Rundskriv

§ 15-8 Krav til yrkesrettet aktivitet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret

Sist endret 29.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser jf overskriftene:
Innføring av krav om yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad fra 1. januar 1998
Endring i kravet om yrkesrettet aktivitet fra 1. januar 2012
Spesielt om ikrafttredelse av lovendringen
§15-8 Første ledd - Yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad/barnets alder - Generelt
§ 15-8 Første ledd bokstav a - Utdanning

 

Generelt

§ 15-8 gir regler om i hvilke tilfeller det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet for at forsørgeren skal ha rett til overgangsstønad.

Innføring av krav om yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad fra 1. januar 1998

[Tilføyd 12/11]

I Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttales følgende:

“I Velferdsmeldingen uttales at enslige forsørgere, som andre med mindreårige barn, i utgangspunktet bør kunne forsørge seg selv ved eget arbeid når hensynet til barnet gjør det mulig. Regjeringen går inn for å etablere stønadsordninger som stimulerer til og legger til rette for selvforsørging etter en overgangsperiode.

Opplegget innebærer at det normalt skal være et vilkår for rett til overgangsstønad at forsørgeren enten er i arbeid, gjenopptar et etablert arbeidsforhold eller er arbeidssøker etter at det yngste barnet har fylt tre år. Enslige forsørgere under utdanning bør også ha rett til overgangsstønad. Etter Regjeringens syn må arbeidet utgjøre minst halvparten av full tid.

En enslig forsørger som ikke har arbeid eller tar utdanning, skal etter Regjeringens opplegg stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker for å få rett til overgangsstønad. Forsørgeren skal ha plikt til å ta tilgjengelig arbeid eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak som det ikke er rimelig grunn til å avslå. ...”

Sosial- og helsedepartementet uttaler følgende om dette i proposisjonen:

“For å styrke enslige forsørgeres muligheter for selvforsørging, foreslår departementet at det etter en overgangsperiode når barna er små, stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å få rett til folketrygdens overgangsstønad. Forsørgeren skal enten være i arbeid, stå tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller ta utdanning.

Departementet foreslår at det stilles et slikt krav når det yngste barnet har fylt tre år ...”

Når det gjelder unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet uttaler departementet:

“Departementet foreslår likevel at aktivitetskravet ikke skal gjelde når stønadsperioden må forlenges fordi barnet trenger særlig tilsyn, eller når det gis overgangsstønad på grunn av forbigående sykdom hos forsørgeren eller barnet, ...”

“Departementet foreslår at det skal kunne gis overgangsstønad til en enslig forsørger med barn over tre år som ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning når dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Dette skal anses som en rimelig grunn for unntak, slik at overgangsstønaden ikke stanses ...”

I Ot.prp. nr. 24 (1997-98) uttaler departementet videre:

“Når det yngste barnet har fylt tre år er det et vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige moren eller faren oppfyller aktivitetskravet. Et slikt krav er rimelig for friske mennesker, men kan være umulig å oppfylle ved sykdom hos forsørgeren eller barnet. Departementet foreslår derfor at det i siste ledd gjøres unntak fra aktivitetskravet i slike tilfeller.”

Endring i kravet om yrkesrettet aktivitet fra 1. januar 2012

[Tilføyd 12/11]

Fra 1. januar 2012 er § 15-8 endret slik at kravet til yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad inntrer allerede når det yngste barnet fyller ett år.

I Ot.prp. nr. 7 L (2011–2012) uttales følgende:

”Stønader til einsleg mor eller far i folketrygdlova kapittel 15 har eit tosidig formål, å sikre inntekta til aleineforeldre og gi mellombels hjelp til sjølvhjelp slik at stønadsmottakaren kan bli i stand til å forsørgje seg sjølv ved eige arbeid………

Etter folketrygdlova § 15-8 må den einslege forsørgjaren vere i yrkesretta aktivitet frå det yngste barnet har fylt tre år for å få rett til overgangsstønad. Krava til aktivitet er oppfylte dersom forsørgjaren er under utdanning som tilsvarer minst halvparten av utdanning på full tid, er i arbeid tilsvarande minst halvparten av full tid eller står tilmeld Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøkjar. Kravet til aktivitet er også oppfylt dersom den einslege forsørgjaren etablerar eigen verksemd eller er brukarkontakt for eit nettverk av andre mottakarar av overgangsstønad. Det er mogleg å gjere unntak frå aktivitetskravet ved sjukdom hos forsørgjaren eller barnet.

Departementet foreslår her at aktivitetskravet blir ytterlegare skjerpa og at det skal gjelde frå barnet fyller eitt år.”

Departementet uttaler videre:

” Ved lovendringane frå 1998 blei det vist til fleire nye tiltak som letta tilhøvet for småbarnsforeldre, mellom anna auka barnehagedekning, lengre svangerskapspermisjon og tidskontoordning. I åra etter dette er perioden med foreldrepengar forlenga ytterlegare, og barnehagedekninga er god. Departementet meiner derfor det no er grunn til å endre krava til aktivitet for å komme ut i arbeidslivet………………….

Departementet meiner at einslege foreldre framleis skal ha rett til overgangsstønad i det første leveåret til barnet utan krav til aktivitet utanfor heimen, likt med yrkesaktive foreldre som er i lønna fødselspermisjon. Den samla stønadsperioden er heller ikkje foreslått endra………

Departementet foreslår at omfanget av aktiviteten skal vere på gjeldande nivå, det vil seie minst halv tid av vanleg full stilling eller minst halvparten av vanlege fulltidsstudiar, eller gjennom å melde seg som arbeidssøkjar hos Arbeids- og velferdsetaten. ………Departementet gjer merksam på at regelverket inneheld unntak frå aktivitetskravet dersom forelderen ikkje lykkast med å få tak i tilfredsstillande tilsyn til barnet.”

