Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 01.02.2001
Sist endret 01.01.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser
Denne paragrafen omhandler opptjening av pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt for medlemmer som også mottar uførepensjon. Bestemmelsene her må ses i sammenheng med godskrivingsregelen i § 3-19 .
Denne bestemmelsen gir en gunstigere poengberegning til uførepensjonister da det her ikke skal gjøres noe fradrag for grunnbeløpet. Bestemmelsen må likevel ses i sammenheng med begrensningsregelen i tredje ledd.
For den som mottar uførepensjon samtidig med at han/hun har arbeidsinntekt, blir pensjonspoengene beregnet på følgende måte av arbeidsinntekten: Fra inntekten fratrekkes en så stor del av grunnbeløpet som tilsvarer den delen av medlemmets arbeidsevne som ved pensjonsfastsettelse ble ansett å være i behold. Den gjenværende inntekt divideres deretter med grunnbeløpet.
|
Inntekt - |
G X arbeidsevne |
=opptjent pensjonspoeng |
|
G |
Ved godskriving av poengtallet gjelder begrensningsregelen i fjerde ledd.
A har 70 % uførepensjon. Uføreåret er 1990. Inntekten i 1991 er 70 000 kroner og inntekten i 1992 er 85 500 kroner.
Pensjonspoenget for pensjonsgivende inntekt i 1991:
|
70 000-((1-0,70)x35 033) |
=1,698 » 1,70 |
|
35 033 |
Pensjonspoenget for pensjonsgivende inntekt i 1992:
|
85 500-((1-0,70)x36 167) |
=2,064 » 2,06 |
|
36 167 |
Fra 1. januar 1989 ble det begrenset adgang til å tjene opp pensjonspoeng for uførepensjonister (Ot.prp. nr. 7 (1988-89)). Før 1. januar 1989 kunne godskrevne og opptjente pensjonspoeng for uførepensjonister ved fastsettelse av nytt uføretidspunkt eller ved overgang til alderspensjon til sammen for de enkelte år bli opp til 8,33 (7,00 for 1967-70). Uførepensjonister kunne derfor tidligere få en uforholdsmessig stor økning i tilleggspensjonen. Regelendringen fra 1989 strammet inn denne muligheten.
[Endret 2/01, 12/01]
Den som er ansett for å være helt arbeidsufør kan hvert år få medregnet inntil 0,50 pensjonspoeng opptjent av egen pensjonsgivende inntekt. Samlet poenggodskriving må likevel ikke overstige 4 poeng. Den som er ansett for å være helt arbeidsufør og som er godskrevet et framtidig poengtall (FPP) som er høyere enn 4,00, kan derfor ikke godskrives høyere poengtall enn FPP for det enkelte år.
Det beregnede framtidige poengtallet (FPP) er 4,00 eller høyere og uføregraden er 100 %. Fra 1989 kan det maksimalt godskrives poengtall tilsvarende 100 % av FPP. Uføreåret er 1986. FPP er 5,00.
|
Pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekt |
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen
|
|||
|
1987: |
6,00 |
6,00 + 5,00 |
= |
11,00 |
begrenses til |
8,33 |
|
1988: |
1,50 |
1,50 + 5,00 |
= |
|
|
6,50 |
|
1989: |
1,20 |
1,20 + 5,00 |
= |
6,20 |
begrenses til |
5,00 |
|
1990: |
1,00 |
1,00 + 5,00 |
= |
6,00 |
begrenses til |
5,00 |
Det beregnede framtidige poengtallet (FPP) er lavere enn 4,00 og uføregraden er 100 %. Fra 1989 kan det godskrives poengtall tilsvarende 100 % av FPP + poengtall for inntekt inntil 0,50, men maksimalt 4,00. Uføreåret er 1986. FPP er 2,00.
|
Pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekt |
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen
|
|||
|
1987: |
2,00 |
2,00 + 2,00 |
= |
|
|
4,00 |
|
1988: |
2,80 |
2,80 + 2,00 |
= |
|
|
4,80 |
|
1989: |
1,50 |
1,50 + 2,00 |
= |
3,50 |
begrenses til |
2,50 |
|
1990: |
3,00 |
3,00 + 2,00 |
= |
5 ,00 |
begrenses til |
2,50 |
[Endret 2/01, 12/01]
For den som er ansett for å være delvis arbeidsufør, skal summen av opptjente og godskrevne poeng for hvert år ikke overstige det poengtallet vedkommende ville fått som helt arbeidsufør. Det kan likevel godskrives opp til 4,00 i pensjonspoeng.
Det beregnede framtidige poengtallet (FPP) er 4,00 eller høyere og uføregraden er lavere enn 100 %. Fra 1989 kan det godskrives poengtall tilsvarende FPP x uføregrad + poengtall for inntekt, men maksimalt 100 % av FPP.
