Uførepensjon og gjenlevendepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Det samme gjelder for offentlig AFP frem til du fyller 65 år. Her kan du lese kort om hvordan pensjonen din blir beregnet.
Reglene vi omtaler her gjelder for uførepensjon, gjenlevendepensjon og i tillegg for offentlig AFP for deg som er under 65 år. Reglene gjelder også for AFP i privat sektor dersom du tok ut AFP før 2011 (såkalt gammel AFP i privat sektor). I tillegg gjelder reglene for alderspensjon for deg som tok ut pensjonen før 2011 eller som er født i 1942 eller tidligere.
Pensjonen din består av:
Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon.
Full grunnpensjon for enslig tilsvarer grunnbeløpet (1 G). For ektefeller og samboere utgjør full grunnpensjon 85 % av G.
For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av arbeidsinntekt.
Størrelsen på tilleggspensjonen er bl.a. avhengig av
Særtillegget gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten
De som har tjent opp tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, får utbetalt differansen som særtillegg.
Forsørgingstillegg kan ytes i tillegg til alderspensjon og uførepensjon. Tillegget er behovsprøvd, og kan gis for
For uførepensjonister utgjør fullt forsørgingstillegg for ektefelle 50 prosent av grunnbeløpet. Fullt forsørgingstillegg for hvert barn er 40 prosent av grunnbeløpet.
Forsørgingstillegget reduseres eller faller bort hvis inntekten overstiger et fastsatt fribeløp.
Folketrygdens grunnbeløp (G) fastsettes hvert år av Stortinget. Grunnbeløpet benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden.
Pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Lønns- og næringsinntekt er pensjonsgivende inntekt. Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt. Du tjener også opp pensjonspoeng i perioder du mottar uførepensjon, basert på inntekten før du ble ufør og på uføregraden.
Personer som har omsorg for barn under 6 år eller som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, funksjonshemmede eller eldre personer kan få godskrevet omsorgspoeng. Ordningen skal sikre en minste opptjening på 3,50 pensjonspoeng pr. år dersom inntekten gir en lavere opptjening enn dette.
Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyest pensjonspoengene. Hvis du har opptjent pensjonspoeng i 20 eller færre år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle årene med pensjonspoeng.
År det er opptjent pensjonspoeng.
er 45 % for poengår før 1992 og 42 % for poengår fra og med 1992.
Du kan lese mer om pensjonsberegning under relatert informasjon.