Spesielt om ikrafttredelse av lovendringen

[Tilføyd 12/11]

Lovendringen i § 15-8 trer i kraft 1. januar 2012 og skal i henhold til Ot.prp. nr. 7 L (2011–2012) få virkning for personer som får innvilget overgangsstønad tidligst fra samme tidspunkt. I hvilke tilfeller lovendringen får betydning er nærmere presisert i brev av 8. desember 2011 fra Arbeidsdepartementet:

• Endringen får ikke virkning for vedtak der krav er fremsatt og vilkårene for overgangsstønaden er oppfylt før 1. januar 2012.
• I alle andre tilfeller gjelder det nye kravet om yrkesrettet aktivitet.   

E01-rapporten varsler saker hvor barnet fyller 2 ½ år. NAV Forvaltning må i påvente av systemendring sette fremlegg når det yngste barnet fyller ½ år med tanke på varsel om aktivitetskrav i tilfeller hvor dette inntrer når barnet fyller ett år.

 

§ 15-8 Første ledd - Yrkesrettet aktivitet som vilkår for overgangsstønad/barnets alder

[Endret 11/09]

Generelt

[Endret 12/11]

Kravet til yrkesrettet aktivitet er begrenset til overgangsstønad som tilstås i medhold av § 15-6 andre, femte og åttende ledd.

Med yrkesrettet aktivitet menes utdanning, arbeid eller å være tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det stilles krav om aktivitet tilsvarende minst halv tid. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å være i arbeid og utdanning som til sammen utgjør halv tid. Det vises til lovens ordlyd “enten - eller”. Den som ikke er i arbeid i minst halv tid eller under utdanning i minst halv tid, må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Aktivitetskravet vil videre være oppfylt dersom vedkommende er brukerkontakt og mottar utdanningsstønad etter § 15-12 femte ledd. Tilsvarende gjelder hvis vedkommende etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd.

Så lenge barnet er under ett år (tre år for gamle tilfeller) stilles det ikke krav til aktivitet, se kommentarene til § 15-6. Dersom det yngste barnet har fylt ett (tre år), stilles det imidlertid krav om yrkesrettet aktivitet for at overgangsstønad skal kunne gis. E01-rapporten varsler saker hvor barnet fyller 2 ½ år. NAV Forvaltning må i påvente av systemendring sette fremlegg når det yngste barnet fyller ½ år med tanke på varsel om aktivitetskrav i tilfeller hvor dette inntrer når barnet fyller ett år. .

Selv om det er en forutsetning for rett til stønad at kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt, er det i samråd med Sosial- og helsedepartementet lagt til grunn at det i “startfasen” kan innfortolkes et visst slingringsmonn knyttet til at det vil kunne ta noe tid før planlagt aktivitet er i gang. Denne fortolkningen må ikke forveksles med reglene i § 15-6 fjerde ledd om forlenget stønadstid i påvente av skolestart, arbeid mv. Et visst slingringsmonn vil være aktuelt i tilfeller hvor forsørgeren mottar overgangsstønad etter § 15-6 andre ledd og det yngste barnet fyller ett (tre) år i løpet av stønadstiden, eller tilfeller hvor vedkommende blir enslig forsørger etter at det yngste barnet har fylt ett (tre) år. Det anses ikke hensiktsmessig å kreve at forsørgeren skal påbegynne en annen aktivitet i en kortere periode. De samme hensyn kan gjøre seg gjeldende i tilfeller hvor forsørgeren veksler mellom ulike aktiviteter og får et “uforskyldt” opphold mellom disse. Det vises til kommentarene til de enkelte punktene nedenfor.

§ 15-8 Første ledd bokstav a - Utdanning

[Endret 12/11]

Kravet om yrkesrettet aktivitet anses oppfylt dersom forsørgeren er under utdanning. Siden det å være i utdanning skal gi grunnlag for å få overgangsstønad etter at barnet er fylt ett (tre) år, må den være av et visst omfang og bety noe for forsørgerens senere muligheter i arbeidslivet. Det stilles derfor krav om at utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid, sett i forhold til normert fulltidsutdanning. Det er imidlertid ikke noe krav om at utdanningen skal være nødvendig og gi rett til utdanningsstønad etter § 15-12 . Sosial- og helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) uttalt:

“Et krav om at utdanningen skal være nødvendig for at kravet om yrkesrettet aktivitet skal være oppfylt, kan være noe strengt, idet dette ville føre til at mange som har yrkeskompetanse fra videregående skole og som har barn over tre år, ikke får overgangsstønad under utdanning i den ordinære stønadsperioden på tre år.

På denne bakgrunn foreslår departementet at kravet om yrkesrettet aktivitet skal være oppfylt ved all ordinær utdanning som vil bedre mulighetene for overgang til ordinært arbeid. Dette omfatter både utdanning som gjør det lettere å få arbeid og utdanning som vil gi arbeid med høyere inntekt. Selv om man har tidligere yrkeskompetanse som eksempelvis hjelpepleier, bør aktivitetskravet være oppfylt dersom man tar videreutdanning.”

