Rundskriv
§ 20-19 Alderspensjon til årskullene 1954-1962
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Generell kommentar
Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962.
Slik det framgår av folketrygdloven §§ 19-1 andre ledd og 20-1 andre ledd, skal reglene i kapittel 19 gjelde fullt ut for personer født i 1953 eller tidligere, mens kapittel 20 gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere.
For personer født i årene 1954 til 1962 skal alderspensjonen bestå av en andel beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og en andel beregnet etter kapittel 20. Nærmere regler om pensjonen til årskullene 1954 til 1962 framgår av § 19-15. Første ledd fastsetter andelene for pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. Andre og tredje ledd gir presiseringer av reglene for regulering, inkludert tillegg etter § 20-18 femte ledd, og av hvordan vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer i disse «overgangskullene».
Tilsvarende regler er også fastsatt i § 19-15.
§ 20-19 første ledd - andeler etter kapitlene 19 og 20
I første ledd fastsettes det hvor stor andel av alderspensjonen som skal beregnes etter kapittel 19 og hvor stor andel som skal beregnes etter kapittel 20. Reglene i kapittel 20 fases gradvis inn for årskullene 1954 til 1962. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 1/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 20. Deretter skal andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10 for hvert årskull, slik at for eksempel en person som er født i 1957 vil få 6/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 4/10 beregnet etter kapittel 20. Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelene alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 for de ulike årskullene.
Tabell Andeler pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20
|
Årskull |
Pensjon etter |
Pensjon etter |
|
1953 eller tidligere |
10/10 |
0 |
|
1954 |
9/10 |
1/10 |
|
1955 |
8/10 |
2/10 |
|
1956 |
7/10 |
3/10 |
|
1957 |
6/10 |
4/10 |
|
1958 |
5/10 |
5/10 |
|
1959 |
4/10 |
6/10 |
|
1960 |
3/10 |
7/10 |
|
1961 |
2/10 |
8/10 |
|
1962 |
1/10 |
9/10 |
|
1963 eller senere |
0 |
10/10 |
Alderspensjonen skal beregnes etter reglene i kapitlene 19 og 20 separat. Dette gjelder både ved uttak og ved alle senere endringer, herunder endringer i pensjonsgrad, ny opptjening, endring i sivilstand mv. Sammenvektingen av pensjonen skjer til slutt, dvs. etter at alle disse beregningene er foretatt.
Imidlertid skal tillegg etter §§ 20-18 femte ledd og 19-14 femte ledd som gis når utbetalt pensjon faller under satsen for garantipensjon og minste pensjonsnivå, beregnes på grunnlag av pensjon etter sammenvekting. Se nærmere om dette i kommentaren til tredje ledd. Garantitillegg etter § 20-20 og minstenivåtillegg pensjonistpar etter kapittel 5 i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden beregnes også på grunnlag av pensjon etter sammenvekting.
Det er også pensjon etter sammenvekting som ligger til grunn for vurderinger om vilkåret for uttak før 67 år er oppfylt, se kommentar til tredje ledd.
§ 20-19 andre ledd - regulering og minstenivåtillegg individuelt etter § 20-18 femte ledd
Andre ledd gir regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Bestemmelsen fastslår at den delen av alderspensjonen som er beregnet etter kapittel 20, reguleres etter § 20-18. Tilsvarende framgår det av § 19-15 at alderspensjon beregnet etter kapittel 19 reguleres etter § 19-14. Siden reguleringsreglene i §§ 19-14 og 20-18 er like, blir de ulike andelene av alderspensjonen regulert likt.
I andre til fjerde punktum presiseres hvordan beregningen av et eventuelt minstenivåtillegg individuelt til pensjonen etter §§ 19-14 femte ledd og 20-18 femte ledd skal gjøres for overgangskullene. Tillegget skal sikre at utbetalt pensjon ikke kommer under minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Som det framgår av §§ 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd, gjelder disse reglene bare dersom vedkommende mottar hel alderspensjon.
