Rundskriv

§ 15-9 Arbeidsinntekt m.m.

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.02.98
Sist endret 08.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften:
§ 15-9 tredje ledd - Forholdet til andre ytelser etter folketrygdloven

§ 15-9 første ledd - Forventet arbeidsinntekt

[Endret 11/09]

Overgangsstønaden skal reduseres i forhold til den arbeidsinntekt den enslige forsørgeren har eller kan forventes å få. Det er derfor viktig med dokumentasjon og kontroll av inntekten. Det vises til kommentarene under ”Dokumentasjon og kontroll av inntekt.”

Som hovedregel skal inntekt som er pensjonsgivende, jf. § 3-15 (som igjen viser til skattelovens § 55) anses som arbeidsinntekt i forhold til lovens § 15-9. Begrepet arbeidsinntekt omfatter etter dette både inntekt i tjenesteforhold og inntekt av selvstendig næringsvirksomhet. Når en og samme person både har inntekt av selvstendig næringsvirksomhet og arbeidsinntekt i tjenesteforhold, må begge inntekter medregnes. Beregnet negativ personinntekt fra selvstendig foretak skal ikke komme til fradrag i personinntekt utenfor foretaket, jf. skattelovens § 55.

Når det gjelder hva som skal legges til grunn som arbeidsinntekt for selvstendig næringsdrivende, vises det til kommentarer til § 17-8 "Arbeidsinntekt m.m."

Overgangsstønaden skal bare reduseres så lenge den enslige forsørgeren faktisk er i arbeid. Uttrykket "arbeidsinntekt den enslige forsørgeren har eller kan forventes å få" gir likevel hjemmel for å redusere stønaden selv om søkeren ikke har inntekt. For stønadsmottakere etter kapittel 15 vil dette bare være aktuelt å vurdere hvis den enslige forsørgeren faktisk utfører et arbeid for andre uten inntekt. I slike tilfeller må det fremgå av saken om de personer som det utføres arbeid for, ville leid hjelp om den enslige forsørger ikke hadde utført dette arbeid for dem. Det må vurderes om arbeidsgiveren har økonomisk evne til å betale for det arbeid vedkommende utfører. Verdien av eventuelle naturalytelser (fri kost og losji) må i denne forbindelse også vurderes.

Det må foretas en konkret vurdering av arbeidets omfang. At den enslige forsørgeren bor sammen med en annen voksen person er ikke i seg selv nok til å forsvare reduksjon av stønaden. Det vil stille seg annerledes hvis samboerens behov for bistand til husarbeidet er så omfattende at vedkommende ellers måtte leie hjelp, f.eks. hvis samboeren har egne mindreårige barn.

§ 15-9 andre ledd - Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt

[Endret 12/08]

Årlig overgangsstønad utgjør 1,97 ganger grunnbeløpet, jf. § 15-7. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget.

Stønaden reduseres etter arbeidsinntekt. På bakgrunn av ordlyden i § 15-9 første og andre ledd fastsettes det en årlig arbeidsinntekt som medlemmet har eller kan forventes å få. Fordi lovteksten bruker uttrykkene "årsbasis" og "kan forventes å få" er det lagt til grunn at det er forventet arbeidsinntekt i de kommende 12 måneder som benyttes ved beregningen. Arbeidsinntekten skal således fastsettes for kommende 12 måneder og ikke for kalenderår.

"Forventet arbeidsinntekt" (F) fastsettes som hovedregel til månedsbeløpet multiplisert med 12 og avrundes ned til nærmeste tusen kroner.

Eksempel:

Månedslønn er oppgitt til	6 760	kroner
Forventet inntekt 6.760 X 12 =	81 120	kroner

 

Beregning

G		=	Grunnbeløp
F		=	forventet arbeidsinntekt
O		=	Overgangsstønad
O	Pr. md.	=	G x 1.97 12

 

Beløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Fradrag pr. mnd. i O på grunn av F:

F -		G 2		x	40
	12				100

 

Beløpet avrundes ned til nærmeste krone.

Hvis inntekten endres vesentlig, mer enn 10 %, fastsettes ny forventet inntekt for nye 12 måneder, jf. § 21-6.

Begynner den enslige forsørgeren i arbeid, har vedkommende rett til å beholde stønaden uredusert i den måneden arbeidet tar til. Blir inntekten vesentlig høyere enn tidligere fastsatt skal endring skje med virkning fra og med kalendermåneden etter at inntektsnivået endret seg vesentlig. Blir imidlertid inntekten vesentlig lavere, endres den forventede arbeidsinntekten fra og med den måned inntektsendringen inntrer, jf. § 22-12. Stønaden settes likevel ikke opp for lenger tid tilbake enn tre måneder fra det tidspunkt NAV ble gjort kjent med endringen, jf. § 22-13.

Hvis søkeren slutter i arbeid, tilstås uredusert stønad fra samme måned som vilkårene er oppfylt, jf. § 22-12.

Dersom inntektene varierer, bør F etter en periode fastsettes etter en gjennomsnittsberegning.

Overgangsstønaden skal ikke reduseres i tilfeller hvor den månedlige inntekten er så lav at den multiplisert med 12 ikke vil overstige halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Forventet arbeidsinntekt settes i slike tilfeller til 0.

