Rundskriv

§ 10-7 Bokstav g - Tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret 01.05.97

Sist endret 27.01.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Tiltak og virkemidler jf. overskriften:
Bildetelefontjenesten

Kommentar til forskrift til § 10-7 g

Godtgjørelse av utgifter til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Til § 1 - personkrets, formål og omfang

[Endret 1/00, 11/07]

Den døvblinde bør selv kunne velge hvilken tolk/ledsager han/hun vil benytte. Av hensyn til reiseutgiftene bør imidlertid nærmeste tilgjengelige tolk/ledsager vanligvis benyttes.

NAV Hjelpemiddelsentral må føre kontroll med antall tolke-/ledsagertimer .

Til § 2 - Beregning av takster og tid

[Endret 1/00, 11/07, 01/08, 12/08, 3/11]

Takstene for tolk og ledsager for døvblinde er fra og med 01.01.2009 knyttet til lønnstrinn 26 i Statens lønnsregulativ og er beregnet ut fra en arbeidsuke på 20 timer. Tolketaksten for ufaglærte utgjør 80 % av tolketaksten for offentlig godkjente tolker. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for justering av takstene.

Til personer som får tolkehjelp i forbindelse med utdanning på høyskoler og universitet og som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 og/eller tolkeoppdrag etter vilkårene i § 10-6 kan det gis godtgjørelse for nødvendig forberedelse til tolkeoppdraget.

NAV Hjelpemiddelsentral gis fullmakt til å fastsette hvor mange timer forberedelse som er nødvendig ved det enkelte tolkeoppdraget eller for semesteret ut fra en faglig vurdering av frilanstolkens kompetanse/erfaring og oppdragets art.

På bakgrunn av en redegjørelse for behovet og et overslag fra den frilanstolken som skal utføre oppdraget og semesterplan for den utdanning som skal gjennomføres, skal NAV Hjelpemiddelsentral gi skriftlig forhåndssamtykke på forberedelsestid.

NAV Hjelpemiddelsentral må vurdere hvorvidt overslaget fra frilanstolken er realistisk og nødvendig. NAV Hjelpemiddelsentral har fullmakt til å fastsette det antall timer som anses nødvendig. Det skal ikke utbetales godtgjørelse for forberedelse dersom det ikke er gitt skriftlig forhåndssamtykke fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Kopi av dokumentasjon, semesterplan og forhåndssamtykke skal oppbevares i NAV Hjelpemiddelsentral.

Betalingssatsen for forberedelse til tolkeoppdrag skal være den til enhver tid gjeldende tolkesats.

Til § 3 - Reise- og oppholdsutgifter

[Endret 1/00, 8/01]

Dersom et tolke-/ledsageroppdrag bortfaller skal det for frilanstolker gis ordinær tolketakst for de timene oppdraget var tenkt å vare dersom det ikke kan skaffes nytt tolkeoppdrag. Reisetillegg gis ikke dersom reisen ikke ble foretatt. Dersom tolken faktisk har reist til bestemmelsesstedet gis det dekning for utgiftene.

Ventetid mellom reise og selve oppdraget regnes som reisetid.

Det ytes ikke særskilt godtgjørelse for tolkens/ledsagerens eventuelle utgifter til telefon, porto mv.

Ved ferie, rekreasjonsopphold, kurs eller seminar i utlandet som ikke omfattes av § 10-5 , dekkes tolkens/ledsagerens reise- og oppholdsutgifter bare fram og tilbake til/fra utreisestedet i Norge.

Ved reiser som omfattes av bestemmelsene i § 10-5 dekkes reise i utlandet etter Statens regulativ for reiser i utlandet.

Til § 4 - Oppgjørsform

[Endret 9/99,11/07]

Tolkehjelp til hørselshemmede kan utbetales til tolkens arbeidsgiver, og ikke direkte til tolken, dersom tolken er ansatt på arbeidsplasser/skoler og får sin lønn fra arbeidsgiver. Det kan kun gis refusjon for tolkeoppdrag som ligger innenfor folketrygdens finansieringsansvar.

Det skal trekkes skatt og foretas lønnsinnberetning av godtgjørelse til tolk/ledsager som ikke er ansatt i NAV Hjelpemiddelsentral. Det skal ikke betales feriepenger.

Liste over godkjente tolk- og ledsagere for døvblinde finnes i Vedlegg 2 til dette rundskrivet.

