten hjemmel for å innhente opplysninger fra bank, at retten til å innhente slike opplysninger ikke skulle være en rutinemessig del av saksbehandlingen. Henvendelsen til bank skulle være spesifisert til å gjelde nærmere angitte opplysninger for å foreta kontroll før og etter utbetaling ved begrunnet mistanke om trygdemisbruk. Det ble også forutsatt at det skulle gis rundskriv med presisering av at det i utgangspunktet var fylkestrygdekontorene og trygdemisbruksteamene som skulle benytte denne muligheten til å innhente opplysninger. Dette ble praktisert slik at dersom trygdekontoret mente å ha et begrunnet behov for å innhente kontoopplysninger, ble det sendt en anmodning om dette til fylketrygdekontoret eller trygdemisbruksteamet.   

Det synes klart at lovgiver i 2002 ikke ønsket at alle ansatte i trygdeetaten skulle benytte hjemmelen til å innhente opplysninger fra bank, men at kun enkelte organer fikk slik fullmakt. Når problemstillingen ikke er berørt i forarbeidene til den nye § 21-4, er det naturlig å legge til grunn at en slik begrensning fortsatt er lovgivers intensjon.  

Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor besluttet at det bare er NAV Kontroll og lederen for den enkelte forvaltningsenhet og spesialenhet som har fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger fra finansinstitusjon. Det antas at NAV Kontaktsenter ikke har behov for denne type opplysninger. Fullmakten gjelder derfor ikke for NAV Kontaktsenter.

Særskilt for forvaltningsenhetene og spesialenhetene

Leder kan delegere sin fullmakt til inntil tre ansatte i sin enhet. Ved enheter med mer enn 80 ansatte, kan leder ved behov delegere fullmakt til ytterligere inntil tre ansatte. Fullmakten skal være skriftlig, datert og signert av leder og medarbeider.  Fullmakten skal oppbevares i medarbeiderens personalmappe. Leder skal føre oversikt over delegerte fullmakter.

Anmodning om opplysninger fra finansinstitusjon skal ha to underskrifter, hvorav den ene underskriften skal være fra leder eller ansatt med fullmakt.

Ved vurderingen av om det er nødvendig å innhente opplysninger fra finansinstitusjon, skal det alltid først vurderes om tilstrekkelige opplysninger kan innhentes fra parten selv. Dersom det er mulig å opplyse saken tilstrekkelig med opplysninger fra parten, anses det ikke som ”nødvendig” å innhente opplysninger fra finansinstitusjon.
Om partens plikt til å gi opplysninger og hvilke konsekvenser brudd på denne plikten kan gi, se over under overskriften ”Nødvendige opplysninger”.   

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at ved avklaring av om vilkårene for rett til en løpende ytelse eller en ytelse frem i tid er oppfylt, er det som en hovedregel ikke nødvendig å innhente opplysninger fra finansinstitusjon, jf folketrygdloven § 21-7. I saker der det skal kontrolleres om vilkårene for rett til en ytelse har vært oppfylt tilbake i tid og det ikke er mulig å få opplyst saken gjennom partens medvirkning, kan det derimot være nødvendig å innhente slike opplysninger.   

Ved mistanke om trygdemisbruk (gjelder ikke ordinære feilutbetalingssaker tilbake i tid) sendes saken til NAV Kontroll for behandling. I disse sakene er det NAV Kontroll som vurderer om det er nødvendig å innhente opplysninger fra finansinstitusjon.

Krav til oppbevaring, makulering og arkivering av innhentede opplysninger   

En del opplysninger som innhentes med hjemmel i § 21-4, § 21-4a og § 21-4c er av mer sensitiv art. Dette dreier seg blant annet om kopi av spesifisert eller redigert utdrag fra pasientjournaler og bankopplysninger, herunder kontoutskrifter. En bør i slike saker være særlig varsom med hvordan en oppbevarer og bruker opplysningene, og sikre seg at uvedkommende ikke får tilgang til opplysningene. Oppbevaring skjer i samsvar med retningslinjer for arkivering av sensitive opplysninger.   

Dersom en mottar originaldokumenter, tas det kopi og dokumentene returneres til avsender.   

I den grad de innkomne opplysningene bekrefter øvrige opplysninger i saken eller avkrefter vår mistanke / ikke gir ytterligere informasjon, er det tilstrekkelig å skrive et kort notat om gjennomgangen av for eksempel utdrag av journaler/kontoutskrift. I slike tilfeller makuleres de mottatte kopiene.   