Viser det seg i ettertid at den enslige forsørgerens samlede inntekt, i den aktuelle 12-månedersperioden, ble lavere enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, har vedkommende rett til etterbetaling av differansen mellom uredusert og redusert overgangsstønad.

Kortvarig avbrudd i arbeid  

Hvis forsørgeren får en avbruddsperiode uten arbeidsinntekt eller ferielønn (og uten rett til sykepenger eller dagpenger under arbeidsløshet) og det er rimelig grunn for avbruddet (f.eks. permisjon uten lønn på grunn av svikt i etablert tilsynsordning), kan vedkommende bli berettiget til uredusert overgangsstønad i avbruddsperioden. Det forutsettes at avbruddet må vare i minst fem uker for at stønaden skal omregnes. Dette for at inntektssvikten skal anses som vesentlig (mer enn 10 % i løpet av en 12-måneders periode).

Uredusert overgangsstønad kan unntaksvis likevel gis i noe kortere avbruddsperiode. Dette vil kunne være tilfelle hvis en uventet avbruddsperiode inntreffer like etter at den enslige forsørgeren har startet opp i et arbeidsforhold.

I fjerde ledd er det gitt hjemmel for forskrift hvor det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. Slik forskrift er ikke gitt. Det er likevel lagt til grunn at stønad ved kortvarig avbrudd i arbeidet kan gis for en periode som tilsvarer avbruddet avrundet oppover til hele måneder (seks ukers avbrudd gir to måneders stønad).

Kortvarige arbeidsforhold/uvisst hvor lenge arbeidsforholdet varer

Arbeidsforholdets varighet kan ofte fremstå som usikkert. Også i slike tilfeller skal stønaden beregnes ut fra det inntektsnivå forsørgeren har for tiden fremover (dvs. som hovedregel månedslønn multiplisert med 12). Det samme gjelder ved tidsbegrensede arbeidsforhold. Når en enslig forsørger begynner i arbeid, må en som hovedregel se det slik at vedkommende er gått ut i arbeidslivet selv om det, ofte uventet, kan komme kortere eller lengre avbruddsperioder. Det kan meget sjelden på forhånd anses "helt klart" at et oppgitt tidsbegrenset arbeidsforhold vil bli etterfulgt av yrkespassivitet i resten av 12-månedersperioden. Også i disse tilfeller må stønaden beregnes ut fra det inntektsnivå forsørgeren har for tiden fremover (dvs. månedslønn multiplisert med 12).

Når søkeren avslutter arbeidsforholdet, omregnes F til 0 og uredusert stønad tilstås med mindre det er klart at det vil bli et avbrudd som ikke medfører en vesentlig endring i inntekten over 12-månedersperioden.

Spesielt om saksbehandlingen - dokumentasjon og kontroll av inntekt

[Tilføyd 11/09]

Det må foreligge nødvendige inntektsopplysninger før vedtak om overgangsstønad kan fattes.

Dersom den enslige forsørgeren er arbeidstaker, skal det foreligge lønnslipper som viser inntekt for minimum de tre siste månedene. Det er tilstrekkelig med en lønnslipp hvis den inneholder lønn utbetalt hittil i år for minst tre måneder.. Dersom forsørgeren ikke har vært i arbeid i tre måneder, må aktuell  inntekt dokumenteres/kontrolleres på annen måte.  

Dersom den enslige forsørgeren er selvstendig næringsdrivende må det innhentes skatteoppgjør eller eventuelt næringsoppgaver. Det vises til kommentarene til folketrygdloven § 17-8.

Det skal utføres kontroll mot AA registret, også i de tilfeller der det ikke er oppgitt arbeidsgiver. Dersom opplysninger i AA registret ikke er i samsvar med oppgitte opplysninger i saken, må det innhentes ytterligere opplysninger.

Det må kontrollers mot etatens egne IKT systemer om forsørgeren mottar andre ytelser eller har inntekter som kan få betydning for overgangsstønadens størrelse.

Alle opplysninger vedrørende arbeidsforhold og inntekter skal dokumenteres og arkiveres i saken. Dette gjelder også i forbindelse med senere revisjoner.

Det skal alltid fremgå av vedtaket hvilket inntektsgrunnlag som er benyttet og begrunnelsen for det. Saksbehandlers vurderinger må fremgå av saken/vedtaket.

Dersom stønadsmottakeren mottar overgangsstønad og stønad til barnetilsyn, skal inntektsdokumentasjonen som innhentes årlig i forbindelse med stønad til barnetilyn, også benyttes for å kontrollere om det er samsvar med den inntekten overgangsstønaden eventuelt er redusert etter. 

§ 15-9 tredje ledd - Forholdet til andre ytelser etter folketrygdloven

[Endret 1/02, 11/09, 3/10]

Dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og nære pårørendes sykdom etter kapittel, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 og fødsels-, svangerskaps- og adopsjonspenger etter kapittel 14 regnes som arbeidsinntekt og fører til reduksjon i stønaden på samme måte som arbeidsinntekt.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14 fører ikke til reduksjon i stønad etter kapittel 15. 

 § 15-9 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

Det er gitt hjemmel for forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12. Slike forskrifter er ikke gitt.