I henhold til departementets uttalelse vil enhver ordinær utdanning som utgjør minst halvparten av full tid medføre at aktivitetskravet er oppfylt. Det skal da også svært mye til for å kunne anføre at en såpass omfattende utdanning ikke vil få betydning for senere muligheter på arbeidsmarkedet. I praksis vil det derfor bare være rent hobbypregede kurs som faller utenfor.

Det er først i tilfeller hvor forsørgeren vil ha utdanningsstønad til dekning av utgiftene i forbindelse med utdanningen at NAV-kontoret  må vurdere utdanningen nærmere. Det må da vurderes om vedkommende har behov for utdanning og om den aktuelle utdanningen er hensiktsmessig og fører til selvforsørgelse, jf. § 15-12 .

Det vil kunne være grunnlag for å tilstå overgangsstønad dersom forsørgeren skal begynne i utdanning innen kort tid. Det vises til det som er sagt innledningsvis under “generelt”. Slik stønad kan gis i inntil tre måneder i tilfeller hvor kravet til yrkesrettet aktivitet oppstår kort tid før skolestart, eller for eksempel dersom vedkommende må avvikle et arbeidsforhold kort tid før skolestart. Det er en forutsetning at vedkommende har et konkret skoletilbud og at kravet til yrkesrettet aktivitet vil bli oppfylt ved utdanningen. Saken skal settes på fremlegg og det må bekreftes at vedkommende faktisk har påbegynt utdanningen.

Eksempler:

• Forsørgeren blir separert i mai. Det er opplyst at vedkommende har kommet inn og skal begynne på lærerhøyskolen i august. Overgangsstønad kan da tilstås fra 1. juni.
• Forsørgeren, som har et barn på fem år, er lærer og fyller vilkåret om yrkesrettet aktivitet. Hun skal ta etterutdanning. Arbeidsforholdet opphører i juni, mens hun først kan starte opp etterutdanningen i august. Stønad må da kunne gis fortløpende.

Dersom forsørgeren er i utdanning som ikke utgjør halv tid eller mer, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i arbeid i minst halv stilling, jf. bokstav b nedenfor, eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Personer under utdanning anses imidlertid ikke uten videre som reelle arbeidssøkere. Det vises til det som er sagt under bokstav c nedenfor.

§ 15-8 Første ledd bokstav b - Arbeid

Kravet til yrkesrettet aktivitet er oppfylt dersom forsørgeren er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, sett i forhold til hva som regnes som full tid i vedkommende yrke. Det forutsettes at arbeidet er lønnet etter tariff eller sedvane. Det er derfor ikke tilstrekkelig at vedkommende faktisk er i arbeid dersom arbeidet gir unormalt liten eller ingen inntekt. Dersom forsørgeren har praksisplass eller lærlingkontrakt uten rett til lønn, kan det gjøres unntak fra kravet om at arbeidet skal være lønnet etter tariff eller sedvane. Det samme gjelder dersom forsørgeren er selvstendig næringsdrivende.

Overgangsstønad kan på samme måte som ved utdanning, jf. ovenfor, tilstås i inntil tre måneder dersom det dokumenteres at vedkommende skal begynne i arbeid innen den tid. Det forutsettes at kravet til yrkesrettet aktivitet blir oppfylt ved dette arbeidsforholdet. Det må bekreftes at vedkommende faktisk har begynt i arbeidet.

Eksempel:

Forsørgeren blir separert i november. Det bekreftes at vedkommende har fått arbeid som sekretær fra 15. januar. Overgangsstønad kan da tilstås fra 1. desember.

Dersom forsørgeren er i arbeid i under halv stilling, er ikke aktivitetskravet oppfylt. Vedkommende må da i tillegg enten være i utdanning som utgjør minst halv tid, jf. det som er sagt ovenfor under bokstav a eller stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det vises til det som er sagt nedenfor under bokstav c.

§ 15-8 Første ledd bokstav c - Tilmeldt NAV som reell arbeidssøker

[Endret 7/02, 11/09]

Enslig mor eller far som ikke fyller vilkåret om yrkesrettet aktivitet på grunn av arbeid eller utdanning, må som hovedregel stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, jf. § 4-5 for å kunne motta overgangsstønad. Det er også i disse tilfeller lagt til grunn at NAV forvaltning kan sette i gang overgangsstønaden i påvente av at aktivitetskravet oppfylles. Saken må settes på kort fremlegg.

Stønad skal som nevnt ovenfor kunne gis i inntil tre måneder dersom forsørgeren skal begynne i arbeid eller utdanning innen denne tid. Dette er begrunnet med at forsørgeren i disse tilfellene har et konkret tilbud hvor oppstartsdato er kjent. Det anses ikke hensiktsmessig at vedkommende skal måtte stå tilmeldt NAV dersom det er mindre enn tre måneder før kravet om yrkesrettet aktivitet allikevel vil være oppfylt. Dersom kravet til yrkesrettet aktivitet skal oppfylles ved at forsørgeren er tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan det imidlertid ikke uten videre gis stønad i tre måneder. Forsørgeren skal melde seg som reell arbeidssøker så snart det er mulig for vedkommende å ta imot tilbud som forutsatt. Dette  må vurderes i den enkelte sak, med utgangspunkt i forsørgerens situasjon. Overgangsstønad kan aldri gis i mer enn tre måneder.

Det er viktig å være oppmerksom på at retningslinjene nedenfor ikke gjelder dersom den enslige moren eller faren ønsker å stå tilmeldt som arbeidssøker uten at dette er et vilkår for rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15.

