Publisert 14.12.09
En liten andel av de som har mottatt tidsbegrenset uførestønad (TU) har kommet i jobb, viser ny undersøkelse fra NAV. TU blir historie når arbeidsavklaringspenger erstatter dagens ordning fra 1. mars.
Av de om lag 7 500 som avsluttet TU hadde omtrent 800 kommet i jobb ved utgangen av første kvartal 2008. En liten andel av disse driver egen virksomhet. I tillegg har 25 prosent av de 5000 på TU som har fått innvilget varig uførepensjon en jobb ved siden av uføreytelsen.
- Vi kan ikke si om ordningen har fått flere tilbake i arbeid enn man ville klart uten. Det kreves stor innsats for å få uføre tilbake i jobb, og da ordningen ble innført ønsket man å gi flest mulig en sjanse til å komme tilbake i arbeid, sier May Britt Christoffersen, seksjonssjef i NAV.
Den politiske målsetningen med ordningen var at 40 prosent av alle som søkte uførepensjon skulle få innvilget TU. Det målet ble stort sett oppfylt.
Hele to av tre av de som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad er kvinner. Mange har muskel- og skjelettlidelser eller psykiske lidelser. Yngre kvinner med barn under 18 år med relativ høy utdanning og sterk tilknytning til arbeidslivet har i større grad fått innvilget TU framfor varig uførepensjon.
Høyest sannsynlighet for å komme tilbake i jobb har menn med lav uføregrad og menn som ikke har gjennomført et attføringsløp. Eldre menn med lang fartstid i arbeidslivet og med høy uføregrad har størst sannsynlighet for å bli varig ufør.
En del av de som mottar uføreytelser deltar også i arbeidslivet. Blant de 5000 som gikk over fra TU til varig uførepensjon, var en av fire registrert med et arbeidsforhold. De fleste av disse mottar gradert uføreytelse og er delvis ufør. Ved utgangen av september 2009 var nærmere en av fem mottakere av uføreytelser mindre enn 100 prosent ufør.
I følge rapporten kan TU ha ført til flere uføre enn man ville hatt uten denne ordningen. Kravet til gjennomført behandling og sykdommens varighet ble lempet på høsten 2004. Det ble da lettere å få innvilget en uføreytelse. Dette var nødvendig fordi tiden man kunne motta rehabiliteringspenger ble begrenset til to år. Dermed var det flere som falt mellom to stoler. De fikk ikke rehabiliteringspenger og de tilfredsstilte ikke kravene til en uførepensjon.
Mye tyder på at motivasjonen til å gå inn i et oppfølgingsløp var lav blant de som fikk innvilget TU. Dette var en medvirkende årsak til at det fra 1. januar 2006 ble lovbestemt at alle skulle ha en oppfølgingsplan.
Så kom NAV-reformen i juli samme år, med store omstillingskostnader og et klart signal om at TU skulle utfases. I 2007 meldte fylkeskontorene at det var vanskelig å ha fokus både på NAV-reformen og oppgaver som oppfølging av TU. Riksrevisjonen konkluderte i sin revisjon for 2007 at det manglet oppfølgingsplaner i 72 prosent av de kontrollerte tilfellene. En rapport fra Agderforskning og Universitetet i Agder peker også på at det var større fokus på NAV-reformen fremfor oppfølging av TU-mottakere.
Som en del av NAV-reformen har man nå vedtatt å erstatte tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger med arbeidsavklaringspenger. Det skjer fra 1. mars 2010. De som mottar TU vil da i stedet motta arbeidsavklaringspenger.
Del på Facebook
Del på Twitter