I vanlig handel finnes en mengde batteridrevne leker som vanligvis ganske enkelt kan koples til en bryter som barnet kan betjene. Dersom det skal brukes mer kompliserte leker med valg mellom mange funksjoner, kan det være aktuelt å styre leken ved hjelp av en datamaskin. Valgene kan enten gjøres ved å ta på en berøringsskjerm eller ved å trykke på en eller flere bryter med ulike funksjoner. Leken som skal fjernstyres, kan for eksempel være et elektrisk tog hvor barnet både skal bestemme kjøring, rygging, veivalg, talemeldinger som konduktøren skal si underveis og om det skal komme damp ut av lokomotivet. Lego har utviklet leker som kan programmeres via datamaskinn til å utføre ulike oppgaver.Barnet kan så styre leken med et tilpasset fjernstyringssystem.
Snoezelen er et Nederlandsk begrep som bygger på å "ta inn/åpne sansene". Et barn som har sammensatte funksjonsnedsettelser kan trenge hjelp til å få denne type stimulans direkte på sin kropp. Underholdningsverdien av snoozelen-kroken kan for barnet være det sofakroken med TV er for de voksne. Ved hjelp av brytere kan barnet selv slå av og på ulikt sansestimuleringsutstyr som gir vibrasjon, lyd/musikk, lys m/fargespill og aromatiske lukter.
Se også
Snoezelenmetoden ( tysk/engelsk nettside )
Snoezelen som opplæringsmiljø ( artikkel, Torshov kompetansesenter for lærevansker )
Det er utviklet noen robotarmer som hovedsakelig er for å kunne få mat opp til munnen. Det har også vært prosjekt hvor robotarm har vært brukt til lek som erstatning for barnets bevegelser. Dette er foreløpig lite i bruk.
På samme måte som med leker finnes det ulike hjelpemidler/maskiner som barnet kan styre ved hjelp av tilrettelagt styringssystem. Dette er alt fra enkle husholdningsmaskiner til maskiner som via PC kan programmeres til å bearbeide gjenstander. Å skrive ut fra PC er et enkelt eksempel hvor barnet får mulighet til å sette i gang en maskin og så få et resultat i hendene etterpå.
Med tilrettelegging kan også barnet med store bevegelsesvansker få mulighet til å betjene musikkanlegg, video, TV og dataspill.
Kan ikke barnet bruke vanlig telefon finnes det likevel utstyr som kan gi barnet mulighet til å ringe venner og familie. Det finnes også mulighet for bruk av bildeoverføring sammen med lyd. Ved bruk av datamaskin og internett kan barnet få mulighet til å sende mail. Dersom barnet ikke kan lese eller skrive finnes det programvare hvor ordene er representert med bilder og symboler.
Barn har behov for å kunne bevege seg selvstendig rundt i eget hjem, og etter hvert omkring i nærområdet. Å kunne egenhendig forflytte seg til - for barnet interessante områder - er grunnleggende forutsetning for både læring, sosialisering og utvikling av selvstendighet med tro på egen mestring. Skal barnet med store bevegelsesvansker oppnå denne selvstendige tilgangen, utløses imidlertid et omfattende behov for installasjoner i huset. Det kan være installasjon av døråpner/lukker og løfteplattform (heis) mellom etasjer. Hvor tidlig disse installeringene bør skje, vil i større grad avhenge av om barnet selv kan komme seg rundt/styre en elektriske rullestol, enn hvilken alder barnet har nådd.
Betjening av mange andre funksjoner i huset er mulig ved hjelp av motor, sender og mottaker. For eksempel kan det være et ønske at barnet skal kunne se ut av vinduet når det våkner om morgenen. Kanskje det holder å få trukket fra gardinene, kanskje også senga må heises opp og ryggbrettet heves. Andre eksempler er å kunne slå av og på lys, betjene porttelefon m/døråpner, betjene vannkraner ved vask eller kroppsspyle-system v/toalett.