I saker hvor forsørgeren står tilmeldt NAV som reellarbeidssøker for å få stønad, kommer reglene både i folketrygdloven kapittel 4 og 15 til anvendelse. Det er derfor nødvendig med samhandling mellom veileder/saksbehandle på begge kapitlene – også i forbindelse med klagesaker. Når det gjelder vurderinger og vedtak etter begge kapitlene, er oppgavedelingen mellom NAV-kontoret og forvaltning tilsvarende som for dagpenger. Dagpenger stanses automatisk ved manglende innsendelse av meldekort mv. Når det gjelder overgangsstønad, må NAV forvaltning behandle sakene manuelt med tanke på opphør av stønad, se kommentarene nedenfor.

Reell arbeidssøker - folketrygdloven § 4-5

En enslig mor eller far som må stå tilmeldt NAV for å få rett til overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn, må fylle ut blankett ”Tilmelding til NAV ved krav om overgangsstønad/stønad til barnetilsyn” (NAV 15-08.01) Dette gjelder selv om vedkommende allerede er registrert som arbeidssøker.

Søkeren må i forbindelse med utfylling av blanketten svare på om hun/han ønsker å stå tilmeldt til kun deltidsarbeid eller også til fulltidsarbeid. NAV lokalt skal be søkeren vurdere dette spesielt, slik at vedkommende blir registrert som arbeidssøker til en stillingsprosent vedkommende i realiteten har mulighet for å ta imot arbeid i.

Det er spesielt viktig at NAV lokalt informerer forsørgeren om saksgangen og hvilke konsekvenser det får for stønaden som enslig mor/far dersom vedkommende ikke overholder sine forpliktelser som reell arbeidssøker. Det vises til r etningslinjene for behandling av tilfeller hvor forsørgeren ikke sender meldekort, ikke tar imot tilbud om arbeid/tiltak osv og til hvilke konsekvenser dette får for stønadene som er omtalt nedenfor.

NAV lokalt skal vurdere den enslige moren eller faren etter samme praksis som for dagpengemottakere når det gjelder kravet om å være reell arbeidssøker. Unntaket er at forsørgeren må kunne tiltre arbeidet innen en uke.

Dersom den enslige moren eller faren regnes som reell arbeidssøker, skal vedkommende registreres som ”eneforsørger” i Arena. NAV forvalting vil da få beskjed om at vedkommende er registrert som reell arbeidssøker (rapport P43). NAV forvaltning skal fatte vedtak på bakgrunn av NAV lokalts  vurdering av om vedkommende er reell arbeidssøker.

Hvis den enslige moren eller faren ikke kan regnes som reell arbeidssøker, skal NAV lokalt gi NAV forvaltning melding om dette. NAV lokalts begrunnelse må fremgå av meldingen. Den enslige forsørgeren må registreres som arbeidssøker, da vedkommende i tilfelle en eventuell klage må ha stått tilmeldt for å få etterbetalt. Vedkommende skal imidlertid ikke registreres som ”eneforsørger”. NAV lokalt må orientere forsørgeren om dette og gi nødvendig informasjon om bruk av meldekort mv.

NAV lokalt skal tilsvarende gi melding til NAV forvaltning i tilfeller hvor en enslig mor/far som har stått tilmeldt ikke lenger er å anse som reell arbeidssøker. Også i slike tilfeller må forsørgeren fortsatt stå registrert som arbeidssøker i tilfelle en eventuell klage, men ikke som ”eneforsørger”.  Forsørgeren fyller da ikke lenger vilkårene for rett til overgangsstønad og stønaden skal stanses på vanlig måte fra måneden etter at vilkåret ikke lenger var oppfylt. Det kan imidlertid ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt nedenfor under ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag”.

Den enslige moren eller faren skal ikke lenger stå registrert som ”eneforsørger” i Arena dersom vedkommende får rett til overgangsstønad på annet grunnlag, ikke lenger fyller vilkårene for overgangsstønad eller faktisk ikke lenger mottar overgangsstønad. I slike tilfeller behøver vedkommende heller ikke å stå registrert som arbeidssøker i tilfelle en eventuell klage.

Meldeplikten

[Endret 7/02, 11/09]

Forsørgeren må i tillegg til å være reell arbeidssøker, jf. § 4-5 overholde melde- og møteplikt som nevnt i § 4-8 første, andre og tredje ledd. NAV lokalt må orientere forsørgeren om melde- og møteplikten og hvilke krav det ellers settes til vedkommende som reell arbeidssøker.

NAV lokalt skal følge opp melde- og møteplikten tilsvarende som for dagpenger. Når det gjelder dagpenger, stanses dagpengene automatisk når meldekort ikke blir sendt eller dersom forsørgeren blir inaktiv av andre årsaker. Når det gjelder opphør av overgangsstønaden skal dette skje etter de alminnelige bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12, også i tilfeller som skyldes manglende innsending av meldekort med mer .

I stedet for automatisk stans må overgangsstønaden følges opp manuelt hver måned. Rapport P43 viser blant annet om den enslige forsørgeren har oppfylt meldeplikten. NAV forvaltning må derfor en gang i måneden gjennomgå rapport P43.  

Oppfølging av rapporten (P43) som viser om stønadsmottakeren er aktiv eller inaktiv i Arena

[Endret 11/09]

Som nevnt ovenfor vil NAV forvaltning en gang i måneden få rapport over de stønadsmottakere som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å ha rett til stønad. Rapporten skrives ut i begynnelsen av hver kalendermåned og det må legges opp til rutiner slik at den gjennomgås raskt. Av rapporten vil det fremgå om det har skjedd endringer i tilmeldingen forrige kalendermåned - om forsørgeren har vært såkalt inaktiv i perioder og om vedkommende er aktiv eller inaktiv i Arena ved månedens slutt.

