Hjelpestønad

Hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, fylke og sats. 2023. Antall
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall og prosent

Nye hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall
• Hoveddiagnoser 2014-2023. Antall

Personer med hjelpestønad. Sats. Antall*

• Last ned bildet (png)

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av mars 2024 var det 71 600 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 8,8 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2022 til 2023 var på 4 prosent.
 
Fra 2017 til 2018 viser årstallene en nedgang i antall mottakere på omlag 15 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.
 
Etter 2018 har andelen unge (0-17 år) med hjelpestønad steget, og utgjør over halvparten av alle som mottar ytelsen. I mars 2024 var andelen unge 54 %, mens 28 prosent var i alderen 18-49 år og 18 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av mars 2024 var 40 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2018 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Vestland og i Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Telemark.

Blant de som mottar hjelpestønad er det flest med sats 1, rundt 52 prosent (37 500 personer) ved utgangen av mars 2024. Selv om det har blitt flere mottakere med denne satsen sammenlignet med antallet for ett år siden, går andelen ned med 1,5 prosentpoeng fra 2023-2024. Det er spesielt blant personer med sats 2 at antall og andel mottakere har økt det siste året. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I mars 2024 var det om lag 34 prosent som mottok sats 2 (24 000 personer), 12 prosent sats 3 og om lag 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 2 200 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-mars 2024. Det er om lag det samme som i tilsvarende periode i 2023. I 2022 var det om lag 1 300 nye mottakere. 

39 prosent av de nye mottakerne i 2024 var kvinner. Andelen kvinner har vært relativt stabil med 37-39 prosent de siste seks årene, men med en liten økning siste år.  

Etter 2014 har andelen unge hjelpestønadsmottakere økt. Ca. 85 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2024 (1 900 personer), og 83 prosent i 2023 (også 1 900 personer).

Diagnoser

Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-mars 2024 var det 1 500 personer, eller 67 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 42 prosent i 2015. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (53 prosent i 2022 og 59 prosent i 2023) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har i 10-års perioden omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller mellom 9-13 prosent av de nye mottakerne. I løpet av første kvartal 2024 var det 200 nye mottakere (8 % av alle nye). I samme periode i 2022 og i 2023 var det hhv. 100 og 200 nye personer.

Omlag 5 prosent av de nye mottakerne i perioden januar-mars 2024 hadde en diagnose innen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 4 prosent (ca. 100 personer).

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som utgjør henholdsvis 4 prosent og 3 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.