Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006
Gjelder fra 01.01.2007
Sist endret 30.06.2009 jf. overskriften.
§ 14-10 Sjette ledd - Sammenhengende periode
Foreldrepengeperioden begynner i alle tilfeller senest å løpe tre uker før fødselen. Dette gjelder også i de tilfeller der moren ønsker å være i arbeid i hele eller deler av tre ukers perioden før fødselen. Arbeid i dette tidsrommet gir derfor heller ikke opptjening av rett til foreldrepenger.
I tilfeller der det er inngått avtale om permisjon, begynner foreldrepengeperioden å løpe fra det avtalte tidspunkt. I praksis avtales som oftest permisjon fra tre ukerstidspunktet før forventet termin. Dersom fødselen inntrer før det avtalte tidspunkt, starter foreldrepengeperioden fra fødselsdatoen.
Har moren faktisk gått ut i foreldrepermisjon på et tidspunkt før det avtalte tidspunkt for permisjonens begynnelse, blir dette tidspunktet avgjørende.
Bestemmelsen i fjerde punktum fastslår at far, som hovedregel, ikke kan ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen. Faren kan heller ikke ta ut foreldrepenger før fødselen. Dette følger av bestemmelsens andre punktum.
Far vil imidlertid kunne ta ut utvidelsen ved flerbarnsfødsler i de første seks ukene etter fødselen. Dette følger av bestemmelsens femte punktum. Det gjøres også unntak fra hovedregelen dersom vilkår i § 14‑13 fjerde ledd er oppfylt. Se merknadene til denne bestemmelsen.
Ved adopsjon fra utlandet regnes omsorgsovertakelsen som hovedregel å finne sted når foreldrene kommer til Norge sammen med barnet og har den daglige omsorgen for det.
Dersom omsorgsovertakelsen skjer under oppholdet i utlandet, kan omsorgsovertakelsen anses for å ha funnet sted fra den dato som fremgår av adopsjonspapirene. NAV lokalt kan da yte foreldrepenger fra det tidspunktet.
Det kan forekomme at adopsjonsbevillingen først kommer lenge etter omsorgsovertakelsen. Ved fosterhjemsplassering overtas først omsorgen, deretter kommer kanskje spørsmålet om adopsjon opp. Bestemmelsen bør tolkes slik at retten til adopsjonspenger inntrer når det foreligger omsorgsovertakelse med sikte på adopsjon, og det er grunnlag for å anta at adopsjon vil gå i orden.
Foreldrepenger ytes ikke etter at barnet er fylt tre år eller etter at det har gått tre år etter omsorgsovertakelsen. Denne grensen er absolutt. Grensen gjelder også ved gradert uttak jf. § 14‑16 og ved utsettelse jf. § 14‑11.
Kravet til omsorg bør ikke fortolkes slik at stønadsmottaker er helt avskåret fra andre aktiviteter. Vedkommende kan f.eks. gå på skole, eventuelt heldagsskole, eller kurs. Avgjørende er at mor eller far har det daglige ansvar for barnet og ikke har gjenopptatt sin yrkesaktivitet (se nedenfor).
Blir barnet innlagt på sykehus, anses vilkåret om å ha omsorg for barnet oppfylt når barnet besøkes jevnlig. Foreldrepengeperioden kan imidlertid utsettes i slike tilfeller, jf. § 14‑11 første ledd. Under barnets sykehusopphold kan det foreligge rett til pleiepenger for omsorgspersonen, jf. kapittel 9 med merknader.
Vilkåret om fravær i denne bestemmelsen, gjelder hele stønadsperioden, også tidsrom før fødselen.
Gjenopptar den som mottar foreldrepenger arbeidet på fulltid, og det ikke er aktuelt med utsettelse etter § 14‑11 første ledd, bokstav b), faller retten til foreldrepenger bort, dersom foreldrepengene ikke utbetales til den andre av foreldrene. Slutter vedkommende i arbeidet igjen før stønadsperioden er over, vil foreldrepenger på nytt kunne ytes.
Dersom vedkommende delvis gjenopptar arbeidet, før stønadstiden for foreldrepenger er utløpt, kan det ytes graderte foreldrepenger Stønadsperioden blir i så fall tilsvarende forlenget. Det kan også ytes graderte foreldrepenger i kombinasjon med graderte foreldrepenger til den andre av foreldrene. Stønadsperioden vil ikke bli forlenget ved samtidig uttak som i sum utgjør fulle foreldrepenger. Dersom vedkommende begynner i en annen deltidsjobb, tar noen ekstravakter, har betalt styreverv e.l., gjelder tilsvarende gradering som nevnt. Jf. § 14‑16.
Når det gjelder andre typer inntekter i form av for eksempel utbytte, etterlønn eller lignende som vedkommende ikke fysisk har arbeidet for, anses ikke dette som arbeid og foreldrepengene reduseres ikke.
Det som er sagt over må ses adskilt fra ordningen med gradert uttak av foreldrepenger § 14‑16 , som kan gi foreldrene et forlenget uttak i kombinasjon med delvis gjenopptak av arbeid.
Som hovedregel kan ikke foreldrene motta mer enn 100 prosent foreldrepenger til sammen når de tar ut foreldrepenger samtidig.
Dette gjelder imidlertid ikke utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig, se kommentarene til § 14-9 fjerde ledd. Fra denne hovedregelen gjelder det også unntak ved avvikling av fedrekvote samtidig med at moren mottar graderte foreldrepenger med opptil 50 prosent, se kommentarene til § 14-12 andre ledd.
[Endret 6/09]
I og med at stønadsperioden regnes sammenhengende, kan den ikke strekke seg utover det tidspunkt som beregnes etter § 14‑9 første og andre ledd, med mindre perioden utsettes i henhold til § 14‑11 eller ved gradert uttak etter § 14‑16. Stønadsperioden kan uansett ikke strekke seg utover tre års fristen i tredje ledd.
Bestemmelsen må imidlertid tolkes slik at selv om stønadsperioden må løpe sammenhengende, foreligger det ingen plikt til å være stønadsmottaker på ethvert tidspunkt i perioden. Opphold i stønadsperioden som ikke gir rett til forlengelse fører imidlertid til at man mister stønadsuker. Vi viser for øvrig til merknadene til femte ledd.
Eksempel
Far skal avvikle fedrekvote fra og med uke 47 og til og med uke 56 i stønadsperioden. På grunn av uforutsette forhold blir det vanskelig for ham å ta fri i uke 47. Han kan da unnlate å ta ut fedrekvote i uke 47, for så å ta ut fedrekvote i ukene 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55 og 56 Han får altså ingen ytelse i uke 47, men uken regnes med i den løpende foreldrepengeperioden.