Tillegget skal beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Selv om vedkommende ville hatt en alderspensjon lavere enn garantipensjonsnivået dersom hele pensjonen var beregnet etter kapittel 20, gis det altså ikke tillegg dersom den sammenveide pensjonen etter kapittel 19 og 20 er tilstrekkelig høy.
For å kunne vurdere om nivået på samlet pensjon er tilstrekkelig høyt, må det også gjøres en sammenvekting av det minste pensjonsnivået og garantipensjonsnivået som gjelder for den enkelte etter henholdsvis kapittel 19 og 20. For overgangskullene er det tre satser for minste pensjonsnivå etter kapittel 19, men bare to satser etter kapittel 20 som er aktuelle. En del personer (gifte/partnere/samboere) kan for eksempel ha rett til minste pensjonsnivå med lav sats, og garantipensjonsnivå med ordinær sats. Videre vil trygdetiden som ligger til grunn for beregningene kunne være forskjellig. Etter kapittel 20 gis det kun trygdetid for tidsrom til og med det året man fyller 66 år som man har vært medlem av trygden. Etter kapittel 19 regnes et kalenderår med opptjent pensjonspoeng som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke har vært medlem av trygden hele året. Videre beregnes det også trygdetid for år etter fylte 66 år til og med fylte 75 år dersom det er opptjent pensjonspoeng. Det vil derfor være mulig å få høyere trygdetid etter kapittel 19 enn etter kapittel 20.
Disse nivåene skal så vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd. For en person som er født i 1960, gift med annen pensjonist, og har 40 års trygdetid etter kapittel 19 og 39 års trygdetid etter kapittel 20, vil vektingen bli slik:
Minste pensjonsnivå lav sats × 40/40 × 3/10
+ Garantipensjonsnivå ordinær sats × 39/40 × 7/10
Eksempel 1 - uttak ved 67 år
En person, født 1.12.1958, tar ut pensjon med virkning fra 1.1.2026, dvs. med virkning fra måneden etter fylte 67 år. Han har 40 års trygdetid, og har aldri hatt inntekt. Han er gift med en person som mottar gradert alderspensjon. Vi forutsetter i eksemplet her at G på virkningstidspunktet er 78 000 og at minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå ved virkningstidspunktet er som følger:
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå høy sats: 150 000
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå ordinær sats: 138 750
Minste pensjonsnivå lav sats: 119 250
Han har rett til minste pensjonsnivå lav sats og garantipensjonsnivå ordinær sats. Den delen av pensjonen som er beregnet etter kapittel 19 er 5/10, mens den delen av pensjonen som er beregnet etter kapittel 20 er 5/10.
Ved virkningstidspunktet har han rett til følgende minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå:
Minste pensjonsnivå lav sats × 40/40 × 5/10
+ Garantipensjonsnivå ordinær sats × 40/40 × 5/10
= (119 250 × 40/40 × 5/10) + (138 750 × 40/40 × 5/10) = 59 625 + 69 375 = 129 000
Siden vedkommende ikke har opptjening fra annet enn trygdetid, vil pensjon til utbetaling utgjøre 129 000 kroner pr. år.
Pensjon til utbetaling og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået reguleres årlig pr. 1. mai. Ved reguleringen pr. 1. mai 2026 tas det hensyn til at pensjonen ikke har vært utbetalt alle de siste 12 månedene. Pensjonen reguleres forholdsmessig med den noe gunstigere regelen som gjelder for pensjon under opptjening, avhengig av hvor mye av pensjonen som har vært ”innestående” i løpet av de siste 12 månedene.
Ved de første reguleringene etter virkningstidspunktet blir pensjon til utbetaling og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået som følger (det legges til grunn en lønnsvekst på 4 %):
1.5.2026:
Pensjon til utbetaling = 133 825
Vedkommendes minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå = 133 544
1.5.2027:
Pensjon til utbetaling = 138 134
Vedkommendes minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå = 138 250
Her er pensjonen etter regulering blitt lavere enn det minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået som vedkommende har rett til. Vedkommende vil da få et minstenivåtillegg individuelt etter § 19-14 og § 20-18. Minstenivåtillegget tilsvarer differansen mellom minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået og det pensjonsbeløpet vedkommende har til utbetaling.