Dersom de innkomne opplysningene er av en slik art at de vil bli brukt i den videre saksbehandling, skal saksbehandler vurdere hvor mye som bør legges inn i saken. En kan for eksempel sladde poster i kontooversikter som er utenfor saken, uten betydning eller oppleves som private. Tilsvarende kan en holde utenfor deler av en utskrift av en pasientjournal som ikke belyser saken. All ”overskuddsinformasjon” skal makuleres eller sladdes.   

§ 21-4 andre ledd – plikt til å gi erklæringer og uttalelser   

Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten å undersøke eller intervjue en pasient og gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for å kunne vurdere rettigheter og plikter etter folketrygdloven. Det samme gjelder andre som yter tjenester, forutsatt at de gjør det for trygdens regning, og andre særskilt sakkyndige.   

Det går fram av Ot. prp. nr. 76 (2007-2008) på s. 39 at plikten til å gi erklæringer gjelder uten hensyn til om behandleren har hatt stønadsmottakeren som pasient fra før. Dette må ses i sammenheng med reglene i § 21-3 tredje ledd om stønadsmottakerens plikt til å la seg undersøke eller intervjue av den legen eller annen sakkyndig som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.   

Det kan ikke kreves betaling fra pasienten i forbindelse med innhenting av erklæringer og uttalelser.   

§ 21-4 tredje ledd – ved innhenting av opplysninger etter første og andre ledd gjelder § 21-4c   

§ 21-4c tredje og fjerde ledd har regler som gjelder generelt ved all innhenting av informasjon etter bestemmelsene i folketrygdloven. Se nærmere om formkrav, klageadgang og varsling rundskrivet til § 21-4c.  

§ 21-4 fjerde ledd første punktum - institusjoners plikt til å melde om inn- og utskrivning   

Bestemmelsen er en lovfesting av nærmere oppregnede institusjoners plikt til å rutinemessig gi trygden melding om inn- og utskrivning av pasienter/ klienter. Rapporteringsplikten er ikke bare knyttet opp mot de som mottar stønad, noe som betyr at arbeids- og velferdsetaten mottar meldinger også om dem som ikke er stønadsmottakere. Bakgrunnen for denne rapporteringen er at stønadsmottakere som oppholder seg i en av de oppregnede institusjoner ofte skal få sine trygdeytelser redusert, da institusjonen for eksempel står for kost og losji. For pensjonsytelsene, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, grunn- og hjelpestønad, reguleres reduksjon av stønad direkte i loven (se for eksempel sykepenger, folketrygdloven §§ 8-53 og 8-54). Uten den rapportering som § 21-4 fjerde ledd lovfester, ville det være svært vanskelig å håndheve reduksjonsreglene i folketrygdloven.   

§ 21-4 fjerde ledd andre punktum – skolers plikt til å melde fra om fravær som kan skyldes utenlandsopphold   

Folketrygdloven § 21-4 ble endret ved lov 22.12.06, slik at skoler fikk meldeplikt når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Skolene har plikt til å gi NAV melding om slikt fravær rutinemessig og forløpende.    

Meldeplikten gjelder alle grunnskoler, også friskoler. Videregående skoler omfattes ikke av meldeplikten.   

I Ot. prp. nr. 106 (2004-2005), Ot.prp. nr. 13 (2005-2006) og Innst. O. nr. 33 (2005-2006) framgår det at formålet med meldeplikten for skolene, er blant annet å forhindre feilutbetaling av barnetrygd og eventuelle andre trygdeytelser. Det er skoleeier (for friskoler skolens styre) som har det overordnede ansvaret for at meldeplikten overholdes. Det er opp til skoleetaten og skolene i den enkelte kommune å komme fram til hvordan meldeplikten best kan ivaretas.   

I brev til alle skoleeiere har Arbeids- og velferdsdirektoratet informert om meldeplikten etter § 21-4 fjerde ledd andre punktum.   

Skolene har plikt til å melde fra til NAV dersom de har konkret kunnskap om at elever skal oppholde seg i utlandet utover kortere ferieopphold, inntil fire uker. Det fremgår av forarbeidene til endringen i folketrygdloven § 21-4 at det ikke er skolens ansvar å ha oversikt over hvor elevene oppholder seg i lovlige ferier. Dersom barnet har rettmessig permisjon fra skolen i tilknytning til ordinære ferier, vil skolen ha plikt til å melde fra til NAV dersom permisjonen sammen med skolens ferie vil medføre et eventuelt utenlandsopphold ut over tre til fire uker. Dette gjelder selv om skolen ikke har opplysninger om at barnet skal oppholde seg i utlandet i hele perioden. Det er tilstrekkelig at ”fraværet kan skyldes utenlandsopphold”. Skolen skal derfor melde fra, med mindre de positivt vet at barnet oppholder seg i Norge.  

