Tolking for døve skjer gjennom en språklig oversettelse til og fra talt norsk og norsk tegnspråk. Tolking for døvblitte og sterkt tunghørtblitte skjer som oftest gjennom en blandingsform som støtter seg på norsk syntaks og grammatikk, samt tydelige munnbevegelser, men som visualiserer ved å bruke tegn og grammatiske virkemidler fra tegnspråk. Denne metoden kalles gjerne tegn som støtte til munnavlesning og forkortes gjerne TSS.
Dersom døvblitte og sterkt tunghørtblitte ikke kan avlese tegn som støtte til tale, tilbyr NAV Tolketjeneste skrivetolking, som oftest gjennom en datamaskin.
Tolking for døvblinde innholder tolking og ledsaging der også omgivelsene og situasjonen blir beskrevet. Tolkingen kan skje både visuelt og taktilt (den døvblinde holder hendene sine over tolkens hender). For døvblinde som er primært blinde kan tolking skje gjennom tydelig tale som oppfattes av høreapparatet. Ledsaging brukes ved forflytning fra ett sted til et annet.
Hjelpemiddelsentralen foretar en vurdering om det skal brukes én eller flere tolker til et oppdrag. Hensynet til brukerens behov i den enkelte situasjon skal ivaretas. Ressursbruken skal også vurderes. Oppdragets varighet er ikke et enkeltstående kriterium for vurderingen.
Bruk av to eller flere tolker vurderes ut fra:
Bruk av to eller flere tolker kan gjøres på flere måter. To eller flere tolker utfører sitt arbeid i intervaller. Intervallene kan variere fra 15–20 minutter, 1 time, 2 timer, en halv dag osv. Variasjonene avgjøres i forhold til innhold, kompleksitet og intensitet på oppdraget.
Det krever stor konsentrasjon for å sikre korrekt tolking av all informasjon. Tolkene har derfor behov for pauser.
Ved oppdrag over en times varighet skal tolken(e) ha 10–15 min. pause hver time.
Det kan også velges å benytte to tolker eller flere ved behov (to-tolk system) .
