Rundskriv

§ 8-7a - Tilskudd til tilrettelegging

Utarbeidet 25.08.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab tjenester, Seksjon tiltak og virkemidler  

Sist endret 11.05.2012 jf. overskriftene:
Tilskudd til tilretteleggingstiltak og honorar til BHT
Formål med tilskuddsordningene
Målgruppe og personkrets
Tilskudd til arbeidsgiver
Tilskuddenes varighet
Søknad - BHT
Klage  
             

Tilskudd til tilretteleggingstiltak og honorar til BHT

[Endret 5/12]

Tilretteleggingstilskudd er hjemlet i lov om folketrygd § 8-7a siste ledd med forskrift, samt knyttet opp til årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Tilskudd til IA-virksomheter som benytter bedriftshelsetjeneste i forbindelse med utredning av behov for / bidrag til tilrettelegging for arbeidstakere (BHT-honorar) er ikke lovhjemlet, men knyttet opp til årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Begge tilskuddene er rammefinansiert. Rammene for tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar er slått sammen med virkning fra 1.1.2009. Rammen ligger under Kap 2650 Post 73 – Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv.

Begge ordningene er forbeholdt IA-virksomheter.

Formål med tilskuddsordningene

[Endret 5/12]

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven uavhengig av ordningen med tilskudd til tilrettelegging.  Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver blant annet ansvar for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, iverksette nødvendige tiltak, og å organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne.

Tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar skal stimulere til at arbeidsgivere legger til rette for at arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne kan opprettholde arbeidsforholdet gjennom økonomisk støtte til arbeidsgivers tilretteleggingstiltak.

Formålet med honorar til BHT er også å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet.

Målgruppe og personkrets

[Endret 3/11, 5/12]

Begge typer tilskudd er forbeholdt arbeidsgivere i virksomheter som har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv når disse tilrettelegger arbeidet slik at ansatte kan opprettholde arbeidsforholdet på tross av helseproblemer. Arbeidstakerne kan være sykmeldt, motta arbeidsavklaringspenger eller stå i fare for å bli sykmeldt.

BHT-honorar kan i tilegg gis i forbindelse med å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet.

Tilretteleggingstilskudd kan også ytes til tiltak rettet mot grupper av ansatte i virksomheten når flere ansatte har behov for samme type tiltak fordi de står i fare for å bli sykmeldt eller er sykmeldt. Tilretteleggingstilskuddet kan også gis til systemrettede tiltak for å redusere risikoen for sykefravær. Tilretteleggingstilskuddet skal i så fall benyttes til aktuelle ansattes deltakelse i selve tiltaket og beregnes på samme måte som for gruppetiltak.

Det er bestemmelsen i forskriftens § 3 om personkrets som åpner for å kunne gi tilretteleggingstilskudd til både enkeltpersoner og til grupper av arbeidstakere med samme behov for tilrettelegging. Bestemmelsen  dekker også de situasjonene hvor det er aktuelt å gi tilskudd til systemrettet tiltak. 

Det er ikke anledning til å gi tilretteleggingstilskudd til prosjektkostnader, frikjøp av prosjektmedarbeidere, arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder eller lignende. Dersom eksempelvis flere ansatte deltar på et forebyggende tiltak som inngår som en del av et større nærværsprosjekt, kan deltakelsen på selve tiltaket vurderes for tilretteleggingstilskudd men ikke kostnader til å gjennomføre prosjektet. Tiltak som eksempelvis opplæring i administrative rutiner, lederopplæring i oppfølging av sykmeldte i virksomheten er heller ikke formål som kan dekkes gjennom tilretteleggingstilskudd.

Tilskudd til arbeidsgiver

[Endret 5/12]

Tilretteleggingstilskuddet skal støtte opp under arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt fremgår av arbeidsmiljøloven § 4-6. Her heter det at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en arbeidstaker «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt.  Ved søknad om tilskudd må det i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold veies opp mot hverandre. Når søknad om tilretteleggingstilskudd skal behandles, vurderer NAV om det er nødvendig å yte tilskudd for å støtte opp under arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Arbeidstakers forhold varierer, og arbeidsgivers innsats kan variere, fra en ubetydelig innsats til en mer vesentlig innsats. Samtidig er virksomhetenes art, størrelse, økonomi og andre muligheter/begrensninger for tilrettelegging ulike.

Tilretteleggingstilskudd skal ikke brukes som bonus eller belønning.