Meldingen til NAV skal være skriftlig og inneholde barnets navn og fødselsnummer. Det skal også framgå fra hvilket tidspunkt barnet har vært borte fra skolen. Skolene ble gitt frist til 01.05.07 til å utarbeide rutiner for melding til NAV.   

Rutinene skal av oppfølgings- og kontrollhensyn sendes NAV kontoret. Det forutsettes at det utarbeides et system for å arkivere disse rutinene, slik at de er tilgjengelige for eksempel for Riksrevisjonen. Dersom NAV kontoret ikke har mottatt rutiner eller finner tilsendte rutiner utilfredsstillende, må kommunen eller aktuelle skoler kontaktes om dette.  

Det er gitt henvisninger til § 21-4 i blant annet barnetrygdloven § 16 og kontantstøtteloven § 17. Melding fra skolen kan derfor benyttes også i saker om barnetrygd og kontantstøtte   

§ 21-4 femte ledd - forholdet til avgivers taushetsplikt   

Innhenting av opplysninger bygger ikke på søkerens samtykke. Det er derfor presisert i bestemmelsens femte ledd at opplysningene skal gis uten hensyn til avgiverens taushetsplikt

Det fremgår av bestemmelsen at plikten til å gi opplysninger går foran lovbestemt taushetsplikt. Se også rundskrivet til forvaltningsloven § 13f.   

§ 21-4 sjette ledd - innhenting av opplysninger etter reglene om bevisopptak   

Bestemmelsen brukes uavhengig av de foregående ledd og kan brukes overfor enhver som vi mener har opplysninger som er nødvendige for at vi kan behandle saker etter loven. I praksis ber vi politiet om å foreta etterforskning med avhør av personer som enten ikke vil uttale seg til trygden, som vi tror ikke forteller sannheten eller overfor personer som NAV selv ikke ønsker å kontakte. Det er imidlertid i utgangspunktet slik at ingen har plikt til å gi forklaring til politiet. (Ved bevisopptak for retten kan dette stille seg annerledes.)   

Bestemmelsen kan være aktuell når det foreligger mistanke om endringer i forhold som det er medlemmets plikt å gi opplysninger om og som har betydning for retten til stønad, jf. § 21-7 . Bestemmelsen kan for eksempel benyttes i en barnetrygdsak når det er mistanke om at en enslig mor bor sammen med barnefaren, eller når det er uoverensstemmelse mellom en folketrygdytelse og inntekten, slik at stønadsmottakeren blir bedt om å redegjøre nærmere for forholdet. Dersom vedkommende unnlater å møte eller gi slik redegjørelse, kan det bli aktuelt å be om at politiet opptar forklaring.   

Bestemmelsen kan brukes av alle Arbeids- og velferdsetatens organer. Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler at saken diskuteres med NAV Kontroll før anmodning sendes til politiet. Anmodning om slik hjelp fra politiet er ikke en anmeldelse eller påtalebegjæring. Dersom avhøret avdekker antatt straffbart forhold, skal saken sendes til NAV kontroll for eventuell anmeldelse.   

Bestemmelsen må brukes med forsiktighet. Det vil nok oppleves som ganske ubehagelig å bli innkalt til politiet for å avgi forklaring om egne forhold, og som Arbeids- og velferdsetaten i utgangspunktet har taushetsplikt om. Gjelder avhøret et vitne, f.eks. en utleier, må behovet avveies mot det forhold at det kan bli nødvendig å gi utleieren innblikk i enkelte taushetsbelagte opplysninger for å sette han i stand til å besvare spørsmålene.   

Arbeids- og velferdsetaten kan imidlertid uten hinder av taushetsplikt gi politiet de opplysningene som er nødvendige for å begrunne behovet for å gjennomføre avhøret, se NAV- loven § 7 tredje ledd, men avhøret må være nødvendig for at vi skal få løst de oppgaver vi er pålagt.   

Dersom politiet anmoder arbeids- og velferdsetaten om opplysninger, og det ikke foreligger en anmeldelse i saken fra oss, må anmodningen vurderes etter ”Dispensasjon fra taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd. Opplysninger til politiet”. Se vedlegg 6 til hovednummer 30. NAV Kontroll v/ Styringsenheten er delegert fullmakt til å behandle og avgjøre slike anmodninger fra politiet.