Tolk på arbeidsplass

[Tilføyd 5/02, endret 11/07, 01/08, 07/08]

Sosial- og helsedepartementet initierte en forsøksordning ”Tolk på arbeidsplass” i 1999 hvor det etter evaluering av Sosial- og helsedepartementet ble besluttet å gjøre ordningen fast for hele landet med virkning fra 01.04.2001. Dette innebærer at ansatte avgir sin individuelle rettighet i forhold til tolking i arbeid til en ”fellespott” for arbeidsplassen. Den individuelle rettigheten blir således ”kollektivisert”. Konsekvensen vil være at noen vil ta ut tolk for mer enn 90 timer per kvartal, mens andre vil ta ut mindre. Evalueringen av forsøksordningen som ble foretatt av Sosial- og helsedepartementet viste at ordningen var vellykket for brukerne. Den viste også at det er svært viktig at tolken er fast ansatt på brukers arbeidsplass. Erfaringen fra forsøksordningen viser at koordinering og praktisering av ordningen fungerer best på arbeidsplasser med mange hørselshemmede/døvblinde ansatte. Dette har ført til økt tilgjengelighet, bedre kommunikasjon arbeidstakerne imellom og arbeidsgiver, samt bedre miljø. Arbeidstakerne benyttet tolk i større grad enn tidligere. Erfaringen viste også at konsekvensen ble at noen tok ut mer enn 90 timer i perioder.

Arbeidsplassen har mulighet til å engasjere fast tolk innenfor det totale timetall tolkebrukende ansatte har rettigheter i forhold til. Dette vil bety at ansatte kan benytte tolk i forhold til behov, samtidig som det ikke blir stilt krav om regnskapsføring på hvem som benytter tolk når og hvor ofte.

Arbeidstakere som overfører sin individuelle rett til tolkehjelp til arbeidsgiver vil ikke ha anledning til også å bestille oppdrag til tolking i forbindelse med arbeid fra NAV Hjelpemiddelsentral.

Bestilling av tolkeoppdrag til dagliglivets gjøremål, lege/helsetjenester osv skal fremdeles bestilles på NAV Hjelpemiddelsentraler.

Arbeidsgiver har ansvaret for å holde seg innenfor det tildelte taket (antall stillinger), og vil ha et ansvar for å fordele tolkebistanden likeverdig i forhold til ansattes behov.

Det gis mulighet til at arbeidsplasser med få hørselshemmede/døve og døvblinde kan gå sammen om å ansette en felles tolk.

Arbeidsgiver har ansvar for å engasjere fast tolk for de midler den får utbetalt fra folketrygden.

Normen er at 3,5 ansatt (hørselshemmede/døvblind) utløser 1 tolkestilling. Arbeidsplassen bør engasjere tolken(e) i fulle stillinger.

Arbeidsgiver har arbeidsgiveransvaret for tolken(e). Arbeidsgiver kan for egen regning kjøpe visse tolkeoppdrag. I slike situasjoner vil tolk måtte rekvireres via NAV Hjelpemiddelsentral. For eksempel hvis tolken blir sykmeldt, får permisjon osv. må arbeidsgiver enten ansette vikar innenfor den økonomiske rammen de har i avtalen eller bestille tolk fra NAV Hjelpemiddelsentral mot regning.

Tolkene skal tilbys lønn tilsvarende den lønnsramme ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentraler er plassert i, dvs kode 1065, lønnsramme 17, alt. 1.

Som hovedregel kan arbeidstakerne ikke bestille tolkeoppdrag i forbindelse med arbeid fra NAV Hjelpemiddelsentral innenfor den rammen de har gitt fra seg. Rent unntaksvis, eksempelvis medarbeidersamtaler der bruk av kollega som tolk er vanskelig, kan vi imidlertid akseptere en ordning der tolk rekvireres fra NAV Hjelpemiddelsentral. Som motytelse skal NAV Hjelpemiddelsentral kunne benytte arbeidsplassens tolker tilsvarende det antall timer tolk er rekvirert for. For øvrig vil NAV Hjelpemiddelsentraler uten vederlag kunne bestille oppdrag fra tolkene dersom disse har ledig kapasitet. Det er arbeidsgiver som til enhver tid avgjør om det er ledig kapasitet.

Tolkebrukere som er på attføring vil kun omfattes av forskriften, dersom deres attføringsopplegg vil vare gjennom hele avtaleperioden. Personer med kortvarige attføringsopplegg vil ikke omfattes og vil måtte bestille tolk gjennom NAV Hjelpemiddelsentral.

Eventuelle utgifter til administrering og koordinering av tolkene belastes arbeidsplassen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har med virkning fra 1. august 2007 endret ordningen Tolk på arbeidsplass:

Administrative merkostnader dekkes med 50 000 kroner pr. år for tolk i full stilling. For virksomheter som er lokalisert geografisk flere steder, eller som har inngått samarbeidsavtaler med andre virksomheter, skal det i tillegg refunderes reiseutgifter etter regning. Dette vil komme i tillegg til det som også før 1. august 2007 ble dekket (lønnsutgifter med mer).

Merkostnadene på 50 000 kroner skal dekke:

-                     kurs/kompetansehevende tiltak

-                     mobiltelefonutgifter

-                     ekstra lønnsutgifter til teamleder

-                     leie av lokalerm.m .

