Revidert av Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat, Juridisk seksjon.
Sist endret 05/2008
Bestemmelsens første punktum omhandler medlemmets opplysningsplikt, og gir Arbeids- og velferdsetaten en generell hjemmel til å kreve at søkeren gir opplysninger. Dette kan f.eks. være familieforhold, bo- og arbeidsforhold, inntektsopplysninger mv.
Bestemmelsens andre punktum lovfester en generell plikt til å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen. Hvilke forhold det skal gis melding om, vil som hovedregel fremgå av kravskjemaet, vedtaket eller en generell orientering som vedtaket viser til.
Mottakeren plikter også å si fra om endringer i forhold som kan ha betydning for ytelsens størrelse. Dette kan f.eks. være at en med gradert uførepensjon etterhvert arbeider mer enn forutsatt da pensjonen ble fastsatt.
I tilknytning til denne bestemmelsen er det lagt opp til at det skal innføres en utstrakt bruk av egenerklæringer. Pr. i dag er mottakere av stønad til enslige forsørgere og utvidet barnetrygd pålagt ved egenerklæring å gi opplysninger om eventuelt samboerforhold, forholdet til den andre av barnets/barnas foreldre og om sine inntektsforhold. Det vil også bli gjennomført egenerklæringer som grunnlag for kontroll mot næringsinntekt.
Dersom nav lokalt på grunn av nye opplysninger finner at medlemmet ikke lengre fyller vilkårene for rett til stønad, eller at løpende stønad skal reduseres, må det fattes et eget vedtak om endringer i retten til stønaden jf. § 21-7 . Deretter må det vurderes om tidligere utbetalt stønad skal kreves tilbake, jf. § 22-15 og § 22-16 .
Bestemmelsen presiserer at etaten også kan kreve opplysninger, erklæringer og attester for å kontrollere om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen og ved utmåling av ytelsen.
Dersom søkeren ikke etterkommer nav lokals anmodning om å skaffe fram de nødvendige opplysninger m.m., kan kravet avslås. Regelen må sees i sammenheng med at nav har ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes - se kommentarer til forvaltningsloven § 17.
Det kan være helt nødvendig for etaten å benytte seg av sakkyndige for å få sakene tilfredsstillende vurdert, dette gjelder spesielt ved bruk av leger i de sakene der vilkårene for stønaden er medisinske kriterier. Det kan derfor være nødvendig å sette som vilkår for å få behandlet et krav at søkeren er villig til å fremstille seg for den sakkyndige.
Dersom det er aktuelt å avslå et krav , bringe en ytelse til opphør eller holde tilbake en stønad på grunn av manglende opplysninger, kan dette gjøres med hjemmel i § 21-7 bokstav c jf. § 21- 3 . Medlemmet bør få forhåndsvarsel slik at han forstår konsekvensene av å ikke etterkomme pålegget jf. forvaltningsloven § 16. I vedtaket må det orienteres om bl.a. klageadgangen jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd.