Rundskriv

§ 14-12 Uttak av fedrekvote

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 10.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regleverkkontoret jf. ny overskrift:

Spesielt om hva som kan anses som en søknad om fedrekvote eller søknad omutsettelse av den. 
 

 §14-12 Første ledd - Vilkår

[Endret 8/07, 10/07, 11/07, 6/09, 6/10, 6/11, 7/12]

Loven er endret fra 1. juli 2011. Lovendringen innebærer blant annet at fedrekvoten utvides med to uker til 12 uker. Lovendringen gjelder for tilfeller der fødsel /dato for omsorgsovertakelse ved adopsjon er 1. juli 2011 eller senere. Dersom fødselsdato/dato for omsorgsovertakelse ved adopsjon er 30. juni 2011 og tidligere gjelder stønadsperiodene før lovendringen. Rundskrivet oppdateres i henhold til lovendringen fra 1. juli 2011. Stønadsperiodene forut for denne datoen fremkommer av rundskrivet som gjaldt frem til 1.juli 2009 og 1. juli 2011.

 Vilkårene for at det skal foreligge rett og plikt til fedrekvote:

• moren må fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14-6,
• faren må fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14‑6

Far må fylle opptjeningsvilkåret om å ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene, på det tidspunktet han skal ta ut fedrekvoten. Han kan således opptjene seg rett mens mor mottar foreldrepenger, i prinsippet helt fram til nærmere barnets fylte tre år eller tre år etter omsorgsovertakelsen der foreldrepenger til mor har vært tatt ut gradert og eller utsatt. Foreldrene kan derfor på et senere tidspunkt i stønadsperioden opplyse om at far likevel skal ha fedrekvoten, selv om denne i utgangspunktet var overført moren, da det ved stønadsperiodens start ikke forelå rett til fedrekvote. Det vil likevel ikke være slik at NAV har noen plikt til å følge dette opp under stønadsperioden. Når det gjelder hvilken inntekt som skal legges til grunn for fars beregningsgrunnlag, vil utgangspunktet være den inntekten han har når han starter sitt uttak av fedrekvoten. Selv om han velger å ta ut fedrekvoten over ulike perioder, ligger beregningsgrunnlaget fast som ved første gangs utbetaling. Dette gjelder også dersom inntekten har endret seg vesentlig.

Dersom far søker om utsettelse av fedrekvoten, må vilkårene for fedrekvote være oppfylt på dette tidspunktet. Dette innebærer at han må ha opptjent rett til foreldrepenger på dette tidspunktet og at inntekten far har på dette tidspunktet blir utgangspunktet for beregningen av hva foreldrepengeutbetalingen blir. Far kan således ikke opptjene seg rett til fedrekvote eller et høyere grunnlag (inntektsøkning) ved å utsette perioden. En utsettelse av perioden innebærer bare en forskyvning av en allerede foreliggende rett. I slike tilfeller må derfor inntektsopplysningsskjema fra arbeidsgiver innhentes og oppbevares i saken.

Fedrekvoten skal sammenlagt utgjøre 12 hele uker, men faren er ikke forpliktet til å ta sin del av permisjonen som sammenhengende heltidspermisjon. Fedrekvoten kan også fordeles på flere perioder. Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig, f.eks. slik at begge arbeider halv tid og mottar 50 prosent foreldrepenger hver. I så fall må faren ta ut foreldrepenger i 24 uker for at fedrekvoten anses avviklet. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 13 (1992‑93) side 9.

Dersom det er til fordel for far kan de 12 første ukene av fars stønadsperiode anses som uttak av fedrekvote. Ved flerbarnsfødsel gjelder dette også i tiden rett etter fødselen. Vi viser nærmere til § 14‑9 fjerde ledd med merknader. Fedrekvoten kan imidlertid anses avviklet på et senere tidspunkt av stønadsperioden dersom det er mer hensiktsmessig for far.

Fedrekvoten må avvikles innen barnets fylte tre år eller tre år etter adopsjonen fant sted. Fedrekvoten faller som hovedregel bort i den utstrekning den ikke benyttes eller det ikke settes frem krav om utsettelse. For spørsmål om overføring av fedrekvoten til moren, vises det til merknadene til § 14-12 tredje ledd.

Etter gjeldende bestemmelser i folketrygdloven er det ikke noe hinder for at far kan avvikle fedrekvote samtidig som han avvikler ferie. Det innebærer f.eks. at han samtidig som han mottar foreldrepenger for fedrekvote vil kunne motta feriepenger fra arbeidsforholdet. Begrunnelsen for dette er at det ikke foreligger noen hjemmel i kapittel 14 for å avskjære uttak av foreldrepenger samtidig som vedkommende avvikler ferie.

Det samme gjelder dersom faren ønsker å avvikle fedrekvoten ved å ta ut enkeltdager på ukedager han vanligvis ikke arbeider. Dette kan være aktuelt dersom han arbeider deltid.

Eksempel:

Faren arbeider deltid, slik at han arbeider kun fire ukedager. Han har krav på 60 dager fedrekvote uavhengig av sin stillingsandel, såfremt vilkårene ellers er tilstede. Han kan velge å ta ut sine 60 stønadsdager sammenhengende i 12 uker eller ta enkeltdager i til sammen 60 dager.

Spesielt om uttak av fedrekvote for områdene offshore og landanlegg

[Tilføyd 10/07, endret 6/09, 6/11]

Fedrekvoten gir rett til 60 kalenderdager med foreldrepenger. For de fleste vil uttak av fedrekvote medføre permisjon fra arbeidet. Etter arbeidsmiljøloven har foreldrene rett til fri fra arbeidet i til sammen tolv måneder ved fødsel. Foreldrene har uansett rett til permisjon når det ytes foreldrepenger fra folketrygden. Ved uttak av fedrekvoten, vil far normalt benytte 12 uker av denne foreldrepermisjonen. Det må legges til grunn at det ikke er anledning til å omregne denne permisjonsretten til en kortere periode selv om arbeidstakeren arbeider mer intensivt i perioder av sin turnus.Permisjonen vil imidlertid kunne dekke både arbeidsperiode og friperiode i en turnusperiode. En turnus som innebærer intensivt arbeid i en periode, vil måtte kompenseres med en friperiode for å oppfylle arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

Folketrygdloven kapittel 14 regulerer hva far har rett til i utbetaling av foreldrepenger og som arbeidsgiver kan få refundert i tilfeller han utbetaler lønn under fedrekvoteperioden. Arbeidsgiver har bare et selvstendig ansvar til å utbetale lønn i disse tilfellene derom arbeidstakeren har avtalefestet rett til full lønn i denne perioden. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn, skal alle dager unntatt lørdag og søndag kompenseres. I tilfeller der lønn er på timebasis, skal således ikke kompensasjon under fedrekvoten beregnes på samme måte som under arbeidsgiverperioden (sykepenger), dvs bare for dager det skulle ha vært utbetalt lønn for.

Arbeidsgiver kan få refundert utbetalt lønn når:

• det i medhold av tariffavtale fremgår at arbeidsgiver skal utbetale lønn når arbeidstaker har permisjon fra sitt arbeid i medhold av Arbeidsmiljøloven for å motta foreldrepenger eller  
• det i medhold av den enkeltes arbeidstakers arbeidsavtale fremgår at arbeidsgiver skal utbetale lønn når arbeidstaker har permisjon fra sitt arbeid i medhold av Arbeidsmiljøloven for å motta foreldrepenger.

 Arbeidsgiver kan ikke få refundert utbetalt lønn når arbeidstaker ikke har permisjon og det utbetales lønn i henhold til ordinært arbeidsforhold. I slike tilfeller har ikke arbeidsgiver forskuttert lønn på grunn av permisjon.

Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er uenige om tariffavtalebestemte rettigheter, må dette løses etter egne prosedyrer for dette. Ved tvist om retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5, kan tvisteløsningsnemda etter samme lov ta stilling til dette. 

