Innvandrere og økonomisk sosialhjelp

Av Therese Dokken

Artikkelen følger utviklingen i mottak av økonomisk sosialhjelp blant ulike grupper av innvandrere og norskfødte i perioden 2010 til 2014. Gruppene sammenliknes med hensyn til hvor stor andel som mottar sosialhjelp, hvor lenge de mottar sosialhjelp og i hvilken grad de også mottar trygd eller er i arbeid samme år.

I 2014 mottok 1,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder økonomisk sosialhjelp. Andelen mottakere er fire ganger så høy blant innvandrere sammenliknet med resten av befolkningen. Mens 1 prosent av norskfødte i arbeidsfør alder mottok sosialhjelp i 2014 var andelen blant innvandrere på 4 prosent.

Innvandrerne er en sammensatt og heterogen kategori. Når vi skiller mellom grupper med ulik landbakgrunn, finner vi at innvandrere fra østeuropeiske EU-land i mindre grad mottar sosialhjelp enn både andre innvandrere og norskfødte. De mottar også sosialhjelp i kortere perioder. Innvandrerne fra Afrika har høyest andel sosialhjelpsmottakere gjennom hele perioden, men også blant innvandrerne fra Asia er andelen med sosialhjelp høy. Forskjellene skyldes antakelig at innvandrere fra disse landgruppene har lavere arbeidsdeltakelse enn andre grupper og i mindre grad har tjent opp rettigheter til inntektsavhengige trygdeytelser. Dette har sammenheng med innvandringsgrunn. Flyktninger og deres familier utgjør en større andel av innvandrergruppen fra Afrika og Asia, mens innvandrergruppene fra vestlige land og østeuropeiske EU-land er dominert av arbeidsinnvandrere og deres familier. Disse har i større grad arbeid allerede før de flytter til Norge, og de har kvalifikasjoner som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet.

• Innvandrere og økonomisk sosialhjelp (pdf)