Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et tilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet.
Er du i en nødssituasjon uten noe sted å bo, har NAV plikt til å hjelpe deg med å finne midlertidig sted å bo dersom du oppholder deg i kommunen.
Det er ikke noe krav om at tjenestemottaker selv først må ha forsøkt å finne et botilbud. NAV-kontoret må faktisk finne et botilbud til tjenestemottaker som ikke klarer dette selv. NAV-kontoret må også følge opp at tjenestemottaker faktisk har et sted å være, dvs. at botilbudet er tilgjengelig for tjenestemottakeren.
Du kan få hjelp til midlertidig botilbud som kan være helt eller delvis betalt av kommunen. Dersom du har midler, skal du betale selv. Midlertidig botilbud kan være tilbud om opphold i pensjonat, hospits eller annet egnet husvære. Dette gjelder inntil det evt. er mulig å finne en mer permanent løsning på boligspørsmålet. Kommunene skal, så vidt det er mulig, iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til de som trenger, men ikke har klart å finne bolig på egen hånd.
Barnefamilier, barn og unge som har et akutt boligbehov må få tilbud om midlertidig botilbud som er forsvarlig og som egner seg for de. Les mer om veiledning for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 27.
Dersom du er i en nødsituasjon, kan du ta kontakt med NAV-kontoret i kommunen du hører til. Anmodning om midlertidig botilbud legges frem for en saksbehandler.
Eventuelle avslag kan påklages til fylkesmannen.
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
Ansvaret for å ha en tilfredsstillende bolig ligger i utgangspunktet hos den enkelte. For personer som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, enten dette skyldes økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold, har også kommunen et ansvar for å sikre en tilfredsstillende bolig.
Bestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 15 omfatter ikke personer i en akutt situasjon.
