Opptjening

Reglene for opptjening av alderspensjon avhenger av når du er født:

• Om du er født før 1953, tjener du opp alderspensjon etter gamle regler.
• Om du er født i perioden 1954-1962, tjener du opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Er du født i 1954 får du for eksempel beregnet 9/10 av pensjonen din etter gamle regler og 1/10 etter nye. For hvert etterfølgende årskull reduseres andelen som beregnes etter gamle regler med 1/10. Er du født i 1962 får du beregnet 1/10 av pensjonen din etter gamle regler og 9/10 etter nye regler.
• Om du er født i 1963 eller senere, tjener du opp alderspensjon etter nye regler.

Gamle regler for opptjening av alderspensjon innebærer at:

• Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng.
• Du tjener opp pensjonspoeng basert på din pensjonsgivende inntekt fra du er 17 år og frem til du fyller 75 år, men begrenset til 40 års samlet opptjening. Du får ikke pensjonsopptjening før år 1967. Om du er født før 1943, kan du bare tjene opp pensjonspoeng til du fyller 69 år.
• Du får pensjonsgivende inntekt når du er i arbeid, men enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt.
• Du tjener også opp pensjonspoeng i perioder du mottar uførepensjon, basert på inntekten før du ble ufør og på uføregraden.
• Du kan også ha tjent opp pensjon for perioder med ulønnet omsorgsarbeid fra og med 1992 ved omsorg for små barn eller for eldre, syke og funksjonshemmede. Les mer om omsorgsopptjening.
• Det er de 20 årene med høyest opptjening som avgjør hvor stor pensjonen din blir.
• Alderspensjonen din består også av en grunnpensjon som avhenger av trygdetid (tilsvarer i hovedsak botid i Norge etter fylte 16 år). Full grunnpensjon krever at du har minst 40 års trygdetid.

Nye regler for opptjening av alderspensjon innebærer at:

• Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning.
• Alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt fra du er 13 år og fram til du fyller 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Før 2010 får du opptjening fra du er 17 år. Enkelte ytelser fra folketrygden regnes også som pensjonsgivende inntekt.
• Pensjonsbeholdningen din øker hvert år med 18,1 prosent av:
  • Pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)
  • Inntekt tilsvarende 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid (4 G før 2010). Les mer om omsorgsopptjening.
  • Tidligere inntekt opp til 7,1 G om du er arbeidsledig og mottar dagpenger
  • Tidligere inntekt opp til 7,1 G justert for uføregrad om du mottar uførepensjon

Når og hvordan får jeg godskrevet pensjonsopptjeningen?

Du får medregnet pensjonsopptjening fra januar året etter at skatteligningen for det aktuelle året foreligger. Det betyr normalt at du får medregnet opptjeningen fra januar to år etter året da opptjeningen ble tjent opp. Inntekt du har tjent i 2011 vil for eksempel bli medregnet fra januar 2013.

Om du ennå ikke har tatt ut alderspensjon, vil ny opptjening legges til den pensjonsopptjeningen du har tjent opp fra før. Om du mottar 100 prosent alderspensjon, vil ny opptjening medregnes ved at alderspensjonen din omregnes. Om du mottar gradert alderspensjon, vil ny opptjening legges til den pensjonsopptjeningen du ennå ikke har tatt ut.

Om du er født i 1942 eller tidligere, gjelder andre regler. Om du har hatt ny pensjonsopptjening etter du tok ut alderspensjon, vil denne først medregnes i pensjonen din i løpet av det året du fyller 70.

Hvor finner jeg en oversikt over min pensjonsopptjening?

Nettjenesten Din pensjon gir deg oversikt over pensjonsopptjeningen din fra folketrygden, og gir deg også muligheten til å beregne din fremtidige alderspensjon fra folketrygden, eventuell AFP og tjenestepensjon fra de største private og offentlige leverandørene.

Om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil du ha rett til en alderspensjon tilsvarende et minste pensjonsnivå. Les mer om minste pensjonsnivå.