Publisert 27.06.11
Fra 1. juli 2011 kommer det endringer i reglene for oppfølging av sykmeldte. Regelendringene er en del av den felles innsatsen mot et mer inkluderende arbeidsliv, og skal sikre tidligere og tettere oppfølging, samt aktivitet for tilbakeføring til arbeid.
I dette arbeidet har den sykmeldte selv, arbeidsgivere, lege eller annen behandler (sykmelder) og NAV både plikter og ansvar.
Arbeidsgiver har hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykemeldte på arbeidsplass, og arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. Fristene for oppfølging på arbeidsplassen fremskyndes, gradert sykmelding skal brukes mer, og ordningen med aktiv sykmelding avvikles.
Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 4 uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, eventuelle tiltak med bistand fra NAV eller andre og plan for videre oppfølging.
Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til sykmelder (lege eller andre) så snart den er utarbeidet. Den som sykmelder kan i dialog med den sykmeldte bruke planen som grunnlag for å vurdere den sykmeldtes mulighet for arbeidsrelatert aktivitet.
Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte 1 innen sju uker etter sykmelding. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal være representert i møtet. Sykmelder skal også delta i møtet, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller det ikke anses som hensiktsmessig.
Så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker, stilles det krav om at den sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet. Det kan likevel unntaksvis ytes sykepenger utover 8 uker dersom tungtveiende medisinske grunner hindrer aktivitet. Dersom sykmeldte delvis kan utføre sine tidligere eller andre arbeidsoppgaver på arbeidsplassen, for eksempel ved noe tilrettelegging, skal det ytes graderte sykepenger.
Senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 9 uker, skal arbeidsgiver sende rapport med oppfølgingsplan til NAV om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er overholdt. Det skal oppgis om sykmelder er innkalt til og har deltatt i dialogmøte 1. Fra 1. juli kan innsending av oppfølgingsplaner inklusiv rapporteringsskjema sendes inn elektronisk via ALTINN.
Senest når sykmeldingen har vart i 26 uker skal NAV ha et dialogmøte med den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV kan kreve at det avholdes et slikt møte på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet, dersom NAV mener det er hensiktmessig.
Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til NAV senest 1 uke før dialogmøter.
NAV har plikt til å avholde et dialogmøte 3 hvis en av aktørene krever det eller NAV finner behov for et slikt møte.
Sykmeldte, arbeidsgivere og de som sykmelder kan ilegges straff hvis de ikke bidrar i oppfølgingsprosessen, slik loven forutsetter. Dette kan skje gjennom inndragelse av sykepenger og bøter/gebyrer. Målet med sanksjonene er først og fremst at partene skal etablere gode rutiner, slik at de tar sitt ansvar og overholder sine plikter.
Det er til alles interesse at folk kommer tilbake i arbeid. De pliktene som pålegges den enkelte aktør kan være gode holdepunkter for å få til et godt sykefraværsarbeid ute på arbeidsplassen. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til at man gjør unntak fra plikten til å gjennomføre dialogmøter eller aktivitetsplikten, men dette skal kun skje unntaksvis.
Samfunnsøkonomisk er gevinsten enorm ved å holde folk i arbeid, og for arbeidsgivere er det viktig at ansatte kommer tilbake i produksjon. Lavere sykefravær er dermed et mål både for samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstakere.
Del på Facebook
Del på Twitter