Uføreåret er 1986. FPP er 4,80. Uføregraden er 70 %. Uføregraden endres til 100 % i 1991.
|
Pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekt |
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen i 1991
|
|||
|
1987: |
2,50 |
2,50 + (4,80 x 0,70) |
= |
|
|
5,86 |
|
1988: |
3,00 |
3,00 + (4,80 x 0,70) |
= |
|
|
6,36 |
|
1989: |
3,00 |
3,00 + (4,80 x 0,70) |
= |
6,36 |
begrenses til |
4,80 |
|
1990: |
1,00 |
1,00 + (4,80 x 0,70) |
= |
|
|
4,36 |
Det beregnede framtidige poengtallet (FPP) er lavere enn 4,00 og uføregraden er lavere enn 100 %. Fra 1989 kan det godskrives poengtall tilsvarende FPP x uføregrad + poengtall for inntekt, men maksimalt 4,00. Uføreåret er 1986. FPP er 1,90. Uføregraden er 60 %.
|
Pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekt
|
|
|
Poengtall som brukes ved beregningen i 1991 |
|||
|
1987: |
1,00 |
1,00 + (1,90 x 0,60) |
= |
|
|
2,14 |
|
1988: |
2,00 |
2,00 + (1,90 x 0,60) |
= |
|
|
3,14 |
|
1989: |
3,00 |
3,00 + (1,90 x 0,60) |
= |
4,14 |
begrenses til |
4,00 |
|
1990: |
3,20 |
3,20 + (1,90 x 0,60) |
= |
4,34 |
begrenses til |
4,00 |
[Endret 12/01, 1/11]
Personer som mottar uførepensjon og som samtidig blir godskrevet omsorgspoeng pga. omsorg for syke, funksjonshemmede, eldre eller små barn etter § 3-16 , er garantert et poengtall på 3,50. Omsorgspoenget på 3,50 skal reduseres med poengtall opptjent etter § § 3-13 og 3-14 eller som er godskrevet etter § 3-19 . Uførepensjonister som godskrives pensjonspoeng pga. omsorgspoeng er likevel garantert et årlig poengtall på 3,50. Begrensningsregelen i § § 3-14 tredje og fjerde ledd vil derfor ikke gjelde for disse. Dette betyr at en person som får godskrevet omsorgspoeng og som samtidig mottar hel eller gradert uførepensjon, hvor det framtidige pensjonspoenget er lavere enn 3,50 vil få godskrevet et pensjonspoeng på 3,50 for hvert av omsorgsårene.
Kari har uførepensjon. Det framtidige poengtallet er satt til 2,00. I noen av årene hun mottar uførepensjon får hun også godskrevet pensjonspoeng etter § 3-16 pga. omsorgsarbeid. Uavhengig av hvilken pensjonsgrad hun har i sin uførepensjon vil poengtallet for de årene hun får godskrevet omsorgspoeng settes til 3,50. Begrensningsregelen i § 3-14 tredje og fjerde ledd får ikke anvendelse i hennes tilfelle. Hvis det framtidige poengtallet var satt til 4,00 i stedet, vil hun derimot ikke få noen glede av omsorgspoengene.
Se også § § 3-16 , 3- 19 og 3-20.
Ved opptjening av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i året arbeidsevnen blir nedsatt, blir det opptjente pensjonspoenget bare tatt hensyn til ved godskriving, dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn det fastsatte framtidige poengtallet. Om godskriving av framtidige pensjonspoeng se § 3-19 .
Samme bestemmelse gjelder for gradert pensjon.
Hvis det opptjente pensjonspoenget i ettertid viser seg å være høyere enn det beregnede framtidige pensjonspoenget, vil det bli tatt hensyn til dette pensjonspoenget ved omregning av pensjonen på grunn av ny uføregrad eller ved overgang til alderspensjon.
[Endret 10/97, 2/01, 4/04, 1/11]
§ 3-14 om opptjening av pensjonspoeng gjelder også for personer som mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for.
En AFP-pensjonist kan opptjene inntil 0,50 pensjonspoeng for hvert år. Summen av opptjente og godskrevne poeng kan ikke overstige 4,00. Er pensjonisten fra før godskrevet et poeng som er høyere enn 4,00, kan vedkommende ikke opptjene pensjonspoeng i tillegg.
Opptjente pensjonspoeng vil bli tatt hensyn til ved omregning av alderspensjon. For personer som har mottatt AFP og fått denne omregnet til alderspensjon før 2011, vil pensjonspoeng i perioden som AFP-pensjonist bli medregnet i pensjonen fra 1. januar 2011 for 1943-kullet. For personer som er født i 1944 eller senere vil opptjeningen for det 66 året medregnes 1. januar ved utløpet av det året de fyller 67 år. Se § 19-18. For 1942-kullet gjelder fortsatt de tidligere reglene i § 19-6, slik at deres pensjon vil bli omregnet ved fylte 70 år.
Se også kommentarene til § 3-19 sjette ledd.