 

Arbeidsgiver innhenter selv fullmakt fra brukerne om de avgir sin individuelle rettighet. Fullmakten fra arbeidstaker sendes NAV Hjelpemiddelsentral i det fylke hvor arbeidsplassen har tilhold.

Arbeidsgiver fører statistikk på antall tolkeoppdrag, oppdragets lengde, forberedelsestid og reisetid for hver enkelt bruker.

Arbeidstakerene har anke- og klagerett i henhold til Folketrygdlovens kapittel 21 og kan trekke sin individuelle rett til tolkehjelp med øyeblikkelig virkning.

Reiseutgifter for tolken i forbindelse med tolkeoppdrag utenom tjenestestedet (arbeidsstedet) er trygdens ansvar.

NAV Hjelpemiddelsentral bør inngå avtaler med arbeidsgiver.

Dersom arbeidsgiver ikke overholder inngått avtale, kan NAV Hjelpemiddelsentral si opp avtalen. Før så skjer, skal arbeidsgiver gis anledning til å uttale seg. NAV Hjelpemiddelsentral sitt vedtak kan påklages til Arbeids- og velferdsdirektoratet etter reglene i Forvaltningsloven.

Dersom arbeidsgiver har ansatt tolk i henhold til § 1, femte ledd, skal NAV Hjelpemiddelsentral i det fylket der arbeidsstedet ligger foreta forskuddsbetaling til arbeidsgiver. Betalingen kan være kvartalsvis, halvårig eller årlig i henhold til antall brukere som har gitt sin fullmakt. Det skal ikke gis forskuddsutbetalinger for kortere tidsrom enn et kvartal, og ikke for lengre tidsrom enn et år.

Erfaringen, i henhold til forskriftens § 4, tredje ledd, tilsier at kvartalsvis utbetaling til arbeidsgiver er å anbefale på grunnlag av at det er en del utskiftninger av arbeidstakere på arbeidsplassen.

 

Beregning:

Den til enhver tid gjeldende ordinær tolkesats x timer i henhold til avtalen x antall ansatte

+ den til enhver tid gjeldende sats for feriepenger

= sum

+ den til enhver tid gjeldende arbeidsgiveravgift

+ lovpålagte pensjons- og forsikringsordninger

= total sum

Eksempel på regnestykke:

3 døve i 50% stilling	sats (ordinær sats for døve) x 45 timer i kvartalet x 3
5 døve i 100% stilling	+ sats (ordinær sats for døve) x 90 timer i kvartalet x 5
2 døvblinde i 50% stilling	+ sats (ordinær sats for døvblinde) x 90 timer i kvartalet x 2
1 døvblind i 100% stilling	+ sats (ordinær sats for døvblinde) x 180 timer i kvartalet x 1
	+ feriepengesats
	= SUM
	+ arbeidsgiveravgiftsats
	+ lovpålagte pensjons- og forsikringsordninger
	= TOTAL SUM

 

Ordnær tolkesats finnes i vedlegg 1 til §10-7 bokstav f; Tolkesatser for hørselshemmede og bokstav g; Tolkesatser for døvblinde.

I vedlegg 3 til dette rundskrivet finnes forslag til rammeavtale med arbeidsgiver.

 

Bildetelefontjenesten

[Endret 01/12]

Bildetelefontjenesten kan benyttes av hørselshemmede og døvblinde som fyller vilkårene for rett til tolkehjelp etter folketrygdloven § 10-5 eller § 10-6 jf § 10-7 bokstavene f eller g og tilhørende forskrifter. Det kan gis stønad til nødvendig programvare for oppkobling til bildetelefontjenesten for bruk både i forbindelse med arbeidsliv og dagligliv.

Det kan i tillegg gis stønad til bildetelefon til hørselshemmede og døvblinde som tolkehjelp på arbeidsplassen for medlemmer som fyller vilkårene i folketrygdloven §10-5 og henholdsvis Forskrift om tolkehjelp for hørselshemmede eller Forskrift om tolk-ledsagerhjelp for døvblinde. De som har avgitt sin individuelle rettighet til fordel for ”tolk på arbeidsplassen”, må ved ønske om stønad til bildetelefon tilbakeføre sin individuelle rettighet og tre ut av ordningen ”tolk på arbeidsplass”.

Med bildetelefon menes det utstyr som kan sende og ta imot videobilde og tekst på en måte som er tilpasset brukerens spesifikke behov. En individuell vurdering er nødvendig for å gi best mulig løsning for den enkelte bruker. En forutsetning for å få innvilget bildetelefon til tolking i arbeid er at søker har en fast kontaktperson på arbeidsplassen. Det gis ikke stønad til 3G-mobiltelefon.

Tolking via bildetelefon utføres både som tegnspråktolking og skrivetolking.