Inaktivitet kan skyldes flere forhold

• Forsørgeren har ikke sendt meldekort som forutsatt
• Forsørgeren har sendt meldekort, men opplysninger gitt på meldekortet medfører at vedkommende blir inaktiv (begynt i arbeid, ferie, sykdom)
• Forsørgeren er satt manuelt inaktiv av NAV lokalt

At forsørgeren er inaktiv medfører at vedkommende ikke får tilbud om arbeid eller annen oppfølging i NAV lokalt og vedkommende fyller i utgangspunktet ikke lenger vilkårene i § 15-8 første ledd bokstav c. Stønaden skal imidlertid ikke stanses uten videre. I Ot prp nr 4 (2001-2002) uttales følgende:

”.....En mer hensiktsmessig reaksjonsform kan være å anvende de alminnelige bestemmelsene i folketrygdloven § 22-12 om tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører. Det vil i denne sammenheng si at trygdekontoret etter varsel kan stanse overgangsstønaden når stønadsmottakeren ikke fyller aktivitetsvilkårene for stønad. Med varsel menes her at vedkommende skal få rimelig tid og anledning til å rette opp ”feilen”, og bli mer aktiv. Dette krever at det åpnes for å gjøre unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22-12 slik at stønaden ikke uten videre stanses selv om vilkårene ikke har vært oppfylt i en periode.”

Det vil med utgangspunkt i ovennevnte ikke få noen betydning for retten til stønad at forsørgeren har vært inaktiv i en periode av måneden, så lenge vedkommende er aktiv arbeidssøker igjen ved månedens slutt. Det vises imidlertid til muligheten for å sette vilkår i medhold av § 15-8 andre ledd, jf nedenfor.

Eksempel:

Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv i to uker midt i september. NN er imidlertid aktiv arbeidssøker ved månedens slutt og perioden med inaktivitet får i utgangspunktet ingen betydning for retten til stønad.

Dersom stønadsmottakeren er inaktiv ved månedens slutt, fyller vedkommende i utgangspunktet ikke lenger vilkårene for stønad. Stønaden skal imidlertid fortsatt utbetales til og med måneden etter den måneden endringen ble registrert i Arena.før den eventuelt stanses. NAV forvaltning skal i denne måneden varsle vedkommende om at hun/han er inaktiv og at det er en forutsetning for fortsatt stønad som reell arbeidssøker at vedkommende i løpet av inneværende måned møter personlig hos NAV lokalt for å få gjenopptatt tilmeldingen. Det er i denne forbindelse lagt til grunn at forsørgeren som reell arbeidssøker skal være tilgjengelig og dermed kan melde seg hos NAV lokalt uten særlig frist. NAV forvaltning vil på den neste rapporten se om vedkommende har meldt seg hos NAV lokalt og igjen er aktiv arbeidssøker. I så fall utbetales stønaden fortløpende. I motsatt fall skal stønaden stanses.

Eksempel:

Rapport P43 som skrives ut i begynnelsen av oktober viser tilmeldingen i september. Av denne fremgår det at NN har vært inaktiv fra midt i september og fortsatt er det ved utgangen av måneden. NAV forvaltning skal da ikke stanse stønaden fra oktober. I stedet skal NN varsles og gjøres oppmerksom på at hun må melde seg til NAV lokalt  i løpet av oktober. Gjør hun ikke det, skal stønaden stanses fra november.

I tilfeller hvor stønaden er stanset, skal den tidligst iverksettes igjen fra måneden etter den måneden vedkommende igjen er registrert som aktiv arbeidssøker

Det vil forekomme tilfeller hvor forsørgeren er inaktiv, men hvor det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt nedenfor under ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag”. I slike tilfeller må forsørgeren ta kontakt med NAV lokalt — dette må fremgå av det varselet som sendes.

Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag

[Tilføyd 7/02]

Som det fremgår under ”Generelt” ovenfor er det lagt til grunn at stønad kan gis i inntil tre måneder dersom den enslige moren eller faren veksler mellom ulike aktiviteter og får et ”uforskyldt” opphold mellom disse. Dette vil også kunne gjelde tilfeller hvor vedkommende har stått tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. En ser det ikke som hensiktsmessig å kreve at den enslige moren eller faren skal stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og måtte overholde de forpliktelser dette medfører dersom det er dokumentert at vedkommende om kort tid vil oppfylle kravet til yrkesrettet aktivitet på annet grunnlag eller vil ha rett til stønad på et annet grunnlag. Stønad kan aldri gis i mer enn tre måneder.

Eksempler:

Forsørgeren har mottatt stønad som reell arbeidssøker. NAV mottar dokumentasjon på at vedkommende skal begynne i arbeid om to måneder. Vedkommende behøver da ikke lenger å stå tilmeldt som reell arbeidssøker, men kan få stønad fordi vedkommende fyller vilkåret i § 15-8 første ledd bokstav b.

Forsørgeren har mottatt stønad som reell arbeidssøker. NAV mottar dokumentasjon på at vedkommende om to måneder ikke lenger vil ha noen barnetilsynsordning. Forsørgeren opplyser at ny tilsynsordning ikke lar seg ordne foreløpig. Vedkommende behøver da ikke lenger stå tilmeldt som reell arbeidssøker, men kan få stønad med hjemmel i § 15-8 siste ledd dersom NAV forvaltning kommer til at manglende tilsynsordning ikke kan tilskrives forsørgeren selv.