§ 14-12 Andre ledd

[Endret 6/09, 6/11, 7/12]

Etter denne bestemmelsen kan faren ta ut fedrekvoten uavhengig av de vanlige vilkårene for rett til å overta foreldrepenger. Det stilles således ikke krav til at mor skal være i aktivitet eller på grunn av sykdom eller skade være helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet. Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om moren f.eks. har permisjon, avvikler ferie, er arbeidsløs eller om hennes arbeidsforhold er opphørt helt eller delvis. Summen av foreldrepengedekningen skal ikke overstige 100 prosent. Unntak fra dette er gitt i § 14‑12 andre ledd, andre punktum, se merknadene nedenfor.

Eksempel:

Mor og far har arbeidet full tid i opptjeningstiden. Far ønsker å ta 12 uker permisjon før moren gjenopptar arbeidet. I disse 12 ukene vil far ha rett til foreldrepenger (fedrekvote), mens mor verken vil ha arbeidsinntekt eller rett til foreldrepenger. Far har ikke rett til foreldrepenger utover fedrekvoten før mor gjenopptar arbeidet eller før et av de andre vilkårene i § 14‑13 er oppfylt.

Fedrekvote mens moren mottar graderte foreldrepenger

Som omtalt i merknadene ovenfor skal den totale foreldrepengedekningen ikke overstige 100 prosent . Andre ledd, andre punktum gir imidlertid hjemmel for en total foreldrepengedekning på opptil 150  prosent. Det vil si at far kan ta ut full fedrekvote samtidig med at mor tar graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent. Far kan ikke ta ut gradert fedrekvote samtidig med at mor tar ut fulle foreldrepenger.

§ 14-12 Tredje ledd - Unntak

[Endret 6/09, 6/10, 6/11]

I henhold til § 14‑12 første ledd er12 uker av stønadsperioden forbeholdt faren dersom både moren og faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. I visse tilfeller er det ikke noen fedrekvote. De 12 ukene kan da tas ut av moren.

Tilfeller der det ikke er fedrekvote:

• Når faren ikke har rett til foreldrepenger, jf. § 14‑12 første ledd og § 14‑6,
• når moren er alene om omsorgen for barnet, jf. § 14‑15,

I tilfeller der det ikke er fedrekvote, overføres fedrekvoteukene til mor.

Når moren er alene om omsorgen for barnet, kan faren likevel ta ut fedrekvote dersom foreldrene er enige om det, og vilkårene for øvrig er oppfylt.

Unntak på grunn av sykdom eller innleggelse i helseinstitusjon

I de tilfeller der faren på grunn av egen sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, er det ikke et krav til at han må ta ut 12 uker med foreldrepenger av den totale stønadstiden. I slike tilfeller kan perioden overføres til moren. Det er krav til særskilt legeerklæring, se kommentarene til § 14‑11 tredje ledd.

Det er det samme sykdomsbegrepet som gjelder etter dette leddet som ved utsettelse på grunn av sykdom i § 14‑11 første ledd bokstav c). Det vises derfor i sin helhet til kommentarene til § 14‑11 første ledd bokstav c).

Intensjonen bak ordningen med fedrekvote og at det er et fleksibelt uttak tilsier at det ikke er behov for omfattende unntaksbestemmelser.

Departementet uttaler bl.a. følgende i Ot.prp. 104 (2004‑2005):

”Fedrekvoten ble innført for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Formålet med fedrekvoten taler for at unntaksadgangen er snever. ”

Departementet uttaler videre:

”Etter departementets oppfatning må imidlertid behovet for en unntaksadgang ses i lys av muligheten til å fordele fedrekvoteuttaket over en lengre periode. Fedre kan i dag fordele uttaket som separate uker eller dager. Denne muligheten utvides betraktelig ved forslaget om å inkludere fedrekvoten i en ny ordning med gradert uttak av foreldrepenger.”

Det gjøres oppmerksom på at far kan søke om utsettelse av perioden med fedrekvote, dersom foreldrene ikke finner det hensiktsmessig at perioden overføres til mor.
 

Spesielt om saksbehandlingen av fedrekvotesakene

[Tilføyd 12/12]

Alle nye saker og alle saker som ikke er ferdig behandlet omfattes av presiseringene nedenfor. Dette inkluderer også klagesaker og saker der fedre ber om å få sin sak vurdert på nytt. En ny vurdering vil da kunne gjøres ut fra disse presiseringene og på individuelt grunnlag.  

