Endret 07.03.2008 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
[Endret 3/08, 1/11]
Bestemmelsen åpner for at en alderspensjonist i enkelte tilfeller har adgang til å gi avkall på retten til egen pensjon. Bakgrunnen for dette er at det i enkelte tilfelle kan lønne seg økonomisk for ektefellene totalt sett at den som har kortest trygdetid ikke tar ut sin alderspensjon.
Fra 1. januar 2011 får bestemmelsen kun betydning for grunnpensjonen til den som har en ektefelle som sier fra seg alderspensjonen. Tidligere kunne man da også få et ektefelletillegg. For å få ektefelletillegg er det fra 1. januar 2011 et vilkår at den forsørgede ikke mottar alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon. Dersom ektefellen har rett til gradert fleksibel alderspensjon og er under 67 år kan vedkommende enkelt sette pensjonen til 0, og det kan evt. gis ektefelletillegg uten at man må frasi seg retten til alderspensjon. Personer som er 67 år eller eldre vil alltid ha rett til hel alderspensjon, og da vil det ikke kunne gis ektefelletillegg. Endringen i § 3-24 gjelder også for løpende alderspensjonssaker.
En alderspensjonist har adgang til å si fra seg retten til egen pensjon dersom ektefellen er godskrevet en lengre trygdetid og mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførepensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Dette vil få praktisk betydning hvis den av ektefellene med kortest trygdetid fraskriver seg retten til egen alderspensjon mot at den andre får hel grunnpensjon. Tidligere ville man også kunne tilstå et ektefelletillegg i slike saker.
Av administrative hensyn er det bare adgang til å fraskrive seg pensjonen med fremtidig virkning. Det vil si fra det tidspunkt kravet er mottatt.
Dersom den ene ektefellen benytter muligheten til å gi avkall på egen pensjon skal den andre ektefellens ytelser fastsettes etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.