Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 10. juli 2003
Ved brevveksling av 9. mai 1997 og 25. juli 1997 har de kompetente myndigheter i Kongeriket Norge og de kompetente myndigheter i Kongeriket Belgia inngått følgende overenskomst:
1. Utgifter til naturalytelser tilstått av en kontraherende parts institusjoner på vegne av den annen kontraherende parts institusjoner etter forordningens avdeling III, ved sykdom, svangerskap og fødsel etter kapittel 1, med unntak av artikkel 22 nr. 1 bokstav c), og ved yrkesskade og yrkessykdom etter kapittel 4, med unntak av artikkel 55 nr. 1 bokstav c), skal i samsvar med bestemmelsene i forordningens artikkel 36 nr. 3 og artikkel 63 nr. 3, ikke refunderes mellom partene.
2. Det ovennevnte skal ikke få anvendelse på noen utgift til naturalytelser tilstått etter opphør av rettighet etter de nevnte bestemmelser og før underretning om slikt opphør er mottatt fra den kompetente institusjon av institusjonen på bostedet i henhold til prosedyrene nedfelt i forordning (EØF) nr. 574/72; førstnevnte institusjons forpliktelser fortsetter å gjelde inntil underretning om slikt opphør er mottatt av institusjonen på bostedet.
3. Utgifter til administrativ og medisinsk kontroll som nevnt i artikkel 105 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 574/72, skal i samsvar med bestemmelsene i artikkel 105 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 574/72, ikke refunderes mellom de to kontraherende parter.
4. Når det gjelder familieytelser, får artikkel 10a nr. 1 bokstav d) i forordning (EØF) nr. 574/72 anvendelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende med en referanseperiode på én kalendermåned i forholdet mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Belgia.
Denne overenskomst trer i kraft 1. desember 2001, etter noteveksling av hhv. 28. november 1997 (Norge) og 30. oktober 2001 (Belgia), med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1994, da avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde trådte i kraft.
Denne overenskomst skal gjelde for en periode på ett år og vil deretter fortsette å gjelde fra år til år med mindre de norske kompetente myndigheter eller de belgiske kompetente myndigheter har gitt varsel om oppsigelse minst seks måneder før utløpet av perioden.