Saker som oppstod i NAV før november 2010

Dette gjelder saker som oppstod i NAV før november 2010 da far ikke fikk NAVs generelle informasjonsbrev. All informasjonen til far ble gitt i vedtaket til mor. Dette gjelder både saker der tidspunktet for når far skulle ta ut fedrekvoten fremgikk av søknadsskjemaet og saker der dette ikke fremgikk av søknadsskjemaet.

Dette kan være:

• Saker hvor far tidligere har fått avslag, og klaget på dette avslaget. Saken ligger til behandling i forvaltning, men er foreløpig ikke ferdigbehandlet.
• Saker hvor far har fått avslag, men ikke har påklaget vedtaket.
• Saker der far først nå setter frem krav om fedrekvoten og det er lenge siden siste dag i fellesperioden.

I saker der barnet nå er fylt tre år eller familien har fått et barn til, må det innhentes opplysninger om far til tross for avslaget eller for sen søknad, har hatt permisjon før barnet fylte tre år eller før familien fikk et barn til.

Saker fra før november 2010 hvor det helt tydelig fremgår av dokumentene (elektronisk eller i saksmappen) at far har fått helt konkret og individuell informasjon (ikke bare i mors vedtak) om hvordan han skal gå frem for å søke om utsettelse av fedrekvoten omfattes ikke av ovennevnte presiseringer.  

Saker som oppstod i NAV i november 2010 og senere hvor far har fått NAVs generelle informasjonsbrev.

Det understrekes at far må fylle de øvrige vilkårene for rett til foreldrepenger (for eksempel at barnet er under tre år eller at foreldrene ikke har fått et barn til) og at han ikke har fått konkret og individuell informasjon for at presiseringene nedenfor kan anvendes.

Far har ikke søkt og har ikke vært i kontakt med NAV

I tilfeller der familien ikke har gitt NAV noen form for opplysninger om fars uttak av fedrekvoten, verken på søknadsskjema eller i annen kontakt med NAV, anses ikke far for å ha søkt om fedrekvote, eventuelt søkt om utsettelse. Det forutsettes at far i god tid før fristen går ut har fått NAVs generelle informasjonsbrev og ikke i tillegg har fått motstridende eller villedende informasjon fra NAV.

Tilfeller der far kun har signert sammen med mor på mors søknad, og der det i søknadsskjemaet ikke finnes noen påskrift og det heller ikke er gitt NAV annen informasjon som viser at far fremmer eget krav (om foreldrepenger eller om utsettelse), anses det ikke som søknad fra far.

Hvis far i disse tilfellene framsetter søknad om utsettelse for sent, vil hovedregelen være at retten til å ta ut fedrekvote helt eller delvis har falt bort.

Far har ikke søkt, men det fremgår av familiens informasjon til NAV at far skal avvikle fedrekvoten i sammenheng med eller innenfor fellesperioden

I tilfeller der NAV har fått opplysninger fra familien (for eksempel på mors søknad) om at far skal avvikle fedrekvoten i sammenheng med eller innenfor fellesperioden, skal det anses som at far har søkt om fedrekvote.

Når saken skal behandles og den ikke er fullt opplyst, må manglende informasjon innhentes.

Far har søkt og undertegnet, men ikke benyttet «riktig» skjema

Dersom far har benyttet feil skjema (for eksempel søkt/fremmet krav på mors søknad) eller det på annen måte er gitt informasjon (for eksempel vil ta ut foreldrepenger «senere», «neste sommer» eller lignende) til NAV om uttaket av fedrekvoten, skal det anses som en søknad om fedrekvote eller om utsettelse av den.

Når saken skal behandles og den ikke er fullt opplyst, må manglende informasjon innhentes.

Far har ikke søkt om utsettelse innen fristen, men det fremgår av familiens informasjon til NAV at far skal utsette uttaket

I tilfeller der NAV har fått opplysninger fra familien (for eksempel på mors søknad ) om at far skal utsette sitt uttak av fedrekvote, skal det anses som at far har søkt om utsettelse.