Her finner du en oversikt med spørsmål og svar om beregning av alderspensjon.
Svar: Er du født i 1954 eller senere berøres du av nye opptjeningsregler, og det vil ikke lenger være snakk om full opptjening. Du kan tjene opp pensjon for alle år du er i arbeid til og med det året du fyller 75 år.
Er du født i 1953 eller tidligere vil full opptjening si at du har opptjent pensjon i minst 40 år. For å ha opptjent full grunnpensjon må du ha bodd i Norge/ha vært medlem i folketrygden i minst 40 år etter fylte 16 år. For å ha opptjent full tilleggspensjon må du ha hatt en arbeidsinntekt som overstiger 1 G i 40 år evt. fått godskrevet opptjening i 40 år. Arbeidsinntekt før 1967 gir ikke pensjonsopptjening.
Du som er født i 1936 eller tidligere har ikke mulighet til å oppnå 40 opptjeningsår etter 1967, og det gjelder derfor særskilte regler for disse årskullene. Om du er født i 1936, tjener du opp full tilleggspensjon etter 39 opptjeningsår. Om du er født i 1935, tjener opp full tilleggspensjon etter 38 opptjeningsår, osv. 1918-årskullet tjener opp full tilleggspensjon etter 21 opptjeningsår. Om du er født før 1918, tjener du opp full tilleggspensjon etter 20 opptjeningsår.
Svar: At du har vært utenfor arbeidslivet i noen år kan få betydning for pensjonsopptjeningen. For perioden 1992-2009 får den som har hatt omsorg for barn under 7 år godskrevet omsorgsopptjening. Fra og med 2010 gjelder dette ved omsorg for barn under 6 år. For deg som omfattes av gamle opptjeningsregler for alderspensjon, gir omsorgsopptjeningen et omsorgspoeng på 3,00 for hvert år i perioden 1992-2009, mens omsorgspoenget er 3,50 fra og med 2010. Deg som omfattes av nye opptjeningsregler får godskrevet opptjening tilsvarende 18,1 prosent av 4 G for perioden 1992-2009 og 4,5 G fra og med 2010.
Hvis du er født i 1954 eller senere kan du også få godskrevet omsorgsopptjening for barn født før 1992. En av foreldrene får da godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av 4 G for hvert år dere hadde omsorg for barn under sju år. Dette skjer for de aller fleste automatisk. Dersom du bor eller har bodd i utlandet, bør du likevel undersøke om du har fått godskrevet denne opptjeningen.
For mer informasjon om omsorgsopptjening se Relatert innhold.
Svar: Har du jobbet deltid vil inntekten din være lavere enn hvis du jobbet fulltid. Hvis du er født i 1953 eller tidligere har noen år med deltidsarbeid begrenset betydning hvis du til sammen har hatt minst 20 år med fulltidsjobbing. Etter den gamle opptjeningsmodellen kan man oppnå full tilleggspensjon hvis man har 40 år med inntekt over 1 G eller er godskrevet annen opptjening, for eksempel omsorgspoeng. Har man opptjening i 40 år, vil størrelsen på tilleggspensjonen være avhengig av de 20 beste inntektsårene.
Personer født i 1954 eller senere omfattes av nye regler for opptjening av alderspensjon. De nye reglene innebærer at all inntekt har betydning for størrelsen på pensjonen, og år med deltidsarbeid vil derfor føre til lavere pensjonsutbetalinger.
Svar: Det er ikke mulig å dele opptjening mellom ektefeller. Hvis du mottar barnetrygd får du automatisk godskrevet omsorgsopptjening, til og med det året det yngste barnet fyller fem år. Hvert år kan dere avgjøre om dere vil overføre opptjeningen til den andre av foreldrene som ikke mottar barnetrygd. Dette kan gjøres elektronisk i nettjenesten Din pensjon på nav.no. Det er bare en av foreldrene som kan få omsorgsopptjening hvert år.
Svar: Sykepenger er pensjonsgivende inntekt og vil gi samme pensjonsopptjening som arbeidsinntekt om du har inntekt under 6 G. Mange arbeidsgivere utbetaler sykepenger også utover 6 G, og du vil da også ved høyere inntektsnivåer få samme pensjonsopptjening som om du hadde vært i jobb. Sykepenger i stedet for lønn vil derfor få liten betydning for pensjonsopptjeningen i folketrygden.
Svar: Arbeidsavklaringspenger og tidsbegrenset uførestønad er pensjonsgivende inntekt og gir pensjonsopptjening som om du hadde hatt samme beløp i arbeidsinntekt. Rehabiliteringspenger og attføringspenger ble pensjonsgivende inntekt fra og med 2002.