Minstenivåtillegg individuelt = 138 250 – 138 134 = 116 kroner pr. år.
§ 20-19 tredje ledd - vilkår for uttak før 67 år
Ved uttak av alderspensjon før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se §§ 19-11 og 20-15. Formålet med dette vilkåret er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.
For personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 20, er vilkåret at en beregnet pensjon ved 67 år minst må tilsvare garantipensjonsnivået ved 67 år. Tilsvarende er vilkåret for personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, at en beregnet pensjon ved 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå ved 67 år.
Når vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer født i perioden 1954–1962, er det den sammenvektede pensjonen som skal sammenliknes med minste pensjonsnivå/ garantipensjonsnivået ved 67 år. Dette innebærer at vilkår for uttak ikke trenger å være oppfylt etter hvert av kapitlene 19 og 20 separat, så lenge den samlede pensjonen er høy nok. Videre er det ikke tilstekkelig at vilkåret er oppfylt etter kun et av kapitlene.
Som beskrevet i kommentaren til andre ledd, vil enkelte kunne være omfattet av forskjellig sats for minste pensjonsnivå og for garantipensjonsnivået. Ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, skal minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand og med full trygdetid. Pensjonen beregnes som enslig, men meg egen trygdetid. Dette innebærer at minste pensjonsnivå med høy sats/garantipensjonsnivået med høy sats skal legges til grunn. Disse satsene vil være like. Det er i denne sammenhengen derfor ikke behov for tilsvarende regler som gitt i andre ledd om at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivået skal vektes sammen. Dette gjelder imidlertid ikke dersom minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået skal proratiseres.
Eksempel 2 - vilkår for uttak før 67 år
En person, født 1.12.1954, ønsker å ta ut pensjon med virkning fra 1.1.2017, dvs. fra måneden etter fylte 62 år. Han har 40 års trygdetid og 24 år med pensjonspoeng, hvorav alle er etter 1991. Inntekten har jevnt gitt et poengtall på 5,50 for alle år. Det forutsettes i dette eksemplet at grunnbeløpet på virkningstidspunktet er 78 000 og at minste pensjonsnivå/ garantipensjonsnivået høy sats er 150 000. Videre legges til grunn en årlig lønnsvekst på 4 %. Vedkommende skal ha 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 1/10 etter kapittel 20.
Basispensjonen beregnet som enslig etter kapittel 19 blir som følger:
Basisgrunnpensjon = 78 000
Basistilleggspensjon = 115 830
Basispensjonstillegget blir negativt og ses bort fra videre i eksemplet.
Basispensjonen deles så på forholdstallet ved virkningstidspunktet (1,345):
Grunnpensjon = 57 993
Tilleggspensjon = 86 119
Sum = 144 112
Denne summen må multipliseres med den andelen av pensjonen som skal beregnes etter kapittel 19, nemlig 9/10.
144 112 × 9/10 = 129 700
Beholdningene etter kapittel 20 blir som følger:
Pensjonsbeholdning = 2 202 408
Garantipensjonsbeholdning = 430 225
Beholdningene deles på delingstallet ved virkningstidspunktet (19,08):
Inntektspensjon = 115 430
Garantipensjon = 22 548
Sum = 137 979
Denne summen må multipliseres med den andelen av pensjonen som skal beregnes etter kapittel 20, nemlig 1/10.
141288 × 1/10 = 13 798
Ved virkningstidspunktet blir pensjonen, beregnet for enslig pensjonist, følgende:
129 700 + 13 798 = 143 498
Fremskrevet til måneden etter at bruker fyller 67 år blir dette 138 893.
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået høy sats ved virkningstidspunktet er 150 000. Fremskrevet til måneden etter at bruker fyller 67 år blir dette 145 755.
Hans pensjon framskrevet til 67 års alder (138 893) er lavere enn minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå ved 67 års alder (145 755). Han får derfor ikke ta ut pensjon ved 62 års alder.