| 1895 | Ulykkesforsikringsloven (Den første trygdelov) |
| 1911 | Innføringen av sykeforsikring og opprettelsen avsykeforsikringskassene (trygdekontorene) |
| 1937 | Behovsprøvd alderstrygd fra fylte 70 år |
| 1937 | Blinde- og vanføreloven |
| 1939 | Obligatorisk arbeidsledighetstrygd ble innført |
| 1946 | Barnetrygden ble innført |
| 1946 | Krigspensjoneringslovene |
| 1952 | Skogsarbeiderne får pensjonstrygd - fra 65 år |
| 1953 | Pliktmessig dekning av utgifter til livsviktige legemidler ved behov før
langvarig behandling. |
| 1953 | Blåreseptordningen ble innført |
| 1957 | Syketrygden ble utvidet til å gjelde alle |
| 1958 | Fiskerne får pensjonstrygd - fra 65 år. |
| 1959 | Alle over 70 år fikk rett til alderstrygd |
| 1960 | Yrkesskadetrygdloven (de gamle lovene om ulykkesforsikring ble samlet) |
| 1961 | Loven om uføretrygd |
| 1961 | Attføringshjelpeloven |
| 1965 | Enke- og morstrygden gav ugifte og etterlatte mødre rett til trygd til barnet
fylte 7 år |
| 1967 | Folketrygdloven |
| 1971 | Stønad ved sykdom, fødsel, arbeidsløshet og yrkesskade ble tatt inn i folketrygdloven |
| 1971 | Nye bestemmelser i folketrygdloven om stønad for å bedre denalminnelige funksjonsevne
i dagliglivet. |
| 1973 | Pensjonsalderen ble satt ned fra 70 til 67 år |
| 1975 | Unge uføre fikk rett til pensjon fra fylte 16 år |
| 1978 | Sykepengereformen (rett til full lønn under sykdom) |
| 1981 | Innføring av frikortordningen |
| 1981 | Stønad til skilte og separerte ble tatt inn i folketrygden, ordningen omfatter
også ugifte fedre |
| 1982 | Rett til adopsjonspenger ble innført. |
| 1992 | Trygdeetaten overtok bidragsarbeidet. Trygdeetatens innkrevingssentral ble opprettet. |
| 1992 | Opptjening av omsorgspoeng for ulønnet arbeid ved pass av eldre, syke- og
funksjonshemmede og barn under 7 år. |
| 1993 | Utvidet stønad i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, og far
fikk "pappapermisjon". |
| 1994 | Ansvaret for hjelpemiddelsentralene ble overført fra fylkeskommunen til trygdeetaten. |
| 1994 | Tidskontoordningen |
| 1994 | Visse grupper samboere blir likestilt med ektepar etterfolketrygdloven. |
| 1997 | Ny folketrygdlov |
| 1998 | Det ble innført aktivitetskrav (arbeid eller utdanning 50% omfang) når yngste
barn er fylt tre år og hovedregelen er overgangsstønadi maksimalt tre år før
barnet fyller åtte år. |
| 1998 | Kontantstøtten ble innført |
| 2001 | Fastlegeordningen |
| 2001 | Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk intensjonsavtalen om et mer Inkluderende
arbeidsliv for perioden 2001-2005. |
| 2003 | Ny lov om barnetrygd. Småbarnstillegget blir avviklet. |
| 2003 | Store endringer i barneloven om hvordan barnebidrag skal fastsettes. |
| 2003 | Bidragsforskudd blir behovsprøvd. |
| 2004 | Uføreordningen ble inndelt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. |
| 2004 | Arbeidsmarkedsetaten overtar alt ansvar for yrkesrettet attføring. |
| 2004 | Helsetrygdkortet erstatter Skjema E 111 |
| 2005 | Trygdeetaten oppretter Servicekontor i Spania |
| 2005 | Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv ble fornyet forperioden 2006-2009. |
| 2005 | Stortingets vedtak om pensjonsreform. |
| 2006 | Trygdeetaten legges ned. Aetat og trygdeetaten slås sammen til Arbeids- og velferdsetaten. NAV blir det nye merkevarenavnet. |
Fra midten av 1700 tallet ble fattigkommisjoner nedsatt. Der satt "øvrigheta" med presten som formann og lensmannen som medlem, og skilte mellom "verdige og uverdige trengende".I 1845 kom den første fattigloven. Den ble endret flere ganger. Kravene for å få hjelp ble skjerpet. For mange kommuner ble fattighjelpen en tung økonomisk bør.
De første frivillige arbeidsløshetskassene kom på 1800-tallet, og i 1906 kom den første frivillig ordning som hadde et klart preg av sosialforsikring. Norge var det andre
landet i verden, bare Frankrike var før ute. Dette var et spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere (gjennom
fagforeningene), med et mindre tilskudd fra staten. Så sent som i 1935 var bare hver fjerde fagorganiserte arbeider medlem. De fleste av dem var godt betalte arbeidere,
mens de svakeste gruppene stod utenfor ordningen.
Tjueåra og første del av trettiåra var preget av nød og stor arbeidsløshet. Fremdeles var fattigkassa den eneste utveien for mange.
Fra midten av trettitallet kom det bedre tider. Det gav rom for å utvide syketrygden og innføre nye reformer: De nye reformene
var rettigheter og ikke fattighjelp.
Krigsårene skapte fellesskap og solidaritet. I 1948 ble Folketrygdmeldingen lagt fram for Stortinget. Målet var velferdsstaten - et samfunn hvor alle var sikret mot fattigdom og nød. Men landet stod overfor store gjenreisningsoppgaver, og reformene måtte derfor komme gradvis.
Midt på 1960-tallet begynte arbeidet med å samle alle enkeltlovene i en lov - folketrygdloven. Den trådte i kraft 1. januar 1967. Fra starten omfattet loven alderspensjon, uførepensjon, attføringshjelp og stønader til etterlatte og til ugifte mødre. Med folketrygden ble inntektsgradert tilleggspensjon innført. Størrelsen på tilleggspensjonen avhenger av inntekt, og av hvor mange år du har arbeidet. Tilleggspensjonen fører til at vi som pensjonister får omtrent samme levestandart som vi hadde som yrkesaktiv.
