Publisert 20.09.11
Sykefraværet for 2. kvartal i år er på 6,5 prosent, som er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal i fjor. Sykefravær i offentlig administrasjon økte mest.
Legemeldt fravær økte fra 5,5 prosent til 5,7 prosent, mens det egenmeldte er uendret og utgjør 0,8 prosent.
– Selv om vi har fått en økning i sykefraværet, er nivået omtrent det samme som før 2009. Da fikk vi en kraftig økning, etterfulgt av en betydelig reduksjon i 2010, sier Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad.
Målet med Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA), er en reduksjon i det legemeldte sykefraværet på 20 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2001. Nå er det redusert med 10 prosent.
I sykefraværsstatistikken for legemeldt fravær, fordeles virksomhetene inn i tre sektorer: Statlig og fylkeskommunal forvaltning, kommunal forvaltning, og privat sektor/offentlig næringsvirksomhet. Det er kommunal forvaltning som har høyest fravær (7,5 prosent).
Bransjene med høyest legemeldt sykefravær er helse og sosiale tjenester (8 prosent), transport og lagring (6.5 prosent) og overnattings- og serveringsvirksomhet (6,3 prosent).
Offentlig administrasjon har et fravær på 4,7 prosent, men er den bransjen med størst økning det siste året (8,2 prosent). Nest størst økning har undervisning (7,5 prosent), fulgt av forretningsmessig tjenesteyting (6,9) prosent og helse og sosiale tjenester (4,8) prosent.
Kvinner har et betydelig høyere legemeldt sykefravær (7,4 prosent) enn menn (4,3 prosent). Det er også kvinners sykefravær som øker mest.
– Offentlig sektor har tradisjonelt et høyt sykefravær, blant annet på grunn av mange kvinnelige ansatte. Hver tredje yrkesaktive kvinne jobber innen helse og omsorg, og hver tiende jobber med undervisning. Når det legemeldte sykefraværet øker i disse bransjene, gir det store utslag på statistikken, sier Lystad.
Bransjene med flest antall ansatte er helse og sosiale tjenester (20 prosent), varehandel (15 prosent), industri (10 prosent), undervisning (9 prosent) og offentlig administrasjon (6 prosent).
De fleste fylkene har høyere legemeldt fravær i 2. kvartal i år enn de hadde i fjor. Unntakene er Finnmark (-6,9 prosent) og Nord-Trøndelag (-0,2 prosent). Rogaland har lavest fravær (4,7 prosent), tett fulgt av Oslo (4,9 prosent) og Sogn og Fjordane (5,0 prosent). Det er imidlertid i Rogaland fraværet økte mest (7,1 prosent).
Ser man på diagnoser, er det fortsatt flest som er sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettlidelser (40,7 prosent).
Den nest største gruppen er psykiske lidelser (19,8) prosent.
– Innenfor disse to diagnosegruppene kan det være små endringer fra år til år, men til sammen utgjør de omkring seksti prosent av sykefraværet, sier Lystad.
Lystad forventer at de nye reglene for sykefraværsoppfølging som trådte i kraft 1. juli i år, kan gi utslag på kommende sykefraværsstatistikker.
– De nye reglene sørger for tidligere tettere oppfølging av sykmeldte, samtidig som sykmeldere oppfordres til å velge gradert sykmelding framfor fulltids sykmelding.
Andelen graderte sykmeldinger har vært stigende de siste årene. I 2. kvartal 2010 var andelen 22,5 prosent. I år har andelen økt til 24 prosent.
– At nesten hver fjerde sykmelding er gradert, tyder på at stadig flere vil prøve seg i jobb selv om helsa ikke er på topp, sier Lystad.