Rundskriv

§ 11-24 Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 07.02.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet jf. overskriftene:

Sykepenger - kapittel 8
Uførepensjon - kapittel 12

 

Innledning - bakgrunnen for utformingen av reglene i §§ 11-23 og 11-24

I noen tilfeller kan en bruker samtidig fylle vilkårene for flere folketrygdytelser som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom. 

Reglene i folketrygdloven må sikre at det lønner seg å være i arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Derfor må regelverket forutsette at en bruker ikke kan motta mer enn en full folketrygdytelse av gangen. 

Samtidig må det gjennom samordningsreglene sikres at brukere som har krav på flere folketrygdytelser i samme tidsrom ikke kommer dårligere ut enn hvis vedkommende bare har rett til en ytelse. 

Det har vært et ønske om tydelighet i forhold til fremgangsmåten for samordningen, og derfor er reguleringen av hele ytelser og reduserte ytelser delt i to bestemmelser, nemlig §§ 11-23 og 11-24. 

Folketrygdloven kapittel 11 har generelle regler om forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og andre folketrygdytelser. Forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og dagpenger er spesielt regulert i kapittel 4.
 

§ 11-24 Første ledd - bruker som har rett til flere reduserte ytelser fra folketrygden i samme tidsrom

[Endret 1/11]

Brukere som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen redusert folketrygdytelse, kan ha rett til reduserte arbeidsavklaringspenger forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. 

I disse tilfellene skal arbeidsavklaringspenger beregnes som en full ytelse og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full ytelse. Se nærmere under kommentarene til andre ledd. 

Dersom en person ikke utnytter den delen av arbeidsevnen som er i behold, skal det gjøres fradrag for timer der personen kunne vært i inntektsgivende arbeid. 

Ved vurderingen av om arbeidsevnen er uutnyttet skal det tas hensyn til brukerens reelle muligheter for arbeid og inntekt. Det innebærer at dersom en bruker har en gjenværende inntektsevne som det kan forventes at han/hun utnytter, men som ikke utnyttes fullt ut, skal arbeidsavklaringspengene reduseres i forhold til de timene vedkommende kunne ha vært i arbeid. 

Dersom det er gjennomføringen av det arbeidsrettede tiltaket som forhindrer utnyttelse av gjenværende inntektsevne, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger. Har medlemmet for eksempel en gjenværende arbeidsevne på 50 prosent, men tiltaket krever deltakelse på 100 prosent basis, så skal hele arbeidsevnen i utgangspunktet anses som tapt. Det er bare tiltak som inngår i godkjent aktivitetsplan, jfr. lovens § 11-6, som kan tillegges vekt i denne vurderingen.

Hvis brukeren samtidig gjennomgår aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak, skal det tas hensyn til behandlingen ved vurdering av brukerens uutnyttede inntektsevne på lik linje med deltagelse i tiltak. 

 

§ 11-24 Andre ledd - beregning 

Folketrygdytelser hvor arbeidsavklaringspenger skal samordnes 

Barnetillegg

[Endret 1/11]

Barnetillegg til arbeidsavklaringspenger skal være med i samordningen med andre folketrygdytelser.

Sykepenger - kapittel 8

[Endret 2/12]

Arbeidsavklaringspenger for personer som har sykepengerettigheter fra en deltidsstilling skal reduseres med den prosentandel som sykemeldingen utgjør av full stilling. 

I denne forbindelse anses fulle sykepenger for en deltidsstilling som en redusert ytelse etter § 11-24. 

Hvordan gjøres dette i praksis:

Timer som det mottas sykepenger for skal likestilles med lønnet arbeid og bruker skal føre timer i arbeid på meldekortet. Brukerne skal derfor føre timer på meldekortet tilsvarende den jobben de er sykmeldt fra, uavhengig av om de er sykmeldt helt eller delvis fra denne jobben. Se kommentarene til § 11-7 for mer informasjon om utfylling av meldekort.

