I henhold til artikkel 13 i den nordiske konvensjonen om trygd av 18. august 2003, heretter kalt konvensjonen, inngått mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, har vedkommende myndigheter i de respektive land blitt enige om følgende bestemmelser:
I de følgende bestemmelser blir de ord og uttrykk som er definert i artikkel 1 i konvensjonen, anvendt i den betydning som er fastlagt der.
Liste over de grunn- og tilleggspensjonsordninger og tilhørende ytelser som omfattes av konvensjonen, jf. konvensjonens artikkel 1 nr. 1 punkt 4 og 5, følger som vedlegg 1. Hvert land gir en gang i året innen utgangen av februar måned det danske forbindelsesorganet, jf. artikkel 9 i denne avtalen, melding om de endringer i listen som skyldes lovendringer i løpet av det foregående kalenderåret.
Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 12 i denne avtalen, skal bestemmelsene i gjennomføringsforordningen få tilsvarende anvendelse ved gjennomføring av konvensjonen og denne avtalen, jf. også artikkel 14 i denne avtalen.
1. De kompetente institusjoner i to nordiske land kan, når særlige grunner fører til at en person skal anses for å være bosatt i et annet nordisk land enn der vedkommende er folkeregistrert, jf. konvensjonens artikkel 1 nr. 1 punkt 6, avtale at vedkommende skal være omfattet av lovgivningen i det land hvor bostedet anses å være. Institusjonen som har fått opplyst at bostedet ikke svarer til folkeregistreringen, utsteder dokumentasjon for dette på en egen blankett, jf. artikkel 12 nr. 2 i denne avtalen.
2. Attest for hvilket lands lovgivning som skal anvendes for medfølgende familiemedlemmer som omfattes av konvensjonens artikkel 5 nr. 2, gis på en egen tilleggsblankett, jf. artikkel 12 nr. 2 i denne avtalen.
I forbindelse med dekning av merutgifter ved hjemreise i henhold til konvensjonens artikkel 7 gjelder følgende bestemmelser:
1. Behovet for å benytte en mer kostnadskrevende reisemåte skal bekreftes med skriftlig legeerklæring som utstedes i oppholdslandet før hjemreisen.
2. Beslutning om refusjon tas av oppholdsstedets institusjon før hjemreisen.
3. Er oppholdsstedets institusjon ikke blitt kontaktet før hjemreisen, kan refusjon i unntakstilfeller gis i ettertid.
1. Dersom det ved beregningen av grunnpensjon i et nordisk land foreligger rett til medregning av framtidig trygdetid, skal den kompetente institusjonen i dette landet, ved anvendelse av artikkel 10 i konvensjonen gi melding om den tilståtte pensjonen til institusjonene i de andre nordiske land hvor vedkommende har vært bosatt før pensjonstilfellet inntraff.
2. Når vilkårene for rett til tilleggspensjon på grunnlag av framtidige poengår er oppfylt i et nordisk land, skal den kompetente institusjonen i dette landet, ved anvendelse av artikkel 10 i konvensjonen, gi melding om slik rett til vedkommende institusjon i annet nordisk land hvor vedkommende har vært i arbeid før pensjonstilfellet inntraff.
3. Melding som nevnt i nr. 1 og 2 skal inneholde opplysninger om virkningstidspunktet.
For å bekrefte retten til grunnpensjon fra et nordisk land for perioder før 1994 i henhold til artikkel 11 i konvensjonen, skal den som setter fram kravet oppgi på nasjonal kravblankett hvilke nordiske land vedkommende har vært bosatt i og i hvor lang tid. Av opplysningene som vedlegges pensjonskravet til et annet nordisk land skal det framgå om vedkommende i sin tid som bosatt i et nordisk land samtidig har arbeidet og kan ha opptjent rett til tilleggspensjon i et annet nordisk land. Opptjeningsperioder for pensjon skal oppgis på blanketter som angitt i artikkel 12 i denne avtalen.
For at artikkel 12 i konvensjonen skal komme til anvendelse, skal søknad om opptak i en arbeidsløshetskasse skje innen 8 uker regnet fra forsikringsdekningens opphør i fraflyttingslandet.