Tilretteleggingstilskudd kan ytes til blant annet:

• tilrettelegging 
• opplæring
• kurs og kortere opplæringstiltak
• utgifter knyttet til arbeidsutprøving (gjelder bare på individnivå)
• tilskudd til transport til og fra arbeidsplassen der tilrettelagt arbeid bare er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der den sykmeldte til daglig arbeider (gjelder bare på individnivå)
• merutgifter til vikar/ekstrahjelp forebyggende eller ved siden av gradert sykmelding (gjelder bare på     individnivå.)
• kjøp av gjenstander/arbeidshjelpemidler. Tilskuddet skal utløses på individnivå, men kan også gis til     gjenstander som kan benyttes av flere i bedriften og for å forbygge sykefravær.

Det skal være årsakssammenheng mellom en eller flere arbeidstakeres helsetilstand og behovet for gjenstand/arbeidshjelpemiddel.

Tilskuddet kan ikke benyttes til kjøp av gjenstander/arbeidshjelpemidler som kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5. Det gis ikke tilretteleggingstilskudd dersom det kan ytes tilskudd til teknisk tilrettelegging etter Forskrift om arbeidsrettede tiltak § 12-2.

Tilretteleggingstilskudd kan ikke gis til behandling. Med behandling menes offentlig godkjent behandling utført av autorisert helsepersonell. Det gis heller ikke tilskudd til alternativ behandling eller annen ”behandling” som er mer relatert til personlig velvære enn til arbeidsrettede tiltak.

Tilskudd kan også gis til helt/delvis dekning av arbeidsgivers utgifter til funksjonsvurdering i attføringsbedrift av en arbeidstaker. Det forutsettes at

• arbeidsgiver har sørget for dialog og oppfølging på arbeidsplassen og at oppfølgingsplan i henhold til   arbeidsmiljøloven § 4-6 foreligger. Planen skal legges til grunn for funksjonsvurderingen i       attføringsbedriften
• innsøking skal foretas av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap
• attføringsbedriften har personale som er sertifisert av Bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO
• attføringsbedriften skal utarbeide rapport til arbeidsgiver med kopi til innsøkende enhet i NAV.  Rapporten skal ikke inneholde medisinske opplysninger.

Bruk av tilretteleggingstilskudd forutsetter at attføringsbedriften ikke mottar annen offentlig støtte til samme formål for samme person.

BHT-honorar kan gis til IA-virksomhet som benytter bedriftshelsetjeneste i forbindelse med utredning av behov for/ bidrag til tilrettelegging for arbeidstakere. Arbeidsgiver kan få refundert helt eller delvis utgifter til slik bruk av bedriftshelsetjenesten.

Det er en forutsetning at bedriftshelsetjenesten er godkjent, har en godkjent plan eller har en søknad under behandling i henhold til forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv. Oversikt over status for den enkelte bedriftshelsetjeneste framgår av Arbeidstilsynets nettsider  http://www.arbeidstilsynet.no / bhtreg.

Det kan ytes tilskudd ved behov for tiltak av fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial art.

 Innsatsen fra BHT kan blant annet omfatte:

• kartlegging og utredning av problemer og behov
• identifisering av tiltaksmuligheter
• utarbeiding av forslag til tiltak
• forberedelse/planlegging av aktiviteter og tilrettelegging
• bidrag til iverksetting
• oppfølging/evaluering av tiltak
• deltakelse på dialogmøte i regi av arbeidsgiver

Det kan for øvrig være aktuelt å kjede de to tilretteleggingstiltakene ved at BHT-honorar benyttes til å utrede og å komme med forslag, mens tilretteleggingstilskudd gis ved gjennomføring av tiltaket.

Tilskuddssatser for tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskudd gis etter satser som fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidsgiver må sannsynliggjøre at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats minst tilsvarende tilskuddssatsene, jf forskriften § 6.

Individrettede tiltak

Tilskuddet gis i utgangspunktet etter lav dagsats. Dersom det kan dokumenteres utgifter utover dette, kan det gis tilskudd med inntil høy dagsats.

Systemrettede tiltak og gruppetiltak

Tilskudd til systemrettede tiltak og gruppetiltak beregnes i utgangspunktet med lav dagsats ganger antall deltakere, eventuelt ganger antall dager tiltaket varer, jf forskriften §§ 5 og 6. Dersom det kan dokumenteres utgifter utover dette, kan det gis tilskudd med inntil høy dagsats ganger antall deltakere, eventuelt ganger antall dager tiltaket varer inntil maksimal sats.

Gjenstand/arbeidshjelpemiddel

Tilskudd ytes med inntil maksimal sats per gjenstand. Maksimal sats er fastsatt tilsvarende en stønadsperiode på 12 uker ganger forhøyet dagsats for tilretteleggingstilskuddet, dvs. 580 kroner x 60 = 34 800 kroner.

 Funksjonsvurdering i attføringsbedrift

Tilskudd ytes etter høyeste dagsats i inntil seks uker.