Ovennevnte praksis om å gi stønad på et nytt grunnlag får ikke bare betydning i tilfeller hvor forsørgeren selv melder fra om endrede forhold, men også når NAV forvaltning mottar melding fra NAV lokalt om at den enslige moren eller faren ikke lenger er reell arbeidssøker eller når den månedlige rapporten (P43) viser at forsørgeren ikke lenger er aktiv i Arena. Dersom forsørgeren dokumenter at vilkårene for å få stønad på annet grunnlag vil være oppfylt innen kort tid, skal fortsatt stønad gis på det nye grunnlaget. Når det gjelder stans av stønaden i en måned, jf kommentarene til andre ledd nedenfor, vil praksis om å sette i gang stønaden på nytt grunnlag kunne få betydning for om et slikt vedtak skal effektueres.

§ 15-8 Første ledd bokstav d - Etablerer egen virksomhet

[Tilføyd 2/01, 11/09]

Kravet til yrkesrettet aktivitet skal uten nærmere vurdering anses oppfylt dersom den enslige moren eller faren etablerer egen virksomhet og dette er godkjent etter § 4-6 tredje ledd etter samme praksis som for dagpenger.

 

§ 15-8 Første ledd bokstav e - Brukerkontakt

[Endret 2/01]

Kravet til yrkesrettet aktivitet skal uten nærmere vurdering anses oppfylt dersom den enslige moren eller faren er brukerkontakt og derfor mottar utdanningsstønad etter § 15-12 femte ledd.

§ 15-8 Andre ledd - Vilkår om å delta på motivasjonskurs, arbeidsmarkedstiltak og/eller ta i mot tilbudt arbeid

[Endret 7/02]

Generelt

[Tilføyd 7/02]

Hensikten med å stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker er at den enslige moren eller faren skal komme i arbeid, eventuelt utdanning. Bestemmelsen i § 15-8 andre ledd om at det  kan settes som vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige moren deltar på arbeidsmarkedstiltak og/eller tar i mot tilbudt arbeid kommer derfor til anvendelse når den enslige moren eller faren ikke tar imot aktuelle tilbud fra NAV som forutsatt. Det vil også være aktuelt å sette vilkår i medhold av § 15-8 andre ledd i tilfeller hvor forsørgeren på annen måte viser liten interesse for å komme i aktivitet. Det kan uten videre kreves at forsørgeren deltar på et hensiktsmessig motivasjonskurs.

Når det er satt vilkår etter andre ledd og forsørgeren uten akseptable årsaker ikke overholder disse skal retten til overgangsstønad falle bort. Det er lagt til grunn at retten til stønad falle bort i en måned og at stønaden da ikke skal utbetales måneden etter den måneden det er fattet vedtak om dette.

Vilkår om å ta i mot arbeid/arbeidsmarkedstiltak

[Endret 11/09]

Lovens ordlyd ”kan settes som vilkår” tilsier at det ikke skal fattes vedtak i medhold av § 15-8 andre ledd i første omgang. Det legges til grunn at en enslig mor eller far som står tilmeldt som reell arbeidssøker vil ta i mot tilbud som forutsatt.

Når det gjelder vurderinger og vedtak etter § 15-8 annet ledd, skal oppgavedelingen mellom NAV lokalt og NAV forvaltning være tilsvarende som for dagpenger.

Det vises ellers til at det er nødvendig å vurdere og begrunne vedtakene i disse sakene etter både kapittel 4 og 15, se nedenfor. Det er derfor nødvendig med et samarbeid mellom veiledere/saksbehandlere på kapittel 4 og 15, også i forbindelse med klagesaker.  

Forsørgeren har takket nei til tilbud om arbeid/arbeidsmarkedstiltak

[Endret 11/09]

Dersom forsørgeren ikke tar i mot tilbud om arbeid eller arbeidsmarkedstiltak må det vurderes etter både kapittel 4 og 15 om vedkommende hadde rimelig grunn til å takke nei til tilbudet. Vedkommende må derfor varsles om at det vurderes å sette vilkår for fortsatt rett til overgangsstønad og gis anledning til å uttale seg om hvorfor vedkommende takket nei til tilbudet.

Selv om forsørgeren ikke hadde rimelig grunn etter dagpengereglene, skal det likevel ikke fattes vedtak etter § 15-8 andre ledd i tilfeller hvor vedkommende var forhindret fra å ta i mot tilbudet på grunn av sykdom eller manglende barnetilsynsordning. Forholdet må dokumenteres. Det skal i utgangspunktet legges til grunn den samme vurderingen som i § 15-8 siste ledd. Som manglende barnetilsynsordning regnes imidlertid også tilfeller hvor det aktuelle tilbudet (for eksempel på grunn av lang reisevei) ikke lar seg forene med den tilsynsordningen forsørgeren har.

Sykdom eller manglende tilsynsordning kan ikke godtas ukritisk, men må ses i sammenheng med hva vedkommende har takket nei til og på hvilket tidspunkt i prosessen dette har skjedd. Det vil for eksempel være tilfeller hvor sykdom på det tidspunkt NAV lolalt tar kontakt med forsørgeren om en stilling ikke vil være relevant med hensyn til om vedkommende kunne ha tatt jobben. Når det gjelder manglende barnetilsynsordning vil det for eksempel ikke kunne godtas at en forsørger som selvforskyldt bare har halv barnehageplass og ingen mulighet for å ordne tilsyn ut over dette takker nei til 50 % arbeid fordi arbeidstiden ikke passer med tilsynsordningen.

