Publisert 11.12.08
Høy ledighet går gjerne sammen med lavt sykefravær og omvendt. I Norge ser det ut til at sykefraværet har om lag et års etterslep
i forhold til ledigheten.
Sykefraværet varierer relativt mye over tid. I Norge og flere andre land har det gjerne vært en negativ samvariasjon mellom sykefraværet og ledighetsraten.
Sammenhengen med konjunkturene var spesielt sterk i perioden 1989-2000, men fra rundt 2000 til 2003 økte både sykefraværet og ledigheten. Etter dette har det vært tegn til at sammenhengen igjen gjør seg gjeldende, selv om andre faktorer forstyrrer bildet. Blant annet førte regelendringene i 2004 til en betydelig reduksjon i sykefraværet, i hvert fall på kort sikt.
Det er grunn til å tro at økningen i sykefraværet hittil i 2008 henger sammen med den sterke konjunkturoppgangen vi har opplevd. Selv om konjunkturene nå har snudd, vil et eventuelt trendskifte i sykefraværet kunne ta noe tid på grunn av det nevnte etterslepet.
Sammenhengen med konjunkturene er i Norge relativt moderat. Andre faktorer som har betydning for utviklingen i sykefraværet, særlig på lang sikt, er sammensetningen av befolkningen i yrkesaktiv alder med hensyn på kjønn og alder, samt yrkesdeltakelsen. I tillegg kommer endringer i regelverk, legers sykmeldingspraksis og kontroll- og oppfølgingsrutiner.
Dersom slike endringer gjennomføres som en reaksjon på konjunktursvingningene (slik det kan se ut i Sverige), vil de kunne forsterke sammenhengen mellom sykefraværet og konjunkturene.
Disipilineringshypotesen
Den såkalte disiplineringshypotesen ser ut til å være den viktigste forklaringen på sammenhengen mellom sykefraværet og konjukturene. Hypotesen innebærer at høy ledighet disiplinerer den enkelte arbeidstaker (og eventuelt legen), slik at for en gitt helsetilstand reduseres både tilbøyeligheten til å bli sykmeldt og varigheten av et eventuelt sykefravær.
Del på Facebook
Del på Twitter