Tilskuddenes varighet

[Endret 5/|2]

Tilretteleggingstilskudd kan gis i en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker enten det gjelder individrettet eller systemrettet tiltak. Lengden på vedtaksperioden må vurderes i hver enkelt sak. Det kan således ikke etableres faste maler for hvor lang en vedtaksperiode skal være. Dersom tilskudd skal gis utover 12 uker, må det foreligge ny søknad om dette. I den nye søknaden må det godtgjøres at tiltaket så langt har hatt tilfredsstillende effekt. Dersom det skal innvilges tilskudd for en tredje periode (utover 24 uker), må dette begrunnes særskilt ved at en godtgjør at utvidelsen er nødvendig og hensiktsmessig.

Søknaden gjelder for en periode (fra og med/til og med dato) og varigheten beregnes ut fra dette. Tilskudd gis per dag og vanlig 5 dagers arbeidsuke. Det er ingen ting i veien for at tilskudd kan gis lørdag og søndag og helligdager hvis tilretteleggingen foregår på disse dagene, men det skal likevel ikke gis tilskudd for mer enn 5 dager pr uke.

Tilskuddet skal ytes uavhengig av stillingsandel og sykmeldingsprosent.

Tilretteleggingstilskudd kan ikke innvilges for mer enn 36 uker og ikke for mer enn 12 uker om gangen. Det kan ikke stilles opp en absolutt regel for når det igjen kan ytes tilskudd for den samme arbeidstakeren etter at tilskudd har vært gitt i 36 uker. Dette må bero på en konkret vurdering av om det har oppstått en ny situasjon.   

Unntak:

Tilskudd til funksjonsvurdering i attføringsbedrift som maksimalt ytes i inntil seks uker

BHT-honorar utbetales for totalt inntil 6 timer per oppdrag, inklusiv reisetid og eventuell deltakelse på dialogmøte. Ved deltakelse på dialogmøte ytes inntil 2 timer per oppdrag.

Søknad og refusjon - Tilretteleggingstilskudd

Arbeidsgiver framsetter søknad på fastlagt skjema i forkant av planlagt tilretteleggingstiltak. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av tilretteleggingstiltaket og beskrive/dokumentere merinnsats/merutgift minst tilsvarende tilskuddssatsene.

Individuell oppfølgingsplan (jf arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd) skal legges ved søknaden.

Arbeidsgiver skal framsette refusjonskrav på fastlagt skjema snarest og senest 2 måneder etter tiltakets sluttdato.  Dokumentasjon på faktiske kostnader skal følge refusjonskravet. Tilretteleggingstilskudd utbetales etterskuddsvis etter endt vedtaksperiode.

Søknad - BHT

[Endret 5/12]

Arbeidsgiver framsetter søknad med dokumentasjon på gjennomført bruk av BHT senest  måneden etter at oppdraget er avsluttet.  I søknaden skal det gis en beskrivelse av hva BHTs arbeid har bestått i, det vil si hva det søkes om honorar for. Beskrivelsen kan gjerne være i stikkordsform, men må være presis nok til at Arbeids- og velferdsetaten kan vurdere om vilkårene for å utbetale tilskudd er oppfylt slik at saken kan avgjøres på grunnlag av innsendt søknad.

Der det foreligger en oppfølgingsplan – utarbeidet av arbeidsgiver og arbeidstaker – kan den eventuelt vedlegges og vises til i søknaden.

Arbeidsgiver sender kopi av søknaden til bedriftshelsetjenesten og arbeidstakeren.

Ved søknad om honorar i forbindelse med BHTs deltakelse på dialogmøte etter 7 ukers sykmelding kan arbeidsgiver benytte en samleoversikt  som vedlegg til skjema NAV 08-00.00 over hvilke personer som har deltatt i dialogmøte, dato for møtet og antall timer med deltakelse fra BHT pr person.

Klage

[Endret 5/12]

Vedtak om tilretteleggingstilskudd og BHT-honorar kan påklages til NAV Klageinstans, men ikke ankes inn for Trygderetten.

Klage på vedtak om tilretteleggingstilskudd er omtalt i Forskrift om tilretteleggingstilskudd § 7. Vedtak om BHT-honorar følger forvaltningslovens regler for saksbehandling av enkeltvedtak.

Økonomistyring

Tilskudd til tilretteleggingstiltak er en rammestyrt bevilgning basert på budsjettvedtak i Stortinget. Fylkene skal periodisere årlig tildeling etter rutiner som utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapportering skal skje i henhold til de føringer som blir gitt i Mål- og disponeringsbrev til fylkene.  For øvrig skal bestemmelser i Økonomireglement og Instruks legges til grunn ved bruken av tilretteleggingstiltaket.