Det vil som ved inaktivitet forekomme tilfeller hvor forsørgeren takker nei til tilbud, men hvor det kommer fram at det ikke lenger er aktuelt for vedkommende å stå tilmeldt NAV. Det kan ha skjedd endringer slik at vedkommende fyller vilkårene for å få stønad på annet grunnlag eller det kan være kjent at slike endringer vil inntreffe om kort tid. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt ovenfor under overskriften ”Spesielt om overgangen fra å motta stønad som reell arbeidssøker til å motta stønad på annet grunnlag”.

Vedtak om at det settes vilkår etter § 15-8 andre ledd

[Endret 11/09]

Dersom den enslige moren eller faren ikke kan anses for å ha vært forhindret fra å ta i mot det aktuelle tilbudet, skal det fattes vedtak om at det nå settes som vilkår for rett til overgangsstønad at vedkommende tar i mot tilbud om arbeid/arbeidsmarkedstiltak. Det skal fremgå av vedtaket at dersom forsørgeren igjen takker nei til tilbud fra NAV lokalt uten å ha akseptable årsaker til dette, vil retten til overgangsstønad falle bort i en måned.

Dersom forsørgeren igjen uten rimelig grunn takker nei til tilbud, skal vedkommende varsles om at NAV vurderer å stanse stønaden i en måned. Vedkommende skal gis en kort frist med en bestemt dato for eventuell tilbakemelding. Det vises igjen til at forsørgeren som reell arbeidssøker skal være tilgjengelig.

Dersom forsørgeren etter de samme vurderinger som nevnt ovenfor må anses for å ha vært forhindret fra å ta imot tilbudet, skal det ikke iverksettes noen reaksjon. Vedtaket om at det settes vilkår for fortsatt rett til overgangsstønad gjelder imidlertid fortsatt.

Vedtak om at retten til stønad faller bort i en måned

[Tilføyd 7/02]

Dersom forsørgeren ikke kan anses å ha vært forhindret fra å ta i mot tilbudet, skal det fattes vedtak om at retten til stønad faller bort i en måned. Overgangsstønaden skal i slike tilfeller ikke utbetales måneden etter den måneden slikt vedtak er fattet. Stønaden skal iverksettes igjen uten nytt krav. Det må etableres rutiner som sikrer at utbetalingen blir igangsatt igjen.

Da det vil kunne gå noe tid fra vedkommende takker nei til tilbud og frem til vedtak er fattet, kan det ha skjedd endringer av betydning for retten til stønad. Forsørgeren mottar kanskje ikke lenger overgangsstønad eller kan ha rett til stønaden på et annet grunnlag (herunder slingringsmonn). Vedtaket skal da anses bortfalt med endelig virkning. Det er lagt til grunn at ”straffen” ikke skal gjøres gjeldende selv om vedkommende kanskje innen kort tid igjen må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker for å ha rett til stønad.

Eksempel:

I september takker forsørgeren nei til tilbud om arbeid. Vedkommende besvarer ikke varsel og det må legges til grunn at hun ikke har vært forhindret fra å ta imot tilbudet. NAV forvaltning fatter i oktober vedtak om at retten til stønad faller bort i en måned og at stønaden ikke vil bli utbetalt i november. Når forsørgeren mottar vedtaket, fremlegger hun dokumentasjon som viser at barnet hennes ble sykt i begynnelsen av oktober. Sykdommen er av en slik art at det kan gjøres unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet. Hun mottar dermed stønad på nytt grunnlag i november og ”straffen” skal ikke gjøres gjeldende. I desember mottar hun igjen stønad som reell arbeidssøker. ”Straffen” skal allikevel ikke gjøres gjeldende.

Vilkår om å delta på motivasjonskurs

[Endret 11/09]

Det vil være tilfeller der NAV lokalt i sin oppfølging ser at forsørgeren trenger tilpasset motivasjon for å komme i aktivitet. I den grad det arrangeres motivasjonskurs spesielt tilpasset blant annet for enslige forsørgere, bør vedkommende delta på dette.

Vilkår om å ta imot arbeid/arbeidsmarkedstiltak er hovedsakelig en reaksjon i tilfeller hvor den enslige moren eller faren ikke tar i mot aktuelle tilbud om arbeid og arbeidsmarkedstiltak uten å ha akseptable årsaker til dette Det kan likevel i enkelte tilfeller være aktuelt å sette som krav at forsørgeren skal delta på motivasjonskurs også de tilfeller der det ikke foreligger ”klanderverdige” forhold. Det er bare i tilfeller hvor forsørgeren står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og mottar overgangsstønad etter § 15-8 første ledd bokstav c at det kan kreves at vedkommende deltar på motivasjonskurs.

Et vedtak om at det settes som vilkår for fortsatt rett til overgangsstønad at forsørgeren deltar på motivasjonskurs skal knyttes til et konkret kurs. Det forutsettes at det før det settes slikt vilkår har blitt vurdert om kurset er hensiktsmessig og praktisk gjennomførbart for den aktuelle stønadsmottakeren ut fra kunnskap om vedkommendes situasjon.

Det presiseres at kravet til yrkesrettet aktivitet er begrenset til 50 %. Det kan derfor ikke kreves at vedkommende deltar på et fulltids motivasjonskurs over en lengre periode. Det er ikke definert hva 50 % vil si i denne sammenhengen. Det vises imidlertid til at kravet til 50 % aktivitet ellers er knyttet til den enkelte kalendermåned og at det  ikke kan godtas at forsørgeren arbeider 70 % en måned og 30 % en annen måned.

