Sosialtjenesteloven pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie eller samlivsbrudd.
Opphold i midlertidig botilbud skal ikke strekke seg over lang tid. Kommunene skal, så vidt det er mulig, iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til de som trenger men ikke har klart å finne bolig på egen hånd.
Er du i en nødsituasjon uten noe sted å bo, har NAV plikt til å hjelpe deg med å finne midlertidig sted å bo dersom du oppholder deg i kommunen. Det er krav om at du har forsøkt, men ikke klart å finne bolig selv.
Du kan få hjelp til midlertidig botilbud som kan være helt eller delvis betalt av kommunen. Dersom du har midler, skal du betale selv. Midlertidig husvære kan være tilbud om opphold i pensjonat, hospits eller annet egnet husvære. Dette gjelder inntil det evt er mulig å finne en mer permanent løsning på boligspørsmålet.
Barnefamilier, barn og unge som har et akutt boligbehov må få tilbud om midlertidig husvære som er forsvarlig og som egner seg for de. Jf rundskriv U-5/2003 Veiledning for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27.
Dersom du er i en nødsituasjon, kan du ta kontakt med NAV/sosialkontoret i kommunen du hører til. Anmodning om midlertidig bolig fremlegges for en saksbehandler.
Om du har behov for det, kan du få bistand fra en fullmektig som ivaretar dine interesser.
Behandlingstid vil i akutte boligsituasjoner skal vanligvis være kort.
Evt avslag kan påklages hos fylkesmannen.
Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig bolig for dem som ikke klarer det selv. Denne bestemmelsen gir deg en rettighet til botilbud, men du kan ikke stille noen krav til hvilken standard midlertidig botilbud skal ha.
NAV kontoret skal hjelpe til med å skaffe bolig til de som har problemer i boligmarkedet og ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet. Det kan være som følge av vanskelig økonomi, personer med fysisk eller psykisk funksjonshemming som trenger boliger med tilpasning, personer med behov for hjelpe- og vernetiltak eller bolig til mindreårige.
Bestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 15 omfatter altså ikke personer i en akutt situasjon og kommunens ansvar strekker seg til å medvirke til å skaffe bolig, mens det er andre etater i kommunen som har det primære ansvaret.