Dette vil i all hovedsak være aktuelt for personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad som har opptjent sykepengerettigheter og mottar sykepenger fra arbeidsgiver eller NAV. De som tidligere mottok attføringspenger eller rehabiliteringspenger opptjente ikke nye sykepengerettigheter mens de mottok disse ytelsene. Disse skal derfor ikke føre opp timer for sykefraværet som arbeid på meldekortet.

Uførepensjon - kapittel 12

[Endret 2/12]

En bruker som mottar redusert uførepensjon vil få arbeidsavklaringspenger redusert med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør. 

I tilfeller der en person både har rett til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon skal arbeidsavklaringspenger beregnes som full ytelse. Dette innebærer at dersom det tilstås 60 prosent uførepensjon, vil bruker få utbetalt arbeidsavklaringspenger tilsvarende 40 prosent av full ytelse. 

Hvordan grunnlaget i disse kombinasjonssakene skal beregnes fremgår av rundskrivet til § 11-15 første ledd.

Omsorgspenger - kapittel 9

Omsorgspenger utbetales ikke som gradert ytelse. Utbetalingen skal i alle tilfeller regnes som utbetalt i hele dager. I de første 10 dager som arbeidsgiver dekker etter § 9-8 er det gitt rom for å avtale annet. Når omsorgspenger utbetales som lønn fra arbeidsgiver skal det føres på meldekortet, og vil medføre reduksjon i arbeidsavklaringspengene. 

Pleiepenger - kapittel 9

[Endret 1/11]

Etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13 b) skal arbeidsavklaringspenger reduseres med den prosentandelen som pleiepengene utgjør. Pleiepenger kan ikke graderes lavere enn 50 prosent.  

Foreldrepenger - kapittel 14

Både redusert sats for foreldrepenger (det vil si 80 prosent dekning i 54 uker) og 100 prosent dekning i 44 uker anses i denne sammenheng som full ytelse. 

Dersom foreldrene deler foreldrepengeperioden jf. reglene i kapittel 14 anses ytelsen som redusert for hver av dem. 

Gradert uttak (delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid) etter § 14-16 regnes som en redusert ytelse, men slikt gradert uttak kan bare gjøres i kombinasjon med arbeid. Aktiviteter som bruker gjør mens han mottar arbeidsavklaringspenger, kan ikke likestilles med arbeid i relasjon til § 14-16. Derfor kan foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger aldri kombineres.

Tilfeller hvor en annen folketrygdytelse skal samordnes med arbeidsavklaringspenger 

Dagpenger - kapittel 4

Forholdet mellom arbeidsavklaringspenger og dagpenger er regulert i § 4-24. 

Overgangsstønad - kapittel 15

Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Overgangsstønaden skal graderes jf. reglene i § 15-9. 

Ytelser til familiepleier - kapittel 16

Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Ytelser til familiepleier graderes jf. reglene i § 16-8 tredje ledd. 

Ytelser til gjenlevende ektefelle - kapittel 17

Arbeidsavklaringspenger utbetales fullt ut. Ytelser til gjenlevende ektefelle graderes jf reglene i § 17-8 fjerde ledd.
 

§ 11-24 Tredje ledd - alderspensjon eller barnepensjon

[Endret 1/11]

Innføring av ny fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, innebærer en valgfrihet i forhold til uttakstidspunkt for alderspensjon, og full frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. Arbeidsavklaringspenger skal derfor ikke reduseres dersom medlemmet tar ut alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Se også § 11-4 tredje ledd for krav om inntektsbortfall.

Arbeidsavklaringspenger skal reduseres hvis bruker mottar barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. 

For brukere som mottar redusert barnepensjon etter § 11-24 andre ledd skal arbeidsavklaringspengene reduseres med tilsvarende beløp. Dagsatsen samordnes derfor krone for krone, det vil si at det beløpet som mottas etter kapittel 18 går til fradrag krone for krone.
 

§ 11-24 Fjerde ledd - forskriftshjemmel 

For omtale av reglene i forskriften; se punktene over.