For Norges vedkommende kreves tilmelding til arbeidsformidlingen innenfor 8-ukers fristen.
For Sveriges vedkommende kan artikkel 12 anvendes selv om arbeidet er utført eller dagpengeytelser ved arbeidsløshet er oppebåret innenfor en femårsperiode fra søknad om grunnytelsen fra arbeidsløshetskassen Alfa. Søknad skal settes fram innenfor 8-ukers fristen.
1. Forbindelsesorganer i henhold til artikkel 14 i konvensjonen er i:
Danmark: Den Sociale Sikringsstyrelse
Finland: Folkpensjonsanstalten
Olycksfallsförsäkringsanstalternas Förbund
Pensjonsskyddscentralen
Island: Tryggingastofnun ríkisins
Norge: Rikstrygdeverket
Aetat Arbeidsdirektoratet
Sverige: Försäkringskassan
Inspektionen för arbetslöshetsförsäkring
2. Forbindelsesorganene kan på begrensede områder overføre oppgaver til andre organer. De skal underrette hverandre om dette.
3. Liste over forbindelsesorganene og hvilke oppgaver som er overført til andre organer følger som vedlegg 2. Hvert land gir en gang i året innen utgangen av februar måned det danske forbindelsesorganet melding om eventuelle endringer gjennomført i det foregående kalenderåret.
Når en person som har rett til naturalytelser i et nordisk land under midlertidig opphold i et annet nordisk land, har måttet betale full pris for ytelsene uten å få utgiften refundert i forbindelse med behandlingen, skal vedkommende myndigheter i de berørte land en gang i året debitere hverandre for slike utgifter til naturalytelser som er gitt i det foregående kalenderåret. Framgangsmåten for denne debiteringen er beskrevet i vedlegg 3.
En institusjon som utbetaler tillegg til grunnpensjon i henhold til artikkel 27 i nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992, skal etter anmodning senest i løpet av januar hvert år motta opplysninger om pensjonens størrelse fra de institusjoner i de andre nordiske land som utbetaler pensjon til vedkommende pensjonist.
1. Ved gjennomføring av konvensjonen og denne avtalen anvendes de blanketter som er nevnt i vedlegg 4. Vedlegget kan endres ved avtale mellom forbindelsesorganene.
2. Særlige blanketter som skal anvendes for gjennomføringen av denne avtalen utformes av de enkelte land etter samråd mellom forbindelsesorganene. Blankettene utformes på de enkelte lands språk.
Oppstår det meningsforskjeller ved gjennomføringen og tolkningen av konvensjonen og denne avtalen, skal disse drøftes av de kompetente institusjonene. Hvis de kompetente institusjonene ikke kan komme til enighet, drøftes spørsmålet mellom de relevante forbindelsesorganene. Ved behov kan saken drøftes av en gruppe bestående av representanter fra samtlige nordiske land, utpekt av vedkommende myndighet i de enkelte land. En slik gruppe skal også kunne sammenkalles etter behov for å drøfte generelle tolknings- og gjennomføringsspørsmål i tilknytning til konvensjonen og denne avtalen.
De praktiske konsekvensene av Danmarks anvendelse av konvensjonens artikkel 4 er beskrevet i vedlegg 5.
Denne avtalen trer i kraft den dagen den undertegnes av samtlige vedkommene myndigheter og anvendes i samme tidsrom som konvensjonen, med mindre den sies opp av vedkommende myndighet i et av landene. Oppsigelsen skal meddeles skriftlig til vedkommende myndigheter i de øvrige landene. Oppsigelsen gjelder bare for det landet som har gitt melding om det, og får virkning fra og med begynnelsen av det kalenderåret som inntreffer minst 6 måneder etter at alle vedkommende myndigheder har mottatt melding om oppsigelsen.
Originalteksten til denne avtalen deponeres i det danske Socialministerium som sender bekreftede kopier av avtalen til vedkommende myndigheter i de øvrige nordiske land.
12. september 2005. I kraft fra konvensjonens ikrafttreden 1. september 2004.
dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, hvis tekster har samme gyldighet.