Dersom forsørgeren ikke tar i mot tilbudet om å delta på kurset, ikke møter eller avbryter, skal den videre saksbehandlingen og eventuelle reaksjonen være den samme som når vedkommende takker nei til tilbud fra NAV lokalt.

Spesielt om tilfeller hvor forsørgeren ikke overholder sine forpliktelser ovenfor NAV og som følge av dette gjentatte ganger er inaktiv i Arena.

[Endret 11/09]

Det vil forekomme tilfeller hvor den enslige moren eller faren forholder seg slik at vedkommende til stadighet er inaktiv. Dette vil først og fremst være tilfeller hvor forsørgeren stadig slurver med meldekortene, men også tilfeller hvor forsørgeren blir satt manuell inaktiv fordi vedkommende ikke overholder sine forpliktelser (for eksempel: ikke møter til informasjonsmøter, ikke tilgjengelig ved henvendelse mv.) I utgangspunktet vil ikke dette medføre noen reaksjon, enten fordi vedkommende er aktiv igjen ved månedens slutt eller fordi vedkommende etterkommer oppfordring om å melde seg til NAV lokalt og få gjenopptatt tilmeldingen.

Selv om det ikke er aktuelt å iverksette noen reaksjon, bør NAV lokalt følge opp slike tilfeller i samtaler med tanke på motivasjon for arbeid eller utdanning.

Det bør også vurderes å sette vilkår etter § 15-8 andre ledd om å ta imot tilbud om arbeid/arbeidsmarkedstiltak, med påfølgende stans av overgangsstønaden i en måned dersom vedkommende ikke etterkommer de krav som settes. Det presiseres at det ikke vil være anledning til å stanse stønaden i en måned dersom forsørgeren til tross for at det er satt vilkår etter andre ledd igjen forholder seg slik at vedkommende blir inaktiv.

Utgangspunktet er at inaktivitet på listen ikke skal medføre noen ”straffereaksjon”. Det skal derfor noe til før det kan settes vilkår etter andre ledd med mulighet for påfølgende stans av stønaden. Det bør bare settes vilkår i tilfeller hvor det må anses klart at forsørgeren ikke er interessert i å komme i arbeid og bare står tilmeldt NAV for å kunne motta overgangsstønad eller hvor det er overveiende sannsynlig at vedkommende spekulerer ved å la være å sende inn meldekort slik at hun/han ikke får tilbud om arbeid.

§ 15-8 Tredje ledd - Unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet

[Endret 7/02]

Generelt

Det vil være tilfeller hvor det er umulig for den enslige moren eller faren å fylle vilkåret om yrkesrettet aktivitet. I § 15-8 fjerde ledd er det derfor gitt regler om i hvilke tilfeller det ikke skal stilles aktivitetskrav for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd.

Manglende barnetilsynsordning

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren mangler tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det må tas utgangspunkt i objektive vurderinger, ikke i hva forsørgeren selv mener. Det må også tas hensyn til lokale forhold. Plass i kommunal eller privat barnehage må anses som tilfredsstillende tilsyn i denne sammenheng, og det må som minimum kreves at forsørgeren har søkt om plass i aktuelle barnehager/skolefritidsordninger. Det er først i tilfeller hvor forsørgeren har gjort det som er mulig for å skaffe tilsyn med barnet uten at dette har lykkes at det kan gis overgangsstønad selv om kravet til yrkesrettet aktivitet ikke er oppfylt. Det er NAV forvaltning som avgjør om stønad skal tilstås fordi forsørgeren ikke har tilfredsstillende tilsynsordning.

I tilfeller hvor forsørgeren har barn i skolealder, blir det et spørsmål om manglende tilsyn før og etter skoletid skal føre til at det gjøres unntak fra aktivitetskravet og tilstås full overgangsstønad. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak. Manglende tilsyn kan føre til at forsørgeren ikke kan fylle vilkårene om yrkesrettet aktivitet i minst 50 %. Som det fremgår av kommentarene til første ledd bokstav c, er det et krav for å kunne anses som reell arbeidssøker at vedkommende kan ta minst 50 % arbeid. Dersom manglende tilsyn fører til at vedkommende ikke kan stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker, kan overgangsstønad tilstås dersom manglende tilsyn ikke kan tilskrives forsørgeren selv.

Sykdom hos forsørgeren eller barnet

Kravet om yrkesrettet aktivitet skal ikke gjøres gjeldende dersom forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Det stilles ikke nærmere krav til sykdommens art eller om den er varig eller forbigående. Det er tilstrekkelig at vedkommende fremlegger dokumentasjon på at hun/han ikke kan ta arbeid/utdanning og årsaken til dette. NAV forvaltning må på bakgrunn av den enkelte sak vurdere hvor ofte saken bør revurderes med tanke på ny dokumentasjon.

Dersom den enslige moren eller faren er minst 50 % arbeidsufør og mottar andre ytelser etter folketrygdloven på grunn av dette, anses vedkommende for å være forhindret fra å kunne ta arbeid/utdanning. Det anses ikke rimelig at det skal stilles krav om yrkesrettet aktivitet i slike tilfeller.

§ 15-8 Fjerde ledd - Forskriftshjemmel

[Tilføyd 7/02]

Det er gitt hjemmel for forskrift med nærmere regler om krav til yrkesrettet aktivitet og om unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22-12. Slike forskrifter er ikke fastsatt.